HORN MED VEFSRUD

Gårdsregister

Innhold

Horn ligger i dels hellende, dels slett lende lengst nord på Øverskogen, 127 meter over havet. Jordsmonnet består av mold og sand. Modumveien går over gården. Vefsrud ligger i hellende lende på østsida av Holsfjorden, like sør for grensa mot Ringerike. Høyden over havet er 92 meter, og grunnen består av sand- og leirmold.

Horn grenser mot Holsfjorden i øst, og er ellers omgitt av skog. Nord- og vestgrensa faller sammen med Modumdelet, mens Sagelva danner grensa mot Brevik i sør. Vefsrud grenser også mot skogen, som går nedtil Holsfjorden i vest. Ellers hadde Vefsrudskogen opprinnelig grense mot Hole i nord, mot Asker i øst og mot Toverudskogen i sør. I 1955 ble imidlertid et område i øst, sør for Sollihøgda, lagt til Hole.

Gårdsnavnet Horn betyr horn og har trolig sammenheng med Høgåsen rett i vest. Gården ble sannsynligvis ryddet i vikingtida, og ble todelt i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble Horn-gårdene nedlagt, men Søndre Horn ble gjenryddet før 1593. Nordre Horn nevnes fra begynnelsen av 1620-åra, og ble omkring 1650 slått sammen med Søndre Horn til en matrikkelgård. Vefsrud, som ble kjøpt til Horn i 1672, nevnes første gang i 1577 med betegnelsen Almenning øde. Navnet Vefsrud blir brukt fra ca. 1620, og første leddet kommer av innsektnavnet veps. Selv om det ikke finnes noe middelalderbelegg, kan det være at også denne gården ble ryddet før Svartedauen.

Horn med Vefsrud ble delt i to like store deler i 1808. Ved skyldsetning 16/6 1812 ble Vefsrud skilt ut med skyld 5 lp. En del av

 

Horn. Til høyre Modumveien.

 

Vefsrudskogen ble 8/7 1843 skyldsatt til 1 daler 3 ort 15 skil., bnr. 6. Resten av Vefsrud, 3 daler 2 ort 7 skil., fikk bnr. 5. Den ene halvparten av Horn, Søndre Horn, fikk bnr. 1. Plassen Hornstua (3 ort 15skil.) ble solgt fra Nordre Horn i 1829, og fikk senere bnr. 4. Fra det samme bruket ble Knutsløkka (3 ort 10 skil.) i 1833 solgt til eieren av Hornstua, men ble i 1846 lagt til Nordre Horn igjen. Fra det som gjenstod av Nordre Horn, bnr. 2, ble bnr. 3 skyldsatt stil 2 daler 3 ort 15 skil. ved skyldsetningsforretning 14/10 1861. Ormetjernsstykket, bnr. 7, 3,00 mark, ble skilt ut fra bnr. 2 6/8 1904. Nordhornsmarka, bnr. 8, ble skyldsatt fra bnr. 2 med skyld 9,00 mark 6/10 1906. Husmannsplassen Pålsrud, bnr. 9, 1,30 mark, ble skilt urt fra bnr. 2 26/3 1908. Plassen Lauvlia, bnr. 12, 0,75 mark, ble skyldsatt fra det samme bruket 18/7 1918. Det var 6 bruksnr. på Horn både i 1886 og i 1904, og 37 i 1976.

Gamle hus. Den eldste delen av hovedbygningen på bnr. 1 er trolig fra første halvdel av 1600-tallet. Den ble bygd til i 1821 og ble restaurert i 1909. En del av sidebygningen er fra 1870. Dessuten finnes det et stabbur fra 1808 og ei gammel smie. Stuebygningen på bnr. 2 er fra ca. 1875. Også stabburet her er gammelt. På bnr. 3 er det en stuebygning som skal være satt opp i begynnelsen av 1800-tallet. Den ble restaurert ca. 1870. Stabburet her er fra 1892.

I 1685 var det åstedssak angående en setervoll, Askjumsetra, som Sten Horn hevdet han eide. Christen Stillesen på Bragernes hadde hogd tømmer her, og kunne vise til atkomstbrev fra Nils Gundersen, eier av gården Askjum i Modum. Rolf Kimmerud la nå fram et pergamentsbrev fra dronning Margretes 9. regjeringsår som gjaldt delet mellom Kimmerud med Pilterud i Modum og Horn. Gamle Astrid Egge hadde hørt av sin mor, som var oppvokst på Askjum, at det før hadde vært ei seter til Askjum, Brelisetra, som lå en fjerdings vei nærmere gården. Grunnen til at de bygde ny seter lengre borte, var at når kuene kom bort i skogen, fant de dem alltid igjen på det stedet hvor Askjumsetra nå lå. Da de som satte opp setra kom hjem, skulle de ha sagt til Gudbrand Askjum at den nye setra lå på «Lier eiendom». I rettssaken ble det også lagt fram vitneprov fra 1667 angående delet mellom Lier og Modum. Det var i det hele tatt flere prov som gikk i retning av at Askjumsetra lå på Horns eiendom, og Christen Stillesen innstilte derfor saken. Ett år senere var det ny åstedssak på grensa mellom Horn og Askjum. Det ble nå enighet om at stedet sør for Snøkollen var Sten Horns eiendom helt il Røyne-gårdenes skog «og så langt i vester som delestrekningen fra bemeldte Snøkollen imellem Lier og Modum bevilger». Sten gikk godvillig med på at Askjums eiere også i framtida skulle få bruke hamna ved Askjumsetra, til tross for at den tilhørte Horn.

Den 4/12 1832 ble det inngått en delekontrakt mellom eierne av Søndre og Nordre Horn angående skogen. Ifølge kontrakten skulle Ole Jansen på det søndre bruket ha husene på Skustadsetra. Han hadde rett til å bruke disse selv, eller han kunne leie dem bort. (Pantebok nr. 3, fol. 304).

Seter til Horn nevnes første gang i 1723. Den lå noen hundre meter sør for Horntjernet, og ble sikkert nedlagt før 1900. Det står ei hytte her nå.

I 1624 nevnes på Søndre Horn ei gammel nedråtnet sag som ikke hadde vært brukt på mange år. Innen 1651 ble den imidlertid satt i stand, og 10 år senere oppgis skurden til 1000 bord pr. år. Hornsaga var ei av de sagene i Lier som fikk fortsette etter apt sagbruksprivilegiene ble innført i 1688. I 1801 fikk kjøpmann Christian Holst kongelig bevilling til å flytte den privilegerte Hornsaga til Lille Landfald. Året etter fikk Jan Horn tillatelse til å sette opp ei bygdesag der hvor den privilegerte saga hadde stått. I 1834 opplyses det at saga ikke hadde vært i drift på noen år. Saga stod i Sagelva mellom Horn og Brevik.

I 1624 nevnes også kvernstøe. Kvern omtales både i 1661 og senere. Det var gjestgiveri på Hornstua på 1800-tallet.

Husmannsplasser. Hornstua ble tatt opp ved Holsfjorden 300-400 meter sør for Modumdelet før 1694, og ble frasolgt Nordre Horn som eget bruk (bnr. 4) i 1829. Åsodden, nede ved Holsfjorden knapt 1 km sørøst for Søndre Horn, var trolig bebodd i 1764. Plassen var ubebodd i 1865. Pålsrud ble tatt opp 300-400 meter sørvest for Hornstua før 1775, og ble solgt fra bnr. 2 som selvstendig bruk, bnr. 9, i 1908. Lauvlia ble tatt opp noen hundre meter sørvest for bnr. 2, trolig før 1801. Denne plassen, bnr. 12, ble solgt fra bnr. 2 som eget bruk i 1919. Bråtan, oppe på høyden sør for gården, nevnes i 1850-åra. Saga ble tatt opp ved Holsfjorden, der hvor Sagelva munner ut, senest i 1851, og ble brukt av husmenn til etter hundreårsskiftet. Dessuten bodde det sikkert husmenn på Vefsrud helt fra 1600-tallet. Vefsrud ble frasolgt Horn i 1812, og var siden bebodd av forpaktere. Plassen Tjernsli under Vefsrud nevnes første gang i 1737. Den lå på vestsida av Tjernslivannet sør for Sollihøgda. En annen plass under Vefsrud var Løkkepotten, som nevnes fra 1865. Den ble nedlagt omkring 1890.

Areal og husdyrhold ilag. Horn, gnr. 191, bnr. 1: 180 mål dyrket mark - korn, poteter, jordbær og gulrøtter. 5000 mål skog. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1959. Horn, gnr. 191, bnr. 2: 100 mål dyrket mark - korn. 200 mål skog og hamn. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1964. Horn, gnr. 191, bnr. 3 og 11: 80 mål dyrket mark - korn. 1100-1200 mål skog. Pålsrud, gnr. 191, bnr. 9: 25 mål dyrket mark - eng, korn og poteter. Ca. 20 mål hamn. 2 okser og 2 griser. Det ble slutt med melkekuer i 1966.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

1801

8

8

42

5

1865

21

7

17

2

 

Matrikkelgården Horn med Vefsrud. Gnr. 191.

Søndre Horn var ødegård i 1593/94 og halvgård i 1647. Nordre Horn var ødegård i 1624. I gammelnorsk tid kan begge gårdene ha vært på omkring 10 øyresbol. På 1600-tallet skyldte både Søndre og Nordre Horn 12 lp. tunge. Vefsrud var ødegård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på ca. 4 øyresbol. Skylda i 1617 og senere var 5 lp. tunge. Horn skattet i 1657 av 2 hester, 16 kuer og ungdyr og 6 sauer. 1661: Skog til ringe sagtømmer og noe huggen last, «dog mest avbrent». En sag som kan skjære 1000 bord. En liten kvern. Tiende 1666 av 25 tri. havre, 7 ½ tn. blandkorn; 5 tn. rug, 5/8 tn. hvete, 5/16 tn. erter og 40 brugder lin, og 1690 av 21 ½ tn. havre, 7 ½ tn. blandkorn, 7 ½ tn. rug og 5/8 tn. erter. Besiktigelse 1681: Horn med underliggende Vefsrud er ved god hevd. Åker og eng er noenledes så som årringene er til. Til husbehov eier gården skog. Hr. major Meyer er denne gård utlagt til frikvarter. Ryttergårdsbesiktigelse 1689/ 91: 4 hester, 12 kuer, 6 ungdyr, 16 sauer, 4 svin. Utsæd 6 tn. havre, 3 tn. blandkorn, ½ tn. «småsæd». 50 lass høy. Granskog til gårdens fornødenhet, så og noe sagtømmer til en der underliggende bekkesag, hvorpå kan skjæres 2000 bord ungefær hvert år, men nu er bevilget til å skjære 1200 deler. Kan ikke leve av gårdens avl, men må årlig kjøpe både til føde og sæd. Ligger for langt borte til å være ryttergård. 1723: Matr.nr. 170. Jordart: Sand og myrlendt jord. Skog til hustømmer og veksteskog, samt seter. Bekkekvern. 3 husmenn sår 1 ½ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 6 lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: 3 husmannsplasser - sår 3 tn. havre. Sag. Bekkekvern hvorpå males til husfornødenhet. Måtelig god skog. Utsæd 12 tn. havre, 2 tn. blandkorn. Avler 50 lass høy. 4 hester med dragonhesten, 16 storfe, 12 sauer. Fehuset må oppveies og undersettes med stein. 1739: Hornskogen er 3540 meter lang og 1770 meter bred. Mellom øst og vest blir den delt av et fjell. Ved henget er grunnen god, og her vokser bjørker. I høyden derimot er grunnen mer middelmådig og slett, og er bevokst med 60-årige og eldre graner, deriblant sagtømmer og mye bygningstømmer. Men sagtømmeret er for det meste uthogd og skåret på den saga som ligger til gården. Vefsrudskogen er 1770 meter lang og 885 meter bred, og består av graner, deriblant noe sag- og bygningstømmer, samt noe bjørk. Grunnen er for det meste slett, eller middelmådig. 1803: Skog til husfornødenhet og meget til salg. 6 plasser. Bygdesag hvorpå bare skjæres i flomtida - verdi 100 dlr. Bekkekvern hvorpå males noe til husfornødenhet i flomtida. 1820: Skog til årlig salg av 56 tlt. tømmer. Et 6-ukers vannfall. 1838: Nytt matr.nr. 196, ny skyld 29 daler 16 skil. 1865: 630 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark, derav 264 mål med dels god, dels måtelig jord på bnr. 1, 199 mål med dels god, dels måtelig jord på bnr. 2, 87 mål med dels god, dels måtelig jord på bnr. 3, 44 mål med vesentlig dårlig jord på Hornstua, bnr. 4, og 36 mål med dårlig jord på Vefsrud, bnr. 5. Av naturlig england er det 62 mål på bnr. 2 og 14 mål på bnr. 4. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 2. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1, 2 og 3, men den er utilstrekkelig på bnr. 2 og 3. Hornstua og Vefsrud hamner i utmarka. Besværlig atkomst (unntatt Vefsrud som har måtelig atkomst). Driftsvilkårene er lette på bnr. 1, måtelige på bnr. 2 og 3 og tunge på Hornstua og Vefsrud. Bnr. 1 og 3 er tålelig dyrket, bnr. 2 er dårlig dyrket, mens Hornstua og Vefsrud er måtelig drevet. Årlig salg av 102-124 tlt. bjelker av Hornskogen og 36-43 tlt. bjelker av Vefsrudskogen. Bade til bnr. 1 og bnr. 2 hører 2 plasser. Hornstua har skogs- og hamnerett i bnr. 2's skog. Til Vefsrud, bnr. 5, hører en liten plass og til Hornsrud (Vefsrud), bnr. 6, hører en ikke ubetydelig plass, Tjernsli.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

10

  

5

9

6 ¾

371/8

1723

4

  

12

  

10

12

42 ½

1803

5

  

20

  

10

20

100

1820

7

  

22

  

22

20

79

1865

8

  

27

  

12

27 1/8

191

Høyavling 1723 - 46 lass, 1865 - 360 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

5

13

20

2

Hornsaga, plass

  

1

    

Pålsrud, plass u.bnr.2

  

5

9

1

Lauvlia, plass u.bnr.2

  

2

3

  

Bnr. 3

3

7

16

1

Hornstua, bnr. 4

3

7

8

  

Vefsrud, bnr. 5

1

4

4

  

Løkkepotten, plass

  

2

3

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Blandkorn

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

½

1½

8

½

1

10½

Hornsaga, plass

            

2

Pålsrud, plass u.bnr.2

3/32

  

½

½

1/8

  

3

Lauvlia, plass u.bnr.2

3/32

  

3/8

¼

1 ½

  

3

Bnr. 3

3/8

3/8

1

3 ½

¼

  

10

Hornstua, bnr. 4

¼

¼

1½

5

1

¼

8

Vefsrud, bnr. 5

1/8

  

½

1½

    

4

Løkkepotten, plass

    

¼

½

    

2

 

Eiere.

Søndre Horn.

Ca. 1390 eide Sylling prestebol 4 ertogbol, men størsteparten av Søndre Horn var sannsynligvis bondegods på den tida. Lier prestebol fikk imidlertid hele skylda da gården ble tatt opp igjen av øde på slutten av 1500-tallet. Skylda oppgis til 12 lp. i 1624 og senere. Ved makeskifte av 1624, stadfestet i 1631, fikk Lier prestebol 1 pund i MellomVaker i Norderhov, mot å overlate Søndre Horn til Oluf Stensen Rolsrud, Eiker, som senere tok gården i bruk.

 

Nordre Horn.

Også denne gården skyldte 12 lp. på 1600-tallet. Den første eieren som nevnes, er Oluf Horn i 1837. Etter hans død beholdt enka Anna 9 ½ lp., mens svigersønnen Peder Saue fikk 2 ½ lp. Omkring 1660 løste Sten Olufsen ut partshaverne. Han brukte gården sammen med Søndre Horn fra ca. 1650.

 

Vefsrud.

Gården var krongods og skyldte 2 skil. i 1577, 4 album i 1588 og 5 lp. i 1617 og senere. Den kalles Almenning øde til omkring 1620. Fra senest 1668 ble Vefsrud brukt under Horn. Sten Horn fikk kongeskjøte for 31 dlr. 1 ort i 1672.

 

Brukere.

Bruker på Nordre Horn fra senest 1623 var I) Syver. Kort tid etter 1640 ble han avløst av II) Tron, nevnt til 1651. Så overtok Sten Olufssen på Søndre Horn (se der).

På Søndre Horn nevnes i 1593/94 Alf. Innen 1604 overtok I) Nils, nevnt til 1636. Eieren, II) Oluf Stensen Rolsrud, Eiker, flyttet visstnok hit først i 1640 (ifølge boka om slekten Røer - Røhr av P.K. Røhr, Kristiania 1920). Hans foreldre var Sten Olufsen Skjellestad i Asker (sønn av Oluf Vaker i Norderhov) og ... Nilsdtr., f. Nordal. Oluf var gift med Anne Kjellsdtr. Tordenstjerne (datter av Kjell Lauritssen til Hanevoll i Skoger, som var sønn av Laurits Nilsen til StensHorne i Eiker). Barn: Kjell, Marte (g.m. Peder Christensen Satte), Sten. I 1624 var det, i anledning av makeskiftet (se eiere), blitt holdt besiktigelse på gården. Det varda ikke andre hus enn en gammel stall, et nedråtnet fehus og to lader. Den øverste laden var forfallen. Til den vestre laden var det dessuten bygd en stall. Utsæden oppgis til 3 tønner 2 settinger. Det kunne høstes 40 lass høy. I en bekk på gården fantes det ei gammel nedråtnet sag og et gammelt kvernstøe. Det var granskog til gården, deriblant noe sagtømmer. Oluf Stensen ble også eier av Nordre Horn - innen 1637. Dessuten eide han 1 ¼ skpd. i Saue i Lier, 1 ½ skpd. i Vinsvoll i Eiker og 17 ½ lp. i Rolsrud. Oluf døde i begynnelsen av 1640-åra, mens Anne levde til 1645. Så overtok sønnen III) Sten Olufsen, f. ca. 1619, d. 1688. Han var først gift med Ambjørg Halvorsdtr. Nordal. Barn: Halvor (til Hørte), Maren (g.m. Rasmus Hansen Solberg), Kari (g.m. Ole Bjørnsen Solberg). Så giftet han seg med Siri Torgersdtr. Holtsmark, f. ca. 1628, d. 1695. Barn: Ambjørg (g.m. Paul Hansen Røer, Nesodden), Maren (g.m. Hans Hansen Røer d.e. - se nedenfor), Marte (g.m. I Hans Hansen Røer d.y.; g.m. II Herman Helgesen Holter, Nes, Romerike -til Sjåstad). Sten brukte Nordal inntil han overtok farsgården. Av bortbygslet jordegods eide han Ytre Mørk i Lier, Skjellestad i Asker og Valle i Onsøy. Dessuten føres han fra 1650 opp med 9 ½ lp. i Nordre Horn, som han på denne tida tok i bruk som underbruk. Senere ble han eneeier også av denne Horn-gården. Sten eide i tillegg en part i Søndre Berskog. Fra senest 1668 brukte han Vefsrud under Horn. Han fikk kongeskjøte på Vefsrud for 31 dlr. 1 ort i 1672. Bård Gunnerud og Sven Kopperud ble i 1666 dømt for overfall på Sten, som fikk en erstatning på 15 dlr. Så overtok svigersønnen IV) Hans Hansen Røer, Nesodden, f. 1661, d. 1737, g.m. Maren Stensdtr. Horn, f. 1664, d. 1715. Barn: Stenber, Hans, Sten (til Hørte og Svangstrand), Siri (g.m. Anders Andersen Bjørnstad, Hole), Mari (g.m. Nils Svensen Voll, Bærum), Paul, Peder (til Østre Solberg). Han var sønn av Hans Paulsen Røer og Maren Christoffersdtr., f. Dahl i Frogn. Han løste ut medeierne av Horn ved makeskifter av 1693 og 1694 og ved skjøte av 1697. Ved skiftet etter Maren i 1715 var både brutto- og nettoformuen knapt 674 dlr., idet skifteomkostningene ble betalt med rede penger uten utlegg i boet. De eide gods i følgende gårder, foruten Horn med Vefsrud: Nordre Hørte, Nordre Sylling, Pilterud i Modum og Kimmerud i Modum. Buskapen bestod av 4 hester, derav 1 dragonhest, 25 storfe, 16 sauer, 15 geiter og 9 griser. To kvernhus, det øvre og det nedre, ble taksert til henholdsvis 4 og 3 dlr. 1200 -granbord hadde en verdi av tilsammen 72 dlr. Av sølvtøy, verd vel 75 dlr., var det 1 kanne med løveføtter, vekt 48 lodd, 2 mindre kanner, 2 begere og en mengde skjeer. Nesten alt var forsynt med inskripsjoner, bl.a. Hans Hansen og Maren Steensdatter og årstallene 1697, 1689 og 1685, Povel Hansen, Povel Simensen 1690, Svend Povelsen 1661, Marthe Steensdatter 1690, T.E.S.H.H.S.R. 1689, Hans Hansen 1690, S.O.S.A.H.D. 1657, H.S.S. 1663, Jahn von Cappelen og Otto von Cappelen 1690. Det fantes også bøker, nemlig en hus- og reisebibel, «Naadens Aandelig Marcketz tiid» og en liten bønnebok med hvitt pergamentsbind En liten brennevinskjel med hatt og pipe ble verdsatt til vel 3 dlr. Ellers registreres innbo og løsøre i riket utvalg. Her kan til slutt nevnes et flamsk teppe «veved Kong Salmon». Da Hans døde, overtok sønnen. V) Hans Hansen, f. 1696, d. 1763, g.m. sin kusine Helle Hermansdtr. Holter, Sjåstad, f. 1703, d. 1773. Barn: Hans, Mari (bodde på Romerike i 1773 - ugift), Herman (til Vestre Solberg), Marte (g.m. I enkem. Christoffer Larsen Enger; g.m. II enkem. Truls Narvesen Solberg), Margarete (g.m. Asle Guttormsen Askerud, Modum). Han hadde i 1723 fått skjøte på 3 lp. i Horn av en del partseiere. Hans var bruker på Øren på Åssida fra 1727, men flyttet senere til Fure i Modum, hvor han bodde til etter farens død. I 1739 fikk han skjøte på 7 arveparter i gården. Prisen på hver brorlodd var 160 dlr. og på hver søsterlodd 80 dlr. Hans utstedte en pantobligasjon på 800 dlr. i 1739. Fem år senere lånte han 1160 dlr. I 1752 ble halvparten av gården overtatt for 800 dlr. av den eldste sønnen. Hans d.e. tok pantelån på 600 dlr. året etter. I 1757 kjøpte han en liten arvepart av Hans Rasmussen Nordal. Medbruker var altså sønnen VI) Hans Hansen, f. 1720, d. 1797. Han var første gang gift med Berte Olsdtr. Vardal, Sande, f. 1726, d. 1773. Barn: Helle (g.m. Asle Trulsen Dignes, Modum), Dorthea (g.m. Åke Larsen Hegg eller Sandåker), Jan, Hans (borger på Bragernes), Margrete (Grete) (g.m. I Simon Bentsen Holtsmark, senere Brevik; g.m. II enkem. Anders Hansen Eik), Marte Marie (g.m. Lars Trulsen Solberg), Ole (d. ung). Annen gang giftet han seg med enka Randi Mathiasdtr. (tidligere gift med Salomon Andersen Falck og Peder Køster), f. 1728. Hennes foreldre var lensmann Mathias Knutsen Sass i Modum og hustru Boel Jensdtr. Gamborg. Randi var mor til Anne Marie Køster som ble gift med Hans Christoffersen Skjæret (Enger). Hans tok pantelån på 500 dlr. i 1753, og innfridde gjelda med et like stort lån i 1764. I 1769 fikk han skjøte på resten av gården for 1400 dlr. av sin mor. Ved samfrendeskifte etter Berte Olsdtr. i 1775 var brutkoformuen 4800 dlr. og nettoformuen 2500 dlr. Hans delte ut 1500 dlr. til barna og bar alle utgiftene ved skiftet selv. Han utstedte straks en obligasjon på 1000 dlr. med 1.-prior. pant i den ene halvparten og 2.-prior. pant i den andre halvparten av gården. Året etter overlot han den ene halvdelen for 1800 dlr. til sin eldste sønn. Hans fikk senere samme året skjøte på tre svigersønners arveparter i Horn, for tilsammen 350 dlr. Samtidig utstedte han en 2.-prior. pantobligasjon på 750 dlr. til sine bagn Hans, Ole og Marte Marie. Sønnen Hans solgte i 1780 sin arvepart etter moren for 300 dlr. til sin far. Hans d.e. tok samme året 1.-prior. pantelån på 500 dlr., som han økte med 600 dlr. like etter. I 1785 innfridde han så gjelda ved å låne 1700 dlr., og to år senere lånte han 495 dlr. til. Som nevnt hadde han i 1776 gitt fra seg halvparten av gården, og i 1790 overlot han også den siste halvdelen til sin eldste sønn. Hans hadde på dette tidspunkt en samlet gjeldsbyrde på ca. 4380 dlr. Den nye brukeren var altså VII) Jan Hansen, f. 1755, d. 1807, g.m. Tolline Ottersdtr. Justad, f. 1756, d. 1835. Barn: Hans, Otter (til Drag), Berte Marie (g.m. Ole Aslesen Dignes, Modum -til bruk II), Ole (til bruk I), Dorte (g.m. Oven Christoffersen Onstad). Han lånte 1250 dlr. i 1776, og innfridde gjelda med et lån på 900 dlr. i 1779. I 1802 pantsatte han eiendommen (1.-prior.) for 2990 dlr. til handelsmann Hans Enger i Kristiania. Etter overenskomst skulle det ikke svares renter av lånet. Så ble gården delt i to like store deler.

 

Søndre Horn, bruk I, bnr. 1.

Da Jan Horn døde, tilfalt halvparten av gården, hovudbølet, sønnen 1) Ole Jansen, f. 1789, d. 1864, g.m. sin kusine Berte Simonsdtr. Brevik, f. 1786, d. 1869. Barn: Grete, Randi Johanne, Grete Dorthea (g. m. gullsmed Anders Olsen), Sille, Tolline, Jan, ? , Bent. Han tok trolig denne delen i bruk i 1808, samme året som han fikk kjøpekontrakt på den andre halvparten av gården av sin bror Hans. Denne kontrakten ble imidlertid opphevet senere samme året (se nedenfor). Skiftet etter Jan Horn ble avsluttet først i 1810, og da ble Ole utlagt hovudbølet for 3000 dlr. Det heftet en gjeld på 2011 dlr. på eiendommen. Ole Jansen eide inntil 1810 en del av Nordre Røyne; senere kjøpte han et bruk på Søndre Røyne som han satt med i 35 år. Han og svogeren og fetteren Ole Aslesen på bruk II solgte i 1812 fra Vefsrud, skyldratt til 5 lp. Den førstnevnte tok pantelån på 2000 spd, i 1859. I 1861 overdro han for 5500 spd. og livøre til sønnen 2) Jan Olsen Horn, f. 1821, d. 1913, g.m. Marte Hansdtr. Drag, f. 1824, d. 1908. Barn: Ole, Berte Helene (ugift). Han utstedte en pantobligasjon på 500 spd. til sin far. I 1890 solgte han til sønnen 3) Ole Jansen Horn, f. 1855,d. 1931, g.m. Stina Olsdtr. Solberg, f. 1848, d. 1936. Barn: Jan (gynekolog), Ole (til Sylling), Ingeborg (d. ung), Hans, Martha (g.m. grosserer Trygve Mathias Røer). Han utstedte i 1925 skjøte til sønnen 4) Hans O. Horn, f. 1883, d. 1968, g.m. Solveig Aas, Tønsberg, f. 1894, d. 1974. Barn: Randi (g.m. ingeniør Rolf Langeland, Drammen), Marit (g.m. Kristoffer Heslien på Gunnerud), Solveig (g.m. Andreas Hørthe - se Skustad), Ole, Hans. I 1959 utstedte han skjøte på 1/3 av eiendommen til sønnen 5) Ole Horn, f. 1937, g.m. Anna Snustad, Modum, f. 1940. Barn: Signe, Solveig, Sten Oluf, Siri. Han overtok resten av gården i 1964.

 

Nordre Horn, bruk II.

Da Jan Horn døde, tilfalt denne halvparten av Horn med Vefsrud sønnen Hans Jansen, f. 1780, d. 1856. Han skulle ta den i bruk i 1808. Men da han, som han anfører, både manglet lyst og evne til å bli bonde, utstedte han i 1808 kjøpekontrakt til broren Ole på bruk I. Ole hadde allerede betalt 2000 dlr. til Hans, men han skulle ut med ytterligere 2500 dlr. til farens dødsbo. Dessuten skulle han utstede en pantobligasjon for resten av kjøpesummen, 1000 dlr. Hans skulle ha fritt opphold på gården. Dersom han ble misfornøyd med oppholdet, var Ole forpliktet til å betale 80 dlr. årlig til broren, som da ville flytte. Men denne kontrakten ble opphevet senere samme året. Hans ble utlagt dette bruket for 2500 spd. ved skiftet etter faren (avsluttet i 1810). Gjelda utgjorde 1645 dlr. I slutten av året 1808 hadde han utstedt en ny kontrakt, som lød på 6900 dlr., til fetteren og svogeren 1) Ole Aslesen Orholt, f. 1785 på Dignes i Modum, d. 1842, g.m. Berte Marie Jansdtr. Horn, f. 1784, d. 1855. Barn: Helle (d. ung), Jan, Tolline (g.m. Tore Iversen Pålsrud - se nedenfor), Anne Johanne, Asle, Maren Helene (g.m. Olaus Nilsen på Nordenga u. Sylling), Marte Marie (g.m. Erik Jonsen på Nyhus u. Brevik). I 1810 transporterte han kontrakten av 1808 til Hans Horn igjen, men han utstedte samme dato forpaktningskontrakt til Ole. Det skulle svares en årlig avgift på 306 dlr., pluss skatter og avgifter. Hans skulle ha fritt opphold så lenge forpaktningstida varte. Ole Aslesen fikk imidlertid skjøte på eiendommen for 6900 dlr. i 1812. Samme året solgte han og Ole Jansen på bruk I fra Vefsrud. I 1827 ble Ole Aslesen innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker p.g.a. en gjeld på 344 dlr. Det året lånte han først 100 spd., så 500 spd. I 1829 nevnes to pantobligasjoner på henholdsvis 170 og 85 spd. Samme året måtte han selge fra plassen Hornstua (bnr. 4). Han fortsatte å låne penger, og i 1833 avhendet han Knutsløkka til eieren av Hornstua. I 1835 utstedte han så skjøte for 400 spd. til 2) Asle Christoffersen Guransrud (se der). Selgeren forbeholdt seg imidlertid plassene Pålsrud og Svensrud til bruk så lenge han og kona levde. Ole Aslesen utstedte straks skjøte på disse plassene for 400 spd. til Ole Jansen på bruk I. 1837 overdro Ole Jansen for samme pris til Asle Christoffersen. Tomtene og husene på denne delen stod på Ole Dansens eiendom, og kjøperen forpliktet seg til å fjerne alle hus her innen en måned. Asle kjøpte tilbake Knutsløkka i 1846, for 180 spd. Skifteretten i hans bo utstedte i 1847 skjøte for 4500 spd. til 3) Hans Rønneberg, Hof. Han lånte 2583 spd. i 1848, og utstedte en ny 1.-prior. obligasjon året -etter, på 4700 spd. Han fikk vanskeligheter med forpliktelsene, og i 1851 ble det utstedt auksjonsskjøte for 4700 spd. til Rønnebergs kreditor, postmester Fredrik Løvenskjold, som like etter solgte videre for 4000 spd. (pluss livøre til Hans Jonsen) til 4a) Erik Nubsen Oppegården, Norderhov, og 4b) Ole Lundesgården, Norderhov. De lot 3000 spd. av kjøpesummen bli stående i eiendommen mot pant. Ole Lundesgården ble eneeier i 1854, da han fikk skjøte på medeierens part for 1500 spd. Bnr. 3, 2 daler 3 ort 15 skil., ble skyldsatt fra i 1861. Resten, bnr. 2, hadde en skyld på 8 daler 1 ort. Ole Lundesgården beholdt fehuset, stallen, låven, ladebygningen og stolpebua, men måtte flytte disse innen 14. juni 1863, fordi alle hustomtene, samt hovedbygningen, drengestua og vedskuret, skulle tilhøre kjøperen av bnr. 3. De to eierne av Nordre Horn skulle bruke husene sammen til l. juni 1863.

 

Bnr. 2.

Ringerike skifterett solgte i 1880 til Ia) Haakon Færden og Ib) H.A. Lohre. Den førstnevnte ble eneeier i 1903, da Martin Lohre utstedte skjøte. Året etter overtok 2) Olaf Færden, som i 1905 solgte 1000 mål skog, Ormetjernsstykket, bnr. 7, 3,00 mark, for 4000 kroner til W. Stibolt. I 1906 avhendet han så Nordhornsmarka, bnr. 8, skyldsatt til 9,00 mark, for 30 000 kroner til brukseier Johan Christensen, som eide Hornstua. Året etter overdro Færden bnr. 2 til 3) Karl Reistad, Sigdal, f. 1865, d. 1942, g.m. Olava Blegeberg, Sigdal, f. 1877, d. 1937. Barn: Aslaug (g.m. Adolf Riddervold på Kirkerud), Signe, Sverre, Martha (d. i spanskesyken), Trygve, Aagot (g.m. Ingebret Drag, politimester i Drøbak), Bergljot (d. i spanskesyken). I 1932 ble det utstedt auksjonsskjøte til sønnen 4) Sverre Reistad, 1906, d. 1968, ugift. I 1970 overtok broren 5) Trygve Reistad, f. 1910, g.m. Gunhild Tandberg, Norderhov, f. 1915. Barn: Einar, Olav. Han eier også gården Vik på Hole, hvor han bor. I slutten av året 1974 ble det utstedt skjøte til sønnen 6) Olav Reistad, f. 1953.

 

Bnr. 3.

I 1861 ble en part på 2 daler 3 ort 15 skil., inkludert hustomtene og en del av husene, skyldsatt fra bruk II og overtatt av 1) Helge Christoffersen Lie (sønn av Christoffer og Lisbeth Olsdtr. Lie i Norderhov), f. 1800, d. 1880, g.m. I Anne Dorthea Henriksdtr. Vaker, Norderhov, f. 1803, d. 1826 på Hallum i Norderhov; barn: Maren, Anne Elisabeth, Anne Dorthea; g.m. II Inger Toresdtr. Bråten (datter av Tore Sivertsen og Mari Tronsdtr. Bråten i Norderhov), f. 1808, d. 1882; barn: Karen Torine, Christoffer. Han tok pantelån på 212 spd. i 1862, og lånte 650 spd. i 1865 da skjøtet ble utstedt. Kjøpesummen beløp seg til 2000 spd. I 1870 overtok sønnen 2) Christoffer Helgesen Lie, f. 1849 på Ve i Norderhov, d. 1934, g.m. Stine Hermansdtr. Drag, f. 1853, d. 1927. Barn: Hans (lærer), Herman, Ingvar (lærer), Berte Marie (d.ung). Han utstedte i 1924 skjøte til svigerdatteren 3) Anne Marie Lie, f. Holmen 1876, d. 1962, enke etter Herman Lie, f. 1876, d. 1917. Barn: Ingrid Solveig (se nedenfor), Margrethe. Hun overdro i 1937 til svigersønnen 4) Trygve Enger, f. 1893, d. 1971, g.m. Ingrid Solveig Lie, f. 1907. Barn: Trygve Herman. Samtidig kjøpte han til Utenga, bnr. 11 (utskilt fra bnr. 2 i 1912). I 1971 overtok sønnen 5) Herman Lie Enger, f. 1940, g.m. Turid Karlsen, f. 1947. Barn: Trygve, Tor Petter.

 

Hornstua, bnr. 4.

Husmenn.

Fra 1694 nevnes Syver Helgesen, d. 1708. Han er vel identisk med Syver sagmester. Barn: Hans, Gullaug. Så overtok trolig Sven Tronsen, d. 1714, g.m. Gunhild Toresdtr., d. 1749. Barn: Lars, Christen, Berte, Kari. Enka giftet seg i 1714 med soldat Knut Larsen. Mellom 1724 og 1731 nevnes Syver. Barn: Ingeborg, Mari, Christen. Innen 1765 overtok Lars Nilsen, f. ca. 1717, d. 1786. Av barn nevnes Erik og Marta. Den nestehusmannen var sønnen Erik Larsen, g.m. Siri Andersdtr. Barn: Hans, Anders. I 1784 kjøpte han en liten part av Hørte, men bodde på Hornstua ennå i 1788. Senest i 1795 overtok Jon Olsen (sønn av Ole Svensen og Turid Jonsdtr.), f. 1773 på Justad-eie, g.m. Mari Olsdtr., f. ca. 1771. Barn: Birte (g.m. tjener Halvor Ulriksen på Meren), Ole, Torger, Johannes, Oline. I 1808 utstedte han en revers på 49 dlr. til Ole Jansen Horn. Jon hadde lånt dette beløpet til betaling av varer på Bragernes. Han pantsatte 2 kuer, 5 geiter og 5 sauer. Senere samme året nevnes to kommisjonsforlik hvor Jon forpliktet seg til å betale henholdsvis ca. 73 dlr. og 33 dlr. til to forskjellige kreditorer. Mari og Jon flyttet fra plassen tidligst i 1815. I 1826 måtte Ole Knutsen (se Lauvlia) forplikte seg til å betale en gjeld på 149 spd. til en kjøpmann. Året etter var det nytt kommisjonsforlik fordi Ole skyldte husbonden sin 344 spd. Ole Monsen bodde her i 1828, da han kjøpte en del av Røynehaugen (se der). Året etter ble plassen solgt fra som eget bruk.

 

Brukere.

I 1829 utstedte Ole Aslesen skjøte for 550 spd. til 1) Amund Amundsen Sylling (se der), som tok pantelån på 200 spd. I 1833 kjøpte han til Knutsløkka for 100 spd. Amund drev gjestgiveri på Hornstua. I 1836 måtte han imidlertid utstede skjøte for 550 spd. til odelshaveren 2) Asle Olsen Horn, f. 1820. Året etter fikk han også skjøte på Knuts løkka, for 160 spd. Han tok pantelån på 600 spd. I 1837 ble bruket, med gjestgiveriet, forpaktet for 3 år til Jørgen Nilsen Kirketeigen (se Svangstrand). Eieren utstedte to pantobligasjoner på tilsammen 849 spd. i 1841. I 1846 overdro han Knutsløkka for 180 spd. til eieren av bruk II. Resten solgte han i 1861 for 680 spd. til 3) Knut Josefsen Asdøldalen, Kittelsrud, f. 1822 på Røyne, d. 1892, g.m. Tolline Hansdtr. Røyne, f. 1835,d. 1903. Barn: Anne Kirstine (til Modum i 1874), Julia, Hanna (se nedenfor), Sille, Josef. Han lånte 500 spd. i 1862. Før 1900 overtok svigersønnen 4) Karl Julius Nilsen, f. ca. 1868 i Eiker, g.m. enka Hanna Knutsdtr. Hornstuen, f. 1862. Barn: Nils, Knut, Marie Therese. Hanna var først gift med snekker Ole Olsen Bergødegården på Sjåstad, f. ca. 1859 i Grue. Med ham hadde hun sønnen Karl Olaf. Karl Julius Nilsen fikk skjøte på Hornstua i 1903. I 1909 ble det utstedt auksjonsskjøte til stesønnen 5) Karl Olaf Hornstuen, f. 1889, d. 1951, g.m. Guri Lysne, Lærdal i Sogn, f. 1888, d. 1976. Barn: Oskar, Ivar, Håkon, Else (g.m. Martin Østvold, Sylling), Ole, Kåre, Georg. Han solgte i 1918 til 6) brukseier Johan Christensen, Drammen, d. 1962, g.m. Elisabeth Marie, d. 1954. Barn: Signe, Ingrid, Anne Margrethe. Han hadde i 1906 kjøpt Nordhornsmarka, bnr. 8, for 30 000 kroner. Fra 1929 til omkring 1960 ble bruket forpaktet av Kolbjørn Kittelsen, Krødsherad, f. 1892, d. 1970, g.m. Kristi Bråten, Krødsherad, f. 1888. Barn: Marthe (g.m. Henry Hennum, Tranby), Berit (g.m. Nils Røed fra N. Eiker, eier av Utenga, Meren), Reidun (g.m. Ernst Sorteberg, Øverskogen), Kristine (g.m. Arne Dyngeland fra Fana ved Bergen), Gulbrand (til Oslo), Aslaug (g.m. Georg Ovnerud, Røyken), Reiar (til Moss), Asbjørn (til Bødalen, Røyken). I 1962 tilfalt eiendommen Christensens døtre 7) Signe Uchermann, Ingrid Kiøsterud og Anne Margrethe Bugge. I 1969 utstedte de to sistnevnte skjøte til Signe Uchermann, som dermed ble eneeier. Hun overdro i 1974 1/10 til hver av barna Albert Uchermann og Motten Elisabeth Wilhelmsen. Mesteparten av innmarka er nå tilplantet av skog, resten brukes under Pålsrud. Tidligere var det omkring 50 mål dyrket mark. Prod. skog utgjør omkring 2200 mål. Husene på bruket, ble revet i slutten av 1960-åra.

 

Pålsrud, bnr. 9.

Husmenn.

Det var trolig her enka Anne Olsdtr., f. ca. 1720, d. 1808, bodde i 1775 da hun giftet seg med Jakob Olsen, Modum, f. ca. 1755. Ved skiftet etter Anne her i 1809 var bruttoformuen vel 21 ½ dlr. og nettoformuen vel 3 dlr. Av husdyr var det 1 ku og 1 lam. Begravelsesomkostningene beløp seg til vel 10 dlr. Det opplyses at den avdøde var søster til Ole Olsen som hadde bodd på «Regnehaugen». Hans sønn Ole Olsen holdt til på Solberg-eie (g.m. I Gjertrud Knutsdtr.). Før 1850 overtok Tore Iversen, f. ca. 1819 i Gran, Hadeland, d. 1874, g.m. Tolline Olsdtr. Horn. (datter av Ole Aslesen), f. 1814. Barn: Jens, Otilia (til Hole i 1863), Ole, Martin (til Drammen i 1872), Hans Johan (sinnsyk), Berte Marie (g.m. arbeider Gullik Olsen på Ringerike, oppr. fra Sandsvær). Enka bodde her ennå i 1875. Omkring 1890 ble plassen tatt i bruk av Julius Hansen, f. 1867 på Heia, g.m. Anne Randine Jørgensdtr. Kirketeigen, f. 1864. Barn: Birgitte, Inga (g.m. Gren, Gullaug), Hans Jørgen (til Meren), Ole Johannes (til Modum), Jenny Marie (til Drammen), Jahn Reidar (bosatt på Øverskogen). De nevnes på Hornsaga fra 1901. I 1907 ble det utstedt husmannskontrakt til Karl Ludvig Berntsen, f. ca. 1880, g.m. Julia Augusta Svensen, f. ca. 1877. Barn: Elen Ingeborg Berntine. De skulle svare en årlig avgift på 80 kroner. I 1908 ble plassen solgt fra som eget bruk.

 

Brukere.

1) Stener E. Bråten, f. ca. 1861, d. 1908, fikk skjøte i 1908. I 1921 solgte Halvor Tveit til 2) Karl Jensen Lybæk. I 1924 ble det utstedt auksjonsskjøte til 3) Helga Hagen. Nytt auksjonsskjøte ble utstedt i 1938 og da til 4) Ingvald Martinsen fra Runterud u. Solberg, f. 1889, d. 1960, g.m. Elise Thorgersen, f. 1892 på Gunnerud-eie, d. 1971. Barn: Martin, Erling (til Skustad og Røyne), Harald (forpaktet et bruk på Skustad), Ingvar (bosatt i Sylling), Einar (til Hønefoss), Ragnhild (g.m. Arne Sørum, Oddevald), Elida (g.m. Hans Røine, Oddevald), Martinius (til Drolsum), Arne (til Vikersund), Trygve (til Tranby), Kåre (bosatt i Lier), Dagmar (g.m. Georg Nilsen, Haslum i Bærum), Mary (g.m. Erling Muggerud, Oddevald). Han solgte i 1955 til sønnen 5) Martin Martinsen, f. 1911, g.m. Jenny Myrbråten, Holmen, f. 1910. Barn: Gerd (g.m. Gunnar Solberg, Oslo), Solveig (g.m. Kåre Asen, Meren), Håkon, Astrid (g.m. Ragnar Torgersen, Engersand), Kåre Ingvar, Helge.

 

Lauvlia, bnr. 12.

Husmenn.

Skomaker Ole Knutsen Røyne, f. 1793,d. 1867, nevnes på Horn-eie fra 1820. Men de første åra bodde han trolig på Hornstua. Ole var gift med Ingeborg Marie Olsdtr., f. ca. 1793, d. 1865. Barn: Maren (g. m. Ole Isaksen Fuglerud), Ole (til Hval - senere til Amerika), Kristine, Åse (d. ung), Knut ( til Guransrud-eie), Elling. Så overtok sønnen, skomaker Elling Olsen, som i 1894 kjøpte jordet av Fuglerud (se der). Husmannen her i 1900 var enkem. Ingebret Pedersen, f. ca. 1835 i Hole. Han fikk husmannskontrakt i 1907. Den årlige avgiften var på 80 kroner. I 1919 ble plassen solgt fra som selvstendig bruk.

 

Brukere.

I 1919 solgte Karl Reistad til 1) August Pedersen. I 1931 ble det utstedt skjøte til 2) smed Monrad Næss, f. 1897, g.m. Karen Kristiansen, f. 1899 på Saga. Barn: Else (g.m. Leif Bakkerud, Sylling), Jonny, Kåre, Kjell, Anne (g.m. Odd Ingebregtsen, Tronstad), Ester (g.m. Oddbjørn Enåsen, Øverskogen).

 

Husmenn.

Åsodden.

Fra 1764 nevnes Jon Nilsen, trolig f. 1741 på Tjernsli u. Vefsrud, d. 1819 på Holmen, g.m. Marte Karlsdtr., f. ca. 1740, d. 1828 på Holmen. Barn: Kari (g.m. Ole Madsen Horn-eie - se nedenfor), Halvor, Åse, Christoffer. Sønnen Christoffer Jonsen, f. 1777, giftet seg i 1805 med Johanne Andersdtr., f. ca. 1779, d. 1844 på Sjåstad-eie. Barn: Anne, Jon. Det var skifte etter Christoffer på Åsodden i 1810. Enka giftet seg samme året med enkem. Anders Andersen Solberg-eie. Barn: Ingeborg Maria, Johannes, Gunhild, Christoffer, Gunhild, Åse. Ole Jansen Horn krevde at Anders skulle fravike plassen. Saken kom opp for forlikskommisjonen i slutten av året 1810, men partene kom ikke fram til noe forlik. Innen 1813 flyttet Anders til Sjåstad-eie.

 

Saga.

I 1851 ble det utstedt husmannskontrakt til Ole Knutsen Horneie, som omkring 1860 flyttet til Fuglerudenga (se der). Innen 1865 overtok Christian Pedersen, f. ca. 1810 i Modum, g.m. Karen Marie Olsdtr., f. ca. 1811. Barn: Grete Jørgine, Maren Kirstine. Omkring 1850 hadde de bodd i Drammen. Plassen var ubebodd i 1875, men i 1891 ble det utstedt kontrakt til Kristian Evensen, f. ca. 1854 i Hole, d. 1925, g.m. Anne Johanne Larsdtr., f. ca. 1863 i Bærum, d. 1955. Barn: Even (til Rjukan), Anna Marie (g.m. Fritjof Kinne, Canada), Julie (g.m. Anton Andreassen Vamstad), Johanne (g.m. Paul Pedersen fra Hedmark, bosatt på Øverskogen), Hans Ludvig (til Bastevika, Modum), Karen Jonette (g.m. Monrad Næss fra Egge, til Lauvlia). Han svarte en årlig avgift på 36 kroner. Karen Marie og Christian bodde her ennå i 1900. Men fra 1901 nevnes Julius Hansen

 

Pålsrud (se der).

 

Bråtan.

I 1851 utstedte Ole Jansen Horn husmannskontrakt til Christen Jakobsen, f. ca. 1797, d. 1855.

En plass vi ikke kjenner navnet på, ble i 1744 tatt i bruk av Knut Steffensen Eik, f. 1717 på Svarteberg, d. 1801 (?), g.m. I Kari Iversdtr., f. ca. 1711 (trolig på Grønnfoss u. Øvre Justad), d. 1773; barn: Helle (ugift), Iver (til Lybekk u. Drag), Lars, Malene (trolig d. som liten), Steffen; g.m. II enka Abelone Christensdtr., f. ca. 1720. Før 1801 overtok sønnen Steffen Knutsen, f. 1757, d. 1842 på Hørte-eie (som fattiglem), g.m. Johanne Larsdtr. Horn-eie, f. ca. 1751, d. 1835. Barn: Kari, Lars, Knut, Abelone (g.m. Ole Hansen Horn-eie), Lavine (g.m. Christian Olsen - til Kopperudstua, se under Asdøl), Mari (g.m. Peder Pedersen Enger-eie). Johanne døde på Horn-eie som legdslem.

På en annen ukjent plass bodde fra 1789 Ole Madsen Gampedalen, Kirkerud, f. 1767, d. 1851, g.m. Kari Jonsdtr. (datter av Jon Nilsen Åsodden), f. 1764, d. 1847. Barn: Mads, Kari, Marte (g.m. Hans Knutsen), Sille, Marie, Pauline. Både Kari og Ole døde på Horn-eie.

Heller ikke vet vi navnet på den plassen som fra 1790 ble brukt av Anders Jakobsen (sønn av Jakob Andersen Fuglerud), f. 1759, d. 1831, g.m. Ågot Olsdtr. (datter av Ole Arnesen Svere-eie), døpt 1767, d. 1862 på Brevik-eie. Barn: Mari, Oline, Jakob, Siri, Rasmus.

 

Vefsrud (bnr. 5).

Brukere.

I) Ingebrett, br. senest 1618. I 1623-24 overtok II) Kolbjørn. Han døde noen år senere, og i 1628-29 ble gården bygslet til III) Gulbrand Stensen. Han betalte 5 dlr. i førstebygsel. I 1631-32 ble det utstedt bygselbrev til IV) Anders. Gården har betegnelsen øde i åra 1640-1643. Så ble den festet bort til V) Mattis Saxe. Innen 1668 ble Vefsrud tatt i bruk av Sten Olufsen Horn, som fikk skjøte for 31 dlr. 1 ort av kronen i 1672. Fra nå av ble gården liggende under Horn i 140 år. Det bodde sikkert husmenn på Vefsrud i mesteparten av dette tidsrommet.

 

Husmenn.

Innen 1694 overtok Ole Arnesen, d. 1697. Av barn nevnes Syver. Så overtok Peder, d. 1732. Hans kone døde i 1716. Barn: Peder. Anders Nilsen bodde her fra senest 1720. Barn: Marte, Anne, Jon, Mari. Hans kone døde her i 1742. I 1765 nevnes Ole Hansen. Så overtok sønnen Hans Olsen, f. ca. 1739, d. 1815, g.m. Jøran Gulbrandsdtr., f. ca. 1740. Barn: Jon, Ingeborg (g.m. Even Paulsen på Tjernsli - se nedenfor), Anne (g.m. Christen Pedersen på Bjørumskogen u. Bærum jernverk), Gulbrand (d. ung), Anders (husmann u. Fjulsrud i Hole), Kari. I 1807 var det oppgivelsesskifte etter Jøran og Hans. Skiftet ble avholdt på Foss, hvor skifteforvalteren bodde, men Jøran orket ikke å reise den 2 ½ mil lange veien - til dels til vanns - og sendte derfor en erklæring om at hun var enig i skiftet. Formuen bestod i «bohave og løsøre» og i rede penger, som Hans og arvingene hadde kalkulert til høyst 400 dlr. Hver sønn fikk nå 40 dlr., mens døtrene fikk 20 dlr. - tilsammen 140 dlr. Når de gamle døde, skulle dessuten gangklærne deles i fem like store deler mellom barna. Den eldstesønnen skulle gi foreldrene føderåd, mot å få overta det som ble igjen etter dem når de døde (se videre under forpaktere).

 

Eiere.

I 1812 solgte Ole Jansen og Ole Aslesen fra Vefsrud, 5 lp., for 22 000 dlr. til 1) kammerherre Peder Anker (1749-1824). Så overtok svigersønnen 2) greve Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840). Enka holdt igjen en del av skogen (bnr. 6) da hun i 1843 utstedte skjøte for 1500 spd. til 3) Gunnor Rytterager, enke etter Ole Rytterager. Ved skiftet etter den sistnevnte i 1846 ble Vefsrud og gården Borgen utlagt for 3212 spd. til sønnen 4) Christof fer Rytterager. Han gikk konkurs i 1887, og i 1890 ble det utstedt auksjonsskjøte for 11 000 kroner til 5) garver L. Onsager, som i 1899 solgte for 20 000 kroner til 6) P. Lorange. Han overdro i 1907 til 7) W. Stibolt. I 1912 ble det utstedt skjøte på bnr. 5 til 8) skipsreder Thomas Nicolay Fearnley (1841-1927), som i 1915 overdro til sin kone Elisabeth, f. Young. Hun solgte i 1916 Vefsrud og Fjulsrud, gnr. 59, bnr. 1, i Hole, til sønnen, 9) skipsreder Thomas Fearnley (1880-1961). Året etter fikk han også skjøte på den utskilte del av Vefsrudskogen (bnr. 6), av Bærum Verk. I 1961 utstedte hans dødsbo hjemmelsbrev til søstersønnen, 10) skipsreder Nils Astrup (1901-1972). Hans dødsbo overdro i 1974 til 11) Thomas Astrup (1927- ), Nils Jørgen Astrup (1935- ) og Nils Astrup (1965- ). Ifølge skjøtet eier den førstnevnte 6/10 av bnr. 5 og 6, mens de to andre eier 2/10 hver.

 

Forpaktere.

I 1807 ble det, som nevnt ovenfor, holdt oppgivelsesskifte etter Hans Olsen og kona, og plassen Vefsrud ble da overtatt av sønnen 1) Jon Hansen, f. 1768, d. 1845, g.m. Marte Johannesdtr. Barn: Jørine (f. 1807, d. 1841), Ingeborg (ugift), Hans, Gulbrand (d. ung). Det ser ut til at han fortsatte som forpakter etter at Vefsrud var blitt solgt fra Horn i 1812. Så overtok sønnen 2) Hans Jonsen, f. 1812,d. 1895, ugift. I 1875 nevnes som medbruker søstersønnen 3) Gulbrand Olsen (sønn av Ole Knutsen Bjørnstad, Hole, og Jørine Jonsdtr. Vefsrud), f. 1836, g.m. Lise Gulbrandsdtr. (datter av Gulbrand Johannesen og Marie Olsdtr. Sønsterud i Hole), f. 1838. Barn: Jørgen, Hans Gunnerius (d. ung). Etter morbrorens død drev han gården alene. I 1911 overtok 4) Nils Økern, som var forpakter til 1954. Siden har det ikke vært noen forpakter her. Vefsrudskogen er på 3610 mål.

 

Husmenn u. Vefsrud.

Tjernsli.

Mellom 1737 og 1748 nevnes Nils Andersen. Barn: Anders, Halvor, Jon (til Åsodden u. Horn), Jens, Hans. Innen 1801 overtok Even Paulsen, f. ca. 1751, g.m. Ingeborg Hansdtr. Vefsrud, f. 1765. Barn: Pauline, Anne, Hans. Det var skifte etter Even i 1812. I 1835 var det skifte her etter Kari Olsdtr., g.m. Anders Pedersen, f. ca. 1787, d. 1853 på Tjernsli. Folketellingen av 1865 nevner ingen husmann her, men i 1875 var plassen bebodd av Peder Andersen, f. ca. 1824, g.m. Oline Hansdtr., f. ca. 1831 i Bærum. Barn: Anders, Jørgen, Ole, Lars, Petra, Olava.

 

Løkkepotten.

Innen 1865 overtok Sven Olsen, f. ca. 1813 i Hole, g.m. Eli Hansdtr., f. ca. 1813 i Hole, d. 1890. Barn: Hans. Eli var enke da hun døde. Mellom 1884 og 1888 nevnes Torvald Evensen, f. ca. 1855, g.m. Anna Hansdtr., f. ca. 1859. Barn: Hilda Emilie, Johanne Kristine.

Gårdsregister

Innhold