TVEITEN

Gnr. 196

Gårdsregister

Innhold

Tveiten ligger i slett lende ved åskanten sør for Enger. Høyden over havet er omkring 140 meter, og grunnen består av leirmold. Ringeriksveien går over gården.

Tveiten grenser i vest mot Valstad, i nord mot Enger, i øst mot åsen og i sør mot Kornerud.

Gårdsnavnet kommer av þveitin, bestemt form av gno. þveit, som betyr jordstykke, grasflekk i skog eller mellom berg og knauser, eller også rydning. Gården ble ryddet i gammelnorsk tid, men ble nedlagt etter Svartedauen. Tveiten ble gjenryddet innen 1617.

Gården ble tidlig delt i to like store bruk, Søndre Tveiten, bruk I, og Nordre Tveiten, bruk II. Første gang det føres opp to brukere her, er i 1660. I 1839 ble en part på 1 daler 10 skil. (kalt Bakkerud) av bruk I lagt til Midtre Enger. Husmannsplassen Solli, 15 skil., ble skilt ut fra bruk I som bnr. 1 17/10 1870. Fra det samme bruket ble Veslejordet, Tveiten skole, bnr. 3, 1 ort 7 skil., skyldsatt 18/8 1875. Resten av Søndre Tveiten fikk bnr. 2. Fra bruk II ble plassen Bakkerud solgt i 1760. Tre år senere ble «Willem» eller Midten og jordstykket Nordbråtan solgt fra bruk II og lagt til Bakkerud, som dermed fikk en skyld på ½ lp. Den 13 / 9 1817 ble en part på 1/60 lp., bnr. 12, skilt urt fra Bakkerud. Den søndre halvparten av det som gjenstod, ble solgt fra i 1841. Denne parten, bnr. 8, ble skyldratt il 2 ort 1 skil. 25 / 9 185 l. Bnr. 9, 12 skil., ble skilt ut fra bnr. 8 17/10 1870. Fra resten av Bakkerud ble 16 skil., bnr. 10, solgt i 1853. Halvparten av bnr. 10, bnr. 11, ble skyldsatt fra 17/ 10 1870 De resterende 1 ort 9 skil. av Bakkerud fikk bnr. 7. Fra det som gjenstod av Nordre Tveerten, bnr. 5, ble Lappen, bnr. 4, 19 skil., skyldsatt 22/6 1871. Fra samme bruket ble Storbråtan, bnr. 6, 15 skil., skilt ut ved skyldsetningsforretning 18/8 1875. Plassen Sjåhit, bnr. 13, 0,11 mark, og bnr. 14, 0,12 mark, ble skilt ut fra bnr. 5 henholdsvis 31/8 1888 og 6/12 1888. Det var 12 bruksnr. på Tveiten i 1886, 17 i 1904 og 25 i 1976.

Gamle hus. Hovedbygningen på Søndre Tveiten skal være fra 1823; den ble restaurert i 1934. Her finnes det dessuten et stabbur fra ca. 1870. Det er også et gammelt stabbur på Nordre Tveiten. Like ens er en del av stuebygningen her gammel. Stuebygningen på Solli ble satt opp i begynnelsen av 1860-åra. Videre er det gamle stuebygninger på Bakkerud, bnr. 7 og 10, og på Lappen (Bakkerull), bnr. 4 og 12.

I 1670 var det rettssak angående plassen Sollia mellom Tveiten og Kornerud. Spørsmålet var om denne parten var krongods eller om den tilhørte Ole Stokke i Sande som eier av Tveiten. Ole Stokkes motparter var Peder Kornerud og Sven Kopperud, som hadde bygslet Sollia av futen. De innstevnet en rekke gamle mennesker som vitner. Omkring 1600 var Sollia blitt brukt av Peder Sylling, som skulle ha uttalt at hestene ble særlig vakre når de fikk av Solli-høyet. Men høyet måtte bæres ned til Tveiten, noe han etter hvert fant så besværlig at han ikke ville leie plassen lenger. Ifølge vitnene ble den senere brukt av Reier Kirkerud, lille Peder Enger og av Ole Asdøl (omkring 1630). De skulle alle ha bygslet den av futen. Da Peder Enger bygslet Sollia, hadde Tveitenbonden kuene sine på Engersetra. Det var tilfelle også senere. Peder Kittelsrud, tidligere Sylling, fortalte at Hans Overn en gang på Hans prests tid hadde sagt til futen Mikkel Pedersen: «Du haver et stykke eng som ligger oppe i skogen. Se til du kandst få nogle skarpe gårder som kan høste det til halvnings». Futen spurte da Rasmus Enger og Peder Kittelsrud, som da bodde på Sylling,om de

 

Tveiten- Kornerud.

 

ville leie Sollia. Den føste avslo tilbudet. Hans kone skulle ha uttalt at de hadde nok skog. Sollia lå nemlig øde på den tida. Knut Tveiten hadde ikke våget å bruke plassen fordi den skulle tilhøre kongen. Men Peder Sylling leide den for 5 dlr. i bygsel. Augustinus Hellum hevdet at Sollia ikke tilhørte kongen. Han sa at da Bård Linnes eide Tveiten, rådde han også over Sollia helt opptil Asdølvannet. Han fikk støtte i dette av gamle Even Overn som fortalte at Tveiten hadde vært hans bestefars og fars odelsgods og at Sollia alltid hadde ligget under Tveiten. Selv hadde Even eid en brorlodd i Tveiten. Ifølge Ingebret Svang skulle Evens far, Hans Overn, en gang ha sagt til Ingebrets far, Rasmus Enger, mens de to satt og drakk sammen: «Her er min eiendom nedenfor fjeldet like i det svarte schaldet, det skal jeg være deres hjemmelsmann for, men over fjeldet befatter jeg, mig intet med». Det som imidlertid ble avgjørende for sakens utfall, var at Ole Stokkes fullmektig kunne legge fram et delebrev fra kong Olufs 9. regjeringsår angående Tveitens nord- og sørgrense. På grunnlag av det som stod der, mente retten at Sollia hørte til Tveiten. Delet ble oppgått etter dette gamle pergamentsbrevet. Grensa skulle gå fra Gåsebekken opp i en dalekjeft, derfra like i østsørøst opp til en høy og flat stein under fjellet og så opp over fjellet i østsørøstlig retning til Asdøølvannet. Bygselbrevet fra futen til Peder Kornerud og Sven Kopperud ble erklært ugyldig. Disse to var blitt saksøkt av Ole Stokke for ulovlig hogst på Tveitens eiendom, og retten måtte derfor dra opp på fjellet for å se på trelasten. Det viste seg at det var hogd 7 ½ tlt. tømmer ulovlig, og for dette måtte bøndene på Kornerud og Kopperud betale en erstatning på ½ dlr. pr. tylft. Også ved som de hadde hogd, måtte erstattes. I tillegg måtte de ut med ½ mark sølv til kongen for vedrov. Endelig ble Peder og Sven pålagt å betale landdrotten erstatning for seterbeite for de to siste åra. Også de som bygslet Tveiten skulle ha erstatning - «for deres kreaturers avhold». Men det ser ikke ut til at striden om Tveitens sørgrense ble helt avblåst i og med denne dommen. Peder Kornerud og Sven Kopperud tok visstnok ikke dommen tilfølge med det samme. Og så sent som i 1739 nevnes i generalforstamtets beskrivelse av Tveitenskogen at sørgrensa var omstridt.

Setra til Tveiten ligger oppe på toppen av åsen sørøst for gården. I den forannevnte rettssaken i 1670 angående Sollia nevnes det at bøndene på Kornerud og Kopperud setret i dette området. Men det ble det vel snart slutt med, i og med at de tapte rettssaken. Tveitsetra ble nedlagt i 1949. Seterbua står her ennå, men det gamle fjøset ble revet i 1926. I edet var det 8 båser til hvert av hovedbrukene, pluss noen båser til underbrukene, som også hadde seterrett her. De siste åra brukte de et bordskur til fjøs; det står ennå.

Husmannsplasser. Bakkerud ble tatt opp nord for gården innen 1723, og ble solgt fra som eget bruk i 1760 (se ovenfor). Solli ble tatt opp like vest for Bakkerud før 1760, og ble utskilt som eget bruk, bnr. 1, i 1870. Bakken, som sikkert lå ved Bakkerud, var trolig bebodd fra 1770-åra. Plassen nevnes også i 1865. Videre nevnes Hagen, Jordet og Sjåhit i 1860-åra. Jordet lå i en dal ved Bakkerud. Sjåhit lå oppe under åsen sørøst for Bakkerud, og ble skilt ut som eget bruk, bnr. 13 og 14, i 1888. Linna ble tatt opp like nord for Tveiten skole seneset i 1870-åra. Plassen var ubebodd i 1900.

Areal og husdyrhold idag. Søndre Tveiten, gnr. 196, bnr. 2 og 15: 160 mål dyrket mark - korn og kålrot. 650 mål skog. Det ble slutt med melkekuer i 1956. Nordre Tveiten, gnr. 196, bnr. 5 og 14: 120 mål dyrket mark - vesentlig korn. Ca. 600 mål skog. 700-800 høner. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1952. Bakkerud, gnr. 196, bnr. 8 og 20 + Solli, gnr. 196, bnr. 1 og 18: 30 mål dyrket mark - mest korn, frukthage. 15 mål hamn. 550 høner. Det ble slutt med melkekuer i 1967. Bakkerud, gnr. 196, bnr. 7 og 10: 25 mål dyrket mark. 10 mål skog.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

Andre

1801

10

3

12

  

1

  

1865

32

4

24

1

3

1

 

Matrikkelgården Tveiten. Gnr. 196.

Tveiten var ødegård i 1617 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 4 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 5 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 1 hest, 1 kvige og 5 sauer. 1661: Skog til huggen last, sagtømmer og bjelker. «Dog har der ingen nytte av, ettersom det er av veien». Tiende 1666 av 2 ½ tn. blandkorn, 3 ¾ tn. rug og 30 brugder lin, og 1690 av 15 tn. havre,1 ¼ tn. blandkorn og 3 ¾ tn. rug. Ryttergårdsbesiktigelse 1689/91: 4 hester, 16 kuer, 7 ungdyr, 12 sauer, 4 svin. Utsæd 10 tn. havre. 30 lass høy. Granskog til gårdens fornødenhet. Kan ikke leve av gårdens avl, men må kjøpe til føde og sæd. Driver med bordkjørsel for Bragernesborgerne. Kjent udyktig som ryttergård. 1723: Matr.nr. 185. Leirjord. Skog til hustømmer, veksteskog, gjerdefang og brenneved, samt seter. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 17 ½ lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: 2 husmannsplasser - sår 1 tn. havre. Skog til fornødenhet. Seter på gårdens eiendom. Utsæd 10 tn. havre. Avler 30 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 8 storfe, 6 sauer. Endel av husene må repareres. 1739: Skogen er ca. 4500 meter lang fra sørvest til øst og 600 meter bred. Den består av bjørker og graner; av disse er halvparten 30 år og resten 60 år gamle. Skogen er noe uthogd, og det ligger også mye nedfalt tømmer her. Blant det som står igjen, finnes lite sagtømmer, men litt mer bygningstømmer. Grunnen er klippefull og slett i vest og middelmådig i øst. 1803: Skog til husfornødenhet. 2 plasser. 1820: Skog til årlig salg av 6 tlt. tømmer. 1838: Nytt maur. nr. 201, ny skyld 12 daler 14 skil. 1865: 410 målskog og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med vesentlig god jord, derav 181 mål på Søndre Tveiten, bnr. 2, 164 mål på Nordre Tveiten, bnr. 5, 14 mål på Bakkerud, bnr. 7, 31 mål på Bakkerud, bnr. 8 + 9, 14 mål på Bakkerud, bnr. 10 + 11, og 6 mål på Bakkerud, bnr. 12. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 2 og bnr. 5, men den er utilstrekkelig. Tålelig atkomst, lette driftsvilkår og gården er godt drevet. 19-21 tlt. bjelker årlig av skogen. En skogsrett hefter på bnr. 5. En skogsrett hører til bnr. 12.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

1

6

3

10

1723

3

  

10

  

6

9 ½

317/8

1803

3

  

12

  

8

10

40

1820

5

  

18

  

20

16 1/8

64 3/8

1865

4

  

23

  

12

19 5/8

151 ½

Høyavling 1723 - 35 lass, 1865 - 330 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge f olketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Søndre Tveiten, bnr. 2

3

9

9

2

Solli, plass

  

1

2

  

Hagen, plass

  

1

    

Nordre Tveiten, bnr. 5

2

10

12

2

Sjåhit, plass

  

1

    

Jordet, plass

  

1

    

Bakkerud, bnr. 7

1

1

    

Bakkerud, bnr. 8 + 9

  

3

2

  

Bakkerud, bnr.10+11

  

3

5

  

Bakken, plass

    

2

  

Bakkerud, bnr. 12

  

2

4

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Søndre Tveiten, bnr. 2

½

¼

1½

7

¼

5

Solli, plass

    

¼

½

  

2

Hagen, plass

    

1/8

¼

  

2

Nordre Tveiten, bnr. 5

½

3/8

1¼

7½

  

5½

Sjåhit, plass

1/16

  

1/8

¼

  

2

Jordet, plass

    

1/8

¼

  

2

Bakkerud, bnr. 7

1/16

  

1/8

½

  

2

Bakkerud, bnr. 8 + 9

1/8

  

3/8

1½

  

2

Bakkerud, bnr.10+11

1/8

  

¼

1

1/16

2½

Bakken, plass

    

1/8

    

2

Bakkerud, bnr. 12

1/16

  

¼

½

  

3

 

Eiere.

I 1617 rådde Bård Linnes for bygsla, og eide trolig da som i 1624 5 lp. Hans Overn føres opp som eier i 1631. Hans barn Even og Karen pantsatte innen 1643 dette godset il Ellef Eriksen Blakstad i Asker for 61 dlr. I 1662 makeskiftet Ellef Blakstad Tveiten mot Bø på Lierskogen til Ole Stokke i Sande. Christen Stillesen på Bragernes ble eier i 1677, og utstedte i 1696 skjøte til brukerne Ole Pedersen og Peder Olsen.

 

Brukere.

1) Rasmus, br. senest 1619-1648. Så overtok II) Knut, br. til slutten av 1650-åra. Deretter var det to brukere. Den ene var IIIa) Erik Gundersen, f. ca. 1629, nevnt som bruker til 1682. Medbrukeren var IIIb) Hans Gundersen, f. ca. 1633, d. 1676, g.m. Marte Olsdtr., d. 1717. Av barn nevnes Ole. Erik ble etterfulgt av IVa) Ole Pedersen, f. omkring 1650. Barn: Christen, Ole, Hans. Enka etter Hans giftet seg i 1680 med IVb) Peder Olsen, f. omkring 1660, d. 1715. Han var søster til Rønnaug Olsdtr. som var gift med Anders Didriksen Brevik, senere Røyne. I 1696 fikk de to brukerne skjøte på gården. De utstedte et pantebrev på 180 dlr. til selgeren, Christen Stillesen. Dette pantebrevet ble innfridd i 1700, da de lånte 180 dlr. av Håken Evensen Sørsdal. I 1707 måtte de selge til Ole Olsen Svere, som påberopte seg odelsrett. De to oppsitterne fortsatte imidlertid å bruke gården foreløpig. I 1709 gikk Even Overns sønner Hans og Gunder til odelssak, og de ble tilkjent odelsretten fordi deres far ikke hadde solgt gården til Ellef Blakstad, bare pantsatt den. De solgte kanskje odelsretten til Ole Olsen Svere, for han nevnes som eier også senere. Innen 1718 tok han i hvertfall en del av gården i bruk.

 

Søndre Tveiten, bruk I.

1) Ole Olsen Svere, f. ca. 1669, d. 1735, g.m. Berte Larsdtr. Drag, f. 1692, d. 1770. Barn: Ole d.e. (til plassen Solli - se nedenfor), Helle, Lars (til Strøtvet), Tollef (på Enger i 1773-74), Ole d.y. Halvparten av gården ble snart overtatt av broren Jens. Ole tok i 1734 pantelån på 175 ½ dIr. Ved skiftet i 1735 var bruttoformuen 155 dIr. og nettoformuen 46 dlr. Buskapen bestod av 2 hester, pluss halvparten i en dragonhest, 15 storfe, 11 sauer og 5 griser. Det opplyses at den avdødes bror Anders Olsen Mørk eide en liten part i gården. Han krevde nå rente av denne parten for 18 år, tilsammen 10 dlr. Enka giftet seg i 1736 med 2) Hans Jakobsen. Han fikk kornforstrekning for 3 dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. I 1751 utstedte han en pantobligasjon på 175 ½ dlr., og økte gjelda med 99 dlr. i 1766. Berte og Hans overdro i 1760 en del av bruket til hennes sønn 3) Ole Olsen d.y., f. 1733, begr. 1773, g.m. Martine Larsdtr. Åmot, f. ca. 1737, begr. 1773. Barn: Oline, Berte, Larine. De gamle og Ole skulle bruke gården sammen. Når hans mor døde, skulle Ole overta nok en del, slik at han da fikk to tredjedeler av bruket. Resten skulle stefaren beholde. Prisen ble satt til 300 dlr. Ole forpliktet seg til å betale 110 dlr. til hver av sine brødre Lars og Tollef. Hans eldste bror, Ole d.e., fikk overta plassen Solli. Den yngre Ole måtte betale ham 50 dlr. for odelsretten. Når den eldste brorens kone døde, og mannen var død før, skulle plassen falle tilbake til gården for 100 dlr., med tillegg hvis husene var forbedret og fradrag hvis de var forringet. I 1760 fikk Ole skjøte på en liten part i gården av sine fettere Sebjørn og Ole Anders sønner på Mørk. Taksten på dette var 10 dlr. I 1767 utstedte han en pantobligasjon på 1100 dlr. Ved skiftet etter Martine og Ole i 1773-74 var bruttoformuen 1962 dlr. og nettoformuen 688 dlr. Det opplyses at bruket hadde veksteskog, i hvor en kunne hogge bjelker om noen år. Stuebygningen var 7-laftet og hadde et stilbygd kammer. Det var skorstein på kjøkkenet. De avdøde etterlot seg tre døtre i alderen 2 til 8 år. Det mellomste barnet døde under skiftebehandlingen, mens det yngste døde i 1776 hos Ole Svensen Toverud (Ole Tveitens søskenbarn). Den gjenlevende datteren ble oppfostret på Strøtvet hos farbroren Lars Olsen. I 1774 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1323 dlr. til 4) Christoffer Larsen Skjæret, Enger (se der). Enka etter ham giftet seg i 1776 med 5) Truls Narvesen Solberg (se der). Senere ervervet han også Nordre Tveiten. 1 1801 ble Tveiten drevet av Hans Pedersen Nordal, f. 1762 på Hennum, d. 1801, g.m. Guri Larsdtr. Linnevollen, Klemmetsdal, f. 1774, d. 1840. Barn: Peder, Anders. Det opplyses at Hans døde ved en ulykke. Ved skiftet var bruttoformuen 739 dlr. og nettoformuen 452 dlr. To pantobligasjoner utgjorde mesteparten av bruttoformuen. Av sølvtøy var det 3 spiseskjeer med bokstavene P. H. og sølvknapper i klær. Den avdøde etterlot seg forholdsvis mange og kostbare gangklær. Ellers var det bl.a. en del tinngjenstander. Enka giftet seg i 1803 med Sten Jensen Kornerud (se Rinnen av Eikeberg). Han kjøpte Bakkene av Haskoll i 1812. Enka etter Truls Narvesen, Marte Hansdtr., solgte i 1811 Søndre Tveiten for 3000 dlr. til sin sønn 6) Hans Christoffersen Skjæret (se der). I 1833 overdro han for 2000 spd. til sønnen 7) Christoffer Hansen, f. 1807, d. 1886, g.m. Gunhild Kirstine Larsdtr. Bø, f. 1814, d. 1866. Barn: Anne Marie (se nedenfor), Hans (handelsmann i Kristiania), Lovise (g.m. lærer og klokker Severin Olaus Larsen Solum fra Skoger), Maren Andrea (g.m. Halvor Andersen Rype), Marte (g.m. garver Sæther fra Romerike), Karoline (g.m. gullsmed Simensen, Danmark), Lars (kommandersersjant - til Bakkerud), Christoffer (d. ung), Gunhild Kirstine (g.m. musiker Otto Petersen. Ekteskapet oppløst. Gunhild reiste til U.S.A.). Han lånte 900 spd. i 1835. I 1839 solgte han fra en part på 1 daler 10 skil., kalt Bakkerud, til Sven Narvesen Enger. Det ble tatt utlegg i eiendommen for gjeld en rekke ganger i 1851-52. Christoffer fikk i 1853 skjøte på bruk I på Øv. No. Sørsdal, men året før hadde han overdradd sin del av Tveiten for 3400 spd. til svogeren 8) Christen Hansen Skjæret, Enger (se der). I 1854 solgte han for 3000 spd. til sønnen 9) Christof fer Christensen, f. 1830, d. 1904, g.m. Anne Marie Christoffersdtr. Sørsdal, f. 1836 på Tveiten, d. 1869. Barn: Marte (d. ung), Christen, Christoffer (cand. jur. - til Bærum), Gunhild Kirstine (d. ung), Hans (handelsmann). Han lånte 580 spd. i 1855. I 1863 nevnes et lån på 700 spd. Christoffer hadde mange kommunale verv. I 1894 utstedte han skjøte til sønnen 10) Christen Christoffersen Tveten, f. 1860, d. 1941, g.m. Karen Paulsdtr. Hørte, f. 1861, d. 1946. Ingen barn. Han solgte i 1933 bnr. 2 og 15 (utgått fra bnr. 4 i 1901) til brorsønnen 11) Halfdan Tveten (sønn av Christoffer Tveten, f. 1862, d. 1939, og hustru Helga, f. Hansen 1862, d. 1941), f. 1894, d. 1954, g.m. Lea Swang, f. 1889, d. 1975. Barn: Helga Regine (g.m. Georg Kornrud), Reidun (fiolinistinne, g.m. musiker Arvid Evju, Drammen). Enka overdro i 1956 til datteren 12) Helga Regine Kornrud (se Kornerud). I 1973 overtok svigersønnen 13) Arne Lier, f. 1935, g.m. Astri Kornrud, f. 1941. Barn: Anne Lene, Tone, Randi, Arne Christoffer.

 

Nordre Tveiten, bruk II (bnr. 5).

Visstnok i 1721 ble halvparten av gården overtatt av bror til Ole Olsen på bruk I, 1) Jens Olsen Svere, g.m. Anne Hansdtr., d. 1748. Barn: Ole, Live (g.m. Ole Pedersen -på plassen Bakkerud - se nedenfor), Hans, Lars (se Eriksrud), Anders, Peder (se Eriksrud), Ingebret. Tidligere hadde han brukt Nedre Svere. Jens tok pantelån på 175 ½ dlr. i 1734. 1 1742 utstedte han kontrakt til sønnen 2) Hans Jensen, f. 1707, d. 1764, g.m. Kari Eriksdtr. Skauen, f. 1719, d. 1785. Barn: Anne, Ole (se nedenfor), Mari (g.m. Bent Nilsen Helgerud), Jens, Erik (til Eriksrud), Eli, Kari, Ingebret, Anders, Gunhild. Han skulle gi foreldrene livøre og overta gjelda, 180 dlr. Når de gamle døde, skulle Hans betale sine brødre 25 dlr. og sin søster 12 ½ dlr. I nødsåra 1742-43 fikk han forstrekningskorn for 4 ½ dlr., og betegnes som fattig. Han solgte bruket i 1756 og flyttet til Skjeggerud. I 1759 kjøpte han Søndre Eriksrud. Kjøper av Tveiten var 3) Peder Jensen «Helliacker». Av barn nevnes Peder og Anders. Han tok straks pantelån på 600 dlr. hos selgeren. Peder tok et nytt 1.-prior. pantelån i 1757, på 450 dlr., og forhøyet det til 500 dlr. året etter. Husmannsplassen Bakkerud ble avhendet i 1760. I 1763 ble bruket tatt på odel av 4a) Ole Hansen Eriksrud, f. 1741, g.m. Gunhild Nilsdtr. Helgerud. Barn: Helle, Nils. Skjøtet lød på 860 dlr., og Ole tok pantelån for hele kjøpesummen. Han solgte samme året plassen «Willem» eller Midten og jordstykket Nordbråtan til eieren av Bakkerud. I 1768 ble pantegjelda økt med 80 dlr. Så, i 1770, ble han nødt til å selge fra halvparten av eiendommen. Nå utstedte han en 1.-prior. pantobligasjon på 350 dlr. En ny 1.-prior. obligasjon på 350 dlr. til samme långiver nevnes året etter. Men Ole hadde like store vanskeligheter med forpliktelsene, og i 1773 solgte han også mesteparten av det han hadde igjen - unntatt var den nordre delen av Nordenga og Dalen i samme eng. Han fortsatte imidlertid å låne penger - først 50 dlr. Tre år senere, i 1776, innfridde han gjelda med et lån på 75 dlr., og i 1777 utstedte han en 1.-prior. pantobligasjon på 140 dlr. Den lille parten han hadde igjen av gården, avhendet han i 1781. I 1770 var den ene halvdelen av bruket blitt kjøpt for 600 dlr. av 4b) Sebjørn Jensen Brastad (se Søndre Stokke og Mellom Brastad). Han pantsatte sin del for 400 dlr. I 1773 solgte han for 730 dlr. -til 5) Ole Nilsen Bakkerud (se nedenfor). Samtidig fikk han skjøte på mesteparten av Ole Hansens del for 500 dlr. Han tok straks pantelån på 1170 dlr. Den siste parten av bruk II kjøpte han for 204 dlr. i 1781. Ole Nilsen solgte Bakkerud i 1784. Ved skiftet etter hans kone Live Christoffersdtr. i 1785 var bruttoformuen 904 dlr. og nettoformuen 129 dlr. Det opplyses at eiendommen hadde sunket mye i pris i forhold til det den ble kjøpt for. Ole utstedte en 2.prior. pantobligasjon på 300 dlr. i 1787. I 1793 solgte han for 1590 dlr. til 6) Sven Trulsen Solberg (se der). Inkludert i kjøpesummen var 50 dlr. for husene, som var forfalne. Innen 1800 overdro han til sin far 7) Truls Narvesen Solberg (se der). Skjøtet ble utstedt først i 1803, og lød på 1590 dlr. Truls hadde måttet ut med 350 dlr. for odelsretten i 1800. Han hadde også blitt eier av bruk I, ved giftermål. Ved skiftet etter Truls i 1810 ble bruk II utlagt for 2000 dlr. til 8) Jens Nilsen Hoele på hans kone Anne Marie Schultzes vegne. Det opplyses at det heftet en gjeld på 1222 dlr. på bruket. Eieren lånte 795 dlr. i 1811 og 100 riksbankdaler sølvverdi i 1813. I 1821 solgte han for 2000 spd. til 9) Lars Hansen Haskoll (se Sø-Eik). I tillegg til de opplysningene som står under Eik, kan nevnes at sønnen Hans kjøpte Øvre Ila og at datteren Eli ble gift med Peder Olsen Stein. Lars lånte 500 spd. i 1821 og 100 spd. i 1823. Han overtok farsgården Sø-Eik da broren Nils døde. Sin del av Tveiten overdro han i 1838 for 2450 spd. til 10) Ole Tollefsen Svangstrand (se der). Han pantsatte denne eiendommen, pluss Svangstrand, for 800 spd. i 1844. I 1854 utstedte han en 1.-prior. pantobligasjon på 500 spd. Innen 1875 overtok sønnen 11) Andreas Olsen Tveten, f. 1838, cl. 1927, g.m. Margrethe Hellesdtr. Dehli, Bærum, f. 1851, d. 1940. Barn: Ole, Petra (Petronelle) (eide hus på Nøste), Hans (til Kors-Valle), Gustav Adolf, Magnus (til Hval). Han ble eier av bruket i 1887. Litt senere flyttet han til Hurum, hvor han drev gården Graver. Nordre Tveiten ble før 1900 tatt i bruk av sønnen 12) Ole A. Tveten, f. 1874, d. 1935, g.m. Elida Hansdtr. Gurandsrud, f. 1876, d. 1927. Ingen barn. Han fikk skjøte av sin far i 1907. I 1929 kjøpte han til Sjåhit, bnr. 14. Enka solgte i 1935 til 13) Thomas Holter, f. 1891, g.m. Eli Margrethe Mørk, f. 1887, d. 1971. Barn: Helene (g.m. ingeniør Reinhart Hamar, Raufoss), Gudrun (g. m. direktør Toralv Sverum, Oslo), Arvid, Tonje Margrethe (se nedenfor), Per (til Drengsrud i Asker). I 1954 overdro han til svigersønnen 14) Reidar Enger, f. 1913, g.m. Tonje Margrethe Holter, f. 1920. Barn: Arne (arkitekt, bosatt i Bodø), Trond.

 

Bakkerud.

Husmenn.

Fra 1724 nevnes Christen Olsen, d. 1730. Barn: Hans, Kari, Margrete. Så overtok Ole Pedersen, d. 1752, som i 1731 giftet seg med Live Jensdtr. Tveiten, f. 1705, d. 1787. Barn: Ole, Anne. Live hadde i 1727 sønnen Ole med Nils Halvorsen. I 1760 ble plassen solgt fra som eget bruk.

 

Brukere.

I 1760 utstedte Peder Jensen Tveiten skjøte på plassen for 122 dlr. til smed og soldat Gulbrand Christiansen. Barn: Mikkel, Christian. Husene, som var verd 12 dlr., var inkludert i handelen. Gulbrand forpliktet seg til å svare en årlig avgift på 24 skilling, men skulle være fri for arbeidsplikt. Visse rettigheter i gårdens skog skulle høre med til bruket. En pantobligasjon på 60 dlr. ble utstedt i forbindelse med handelen. I 1763 fikk Gulbrand kjøpe enda en del av bruk II, nemlig plassen «Willem» eller Midten og jordstykket Nordbråtan. Selgeren fraskrev seg samtidig odelsretten til alt som var solgt fra. Gulbrand måtte nå ut med 230 dlr., og skulle dessuten svare en årlig avgift på 9 ort. Han tok pantelån på 200 dlr. I 1771 fikk han bygselbrev på bruk II på Søndre Skustad, og solgte samme året Bakkerud for 500 dlr. til 2) Ole Nilsen Orholt, Modum, g.m. I Ingeborg, f. ca. 1702, d. 1776; g.m. II enka Live Christoffersdtr. Brurberg (tidligere gift med Håken Jonsen Brurberg), f. ca. 1740, d. 1785; barn: Ingeborg (g.m. Embret Andersen på Øvre Rød); g.m. III Anne Olsdtr.; barn: Live (g.m. Ole Knutsen Røynehaugen). Han kjøpte senere Nordre Tveiten. Ole solgte Bakkerud i 1784 for 350 dlr. til 3) Nils Rasmussen Svangstrand, Vestre Enger, f. 1750, d. 1814, g.m. Ingeborg Hansdtr. Enger, f. ca. 1750, d. 1812. Barn: Ingeborg (g.m. Anders Andersen Solberg - se nedenfor), Helle, Sven, Ragne, Kari. Han lånte 270 dlr. I 1792 måtte han kjøpe odelsretten for 30 dlr. Nils overdro i 1806 for 370 dlr. til sønnen 4) Sven Nilsen, f. 1783, d. 1864, g.m. Olea Hansdtr. Barn: Ingeborg Karine (g.m. Christian Paulsen - til bnr. 10). I tillegg til kjøpesummen skulle Sven gi foreldrene livøre og betale sine søsken 20 dlr. hver i fars- og morsarv. Han utstedte straks bygselbrev på husvære og jord til å fø ei ku til svogeren, underjeger Anders Andersen. Den årlige avgiften ble satt til 6 dlr., og bygselen gjaldt bare så lenge Anders var i kongens tjeneste. Sven solgte i 1817 fra en part på 1/60 lp. (bnr. 12). 1 1825 og 1828 tok han pantelån på henholdsvis 19 og 160 spd. Han solgte fra halvparten av eiendommen (bnr. 8) i 1841. I 1853 avhendet han ytterligere 16 skil. (bnr. 10), og satt dermed igjen med en part på 1 ort 9 skil. (bnr. 7).

 

Bakkerud, bnr. 7,

ble i 1865 brukt av Nils Larsen, som tidligere hadde bodd på Engerhagen (se der). Nils døde her i 1872. I 1875 ble dette bruket trolig brukt av Christian Paulsen på bnr. 10 (se der). Han fikk skjøte på bnr. 7 i 1884.

 

Bakkerud, bnr. 8.

Den søndre halvparten av Bakkerud ble i 1841 solgt for 300 spd. til 1) Rasmus Evensen, f. ca. 1808 i Bærum, g.m. II Anne Ottersdtr. Kittelsrud, f. 1818 på Kopperud. Barn: Maren Kirstine, Ellen Marie (til Båshammer u. Kirekrud, g.m. Christian Andersen Solberg-eie), Ole, Martin, Karen, Thea. Han tok pantelån på 250 -spd. i 1861. I 1870 ble bnr. 9, 12 skil., skyldsatt fra. Rasmus utstedte i 1881 skjøte på bnr. 8 til 2) smed Lars Andersen, f. ca. 1846 i Halden, g.m. Marte Marie Olsdtr., f. ca. 1846, d. 1902. Barn: Adolf Martinius, Oline, Olaf, Maren Anette. I 1905 solgte han til 3) Hans Chr. Tveten, som i 1919 overdro til 4) Sigurd Solli (se nedenfor). Han flyttet til Bakkerud og brukte Solli som underbruk. I 1967 ble begge eiendommene overtatt av svigersønnen 5) Anders Loe, Haugsbygd, f. 1906, g.m. Sigrid Solli, f. 1905. Ingen barn. Han bestyrte gården før han overtok. Jorda, som er blitt planert, leies nå bort.

 

Bakkerud, bnr. 10.

Sven Nilsen Bakkerud solgte i 1853 en pant på 16 skil. for 150 spd. til svigersønnen 1) Christian Paulsen Rø d, f. ca. 1817 i Tranby, d. 1888, g.m. Ingeborg Karine Svensdtr. Bakkerud, f. 1815,d. 1889. Barn: Sven, Elen Andrine (se nedenfor). Halvparten, bnr. 11, ble skyldsett fra i 1870. I 1875 brukte han også trolig bnr. 7, som han fikk skjøte på i 1884. Så overtok svigersønnen, 2) snekker Andreas Amundsen Kornerud, f. 1853, d. 1914, g.m. Elen Andrine Christiansdtr. Bakkerud, f. 1856, d. 1901. Barn: Amund, Kristian, Inga Katrine (g.m. jernbanearbeider August Pedersen på Svangstrand), Sven Ingvald, Ingeborg (g.m. Ole Halvorsen fra Brandval), Asbjørn, Emma (g.m. I Anders Ringvold; g.m. II Ole Røine - til Finnemarka). Arvingene etter Christian Paulsen utstedte i 1913 skjøte på bnr. 7 og 10 til Andreas' sønn 3) Amund A. Bakkerud, f. 1878, d. 1963, g.m. Anne Marie Edvardsdtr., f. 1879 på Justad-eie, d. 1925. Barn: Alf, Elida (g.m. Alf Einarsen, Ski), Helene (g.m. Karl Stensrud, seterfolk på Tveitsetra i mange år), Margit (g.m. Lars Torgersen Høgelien), Einar, Arne, Leif. Han overdro i 1927 til sønnen 4) Alf Bakkerud, f. 1901, d. 1969, g.m. Karoline Skustad, f. 1900, d. 1969. Adoptivbarn: Ragnhild (se nedenfor). I 1969 overtok adoptivdatteren 5) Ragnhild Blestrud, f. 1933, g.m. Kåre Blestrud, f. 1933. Barn: Tom, Pål. Blestrud er politibetjent i Oslo. Jorda forpaktes bort.

 

Bakkerud, bnr. 12 (+ Lappen, bnr. 4).

I 1817 ble et jordstykke av Bakkerud solgt for 200 spd. til 1) Ole Larsen Båshammer, Kirkerud (se der). Denne parten ble skyldsatt til 1/60 lp. Ole utstedte straks en obligasjon på 140 spd. til selgeren, uten pant. Enka overdro i 1832 for 40 spd. og livøre til sønnen 2) Anders Olsen, f. 1800, d. 1858, g.m. Mari Simensdtr., f. 1794 på Solberg-eie, d. 1869. Barn: Ole, Maren (g.m. snekker Andreas Torgersen Holmsbo), Maria, Simen. Han lånte 50 spd. i 1839, og økte gjelda med 70 spd. i 1843. Innen 1865 overtok sønnen 3) Simen Andersen, f. 1832, d. 1904, g.m. Elen Maria Hansdtr. Justad-eie, f. 1835, d. 1899. I 1871 overtok han også Lappen, bnr. 4, men fikk ikke skjøte. Simen var rokkedreier. Han flyttet til Sjåhit innen 1900. Så overtok 4) Lars Christoffersen Sørsdal, f. 1852, d. 1938, g.m. Laura Narvesdtr. Enger, f. 1856, d. 1934. Barn: Gudrun (g.m. Jonas Rygg, U.S.A.), Gunhild (lærerinne, g.m. lærer Jørgen Eeg), Ragnhild (g.m. Hans A. Enger). Han var sersjant. I 1902 fikk han skjøte på bnr. 4 og 12 av henholdsvis Andreas O. Tveten og Simen Andersen. Dessuten kjøpte han samme året til bnr. 16 (utgått fra bnr. 2) og den lille parten Åsbråtan, bnr. 17 (utgått fra bnr. 5). Sørsdal solgte i 1934 til 5) Knut Thune, Bærum, g.m. Agga Nitler. Barn: Tore Dag, Karl (til California), Sissel (til California). Han overdro i 1942 til Oskar Ottersen, f. 1899, g.m. Astrid Johansen, f. 1898, d. 1973. Hans far var direktør i Det østasiatiske kompani i København. Han utstedte i 1964 skjøte til 7) Otto Langås, Bærum, f. 1921, g.m. Odny Bekkevold, f. 1925. Barn: Jorun. I 1974 overtok 8) Åge Kålhus, Haug, Ringerike, f. 1946, g.m. Bjørg Marion Aslesen, Bærum. Barn: Tom Kevin, Cathrine.

 

Solli, bnr. 1.

Husmenn.

Ifølge en kontrakt av 1760 skulle Ole Olsen Tveiten d.y. bruke Søndre Tveiten sammen med sin stefar, mens plassen Solli skulle brukes av hans bror Ole Olsen d.e., f. 1719, d. 1799, g.m. Marte Jonsdtr., f. ca. 1714, begr. 1773. Barn: Kari (Mari?) (på Bragernes i 1800), Ole ( på Narverud i Eiker i 1800), Helle (g.m. Lars Jensen Svang-eie), Hans. Han skulle ha 50 dlr. for odelsretten av sin yngste bror. Når både Ole og kona var død, skulle plassen falle tilbake til gården for 100 dlr., med tillegg hvis husene var forbedret og fradrag hvis de var forringet. Ved skiftet etter Ole i 1800 var boet fallitt. Aktiva og passiva utgjorde henholdsvis 100 og 105 dlr. Så overtok trolig Peder Olsen, f. 1750 på Midtre Enger, g.m. I Kirsti Mattisdtr. Bakkerud, f. 1752 på Valstad-eie, d. 1810. Barn: Oline, Kirsti, Hans, Ole, Mattis, Nils. I 1810 giftet han seg med Kirsti Olsdtr. Auvi. Barn: Christoffer. Peder hadde i 1789, av Bragernes byting, blitt dømt til å betale en gjeld på 15 dlr. til Ole Møller. Det opplyses da at han bodde på Bakken under Tveiten. I 1791 utstedte han en pantobligasjon til kanselliråd Wilh. Thams for et skyldig beløp på 141 dlr. til Dikemark jernverk. Nå pantsatte han bl.a. 2 hester, 3 kuer, 1 sau, 1 arbeidsvogn, 1 plog og 1 harv. Gjelda skulle betales med trekull. Ifølge pantebrevet brukte Peder en del av Ole Nilsens gård til halvnings. Det var vel først senere han flyttet til Solli. Peder reiste fra Tveiren tidligst i 1811. Plassen ble skilt ut fra bnr. 2 som eget bruk, bnr. 1, i 1870.

 

Brukere.

I begynnelsen av 1860-åra ble plassen tatt i bruk av 1) skomaker Jakob Ellensen, f. 1834 på Hagen u. Vestre Enger, d. 1920, g.m. Siri Nilsdtr. (datter av Nils Larsen på Engerhagen u. Østre Enger), f. 1838 på Skjeggerud-eie, d. 1922. Barn: Erik (underoffiser, hadde skotøyforretning i Oslo), Nils (til Oslo), Petra Karoline (g.m. bokholder Knut Olaus Krognes i Oslo, oppr. fra Kvernes), Karen (g.m. Aksel Hagen i Oslo), Sigurd. Plassen ble som nevnt skilt ut som eget bruk i 1870, men Jakob fikk skjøte først i 1907. Samme året kjøpte han til bnr. 18 (Øvre Solli) (utgått fra bnr. 9). I 1912 overdro han til sønnen 2) Sigurd Solli, f. 1881, d. 1967, g.m. Martine Mømb, Øvre Rendal, f. 1883, d. 1952 Barn: Sigrid (g.m. Anders Loe). Han var kvartermester med løyntnants grad. Solli fikk kongens fortjenestmedalje i sølv i 1947. Han kjøpte Bakkerud, bnr. 8, i 1921, og flyttet dit (se videre under Bakkerud).

 

Husmenn.

Bakken.

På Bakkerud nevnes i 1777 og 1779 Peder Olsen (se ovenfor, Solli). I 1791 opplyses det at han bodde på Bakken, men det er vel samme plassen det er snakk om i alle tilfellene. Peder flyttet senere til Solli. Bakken ble i 1865 overtatt av Hans Gundersen, som tidligere hadde bodd på Langbråtan u. Østre Enger (se der).

En plass vi ikke kjenner navnet på, ble fra senest 1794 brukt av Anders Olsen, f. 1753 på Midtre Enger, d. 1820, g.m. Helle Madsdtr. Gampedalen, Kirkerud, f. 1758, d. 1819. Barn: Kari, Marte (g.m. Peder Olsen), Kirsti (g.m. tj.dreng Anders Pedersen på Sylling,), Mari. Anders døde i stor fattigdom etter l ½ års sengeleie.

På en annen ukjent -plass bodde i 1801 Jens Larsen, f. ca. 1736, g.m. II Anne Jonsdtr., f. ca. 1743. Barn: Ingeborg, Lene.

 

Hagen.

Innen 1860 overtok skomaker Jakob Rasmussen, f. 1825 på Asdøl-eie, g.m. Marte Amundsdtr., f. ca. 1822 i Fåberg. Barn: Fredrikke, Randine, Anette, Rasmus, Olava. De flyttet herfra etter 1866.

 

Jordet.

Denne plassen ble senest i 1863 tatt i bruk av skomaker Syver Olsen (sønn av Ole Syversen og Marte Olsdtr. Bjerknes-eie i Krødsherad), f. 1831, g.m. Karen Ottersdtr., f. 1837 på Holtsmark-eie. Barn: Ole, Bernt, Marie, Otter. En gang mellom 1866 og 1869 flyttet de til Rinnen u. Vefferstad.

 

Sjåhit.

I 1865 overtok Peder Nilsen (sønn av Nils Larsen Bakkerud, som tidligere bodde på Engerhagen u. Østre Enger), f. 1830, g.m. Anne Gulbrandsdtr., f. 1829 på Hørte-eie. Barn: Karen Mathea, Andreas, Nils, Gunhild, Sofie, Birgitte. Innen 1868 flyttet de til Holtsmark-eie. I 1875 nevnes Johan Svensen, som tidligere hadde bodd på Nedre Kvisla u. Skjæret (Enger) (se der). Gulbrand Andersen fikk skjøte på bnr. 13 i 1888 og bnr. 14 i 1889. I 1895 solgte han til Anton Arnesen, f. ca. 1868 i Sør-Odal, g.m. I Margit Knutsen, f. ca. 1871, d. 1897; barn: Ragnhild Kaspara; g.m. II Elise Kristiansen, f. ca. 1870; barn: Hans. I 1900 bodde Simen Andersen Bakkerud her (se ovenfor). Eieren solgte bnr. 14 i 1902 og bnr. 13 i 1918.

 

Linna.

Fra 1873 nevnes snekker Martin Larsen, f. 1836 på Skjeggerudeie, g.m. Anne Hansdtr., f. ca. 1839 i Asker. Barn: Ludvig, Hans, Anne Marie, Hilda. Plassen var ubebodd i 1900.

Gårdsregister

Innhold