Gjennom å kaste jord og hageavfall over gjerdet hjelper vi de fremmede artene med å spre seg i rekordfart. Samtidig gjør det mange steder at lokale arter fortrenges.
-Det er forbudt å hive hageavfall i naturen, og vi håper hageeiere slutter med denne praksisen når de har forstått hvorfor man ikke må gjøre det, sier Håkon Bergø. Bergø er utmarkskonsulent hos Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum.
Fremmede arter er arter som ved menneskelig hjelp har blitt spredt utenfor området de vanligvis lever.
-Vi har en rekke fremmede arter i norsk natur. Mens noen tilsynelatende har liten effekt på den lokale naturen, gjør mange av artene stor skade, forteller Bergø.
Brunskogsneglen er et godt eksempel på dette. Den kom til landet gjennom import av planter og blomsterjord på 80-tallet.
Et annet kjent eksempel er minken. Den ble bragt hit med pelsindustrien, og har nå spredt seg til hele landet og gjør livet vanskelig for for eksempel ender og sjøfugl.
-Alle uønskede arter som utgjør en risiko for norsk natur er samlet i «Fremmedartslista», tidligere «Svartelista». Her blir artene vurdert etter risikoen de utgjør, fra «lav risiko» til «høy risiko». I lista finner vi alt fra sopper, alger og insekter til pattedyr, fisker, fugler og planter som er her, men som ikke egentlig hører hjemme i norsk natur, forklarer Bergø.
Planter som er importert som pryd- og hageplanter, men som har klart å spre seg og etablere seg i norsk natur, omtales som hagerømlinger.
-Mange av plantene er vi etter hvert så vant til å se at vi ikke tenker over at de ikke hører hjemme her. Noen eksempler er gravmyrt, hagelupin, kanadagullris og parkslirekne. Disse artene gjør stor skade, forteller Bergø.
Flere av hagerømlingene vokser så raskt og tett at de stjeler lys og utkonkurrerer de lokale artene som ikke er biologisk utrustet til å takle denne nye konkurransen.
-Vi omtaler dem som invaderende arter. Kjempebjørnekjeks, parkslirekne og kjempespringfrø er eksempler på arter som ofte utkonkurrerer all annen vegetasjon, sier Bergø.
Dette betyr at arter som hører hjemme i et område og som er en naturlig del av det lokale økosystemet, fortrenges. De som fortrenges kan være både planter og tilhørende insekter.
Noen hageblomster er fremavlet for å dufte sterkt. Stedegne planter har tradisjonelt konkurrert med andre lokale planter, og blomstringen skjer til ulike tider slik at alle kan bli pollinert av insekter på jakt etter blomstersaft.
-Om en lokal og unnselig plante blomstrer samtidig med en sterktduftende og fristende hagerømling, kan den rett og slett slite med å bli pollinert. Dette fordi insektene heller tiltrekkes av den sterke lukta fra nykommeren, forteller Bergø.
Flere av de fremmede artene er giftige. Frøkapslene fra treslaget gullregn er for eksempel meget giftige. Bare noen få frø kan være svært farlig hvis et barn får det i seg. Og får man saften fra en kjempebjørnekjeks på hånda en solrik dag, kan man få brannskader og blemmer.
-Er man ekstra uheldig og får den samme saften i øynene, kan dette medføre varig nedsatt syn, forteller Bergø.
Lier kommunen forsøker etter beste evne å fjerne fremmede arter fra sine egne arealer. Det er derimot altfor ressurskrevende for kommunen å skulle fjerne alle forekomster i Lier.
-Skal vi klare å minske de negative effektene av disse fremmede artene er vi helt avhengige av at kommunens innbyggere bidrar med en innsats i eget nærområde, sier Bergø.
Svært mye av spredningen skjer nå fra private hager og med massetransport foretatt av mindre profesjonelle entreprenører.
-Det aller verste vi kan gjøre er å deponere hageavfall og jord fullt av frø og plantedeler fra fremmede arter på tilfeldige plasser i naturen, på friarealer og på dårlig regulerte avfallsplasser, forteller Bergø.
Som hageeier bør man gjøre følgende for å bidra til å bevare norsk natur:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har, i samarbeid med Mattilsynet og Hageselskapet, utarbeidet informasjonsfolderen «Hagerømlinger – fra prydplanter til svartelistearter».
Arter som står på fremmedartslista må ikke leveres sammen med ordinært hageavfall på gjenvinningsstasjonene.
Ordinært hageavfall blir kompostert, og mange av hagerømlingene trives godt i et slikt miljø og vil spre seg videre herfra!
Man har pr i dag ikke noe mottak for slikt planteavfall i Lier, men Rfd opplyser på sine hjemmesider at de tar imot planter og planterester fra fremmede arter på Lindum i Drammen, Follestad i Røyken og Mile i Nedre Eiker.
Husk å pakke plantene ned i plastsekker for å hindre at frø og plantedeler sprer seg på vei til gjenvinningsstasjonen!
