- Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og du klarer deg ikke uten. Likevel er det lite fokus på vannforsyningen, men en stor forventning til at vannet skal komme når man slår på springen, sier daglig leder i Glitrevannverket Arild Eek.
En av årsakene til denne forventningen er at et svært godt planlagt vannverk sto klart for 40 år siden. Her var det ikke tatt noen snarveier og man skjønte verdien av et robust og godt bygget vannverk, som kunne levere sikkert vann også for fremtidens generasjoner.
Med bakgrunn i flere fornuftige beslutninger og investeringer gjennom 40 års drift har Glitrevannverket ambisjoner om å sikre vann for kommende generasjoner.
For 40 år siden, 11. november 1978, fikk beboere i eierkommunene for første gang Glitrevann i springen.
9. november feiret Glitrevannverket med jubileumslunsj der representantskapet, styret, representanter for eierkommunenes administrasjoner, kunder, samarbeidspartnere i nabovannverk og de ansatte var samlet i lokaler på Dråpen i Kobbervikdalen.
– Så langt jeg selv kan se bakover og etter det jeg for øvrig har hørt, har dette interkommunale samarbeidet om vannforsyning mellom de fire eierkommunene vært en eneste lang suksesshistorie,sa Eva Nóren Eriksen, varaleder i representantskapet.
Sammenliknet med vei, bane, kraftforsyning og annen infrastruktur, er det skrevet forholdsvis lite om utbyggingen av drikkevannsforsyningen.
I forbindelse med jubileet fant Glitrevannverket tiden moden for å samle forhistorien, den lange veien frem til vannet ble slått på og disse 40 årene med uavbrutt drift, mellom to permer.
– Kanskje vil historien om Glitrevannverket bidra til å øke forståelsen for den omfattende infrastrukturen som skal fungere og innsatsen som ligger bak at vannet kommer uten avbrudd? sier Eek.
Under jubileumsmarkeringen forklarte styreleder George Fulford hvorfor styret mente at tiden var inne for å skrive en historisk beretning fra de første 40 årene:
– Selskapet har valgt å markere dette åremålet av flere grunner. Kommunereformen kan komme til å skape en endring for selskapet. Det passet godt nå også av den grunn at vi fortsatt har tilgang på engasjerte menneskelige kilder som har kunnet bidra til fremstillingen. Primærhensikten har vært å bidra til at vannverket som samfunnsinstitusjon for ettertiden etterlater seg systematisk sammenfattende dokumentasjon om virksomheten.
I bokens siste kapittel stilles spørsmålet: «Storkommunen kommer. Quo vadis?»
– Samarbeidet om å etablere Glitrevannverket ble til etter en omfattende regional utredning midt på 60-tallet. Midt på 90-tallet fant det også sted en viktig utredning, som munnet ut i en strukturendring både i eierskap og tekniske løsninger.
Tanken om en reserveforbindelse mellom oss og Asker ble også unnfanget da, og en rekke svake vannkilder kunne fases ut og frigjøres til friluftsliv mm da denne sto ferdig i 2007. Styret anbefaler nå en ny bred regional utredning for å stake ut kursen for regionens vannforsyning, sier styreleder Fulford.
Glitrevannverket IKS er et interkommunalt vannverk eiet av Nedre Eiker, Drammen, Lier og Røyken.
For 53 år siden var alle kommunene på utkikk etter en ny stabil og god vannkilde. Valget falt på Glitre, og Glitrevannverket ble «født». I disse dager er det 40 år siden vannet ble slått på.
Underveis i de 40 årene har vannverket fått et større ansvar for den totale vannforsyningen, blant annet overtatt ansvar for Røysjø vannverk, med Røysjø som en solid og god kilde. Bygging av Reservevannledning Glitre-Asker (RGA) har vist seg å være en fornuftig investering og noe vi nyter godt av blant annet nå etter sommeren 2018.
Da ni kommuner i 1965 var på utkikk etter en ny stabil og god vannkilde i Drammensregionen, ble Drammenselva nord for Hellefoss, Holsfjorden, Eikeren og Glitre utredet som mulige vannkilder. Valget falt på Glitre i Finnemarka og fire av kommunene gikk sammen om utbygging av et nytt vannverk på Landfall, og bygging av en vanntunnell fra Glitre og dit.
11. november 1978, 13 år etter at utredningen startet, ble glitrevann levert til kundene for første gang. Kostnaden på 166 millioner kroner for det nye vannverket ble delvis finansiert gjennom lån fra privatpersoner, såkalte partialobligasjonslån. Klipp-ut-kuponger i avisene ble brukt for at folk kunne fylle inn beløp avhengig av hvor mye de ønsket å låne ut til oppbyggingen av vannforsyningen.
Fra årsskifte 2002/03 overtok Glitrevannverket et større ansvar for vannforsyningen og har siden da blant annet også hatt ansvar for Røysjø vannbehandlingsanlegg, som inntil da ble driftet av Drammen kommune. I 2007 ble reservevannledningen Glitre-Asker (RGA) satt i drift.
Da Glitre ble valgt som kilde, var det fordi den ligger godt skjermet i marka, og at den ligger høyt uten behov for å pumpe vannet.
– Prognosene for vannforsyningen tilsa den gangen for over 40 år siden at Glitre ville holde til rundt 1990. Prognosene viste seg å være feil, og siden rundt 2010 har vannuttaket faktisk gått ned, mye takket være aktiv lekkasjekontroll, forklarer Arild Eek.
Han legger til at Glitre og Røysjø er robuste kilder, og ved utbyggingen av «Reservevannledning Glitre-Asker» har vi sikret oss en solid reservevannkilde, noe vi nyter godt av nå etter sommeren 2018.
Vil du lese mer om Glitrevannverkets historie kan du les Glitrevannverket – kilden til godt vann gjennom 40 år digitalt på www.glitre.no. Her kan den også kjøpes.
