Plan for
den kulturelle
skolesekken
i Lier kommune
Vedtatt av kultur-, oppvekst- og
undervisningsutvalget
19. november 2003
- en praktisk og aktiv
plan
L97 fastsetter mange
overordnede og til dels konkrete mål for undervisning og læring grunnskolen.
Kommuner, skoler og enkeltlærere skal imidlertid selv utforme de lokale og
praktiske oppleggene med utgangspunkt i læreplanen.
Den kulturelle skolesekken
skal sikre alle barn og unge i Lier et fast og felles grunntilbud innenfor
kulturfagene og i tverrfaglig sammenheng via enkeltprosjekter og tema-uker. Vi tror dette vil tilføre elevene opplevelser,
kompetanse og erfaringer som vil utfordre dem og som de vil kunne vokse på, og
vi tror også en slik satsing vil tilføre skolen kvaliteter og muligheter som
gjør det samlede læringsmiljøet bedre.
Den planen som her foreligger
er et resultat av et godt samarbeid mellom skole og kultur i Lier.
Arbeidsgruppen som har utformet planen har bestått av rektor Wenche Lier
(Gullaug skole), inspektør Laila Steensen (Tranby skole), rektor Ingvard
Leivestad (kulturskolen), kulturkonsulent Hege E. Larsen og kultursjef Ingeborg
Rivelsrud (begge fra kulturkontoret).
Det er vår forutsetning at et
slikt samarbeid er verdifullt og må fortsette, men med skolene som naturlige
hovedansvarlige for drift og initiativ.
Plan for den kulturelle
skolesekken i Lier ble vedtatt av Kultur-, oppvekst- og undervisningsutvalget
19. november 2003. Den vedtatte planen sikrer en fast, felles grunnpakke fra
2004. I planen og vedtaket forutsettes det også at det bygges opp en felles
idébank og nye, faste samarbeidsrutiner både mellom skolene og mellom skole og
kultur.
Planen peker også på ønskede
utviklingstiltak og satsingsområder, bl.a. generelt økte ressurser til
ekskursjoner og engasjement av eksterne ressurspersoner/kunstnere, flere
forfatterbesøk/litteraturtilbud og mer spesielt undervisningsopplegg knyttet
til kunst, Eiksetra/friluftsliv og Lier Bygdetun.
Allerede før planen gikk i trykken, så fikk vi tilsagn om første eksterne prosjekttilskudd – til
undervisningsopplegg knyttet til kunst. Utvikling av flere nye opplegg
forutsetter prosjektmidler og prioritert arbeidsinnsats, og må sikres i årene
som kommer etter hvert som vi finner anledningene. Slik vil også planen og
idébanken kunne vokse seg større og bedre med årene.
Ta planen aktivt i bruk!
Bidra til å fylle idébanken med nye og spennende opplegg! Og gi barna i Lier en
enda bedre skole og en kulturell skolesekk som de vil ha glede og nytte av!
Lykke til!
Kommunalsjef/rådmannsteamet Kultursjef
1. Innledning:
Hva er den kulturelle skolesekken?
Fra st.meld. nr. 38 (2002 –
2003) Den kulturelle skolesekken: ”Den kulturelle skolesekken er en viktig
kulturpolitisk satsing, som har som sitt fremste mål å gi barn i grunnskolen en
kulturell kapital og en kulturell kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand
til å møte utfordringene i samfunnet. Kunnskap om og forståelse for kunst og
kultur er viktig og grunnleggende kunnskap som det er viktig at barn og unge
får med seg”
”Den kulturelle skolesekken”
handler i bunn og grunn om hva barn skal ha med seg av kulturell ballast som
del av allmennutdanningen
i løpet av skoletida. Gjennom egne planer og øremerkede midler
skal den oppvoksende slekt sikres en grunnopplæring innen det kulturelle
feltet.
Vi snakker om opplevelse,
kunnskap og egenaktivitet innen så forskjellige felter som: Musikk, teater, film,
litteratur, billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kulturminner og
kulturhistorie…. Vi ønsker opplevelser og opplegg inn
i skolen og i tillegg opplevelser utenfor skolen.
Sandefjord kommune, som
innførte begrepet, var de første ut med å definere hva barna skulle få meg seg
i løpet av skolegangen konkretisert med egne tema og tiltak for hvert
klassetrinn og tilhørende økonomisk satsing. Kommunen ble gjennom dette en
foregangs- og modell-kommune for senere års
kulturpolitiske satsing på området.
Forrige regjering med Ellen Horn i
spissen, pekte ut ”Den kulturelle skolesekken” som et av sine satsingsområder.
Den nåværende regjering har fulgt dette videre opp med egne meldinger (st.
meld. 38 og 39) og tilhørende midler til fordeling. ”Kulturelle skolesekker” og
”nistepakker” som sikrer grunnskolebarnas kulturelle ballast er nå på plass i
mange kommuner landet rundt.
Statlige midler er stilt til
disposisjon både som overføringer til fylkeskommunene og som mulige direkte
tilskudd til kommunene. Det blir imidlertid stilt krav til kommuner og
fylkeskommuner om at de må ha utviklet egne planer for ”Den kulturelle
skolesekken” for å kunne nyte godt av denne nysatsingen.
I Buskerud fylkeskommune og
Buskeruds kommuner har planleggingen vært i gang for fullt en stund og en egen
periode med forsøkskommuner er gjennomført. Mange planer og tiltak er nå på
plass – ikke bare i forsøkskommunene, men i kommunene i Buskerud generelt. Alle
som ikke allerede har vedtatt egen plan, jobber for tiden med å lage en.
Buskerud fylkeskommune har i
sine planer lagt vekt på å sikre den regionale og profesjonelle formidlingsbiten gjennom bl.a. å utvikle en rekke
subsidierte abonnementsordninger innen tilnærmet alle kunstartene. Det blir
kommunenes oppgave å utvikle de mer lokalt baserte tiltakene. Fylket fordeler
også noe prosjektmidler til tiltak i de enkelte kommunene. Fylket krever også
egne kommunale planer for at en kan melde seg på nye abonnementsordninger eller
søke om prosjektmidler til den kulturelle skolesekken.
Lier kommune legger med denne planen fram sitt forslag
til egen, lokalt tilpassede plan. Planen konkretiserer målsettinger og tiltak
for de nærmeste årene og klargjør de økonomiske og kompetansemessige
forutsetningene og en praktisk organisering for å kunne sikre planens
gjennomføring.
Med styrking av de estetiske
fagene gjennom L97 og satsingsområdet ”Den kulturelle skolesekken” har det
blitt viktigere enn noen sinne å få til et konstruktivt samarbeid mellom bl.a.
de kommunale virksomhetene kultur og skole. Med utgangspunkt i et ønske om
tettere samarbeid, samordning av ressurser og felles
plan – ble temaet tatt opp på et rektormøte i februar 2002 med konsulent fra
kulturkontoret som innleder. Dette møte førte til at rektormøtet ba Rådmannen
om å sette ned en arbeidsgruppe med formål å lage en egen plan for ”Den
kulturelle skolesekken i Lier”. Denne gruppen ble nedsatt først like før
årsskiftet 2002/2003 og har bestått av:
Rektor fra barneskole Wenche
Lien Gullaug skole
Inspektør fra ungdomsskolen: Laila
Steensen Tranby skole
Rektor fra kulturskolen Ingvar Leivestad Lier
kommunal kulturskole
Kultursjef Ingeborg
Rivelsrud kulturkontoret
Kulturkonsulent Hege E.
Larsen kulturkontoret
Planen har vært ute på en
intern høringsrunde på alle skoler og andre berørte virksomheter, og fikk en
meget positiv mottakelse. Foreliggende plan er justert og ferdigstilt etter
innspillene fra høringsrunden.
2. Hva er kommunens mål og ambisjoner?
Den kulturelle skolesekken skal gi alle barn og unge i Lier en god
kulturell ballast
i form av opplevelser, kunnskap og egenaktivitet knyttet til kulturfag og kultur- og
lokalsamfunnsemner.
Planen sikrer en grunnpakke fra 2004 og med utvidelse i løpet av
kommende år.
Den kulturelle skolesekken
skal sikre alle skolebarn i Lier en kvalitetssikret fordypning utover den som
ligger i Læreplan 97 (L97) og som følges opp av skolens lokale læreplaner
ellers.
Den kulturelle skolesekken i
Lier skal bestå av et fast grunntilbud som alle barn i Lier skal få allerede
fra 2004. Dette grunntilbudet vil sikre barn i Lier møte med profesjonell
kultur og i tillegg gi et basistilbud som sikrer kunnskap om lokal kultur og
historie. Dette faste grunntilbudet krever ikke store økonomiske bevilgninger -
mye er allerede finansiert i dag.
Videre foreslås det å få inn
noen prioriterte tiltak som del av det faste grunntilbudet i løpet av de neste
par årene. Planmessig og bred bruk av Lier Bygdetun og Eiksetra
er blant de lokale tilleggselementene. Et opplegg knyttet til lokal kunst bør
lages. Og forfattere og andre litteraturformidlere bør trekkes mer inn i skolen
enn det gjøres de fleste steder i dag, med Tranby skole som godt eksempel.
Kulturskolen sitter med
lærerressurser og muligheter for å organisere eller delta i kulturprosjekter
som det er viktig for grunnskolen å trekke veksler på og samarbeide med. I
andre kommunale virksomheter finnes også kompetanse som kan utfylle lærernes
egen innenfor flere av temaene innenfor den kulturelle skolesekken. Og i
lokalmiljøet rundt skolene finnes ofte verdifull kompetanse og profesjonalitet
som det er viktig å kunne trekke inn.
Samarbeid og nettverk blir
nøkkelord. Det må normalt sikres lønnsmidler for fagfolk som trekkes inn.
Kanskje kan også kombinasjonsstillinger på tvers av virksomheter i større grad
være aktuelt.
Den økte satsingen på kunst-
og kulturfagene forutsetter engasjerte og kvalifiserte lærere og bevisst bruk
av innleid kompetanse som integrert del av skolehverdagen. Dette må sikres
gjennom kurs og etterutdanning, men også gjennom nettverkssamlinger.
I tillegg ønsker Lier kommune
med planen ”den
kulturelle skolesekken” å sikre en gradvis oppbygging av en idébank med tips og
egne undervisningsopplegg som kan benyttes både som støtte til gjennomføring av
”Den kulturelle skolesekken” og som idébank i forhold til kunstfagene og deres
fagplaner generelt (L97). Mange gode opplegg finnes allerede i bruk, mye er
samlet inn. Det er viktig å kunne gjøre de gode eksemplene og tipsene
tilgjengelige for hverandre.
En årlig oppdatert liste over
aktuelle ressurspersoner og mulige samarbeidspartnere til bruk for skolen bør
inngå i en slik ”bank”. ”Eldre inn i
skolen” i regi av Frivillighetssentralen er et nytt eksempel på hvordan man
gjennom samarbeid kan få inn supplerende krefter.
3.
Grunntilbudet sikrer en
solid basis
Grunntilbudet består av faste
abonnementer som sikrer profesjonelle konsert-, teater- og kunst-opplevelser,
en museumspakke fra Drammen Museum og noen lokale
opplegg.
Hvert år skal alle elever
ha følgende profesjonelle opplevelser:
Kommentar: Rikskonsertene er
allerede inne. Teaterabonnement er tegnet for ungdomsskolene, mens barnetrinnet
foreløpig ikke har inngått fast avtale med shopper individuelt. Alle skoler er
omfattet av abonnementsordning for kunstutstillinger, men denne er varslet
utvidet, og dette fører til høyere abonnementsavgift enn i dag. De to regionale
abonnementsordningene er subsidiert av fylkeskommunen.
De økte økonomiske
forpliktelsene for kommunen som ligger i utvidede abonnementer, er sikres i budsjettforslaget for 2004.
For hvert klassetrinn skal
skolene gjennomføre:
Kommentar: Dette er allerede
praksis ved de fleste skoler i Lier. Ambisjonen og temaet tilpasses skolens
årsplaner og ressursrammer. Det er imidlertid et sterkt ønske om å kunne heve
nivået på disse områdene. Sentral pott til transport/ekskursjoner og til
innleide kunstnere/ressurspersoner er da nødvendig. Dette er ikke innarbeidet i
budsjettforslaget for 2004, men er høyt prioritert som ønsket tillegg.
I løpet av skoletiden skal
alle elever:
Kommentar: Det er i 2003
veldig ulikt fra skole til skole hva som er praksis mht. forfatterbesøk og
bibliotekbesøk. Tranby skole har hatt forfatterbesøk med skolearbeid før og
etter som et fast opplegg i mange år, og med del-finansiering
via biblioteket. Andre skoler har ikke prioritert dette på samme måte. Vi
ønsker ikke å trekke nivået på Tranby ned, men å dra nivået på andre skoler i
første omgang bare litt opp.
Tilbudet ved Drammen Museum
er nytt av året (2003). Det er fullfinansiert via statlige og fylkeskommunale tilskudd, og koster
ikke skolene eller kommunen noe. Temaene er lokalt valg ut fra en liste over
muligheter, og vil kunne endres ved behov etter en forsøksperiode.
”Bli
kjent i Lier”-bussturene var fast for alle skoler
tidligere, men mange skoler har nå droppet opplegget pga. kostnaden til buss.
Vi forutsetter nå at tilbudet kan sikres som fast tiltak via fellespott avsatt
til dette på budsjettforslaget for 2004.
De to siste
undervisningsoppleggene vil inngå i idébanken som ferdige tilbud utviklet
lokalt de siste årene, og koster i utgangspunktet ikke noe ekstra.
4.
Prioriterte nye
opplegg/tiltak
I løpet av de nærmeste årene
bør følgende tiltak på plass innenfor Den kulturelle skolesekken:
·
Kunst i Lier:
Tilrettelagt opplegg med utgangspunkt i bl.a. offentlig utsmykking og
kirkekunst i Lier.
Status: Det er et stort behov
for å kunne gjennomføre turer og ekskursjoner utenfor skolen. Ofte stopper gode
og faglig nyttige planer pga. mangel på transport-ressurser.
Dette bør sikres i årene framover, gjennom en sentral tilskuddspott som skolene
kan søke midler fra. På samme måte bør det settes av midler for å kunne hente
inn kunstnere og andre ressurspersoner til prosjekter på skolene.
Det planlegges et litteratur-abonnementstilbud av Buskerud fylkeskommune, og
må vurderes og evt. finansieringsmessig innarbeides hos oss når tilbudet er
klart. Alternativt kan Tranby-modellen (der skolen selv gjør egne avtaler)
utvikles til å omfatte flere skoler. Muligheten for å etablere skriveverksted
og utgi et hefte med utvalgte tekster laget av skoleelever i Lier, kan være
aktuell å vurdere i tillegge til dette.
Oppleggene knyttet til Eiksetra/friluftsliv, Lier Bygdetun og Kunst i Lier krever
utviklingsressurser for å opparbeides, delvis basert på erfaringer som allerede
er gjort, og evt. etter mønster av prosjektene som har gitt oss
undervisningsoppleggene for arkitektur og byggeskikk og Husebykista.
Oppleggene må også driftsfinansieres og -organiseres.
I tillegg vil det være
nødvendig å sikre kompetanseoppbygging for lærerne i årene som kommer. I
utgangspunktet forutsettes at dette kan sikres innenfor de generelle
opplæringsbudsjettene for skolen, supplert med deltakelse på lokale og
regionale samlinger som vil komme på dette området.
5.
Mulighet til fordypning
Hvert
år skal elevene også i hht. fagplanen L97 ha alle de
estetiske og kulturelle fagene på timeplanen. Gode opplevelser, grunnleggende
kunnskap og ulik egenaktivitet må bygges opp gjennom alle skoleårene. Vi ønsker
også i større grad å sikre muligheten for å fordype seg utover det
grunnleggende i ulike fag, temaer eller prosjekter. Vi ønsker også i større
grad å kunne trekke inn profesjonelle kunstnere i tilknytning til
egenaktivitetene i skolen.
I
mange kommuner har man valgt å fordele temaene på konkrete skoleår. Dette har
Lierskolene ikke ønsket foreløpig, da dette vil binde og begrense mer enn det
vil virke som motiverende og tilpasset den enkelte skoles læreplaner og
årsplaner. Vi har derfor tenkt at fordypning bør kunne skje når det passer den
enkelte skole og lærer, og at opplegg da bl.a. kan hentes fra en felles idébank
i Lier, og evt. også fra andre idébanker som etableres bl.a. via internett.
Temaoverskriftene
vi foreløpig har satt opp er:
|
Musikk Dans og bevegelse Teater/drama Litteratur Film, media |
Billedkunst, skulptur Husflid, håndverk, design Kirke og trossamfunn Arkitektur Reklame |
Fornminner, kulturminner Lokalhistorie Lokal tradisjon Mitt eget nærmiljø Friluftsliv, naturmiljø |
Fordypning og opplegg kan
være i form av egne, avluttede prosjekter, del av et
større prosjekt hvor flere klassetrinnet fordyper seg i og bidrar på sitt temaområde, eller
som fordypningsfelt gjennom hele året og brukt i mange ulike sammenhenger.
Kartlegging av behov for
kompetanseutvikling innen de ulike temaene blir nødvendig, ressurser til å
følge opp dette og til å utvikle gode opplegg vil også være nødvendig.
En idébank som stadig vil bli
oppdatert, vil kunne bli et nyttig hjelpemiddel både for oppfølging av
fagplaner og fordypningtemaer. Behov for å utvikle nye opplegg vil kunne
komme etter hvert som skolene ser hvor manglene er størst mht.
fordypningsmuligheter.
6. En voksende idébank
På alle skolene finnes det allerede i dag svært
mange ferdig opparbeidede undervisningsopplegg eller skisser til slike, samt
lærere med erfaring og kompetanse på de fleste områder. Ofte er det lite
utveksling av idéer lærerne imellom – og skolene
imellom. Selv om de fleste lærere ønsker å lage sine egne undervisningsopplegg,
så vil tilgangen til gode tips/idéer og tiltakspakker
man kan hente delopplegg fra, være nyttige og gode
hjelpemidler i en hektisk skolehverdag.
Et godt utgangspunkt vil være å tenke gjennom hvordan allerede eksisterende
opplegg kan utvikles og utnyttes på bedre måter – både opplegg innenfor skolen
og opplegg i regi av andre. Hvordan kan for eksempel Ungdommens Kulturmønstring
brukes mer målrettet? Kan det ligge noen flere muligheter i Ungdommens
kommunestyre? Representerer flyktninger og innvandrere en mulig ny ressurs? Hva
sitter foreldrerådet på av kompetanse og idéer, og
hvilke skulte ressurser finnes blant lærere eller andre kommunalt
ansatte? Husk også kulturskolen og de
videregående skolene i Lier som sentrale ressursbanker innenfor mange temaer og
fag – bl.a. musikk, kunst, drama, dans….
Arbeidsgruppa som har utarbeidet denne planen, ser det derfor som er særlig mål
å samle gode tiltak og idéer i en felles idébank som
kan finnes på alle skoler, og gjerne også være tilgjengelig digitalt, via
intranett. Idébanken bør også omfatte årlig oppdaterte lister over aktuelle
ressurspersoner og mulige samarbeidspartenere som
skolene kan trekke inn i sitt undervisningsopplegg.
En foreløpig skisse over hva
som allerede finnes eller kan samles, følger planen som utrykt vedlegg.
Idébanken må bygges opp år for år bl.a. via nettverkssamlinger der
kulturkontaktene ved skolene og representanter for kulturskole, kulturkontor og
andre aktuelle virksomheter deltar.
7. Økonomiske og praktiske forutsetninger
For å iverksette den kulturelle skolesekken i
Lier, et det nødvendig å avklare og sikre forutsetninger som finansiering,
organisering, utviklingsressurser og kompetanse. Nedenfor følger en gjennomgang
av dette.
Den kommunale finansiering
av grunntilbudet fra 2004 er sikret innenfor budsjettforslaget fra rådmannen:
·
Rikskonsertene –
kr. 18 pr. elev pr. år, dvs. ca kr. 57.000
·
Teaterabonnement
– kr. 20 pr. elev pr. år, dvs. ca kr. 64.000
·
Utstillingsabonnement
– kr. 5 pr. elev pr. år, dvs. ca kr. 16.000
·
Forfatterbesøk -
via Forfattersentrum, 14 x kr. 2.100 kr. 30.000
·
Bli kjent i
Lier-busstur – 10-12 turer, ca kr. 2.200 pr. tur kr. 25.000
Rikskonsertene
har allerede vært finansiert over skolebudsjettet i flere år.
Teaterabonnementet og utstillingsabonnementet dekkes med 50%
fra kulturkontorbudsjettet. Forfatterbesøk dekkes med 50%
fra bibliotekbudsjettet, og biblioteket har også tilleggsmidler til bredere
samarbeidsprosjekter utover dette. Resten av utgiftene dekkes av
skolebudsjettet.
Abonnements-tilbudene innenfor teater og
utstillinger er så vidt rimelige for kommunene fordi de subsidieres sterkt (opp
mot 50%) fra fylkeskommunens side, og det arbeides med
tilsvarende abonnementsordning også mht. litteraturformidling. Tilbudet fra Drammen museum er fullfinansiert
inkl. transport for skolene via øremerkede statlige/sentrale midler.
Nye tiltak fra 2004 og utover:
Nedenfor følger en oversikt som viser når vi ønsker å kunne realisere ulike
utviklingsprosjekter for å øke innsatsen og innholdet i den kulturelle skolesekken
i Lier. For de tre første tiltakene er det antydet kommunale
tilleggsrammebehov, mens dette foreløpig ikke er gjort for de øvrige.
I tillegg til de konkrete
tiltakene som er nevnt i kap. 4 og 5, foreslås det at
vi hvert skoleår fra 2006-2007 kan utvikle minimum ett nytt, lokalt
undervisningsopplegg, gjerne med utgangspunkt i fordypningstemaene og
idébanken.
|
|
2004 |
2005 |
2006 |
2007 |
|
Ekskursjonspott |
kr. 150.000 |
X |
X |
X |
|
Eksterne ressurspers. |
kr. 100.000 |
X |
X |
X |
|
Kunst i Lier Utvikling av opplegg |
kr. 200.000[1] |
X |
|
|
|
Litteratur-formidling og egenaktivitet Økt ambisjon, nye
opplegg |
|
X |
X |
X |
|
Opplegg Lier Bygdetun Utvikling av opplegg +
drift |
|
X |
X |
X |
|
Opplegg Eiksetra Utvikling av opplegg |
|
|
X |
X |
|
Nye opplegg Utviklingskostnader. Ett
nytt prosjekt/tiltak pr. år |
|
|
|
X |
Innenfor rammen av hva
lover og forskrifter tillater kan det være aktuelt å gjennomføre en diskusjon
med foreldrerådene og foreldrene i hver klasse med tanke på å avklare i hvilken
grad man kan legge opp til samarbeid om faglig ønskelige turer og eksursjoner (for eksempel besøk på museer, teater, kino
osv. utenfor Lier) som foreldretiltak utenfor/innenfor skoletid. Dersom slike
ønsker/behov kunne avklares klassevis ved starten av hvert skoleår, burde dette
også for foreldrene kunne være en god løsning. Slike turer og ekskursjoner
kunne være koblet til større skoleprosjekter eller til
fordypningstemaer/enkeltfag.
Organisering:
Det har i noen år nå vært
egne kulturkontakter ved hver skole som primært har hatt ansvar i
forhold til formidling av kunst og håndverk gjennom vandreutstillinger, andre
utstillinger og kursing av lærere. Disse kulturkontaktene har utgjort et nettverk
med kulturkonsulent Hege Larsen som koordinator og hovedkontakt mot
Pilotgalleriet. Det foreslås å bygge videre på dette nettverket mht. løpende
evaluering, erfaringsutveksling og oppfølging på egen skole av den kulturelle
skolesekken i Lier. Kulturskolen bør også være fast med i nettverket. Det bør
vurderes om nettverket bør bestå av flere/andre lærere enn i dag, gitt at fokus
og oppgaver blir bredere enn tidligere.
Nettverket må ha praktisk
ansvar for å sikre gjennomføringen av den kulturelle skolesekken i Lier.
Nettverket bør møtes jevnlig, minimum hvert halvår. Det bør være nettverkets
oppgave å etablere og oppdatere idébanken, samt å foreslå og
prioritere nye utviklingstiltak.
Styringsgruppe for plangjennomføring og videreutvikling bør være
rektornettverket, og rektorene blir naturlig ansvarlige for å gjennomføre
plantiltakene på egen skole, å bidra til realiseringen av fellestiltak og å
sikre kompetanseutvikling for egne ansatte.
Faste kontaktpersoner for den kulturelle skolesekken i Lier bør være
skoleutvikleren i utviklingsenheten, som bl.a. også må sikre kompetansebygging
for lærerne, og en kulturkonsulent fra kulturkontoret.
Den kulturelle skolesekken -
et resultat av samarbeid mellom skole og kultur!
Oktober 2003
[1] Det søkes høsten 2003 om statlig tilskudd til et oppstartprosjekt. Summen her kan bli dekket eller delfinansiert via tilskudd.