ASDØL

Gårdsregister

Innhold

Asdøl ligger i jevnt lende på nordsida av elva Asdøla. Høyden over havet er ca. 130 meter, og grunnen består av sandmold. Ringeriksveien går over gården.

Asdøl grenser i vest mot Kopperud, i nord mot Kornerud, i øst mot åsen og i sør mot Kittelsrud langs Asdøla.

Gårdsnavnet kan kanskje forklares ved at Asdøla har hatt navnet Os, gen. Asar - dvs. den som eser lett opp. Asdøl ble rimeligvis ryddet i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble gården lagt øde, men den ble gjenryddet innen 1617.

Kopperudstua, 1 ²/₃ p., ble kjøpt til 1783. Gården ble delt i to like store bruk, bruk 1, bnr. 1, og bruk II, bnr. 2, ved et kommisjonsforlik av 4/5 1818. Den halvparten av Kopperudstua som lå under bnr. 2, ble solgt fra som bnr. 3 senest i 1833. Parten fikk en skyld på 1 ort

 

Asdøl.

 

3 skil. i matrikkelen av 1838. Asdøl mølle, bnr. 5, 1 ort, ble skilt ut fra bnr. 1 11/7 1873. Fra det samme bruket ble Søenga, bnr. 8, 0,12 mark, skyldsatt 25/9 1907. Det var 6 bruksnr. på Asdøl i 1886, 7 i 1904 og 15 i 1976.

Gamle hus. Da gården ble delt i 1818, ble det bestemt at eieren av det senere bnr. 1 skulle ha alle husene. Bebyggelsen fra den tida er nå forlengst borte. Det ble satt opp nytt uthus i 1904 og ny stuebygning i 1908. Et gammelt stabbur strøk med i en brann i 1945, sammen med uthuset fra 1904. En del av den nåværende stuebygningen på bnr. 2 ble sikkert satt opp etter delingen av gården i 1818.

Skogen ble delt mellom de to brukene ifølge en kontrakt av 20/11 1845 (pantebok nr. 4a, fol. 290 a).

Det nevnes seter til gården fra 1723. Den ble kalt Askenbergsetra og lå oppe på toppen av åsen øst for gården. Setra ble imidlertid brukt som husmannsplass fra før 1860 til ut i vårt århundre.

Sørsdalsbøndene hadde sag i Asdøla fra senest 1651. Da sagbruksprivilegiene ble innført i 1688, var det to Asdølsager, den østre og den vestre, som fikk fortsette å skjære utskipningsbord. Det var trolig den ene av disse sagene brukeren på Asdøl solgte i 1734. Den som tilhørte Sørsdalsbøndene ble solgt fra Sørsdal i 1797, sammen med et kvernbruk. Det nevnes at saga lå på nordsida av elva. Enka på Asdøl stevnet i 1798 eieren for forlikskommisjonen fordi hun mente han benyttet seg av hennes grunn (se nedenfor). Eieren av Asdøl fikk i 1795 kongelig bevilling til å sette opp ei bygdesag. Saga ble bygd av hans etterkommere en gang før 1803.

Det nevnes kvern til gården første gang i 1764. I 1818 opplyses det at det kvernbruket som fantes da, var satt opp av Hans Amundsen, som eide hovedbølet. Eieren av bnr. 1 kjøpte i 1854 stil det nedre møllebruket på Kittelsrud. I 1859 var det branntakst på eit møllebruk på bnr. 1 som tidligere hadde stått på Østre Linnes. I 1874 ble Asdøl mølle, bnr. 5 (utskilt fra bnr. 1), solgt til eieren av bnr. 2. Et møllebruk på Kittelsrud, skyldsatt til 3 skil., var i 1851 blitt lagt til bnr. 2. Dette lå på østsida av Asdølbrua.

Teglverk nevnes fra 1801. Det var i drift i 1875.

Det var to husmannsplasser her i 1801, men vi vet ikke hva de het. Dalestua eller Asdøldalen var tatt opp i 1854. Askenbergsetra ble brukt som husmannsplass fra før 1860, og var i bruk til et godt stykke ut i vårt århundre. Fra 1860-åra var det to plasser som het Bråtan. Den ene av disse ble senere kalt Sønderborgstua, som ligger like sørøst for bnr. 2.

Areal og husdyrhold idag. Asdøl, gnr. 198, bnr. 1: 100 mål dyrket - mark - korn og poteter. 10 mål hamn. 300 mål prod, skog. 20 mål annen utmark. Det ble slutt med melkekuer i 1968. Asdøl, gnr. 198, bnr. 2, 4, 8 og 13: 200 mål dyrket mark - korn, kål og jordbær. 350 mål skog. Det ble slutt med melkekuer i 1954.

Folketall.

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Arb.folk	Fat.folk
1801	5		7		3
1865	11	5	12	16

 

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	1	2		0	2	1 ¼	2 ½
1723	1		4		2	3 ¾	11 7/8
1803	2		8		6	7 ½	37 ½
1820	4		10		10	12	48
1865	4		9			10 ¼	67

Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 166 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	3	5		1
Asdøldalen, plass		1
Asdølsetra, plass	1	2	3	1
Bnr. 2	2	6	8	2
Kopperudstua, bnr. 3		1

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1		1/8	13/8	3		7
Asdøldalen, plass			¼	½		2
Asdølsetra, plass						1 ½
Bnr. 2	¼	¼	1	7	¼	11
Kopperudstua, bnr. 3	1/16		¼	¾		2

 

Eiere.

Omkring 1400 eide Sylling prestebol 1 ertogbol. Denne parten nevnes ikke senere.

I 1521 arvet brødrene Ansten og Alf Torssønner på Sørsdal bl.a. Asdøl etter sine foreldre, og ennå på 1600-tallet fulgte gården samme ætta. Tor Alfsen Sørsdal rådde for bygsla i 1617, og eide trolig da som i 1624 og senere hele skylda, dvs. 5 lp. Brukeren på Asdøl fra omkring 1648, Jon, og hans etterfølger, Christoffer, føres begge opp som selveiere. Forklaringen er kanskje at de, eller deres koner, stammet fra Sørsdal. Senere nevnes imidlertid Alf Torsen Sørsdal og hans brorbarn som eiere. Alf Sørsdal solgte i 1670 halvparten av gården til Nils Anstensen Sørsdal. Sønnen Ansten Nilsen ble senere eneier av denne parten. Han kjøpte ut medarvingene i 1717 og 1719. Den andre halvdelen solgte arvingene etter Alf Sørsdals bror Augustinus Hellum til Nils Nordal, som var Nils Anstensen Sørsdals svoger. Senere tilfalt parten Håken Jonsen Brurberg, tidligere Sørsdal. Sønnen Nils Håkensen tok gården i bruk en gang mellom 1725 og 1728. Han kjøpte ut Ansten Sørsdals arvinger for tilsammen 118 dlr. i 1745.

 

Brukere.

I) Ole, br. senest 1612-1647. Så overtok II) Jon, som betegnes som selveier (se eiere). Det samme er tilfelle med den neste brukeren, III) Christoffer, br. senest 1651-1655. Så ble gården bygslet til IV) Peder Johansen, f. ca. 1605, d. 1689. Av barn nevnes Christen, Anders, Pedder, Christoffer, Tollef, Ole (til Ne. No. Hennum). Han var sikkert gift to ganger. Fra 1698 nevnes Sønnen V) Christoffer Pedersen, g.m. Berte Olsdtr. Av barn nevnes Peder, Ole og Nils. I 1702 ble det utstedt bygselbrev til broren VI) Tollef Pedersen, f. 1679, d. 1761 på Svarteberg, g.m. Tore Pedersdtr. Kittelsrud. Barn: Ragnhild (g.m. Gulbrand Olsen Svarteberg), Oluf. En gang mellom 1725 og 1728 overtok VII) Nils Håkensen Brurberg, f. 1701, d. 1778, g.m. Anne Sebjørnsdtr. Mørk, f. 1703, d. 1774. Barn: Sebjørn, Anne (g.m. enkem. Henrik Henriksen Kosrud), Kirsti (g.m. Gullik Hansen), Haken, Ambjørg, Gunhild (g. m. Jon Eriksen Øvre Rød). Hans far (d. 1732) eide , halvparten av gården. Nils solgte i 1734 ei sag på Asdøl til Nils Christensen Sem i Eiker. Han lånte korn for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. I 1745 fikk han skjøte på den halvparten av gården som hadde tilhørt Nils Anstensen Sørsdal for 118 dlr., og lånte da 100 dlr. Han innfridde gjelda med et lån på 200 dlr. i 1753, og lånte 108 dlr. til i 1758. Nils måtte en gang møte for tukthusretten, fordi han var blitt beskyldt for usikkelig levnet, fyll og mishandling av kona. Men det hele endte med at han slapp fri. I 1760 overdro han gården til Sønnen VIII) Sebjørn Nilsen, f. 1730, g.m. Berte Andersdtr. Sylling, f. 1739, d. 1808. Barn: Helle (g.m. Elias Hansen på Tangen). Han skulle gi foreldrene livøre og overta pantegjelda, som var betydelig. Hans far hadde ikke klart å betale rentene de siste åra. Sebjørn tok pantelån på 410 dlr. i 1761 for å innfri gammel gjeld. I 1764, etter hans død, ble det slått fast at han hadde stiftet mer gjeld enn boet maktet å betale. Arvingene fraskrev seg derfor både arv og gjeld. Livørekontrakten til hans foreldre ble revidert, slik at de gamle ventelig fikk færre fordeler enn de hadde hatt før. Gården ble utlagt til enka mot at hun svarte for pantegjelda, 462 dlr. Hun giftet seg i 1764 med IX) Christen Larsen Sørsdal, trolig f. 1727 på Nordre Renskog, d. 1793. Barn: Anders, Lars (til Gunnerudstua og Labråtan av Kornerud), Mari, Marte. Christen tok i 1765 pantelån på 663 ½ dlr. hos Anders Nilsen Sørsdal. Anders døde året etter og i 1767 utstedte Christen en ny obligasjon, på 665 dlr., til hans sønn Hans Andersen Sørsdal. Men Christen misligholdt sine forpliktelser og i 1772 krevde kreditor eksekusjonsforretning. Gjelda med renter og omkostninger beløp seg til 848 dlr. Christen solgte gården i 1776 og flyttet til Kittelsrud-eie, men kom noen år senere tilbake til Asdøl hvor han døde. Enka overtok i 1796 en plass under Nedre Opsal, men døde på Gunnerudstua hos sønnen Lars. Gården ble kjøpt for 900 dlr. (pluss livøre til Nils Håkensen) av X) Amund Gundersen Sørsdal, f. 1749 på Krokstad i Eiker, d. 1796; g.m. I Ragne Olsdtr. Opsal, f. ca. 1748, d. 1773; barn: Hans; g.m. II Anne Hansdtr. (datter av Hans og Kari Iversdtr. Bølgen i Norderhov), f. 1749, d. 1825; barn: Ragne (g.m. enkem. Hans Ingebretsen Mørk), Gunhild Oline (g.m. Hans Andersen Nordal - til Kornerud), Gunder, Randi Karine (g.m. enkem. Hans Andersen Kornerud). Anne Hansdtr. hadde tre brødre som bodde i Lier, nemlig Iver Hansen Lyngas, Gulbrand Hansen Klemmetsdal og Trygg Hansen Hennum, som i 1801 bodde på en plass under Asdøl. Amund hadde tidligere eid bruk II på Ne. No. Sørsdal, men overlot dette bruket til sin mor igjen da han fant ut at livøret til henne var for stort. Han tok pantelån på 399 dlr. i 1776. Det opplyses at Asdøl nå var taksert til 600 dlr., til tross for at kjøpesummen var 900 dlr. I 1783 kjøpte Amund til Kopperudstua, 1 ²/₃ lp., for 370 dlr., og pantsatte denne parten for 299 dlr. året etter. Han lånte i 1787 400 dlr. (1.-prior.) med pant i Asdøl. I 1795 fikk han bevilling til å bygge ei bygdesag. Ved skiftet i 1796 var bruttoformuen 2021 dlr. og nettoformuen 1454 dlr. Asdøl med Kopperudstua ble taksert til 1600 dlr. Til gården var det et kvernbruk med tre par kverner. Amund hadde ikke rukket å sette opp bygdesaga før han døde, men det heter at sagbruksbevillingen økte gårdens verdi. Av husdyr nevnes 4 hester og 12 kuer. En del sølvgjenstander registreres, men bortsett fra et staup med innskriften M.T.S. 1725 er det de samme tingene om nevnes ved skiftet etter Anne Hanedatters annen mann, Didrik Kornerud, i 1805 (se Kornerud). Et dypt tinnfat hadde bokstavene A.G.S. - R.O.D. Amund hadde før han døde, bestemt at gården skulle deles likt mellom de to sønnene og at de skulle gi Anne Hansdtr. livøre. Den eldste sønnen mente at livøret først måtte bli aktuelt når Gunder ble gammel nok. I slutten av året 1803 forpaktet enka bort ei bygdesag, et kvernbruk og et teglverk for 10 år til kjøpmann Casper Holter på Bragernes. Den årlige leieavgiften ble satt til 60 dlr. Dessuten skulle hun fritt få skjære 10 tylfter bord årlig til husbehov og male opp til 30 tønner korn årlig. Asdøls eiere skulle være fortrinnsberettigede til all kjøring i forbindelse med brukene «såvidt de med gårdens almindelig holdende 4re heste kan og vil i betimelig og rett tid bestride, og derfor nyde den betaling, som andre af bøjgdens folk vil kiøre og drive for». Forpakteren skulle ha rett til å ta sand og leire til driften av teglverket på Asdøls grunn. Da Anne Hansdtr. i 1804 giftet seg på nytt og flyttet til Kornerud, ble gården tatt i bruk av hennes stesønn XI) Hans Amundsen, f. 1775, d. 1822, g.m. I Anne Ellingsdtr. Holtsmark,trolig f. 1786 på plassen Storenga u. Sørsdal, d. 1807; g.m. II Kari Christoffersdtr. Kornerud, døpt 1778, d. 1852; barn: Anne (g.m. Anders Georg Hansen, Bragernes - til Gjellebekk), Andrine (g.m. Anders Olsen, Värmland, Sverige), Amund (til Torsrud), Hans, Kirstine (g.m. Iver Christoffersen Stein, senere til Eik på Øverskogen), Karen (g.m. Elding Andersen Bakke-Meren), Randi. I 1814 møtte Hans og halvbroren Gunder for forlikskommisjonen sammen med kjøpmann Iver Holter. Bakgrunnen var at forpaktningstida for Asdølbruket var utløpt, og det ser ut til at det nå var uenighet om åbotsfallet. Partene ble imidlertid forlikte om å utsette saken til neste kommisjonsmøte slik at en kunne få tid til å undersøke brukets tilstand. Noe mer får vi ikke høre om den saken. Det er ting som tyder på at Hans og Gunder ikke kom særlig godt overens. I 1818 måtte de ha forlikskommisjonens hjelp for å komme fram til enighet om deling av gården. Forliket gikk bl.a. ut på at Hans skulle ha alle husene, men han forpliktet seg til å sette opp et uthus for Gunder. Denne bygningen skulle bestå av fehus til 10 kuer og låve med 2 lader. De andre husene han trengte, skulle Gunder bygge selv. Året etter stevnet Gunder broren for forlikskommisjonen angående «uberettiget kjørsel»; dessuten klaget han over at Hans hadde tatt leire mot hans vilje. I denne saken ble det ikke oppnådd noe forlik hos kommisjonen, som henviste den til retten.

 

Bruk I, bnr. 1.

Enka etter Hans Amundsen, Kari Christoffersdtr., giftet seg i 1822 med 1) Ellen Jensen Meren, oppr. fra Torsrud, f. 1793. Barn: Helene (g.m. jørgen Josefsen Hørte). I 1835 utstedte han skjøte for 800 spd. til stesønnen Amund Hansen, som samme dato makeskiftet bruket til sin stefar mot bruk IIb (bnr. 6) på Torsrud. Ellen hadde tidligere kjøpt Gunder Amundsens part i teglverket. I 1840 ble han innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker. Han tok 2.-prior. pantelån på 350 spd. i 1848, og økte gjelda med 336 spd. i 1851. I 1854 kjøpte han det nedre møllebruket på Kittelsrud for 800 spd., men samme året utstedte han skjøte for 3500 spd. til 2) Herman Torgersen Vefferstad, f. 1825, d. 1877, ugift. Inkludert i handelen var det nedre møllebruket og teglverket. Herman tok 2.-prior. pantelån på 1100 spd. i 1854, og like etter lånte han først 308 spd., så 1000 spd. I de neste åra nevnes en hel rekke pantelån. I 1859 var det branntakst på ei nyoppført mølle som tidligere hadde stått på Østre Linnes. Men i 1874 solgte Herman Asdøl mølle, bnr. 5, til Amund Asdøl. Han kalles gårdbruker og teglbrenner i 1875. Så overtok 3) smed Lars Pedersen (sønn av Peder Olsen på Jordet u. Valstad), f. 1833, d. 1904, g.m. Åse Andersdtr. Valstad, f. 1843 på Hørte, d. 1901. I 1905 utstedte skifteretten i Herman Torgersens og Lars Asdøls dødsbo skjøte til 4) Andreas Fredriksen Wam (se Hvam). Han eide også bnr. 2. I 1907 overdro han bnr. 1 til 5) Svend Toverud, som senere overtok Toverud (se der). Han solgte i 1937 til 6) Einar Moen, f. 1905. Han satte opp nytt uthus i 1945 og stabbur i 1948, etter at de gamle bygningene var blitt ødelagt av brann i 1945. I 1969 overtok nevøen 7) Arne Moen fra Torsrud, f. 1921, g.m. Synnøve Glesne, Krødsherad, f. 1925. Barn: Bjørg Solveig (g.m. Tor Langseter, Hvitsten), Truls Gunnar, Einar.

 

Bruk II, bnr. 2.

I 1818 ble denne halvparten av gården overtatt av 1) Gunder Amundsen, f. 1787, d. 1832, g.m. Anne Olsdtr. (datter av Ole Christiansen Ullern i Hole), f. 1790, d. 1874. Barn: Amund, Oline (g.m. Ellen Svensen Overn). Ved skiftet i 1833 ble bruket utlagt til enka. Det opplyses at Kopperudstua (bnr. 3) var solgt fra Anparten i teglverket var solgt til Ellen Svensen på bruk 1. Enka giftet seg samme året med 2) Ole Knutsen Opsal (se Nedre Opsal). I 1839 overdro han for 900 spd. til stesønnen 3) Amund Gundersen, f. 1819, d. 1887, g.m. Kirsten Johanne Tollefsdtr. Svang, f. 1821, d. 1855. Barn: Gunhild (g.m. Hans Larsen Hellum), Gunder (sersjant, d. ung), Anette (g.m. Svend Hansen Sylling), Karl Julius (Antok navnet Dahl som slektsnavn. Utvandret i 1887 til Chicago, hvor han drev skredderverksted fra dette år til 1896, da han flyttet til Oslo. Senere drev han firmaet Sundby og Dahl, engros i fetevarer). Amund kjøpte i 1851 til et møllebruk på Kittelsrud (skyldsatt til 3 skil.) for 800 spd. Dette lå på østsida av Asdølelva. Han tok 2.-prior. pantelån på 800 spd. i 1852. I 1874 fikk han skjøte på et møllebruk av bnr. 1, skilt ut som bnr. 5. Etter hans død ble gårdsbuket en tid drevet av sv gersønnen 4) Svend Hansen Sylling (se der). I 1893 utstedte Amund Gundersens arvinger skjøte på bnr. 2 og 5 til 5) Andreas Fredriksen Wam (se Hvam), som senere også kjøpte bnr. 1. Han overdro i 1909 bnr. 2 til sønnen 6) Ingvald Wam, f. 1876,,d. 1941, g.m. Martha Augusta Bernhardsdtr. Østenga, Kopperud, f. 1885 på Sandåker, d. 1971. I 1907 hadde han fått skjøte på Søenga, bnr. 8, av sin far. 1 1937 solgte han bnr. 2 og 8 til 7) Bernt Kåre Mørk, f. 1908, d. 1971, g.m. Anna Margrethe Røed, f. 1908. Barn: Erik, Svein. Han kjøpte til en liten part, bnr. 8, i 1953. 1 1970 ble det bygd kårbolig. 1 1972 overtok sønnen 8) Erik Mørk, f. 1939, g.m. Marit Smerkerud, f. 1941 i Drammen. Barn: Trond, Turid, Bernt Arthur. Han har nydyrket 40 mål og kjøpt til 10 mål, bnr. 13.

 

Kopperudstua, bnr. 3.

Senest i 1833 overtok 1) Christian Olsen, trolig f. 1797 på Kirkerudeie, d. 1855, g.m. Larine Steffensdtr. Horn-eie, f. 1792, d. 1855 (omkom på veien hjem fra Modum en februardag). Barn: Kirsti (g.m. Jon Larsen Opsal-eie), Svend (til Bakken u. Enger), Ole, Johanne (g.m. Anders Knutsen Klokkerstua). Senere kjøpte han også Bakken u. Vestre Enger. I 1856 ble bruket utlagt for 330 spd. til sønnen, 2) hjulmaker Ole Christiansen, f. 1829, d. 1890, g.m. Kristine Olsdtr. Avdalen, f. 1831 på Mørk-eie. Barn: Helene, Christian, Oluf, Karen, Thora Kristine, Maren, Truls. Han solgte fra en hamnehage på 4 skil. (bnr. 4) i 1862. Pantelån på 200 spd. nevnes både i 1859 og, i 1864. Enka utstedte i 1891 skjøte til sønnen 3) Oluf Olsen, f. 1860, g.m. Kathinka Mathilde Andreasdtr., f. 1870 på Gilhuseie, d. 1908. I 1911 ble bruket solgt til 4) Ole Lauritzen Opsahl. Hans Kopperud utstedte i 1917 skjøte til 5) Emil Martinsen. Samme året kjøpte han til bnr. 7 på Kopperud. I 1918 solgte han til 6) Christ. Hemsing, som samme året overdro til 7) Martin Johansen Gravdal. Han utstedte i 1920 skjøte på bnr. 3, pluss bnr. 7 og 13 på Kopperud, til 8) Gunder Ørbæk. I 1929 ble det utstedt auksjonsskjøte til 9) Margit Ødegaard, Kittelsrud, senere g.m. Arnt Thorberg. De overdro i 1931 til hennes bror 10) Adolf Ødegaard, som i 1940 solgte til 11) Einar Røed (se Kopperud). Han utstedte i 1947 skjøte på eiendommen, inkludert bnr. 3 (kjøpt i 1941) og 13 på Kopperud, til 12) Franz Stockinger (se Skjeggerud). I 1952 overdro han til 13) Bjørn Bjerkaas, som i 1957 solgte til 14) Sven Pedersen. Bruket ble i 1960 solgt ved auksjon til den tidligere eieren Bjørn Bjerkaas. Han fikk skjøte i 1963, samme året som han solgte til 15) Ivar Lie. Samme året overdro han til den tidligere eieren Einar Røed (se Kopperud).

 

Husmenn.

En plass under gården ble i 1801 brukt av Trygg Hansen, f. ca. 1743, d. 1815 på Ask, g.m. Eli Eriksdtr., f. ca. 1744, d. 1803 på Eriksrud. Av barn nevnes Gulbrand (til Ask) og Mari. Trygg, som opprinnelig var fra Norderhov, var bror til Anne Hansdtr. Asdøl. Han var gårdmann på Hennum i 1790-åra.

En annen plass var fra senest 1801 bebodd av Peder Henriksen, f. ca. 1741, d. 1821 på Asdøl-eie, g.m. Birte Larsdtr., f. ca. 1751. Barn: Berte, Lars, Ole, Marta, Henrik, Kirsti. De hadde bodd på Rype-eie fra begynnelsen av 1780-åra.

 

Asdøldalen.

I 1854 ble det utstedt husmannskontrakt på, Dalestua til møller Hans Torsen (sønn av Tor Sebjørnsen og Kristine Nilsdtr. Berg i Modum), f. 1817, d. 1885, g.m. Live Pedersdtr. Vefferstad-eie, f. 1815. Barn: Karoline (g.m. jernstøper Jørgen Klausen fra Hedemarken), Maren (g.m. Andreas Nilsen Bakkerud, Tveiten), Peder, Martin, Andreas (vanfør). Hans bodde her til han døde.

 

Askenbergsetra.

Her bodde fra slutten av 1850-åra Erik Nilsen, f. ca. 1819 i Sverige, g.m. Maren Larsdtr., f. ca. 1822 i Enebakk, d. 1910. Barn: Anne Larsine, Thea Birgitte, Edvard, Elias. Han bodde her ennå i 1900.

 

Bråtan.

Fra 1865 nevnes Lars Jensen, f. ca. 1800 i Nord-Aurdal, d. 1886, g.m. Sigrid Aslaksdtr., f. ca. 1810 i Nord-Aurdal, d. 1899. Barn: Anders (til Amerika). Både Lars og Sigrid døde her.

 

Asdølbråtan/Sønderborgstua.

Mellom 1865 og 1867 ble en plass kalt Asdølbråtan tatt i bruk av skorsteinsfeier Peder Martin Sønderborg, f. 1832 i Uppsala, d. 1880, g.m. Ellen Marie Olsdtr. (datter av Ole Fingarsen og Marit Olsdtr. Kollerud-eie i Modum), f. 1835. Barn: Birgitte Marie (g.m. Ole Andreassen), Ingeborg (sinnsyk, d. ung). Plassen kalles Sønderborgstua i 1900.

Gårdsregister

Innhold