BERSKOG
Berskog ligger ca. 10 m. o. h. på leir- og sandgrunn i tettbebyggelsen ved Drammenselva. Storveien går over gården. I sør grenser Berskog til Drammenselva, i vest mot Kjøsterud, i nord dels mot skogen og dels mot Li, og i øst mot Myre. Hvor de opprinnelige grensene for gården har gått, er det ikke mulig å si lenger, de er blitt forandret mange ganger ved at parter av forskjellige gårder er slått sammen - og ved at bruk som derved er oppstått, er stykket opp på ny. Skogen strekker seg nordover i to teiger på begge sider av Li-skogen. Den vestre teigen grenser mot Kjøsterud-skogen og Vines-skogen i vest og når inn til Løken. Den østre delen grenser mot Myre-skogen i øst og når inn til Skimtheia.
Gårdsnavnet må ha hatt den gammelnorske form * Beruskògr; det første leddet er her trolig Bera, som kan ha vært navnet på den bekken som renner ved gården.
Berskog ble trolig ryddet i vikingtida og delt i gammelnorsk tid i Nordre og Søndre Berskog. Nordre Berskog ble delt i to like store bruk i 1660-årene, bruk I, seinere kalt Bergh-Berskog, og bruk II, seinere kalt Anker-Berskog.
Fra bruk I ble det utskilt 5 lp., det seinere Bloch-Berskog, nå bnr. 7, i 1779, men samme året ble halvparten av Østre Kjøsterud, 17 ½ lp. lagt til bruk I, og 1794 ble 10 lp. av Søndre Berskog lagt til. I 1828 ble 31/3 lp. skilt ut og lagt til Bloch-Berskog, men året før var den siste halvparten av Østre Kjøsterud lagt til Bergh-Berskog, og 1829 gikk det samme veien med ytterligere en tredjedel av Søndre Berskog. Skylda på Bergh-Berskog utgjorde dermed nesten 3 skpd. tg. Oppløsningen av dette store komplekset tok til i 1840, da en part på 1 dlr. 1 ort 1 skil. ble skilt ut og lagt til Myre. 10/9 1842 ble 1/15-part Valbrott, skilt ut med skyld 2 ort 11 skil., og i 1845 ble mesteparten av det som var lagt til i 1827 av Østre Kjøsterud skilt ut. I de følgende årene ble flere mindre bruk skilt ut. Det som var igjen, ble delt i 1881. Hovedbølet, den vestre delen, fikk bnr. 2; dette bruket har seinere vært gjenstand for mye oppstykking, men kjernen i dette bruket, og dermed i det gamle Bergh-Berskog, tilhører nå Buskerud Papirfabrikk. Den østre, største delen av innmarka på det gamle Bergh-Berskog fikk ved delingen 1881 bruksnr. 19. Ved en transaksjon i 1909 skiftet bruket nummer og fikk bruksnr. 32. Dette bruket som sammen med flere andre bruksnr. nå tilhører Wøyen, er den eneste noe større eiendom som er igjen av det store Bergh-Berskog.
Bruk II, det seinere Anker-Berskog, var delt i tida 1750-1799. En part av Myre, 1 7/8 lp., var lagt til bruk II i tida 1798-1825; denne parten ble seinere registrert i matrikkelen som en del av Berskog, og fikk bruksnr. 13 (tilhører nå Ask). 3 ½ lp. av bruk II ble skilt ut 1816 og lagt til Bloeh-Berskog. Resten ble delt i to omtrent like store parter, et nedre og et øvre bruk, ved skylddeling 12/11 1847; det nedre bruket, hovedbølet med alle husene fikk bruksnr. 10 (tilhører nå fru Hansen). Det øvre bruket som var størst, fikk bruksnr. 9 (nå Faabergs bruk). Bnr. 1l, skyld 1,75 mark, ble skilt ut fra nedre del av Anker- Berskog 1869, og her ble Berskog Dampsag bygd.
Det seinere Block-Berskog, nå bruksnr. 7, ble skilt ut med 5 lp. fra bruk I 1779 og var tillagt 7 ½ lp. fra bruk II i tida 1784-1799. I 1816 ble 3 ½ lp. av bruk II lagt til Bloch-Berskog og i 1828 31/3 lp. av bruk I. Fra I 1906 hører et jorde av Li, gnr. 4, bnr. I, til dette bruket, som nå tilhører Gabriel Normann.
Fra Søndre Berskog ble en fjerdepart, 5 Ip., skilt ut ca. 1740, bruk II, og ytterligere en fjerdepart, bruk III, 1763. Bruk I, 10 lp., ble som nevnt lagt til bruk I av Nordre Berskog 1794. Fra bruk II ble 1 2/3 lp. skilt ut 1783 og lagt til bruk III 1801. Bruk III ble lagt til Bergh Berskog 1829. Bruk II skal ikke ha vært noe egentlig bruk på 1800- tallet, bare en løkke uten hus. Fra seinest 1887 ble parten brukt sammen med bnr. 1 og 3 av Østre Kjøsterud. Det er altså ingen bruk på Søndre Berskog som har bestått sammenhengende som selvstendige bruk fra før 1838 til i dag.
Fra Nordre Berskog er det etter hvert skilt ut atskillige bruk, så antallet av bruksnr. var 30 i 1904 og- 96 i 1951. På Søndre Berskog var det et bruksnr. i 1904 og 4 i 1951.
Nordre Berskog ble som nevnt delt i 1650-årene, men ennå i 1745 hadde brukene felles tun og husene ble til dels brukt i fellesskap. Kort etter fikk de sikkert hver sitt tun. Da det ble bygd nye hus på begge brukene omkring 1800, fikk man en firkantet tunordning, begrenset på tre kanter av hovedbygning og to sidebygninger.
Av gamle hus finner en ennå hovedbygningeu på Bergh-Berskog-; den er nå administrasjonsbygning på Buskerud Papirfabrikk. Bygningen er satt opp omkring- 1800. Fra samme tid stammer hovebygningen og sidebygningen på Anker-Berskog; den første står ennå, den siste er nylig flyttet til Drammens Museum.
Hovedbygningen på Bergh-Berskog, bygd omkring 1800 av kjøpmann Kirkgaard, Bragnes.
Det hørte opprinnelig lite skog til Berskog. Gården hadde trolig havn og noe skog langs elva og oppe i Bråtan langs åskanten. Den skogen som nå tilhører Berskog, har før tilhørt nabogårdene. Seter og seterhavn måtte derfor Berskog-bøndene leie. I 1676 vitnet brukerne på Berskog om at de hadde fått tillatelse av kapellanen herr Nils på Eik til å sette opp seterhus et sted østafor Tverråsen og sønnafor bekken som kommer fra Løken, og Lars Berskog hadde i 16 år leidd seterhavn av kapellanen på Eik nordafor Veerbekken eller Lisbekken.
Plasser. Bråtan under det seinere Bergh-Berskog var tatt opp oppe i skogkanten i 1747. Enka som bygslet det andre bruket, krevde da denne plassen for å gi fra seg bygsla, men hun fikk den neppe. Plassen er nå kjent under navnet Aronsløkka som den fikk etter den siste husmannen der. Plassen ble nedlagt omkring 1890 og skilt ut 1912 med navnet Fredli, bnr. 35, skyld 50 øre. Den tilhører nå Bolstad på Tverken. Reiarspllassen eller Kroken som lå i skogkanten ovafor Myre, ble tatt opp 1811 av Reiar Andersen, og hørte visst fra først av både under Bloch- Berskog og Anker- Berskog, men seinere bare under Anker-Berskog, bnr. 10. I 1882 ble plassen nedlagt, skilt ut som brn. 12 med skyld 11 øre og lagt til bnr. 13 av Myre. Jorda her tilhører nå Lars Skeie som bor på Sørensplassen. Sørensplassen tett ved Reiarsplassen ble tatt opp 1825 under Anker-Berskog av Søren Larsen. Plassen ble nedlagt i 1860-årene og brukes nå sammen med Reiars plassen som småbruk. En plass som dels ble kalt Bråtan og dels bare «På Berja», ble tatt opp under bruk I i 1791. Den lå rett under et fjell som kalles Rannflaug, ikke langt fra Rolighetsbekken. Plassen ble skilt ut som småbruk med bnr. 4, skyld 13 skil. i 1856. Smedplassen som lå mellom elva og veien tett ved Kjøsterud, var tatt opp under Bergh-Berskog 1831. Plassen ble skilt ut 2/11 1867 og solgt som småbruk med skyld 22 skil. Støkkeløkka som lå rett vest for Smedplassen, ble trolig tatt opp på samme tid og skilt ut som småbruk med skyld 7 skil. 1865.
Arealer og krøtterhold. På vestre del av det gamle Bergh-Berskog er det i alt 28 mål innmark. Hagen er på 5 mål. Det øvrige er for det meste plantet til med frukttrær, i alt 400. Østre del av det gamle Bergh-Berskog, gnr. 5, bnr. 14, 24, 32, 34, 45, 78, 79, 88, har 135 mål dyrket mark. Av dette er 15 mål kulturbeite, 4 mål frukthage, 40 mål åker, 30 mål eng, 4 mål poteter, 3 mål rotfrukter, resten grønnsaker. De har 850 varmbenkvinduer og et drivhus. Skogen er på 2000 mål. Husdyrholdet er 3 hester, 2-3 kuer, 5 griser, 900 høns. Bloch-Berskog, gnr. 5, bnr. 7, gnr. 4, bnr. 1, har 180 mål dyrket mark, derav 3 mål frukthage, 30 mål åker, 30 mål eng, 10 mål poteter, 5 mål rotfrukter, 10 mål havn og ca. 90 mål grønnsaker og bær. De har 400 drivbenkvinduer, 480 m2 kaldhus og 240 m2 varmhus. Husdyrholdet er 2 hester, 4 kuer, 30 griser og 30 høns. Fru Hansens del av det gamle Anker-Berskog, gnr.. 5, bnr. 10, har ca. 20 mål innmark som leies ut til et gartneri. Fåbergs del av Anker-Berskog, gnr. 5, bnr. 9 og 39., har ca. 80 mål innmark, hvorav 3 mål frukthage, ca. 25 mål grønn saker, 15 mål åker, 20 mål eng, 10 mål poteter og 4 mål rotfrukter. De har 50 drivbenkvinduer. Asks bruk, gnr. 5, bnr. 13, gnr. 7, bnr. 53, 73, 74, har 42 mål innmark, og dessuten leier en ca. 15 mål hvert år. Av arealet er 2 1/2 mål frukthage med ca. 40 kjernefrukttrær og ca. 120 steinfrukttrær; ca. 40 mål brukes til grønnsaker. De har 1200 drivbenkvinduer og 2 varmhus med grunnflate på 230 m2. Fra 2 til 10 mål brukes til eng og et lignende areal til poteter.
Folketall. 1760: Gamle, kvinner og barn - 14.
Bondefolk Tj. folk Husm. folk Arb. folk
1801 0 0 0 9
1865 22 7 12 14
