BRURBERG

Gårdsregister

Innhold

Brurberg ligger på leirgrunn i bakket lende mellom Glitra og Nordelva, ca. 110 meter over havet. Den nedlagte Lierbanen gikk over gården. Gården grenser i vest mot Svere; i nord mot Vefferstad, i øst og sør mot Kulberg, og i sør også mot Mørk langs Glitra.

Gårdsnavnets første ledd er gno. bruðr - brud, kone, kvinne. Det kunne tenkes at navnet siktet til et berg som spilte en rolle ved bryllup i eldre tid. Men det fins ikke noe berg her, og dermed blir det hele temmelig dunkelt.

Brurberg ble ryddet i tidlig kristen tid. I 1792 ble gården delt i to like store bruk, bruk I og II. Fra bruk I ble det ved skyldsetningsforretning 20/12 1856 skilt ut en mindre part som fikk bnr. 1. Resten av bruk I ble ved skyldsetningsforretning 23/1 1863 delt i to, seinere bnr. 3 og 4, men de to delene har alltid vært brukt sammen. Bnr. 2 ble skilt ut fra bnr. 1 30/6 1860, men også bnr. 1 og 2 har vært brukt sammen fra ca. 1870. Bruk II ble i 1802 delt i to, bruk IIa og bruk II b. Bruk IIa ble delt i to, seinere bnr. 5 og 6 29/10 1853, men de to delene ble brukt sammen fra 1886. Fra bruk II b ble Linløkka, bnr. 9, og Nordhagen, bnr. 10, skilt ut i 1833. Fra samme bruket ble bnr. 8 skilt ut omkring 1840, men skyldsetningsforretningen ble først avholdt 12/2 1849. Samtidig ble et par mindre parter skilt ut og lagt til bnr. 9 og 10. Resten av bruk II b fikk seinere bnr. 7. Det var 10 bruksnr. her i 1886, 18 i 1904 og 23 i 1952.

Det var ikke skog til Brurberg, men de hadde brensel og gjerdefang i havnehagen. I 1697 var det rettssak mellom Svere og Brurberg om Brurberghagan, som Sverebøndene mente var sameie, og hvor de hadde trengt seg inn med hogst, bråterydning og havning «mer enn deres formenn har nytt». Sammenhengen ble klar ved vitneavhøringen. Det gikk en vei fra Brurberg mot sørøst til elva, og den veien var dele mellom Brurberg og Svere. På Svere hadde de en eng, Årenga, nordafor Brurberghagan, og delet mellom Brurberghagan og Årenga gikk i Brurberggropa. Svere-bøndene drev kuene gjennom Brurberghagan til Årenga når de havnet der. Når de «holdt av engene» (tok kuene bort

fra engene), skulle de etter avtale havne 3 dager i Brurberghagan før de dro til seters, mot at de på Brurberg skulle ha seterhavn i Svere-skogen ovafjells en måned. Dette hadde ført til at havna delvis var blitt oppfattet som sameie. Dommen gikk ut på at hagen skulle tilhøre Brurberg, men Svere skulle få overlatt et stykke mellom Brurberggropa og Kulberg. Brurberg skulle ha driftevei gjennom dette stykket i 2 målestengers bredde.

Av denne rettssaken framgår det at de ikke hadde seter selv på Brurberg, men at de leide seterhavn på Sveresetra.

Plasser. Roa var tatt opp 1760 i østkanten av gården, og ble frasolgt omkring 1840, seinere bnr. 8. Muggerud ved grensen mot Kulberg var tatt opp 1826; det var trolig denne plassen som ble frasolgt 1857, og som seinere fikk bnr. 1. Linløkka var tatt opp 1826 ved veien rett nord for Muggerud, og ble skilt ut som småbruk 1833. En plass rett nord for Nedre Brurberg er avmerket på et kart fra 1826, men nærmere opplysninger mangler.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

Gården

1

7

Plassen

1

3

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Fat.folk

1801

10

1

  

1865

41

  

1

 

 

Matrikkelgården Brurberg. Gnr. 88.

Brurberg var halvgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 8 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 1/2 skpd. mel. Gården skattet 1628 av 6 kuer og ungdyr og 4 sauer, og 1657 av 2 hester, 6 kuer, 5 kviger, 5 sauer og 3 svin. 1661: Skog til brenne og gjerdefang. 1666: Tiende av 20 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 10 settinger hveite og 40 brugder lin, og 1690 av 10 tn. havre, 21/2 tn. blandkorn, 11/4 tn. rug. 1723: Matr.nr. 93. Skylda foreslått forhøyet 71/2 lp. 1760: Kontanter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, Roa, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 2 lass høy, og før 1 ku. 1803: Har hverken skog eller sommerhavn. 1838: Nytt matr.nr. 90, ny skyld 4 skylddaler 2 ort 16 skilling. 1865: 343 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med jord av skiftende kvalitet, derav 40 mål på bnr. 1, 15 mål på bnr. 2, 43 mål på bnr. 3, 73 mål på bnr. 4, 30 mål på bnr. 5, like mye på bnr. 6, 46 mål på bnr. 7, 15 mål på bnr. 8, 23 mål på bnr. 9 og 28 mål på bnr. 10. Måtelig atkomst, tålelige driftsvilkår, og stort sett tålelig godt brukt.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

3

4

5 ¼

22 ½

1723

2

  

7

  

6

7

21 ¼

1760

2

  

7

  

4

8 ¼

25

1803

1

  

8

  

8

8

40

1820

3

  

9

  

4

9 ½

38

1865

0

  

17

  

10

11 ¾

82 ½

Høyavling 1723 - 18 lass; 1760 - 26 lass; 1865 - 178 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

1

1

  

« 3,4

1

4

5

« 5

  

2

4

« 7

  

2

  

« 9

  

2

3

« 10

  

3

3

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

    

¼

¾

1/8

2

« 3,4

½

3/8

¾

3

¼

5½

« 5

1/16

  

¼

¾

1/8

2

« 7

1/32

  

¼

¾

  

1½

« 9

    

¼

¾

1/16

2

« 10

1/16

1/16

¼

¾

1/16

2

 

Eiere.

Hele gården tilhørte før reformasjonen Lille St. Anna-alteret ved Mariakirken, og var i 1595 forlenet Hans Pedersøn til Sem. Gunne Lange satt med godset i 1617. I 1648 ble det makeskiftet til Hannibal Sehested, og kom som det øvrige Sehested-godset i Lier under kronen i 1651 og ble overlatt til Marselius i 1658. Baron Jens Juel rådde over godset fra 1688, og solgte det i 1695 til herr Jens Schifve, som året etter lot gården gå videre til Håken Jonsen Sørsdal. Han tok gården i bruk i 1698.

 

Brukere.

Klaus nevnes 1593-94. I) Stein, br. seinest 1604-1648, eide 1624 og seinere 5 lp. i Foss. II) Anders Andersen, f. ca. 1615, d. 1698, br. ca. 1648-1698, g. m. Helga Jonsdtr. Av barn nevnes Ingeborg (g. m. Torger Pedersen), Live (g. m. Rasmus Ellefsen Gifstad). Gården, ble nå tatt i bruk av eieren III) Håken Jonsen Sørsdal, d. 1732. Av barn nevnes Jon, Nils (til Asdøl), Anne (g. m. Nils Sebjørnsen Buttedal), og Gunhild. Enka flyttet i 1740 til svigersønnen på Buttedal og overlot gården til sønnen IV) Jon Håkensen, f. 1700, d. 1778, g. m. Anne Rasmusdtr., f. ca. 1706, d. 1760. Barn: Ragne (g. m. Kristen Hansen Dæli i Bærum), Håken, Kari. Jon fikk skjøte av medarvingene for i alt 300 dlr. i 1740, og tok pantelån på 200 dir. Ved skiftet etter Anne i 1760 var bruttoformuen 1022 dlr. og nettoformuen 684 dlr. Av sølv fantes et støp, merket KN D - 1697, og 7 skjeer. Gården ble overdratt for 575 dlr. til sønnen V) Håken Jonsen, f. 1743, d. 1775, g. m. Live Kristoffersdtr. Øksnevoll, f. ca. 1740, d. 1785. Barn: Christiane. Håken tok straks pantelån på 595 dlr. og økte lånet til 995 dlr. i 1771. Enka giftet seg i 1777 med VI) Ole Nilsen Tveiten, som i 1781 utstedte skjøte for 1100 dlr. til. VII) Paul Jakobsen, g. m. Marte Jonsdtr. Han solgte for samme beløp til VIII) Borger Svendsen Kulberg, g. m. Ingeborg Jonsdtr. Av barn. nevnes Anne, Sven, Lars, Ingeborg, Ole. Han tok straks pantelån på 445 dlr., og i 1784 tok han et 2-prior.-lån på 286 dlr. I 1792 tok Ole Nilsen Tveiten gården igjen på odel på vegne av stedatteren Christiane. Løsningssummen var 1200 dlr. Gården ble nå delt mellom Ole og stedatterens mann.

 

Bruk I - bnr. 3 og 4,

ble overtatt av 1) Bent Svendsen Øde-Øksne, f. 1772, d. 1848, g. m. Christiane Håkensdtr. Brurberg, f. 1774, d. 1816. Barn: Live (g. m. Nils Hansen Katterud), Sven, Rasmus, Ingeborg (g. m. Nils Svendsen Mørk). Bent tok i 1795 pantelån på 500 dlr. I 1831 tok Bent føderåd hos sønnen 2) Sven Bentsen, f. 1800, g. m. Berte Nilsdtr. Barn:Christian, Petronelle, Bent, Helle, Nicoline. I 1834 tok Bent pantelån på 300 spel. I 1845 solgte han for 1400 spel. til 3) Elling Knudsen Hvam. Han greide ikke forpliktelsene, og i 1854 ble gården overtatt av Nils Hansen Svere, som straks solgte for 1800 spel. til 4) Hans Larsen Kittelsrud, f. ca. 1807, g. m. Anne Pedersdtr., f. ca. 1809. Barn: Kirstine, Ludvig, Peder, Maren Johanne. Hans foretok i 1857 et makeskifte med Christian Jensen Svere, som overtok en part på 1 ort 21 skil., seinere bnr. 1 (se nedafor), mot at Hans fikk igjen Brurbergløkka av Svere, av skyld 11 skil. Hans fikk 250 dlr. i mellomlag. I 1863 overdro Hans halvparten av bruket sitt til sønnen 5) Peder Hansen, f. 1842 på Kittelsrud. Det ble foretatt skyldsetningsforretning, og de to delene fikk seinere bnr. 3 og 4, men de ble ikke brukt hver for seg. Peder og hans mor overdro i 1883 begge delene til 6) Engebret Larsen. Han eide fra 1881 bnr. 9, Linløkka. I 1890 solgte han fra bnr. 12, Muggerud, og overdro resten til Sebjørn Hansen, som overtok bnr. 5 og 6 (se der) etter faren.

 

Muggerud - bnr. 1 og 2.

1) Christian Jensen, f. ca. 1816, fikk skjøte på dette bruket av Hans Larsen Brurberg i 1857. Han var gift med Marte Svendsdtr., f. ca. 1820 på Ringerike. Barn: Jens, Ingeborg (til Løkka under Gifstad), Sille, Anne Marie, Karen Marie, Svend. Christian solgte ca. 1860 fra en mindre part, bnr. 2, til 2) Johannes Olsen Bergarn under Svere, f. ca. 1805, g. m. Anne Hansdtr., f. ca. 1817. Johannes overtok omkring 1870 også Christians del, mens Christian flyttet til Bergarn. Enka utstedte i 1884 skjøte til 3) Anton Christiansen, f. 1837 i Askim, som seinere kjøpte bnr. 13, Muggerud, og i 1890 utstedte skjøte på bruket her for 2000 kr. til 4) Karl Ødegård, som seinest 1904 solgte til 5) Peder Thoresen Skogen. I 1909 overtok 6) Ole Olsen Muggerud, som i 1920 solgte til 7) Anders Ingebretsen. I 1934 ble det utstedt auksjonsskjøte til Berner Siqveland. Gården ble så drevet som underbruk under bnr. 4 av Kulberg. Siqveland solgte i 1943 til 8) Sigurd Andresen, f. 1920 i Drammen, g. m. Edith Røyne. Barn: Torunn, Bjørg.

 

Bruk II

ble i 1792 tatt i bruk av 1) Ole Nilsen Tveiten, f. ca. 1717, d. 1811. I sitt første ekteskap med Live Kristoffersdtr. Brurberg hadde han datteren Ingeborg. Annen gang giftet han seg med Anne Olsdtr., f. ca. 1748, d. 1821, og fikk med henne datteren- Live. I 1794 fikk han skjøte av stedatterens mann, Bent Svendsen, på bruk I for 799 dlr., og overdro i 1797 bruket for 650 dlr. og føderåd til svigersønnen 2) Ingebret Andersen, f. ca. 1775, d. 1830, g. m. Ingeborg Olsdtr., f. 1779, d. 1832. Barn: Live (til Linløkka), Anne (g. m. I. Isak Gulbrandsen Utengen; g. m. 2. Anders Hansen Svere), Oline (til Nordhagen, se nedafor), Kirsti (g. m. Hans Olsen Bottolfs), Marie, Kristine, Anders, Johanne. Ingebret solgte i 1799 for samme beløp til 3) Amund Karlsen Rød, f. ca. 1762, som satt med gården bare i 3-4 år; derpå ble den delt.

 

Bruk IIa - bnr. 5 og 6.

1) Hans Kristoffersen Kornerud, g. m. Kirstine Nilsdtr., fikk skjøte på dette bruket i 1803 for 620 dlr. og føderåd, og overdro i 1805 med 40 dlr. i fortjeneste til 2) Svend Christoffersen Mørk. Han satt samtidig med bruk Ia av Mørk. Da han døde i 1833, ble gården utlagt til sønnen 3) Christoffer Svendsen, f. 1803, d. 1870, g. m. Maren Marie Sebjørnsdtr. fra Modum, f. ca. 1808, d. 1874. Barn: Stine, Svend, Andreas, Ellen Karine, Anne Marie, Martin, Marte, Nils. I 1854 solgte Christoffer fra halve bruket, seinere bnr. 6, til Hans Hansen Gifstad-eie (se nedafor). I 1875 ble det utstedt skjøte på resten, bnr. 5, til sønnen 4) Nils Christoffersen, f. 1851, som i 1886 solgte til 5) Hans Hansen, f. ca. 1827, g. m. Ellen Karine Sebjørnsdtr. Rød, f. 1827. Barn: Anne Jørgine (g. m. Oluf Kristian Kristoffersen, Skoger), Ingeborg Helene (g. m. Hans Svendsen Røyne), Sebjørn, Hanna. Hans hadde i 1854 kjøpt halve bruk IIa, bnr. 6, og i 1886 ble altså bruket samlet igjen. I 1870 kjøpte han bnr. 6 av Ellevog. Ca. 1890 overtok sønnen 6) Sebjørn Hansen, f. 1861, d. 1921, g. m. Sigrid Gulliksen Kirkevoll, f. 1858 i Vestre Slidre, d. 1947. Barn: Emma, Hilda, Gustava, Hartvig. Sebjørn fikk i 1890 skjøte også på bnr. 3 og 4. Han bygde våningshus og fjøs i 1917. Enka overdro i 1935 til sønnen 7) Hartvig Brurberg, f. 1901, som bruker gården nå.

 

Bruk II b - bnr. 7

ble i 1802 kjøpt igjen av den tidligere bruker 1) Ingebret Andersen. Ingebret skulle nå ha hele hovedbygningen, mens bryggerhuset skulle følge bruk IIb; resten av husa skulle deles. Ved skiftet etter Ingebrets hustru Ingeborg i 1833 ble Linløkka og Nordhagen skilt ut og overlatt til to av svigersønnene, mens resten av bruket ble overlatt til sønnen 2) Anders Ingebretsen, f. 1814. Anders fikk i 1839 datteren Ingeborg med Helle Ingebretsdtr. Vefferstad-eiet. I 1838 giftet han seg med Mari Olsdtr. Opsal, f. ca. 1805. Barn: Ingeborg Kirstine, Ingebret, Ole. Anders solgte omkring 1840 fra plassen Roa, seinere bnr. 8. I 1849 solgte han fra et jordstykke til Hans Gundersen på Linløkka og to stykker, Vollen og Myra, til Markus Andersen Nordhagen. Fra 1873 ble gården brukt av sønnen 3) Ole Andersen, f. 1846, g. m. Andrine Andreasdtr. Opsal, f. 1843. Av barn nevnes Maren, Anders, Andreas. Enka solgte i 1884 til svogeren 4) Paul Jørgensen Svere, f. 1853, g. m. Ingeborg Kirstine Andersen, f. 1838, d. 1918. I 1918 ble gården overtatt av 5) Martin Johansen. I midten av 1920-åra overtok 6) Lars Justad, som i 1936 solgte til 7) Andreas Wam, f. 1908 på Kulberg, g. m. Nilsine Marie Nielsen, f. 1905 på Sjåstad. Barn: Ase, Øyvind.

 

Roa - bnr. 8

Anders Ingebretsen solgte omkring 1840 plassen Roa til 1) Lars Hellesen, f. ca. 1803, d. 1849, g. m. Mari Engebretsdtr. Vefferstad, f. ca. 1813, d. 1864. Barn: Hans, Bernt, Ingebret, Gunhild (g. m. Ole Kristiansen Vefferstad-eie), Ingeborg. Ved skiftet etter enka i 1864 ble bruket utlagt til sønnen 2) Bernt Larsen, f. 1843, g. m. Karine Andersdtr. Kopperud, f. ca. 1838. Barn: Anders, Lars, Hans. Bernt kjøpte i 1888 også bnr. 11 som ble solgt fra bnr. 4. Seinest 1903 overtok sønnen 3) Lars Berntsen, f. 1867, som fikk skjøte i 1907. I 1936 ble bruket overtatt av Bernt Muggerud og lagt under Muggerud, bnr. 12.

 

Linløkka (Bakkely) - bnr. 9.

Ved skiftet i 1833 etter Ingeborg, enka etter Ingebret Andersen på bruk II b, ble dette bruket overlatt til svigersønnen 1) skredder Gunder Hellesen Korsrud, f. ca. 1790, d. 1849, g. m. Live Ingebretsdtr. Brurberg, f. 1798, d. 1839. Av barn nevnes Hans og Maren. Da Gunder døde, overtok sønnen 2) Hans Gundersen, f. 1822, g. m. Mari Trulsdtr. Drag, f. ca. 1826. Barn: Gunder, Torger, Ole, Truls, Julie, Lovise Marie. Hans kjøpte straks til et stykke på 17 skil. fra bnr. 7. Enka solgte i 1881 til Engebret Larsen, som fra før hadde bnr. 3 og 4 (se foran). Bruket her solgte han i 1893 til Jørgen Nilsen Brurberg, som fra før hadde bnr. 10 (se der). Bruket her ble i 1913 overtatt av 3) Anton Johannesen Ellevog, f. 1868, g. m. Elise Justad.

 

Nordhagen - bnr. 10.

Ved skiftet etter enka til Ingebret Andersen på bruk IIb ble dette bruket overlatt til svigersønnen 1) Markus Andersen fra Eik, f. 1802, d. 1888, g. m. Oline Ingebretsdtr. Brurberg, f. 1803, d. 1874. I 1849 kjøpte han til Vollen og Myra fra Anders Ingebretsen, og i 1861 kjøpte han bnr. 2 av Kulberg. Han solgte i 1874 bruket her og bnr. 2 av Kulberg til svigersønnen 2) Jørgen Nilsen Eriksrud, f. 1851, g. m. Lise Markusdtr., f. 1849. Jørgen kjøpte til bnr. 9 i 1880, men solgte før 1900 bnr. 9 og 10 til 3) Hans Johannessen Ellevog, f. 1870, d. 1939, g. m. Anne Helene Hansen, d. 1950. Hans fikk skjøte i 1906. Han solgte fra Vollen, bnr. 19, i 1905, og overlot bnr. 9 til Anton Johannessen Ellevog i 1913. I 1950 overtok 4) Gustav Ellevog.

 

Muggerud - bnr. 12 og 8

ble skilt ut fra bnr. 3 i 1890 og overdratt til 1) Bernt Nielsen, g. m. Elen Eriksen. Barn: Karl, Nils, Kristian, Olaf, Bernt. Enka utstedte i 1896 skjøte for kr. 1500 til 2) Johan Olsen, f. 1847 i Sverige, og han utstedte i 1909 skjøte til forrige eiers sønner 3) Bernt og Kristian Berntsen. Kristian overdro sin del til Bernt i 1919. Bernt er født i 1892 og var først gift med Berthe Ellevog. Barn: Ingrid, Erling. I 1942 ble han gift med Walla Storgjær, f. 1902 i Bodin. I 1936 kjøpte han til bnr. 8, Roa. Bernt har vært ivrig skiløper og har bl. a. deltatt i Holmenkollen. Fra 1913 har han vært kontrollør for elektrisitetsverket.

 

Husmenn

Per Knutsen nevnes som husmann på plassen Roa i 1760. Seinest 1765 ble plassen overtatt av Rasmus Hansen.

Gårdsregister

Innhold