Av gamle hus kan nevnes hovedbygningen på Vestre Egge, bnr. 1, som er bygd omkring 1840. Hovedbygningen på Myra er sannsynligvis bygd i siste halvpart av 1700-tallet.

Ved de mange bruksdelingene ble innmarka sterkt oppstykket. Hvordan oppdelingen av innmarka foregikk kan vi se av en delesak på Vestre Egge 19/6 1731. Først delte de enga ved elva og så «hjemengene», hvor Nordenga og halvparten av husmannsplassen Brenna tilfalt bruk II, mens Sørenga, Rinenga og plassen Stokkerud falt på bruk I. Videre fikk bruk II den øvre og nordre part i Vestenga, og bruk I den nedre og søndre part, «som tar sin begynnelse fra Songe-elven.» Det nordre og vestre akerjorde skulle følge bruk II, mens det søndre og «Capitels jorder» skulle tilhøre bruk I. (Det uvanlige jordenavnet stammer fra den tid gården tilhørte geistligheten, og sikter til Domkapitlet i Oslo, d.v.s. presteskapet ved Domkirken; gården fulgte ennå i 1617 en av kannikene som medlemmene av kapitlet ble kalt. Se avsn. Eiere under Vestre Egge.) Brukeren på bruk II skulle «også heretter nyte sted og plass til en kålhage på det sted som den nå befinnes å være innhegnet i søndre eng som nu Håken Olsen (bruk I) er tilfallen, dog så at Håken selv er berettiget til å høste det gress som i beineldte kålhage kan falle, dog kålsengen unntagen.» Kvernstøe og kvernhus ble også delt. Til slutt fastsatte retten at det som ellers måtte finnes, men som ikke var innført i protokollen, skulle de ha til felles nytte «uten videre disputt.» - Det ble foretatt utskiftning av innmarka på Nedre Egge i 1924-1927.

Skogen. Brukeren på Nedre Egge anla i 1704 sak fordi de andre Eggebøndene tok imot avgifter av 3 husmannsplasser som var ryddet i sameiet «nedenfjells» uten å dele med ham; dessuten nektet de han hogst og havn i sameiet. Amund Gilhus som var født på Vestre Egge, opplyste da at 50 år før hadde alle Egge-gårdene hver sin hage, bortsett fra Vestre Egge, som hadde to. I skogen gikk oppsitterne om hverandre med hogst og rydning, men havna_, kunne han ikke si noe om. Vestre Egges hager var stort sett ryddet og lagt til enga alt den gang. Han opplyste at sameiet lå vest for Mellom-Egges enger og strakte seg nordover langs åsen til Øksne. Den gang lå også Sagrin til alle gårdenes sameie, og på dette sameiet var det tre husmannsplasser. Om Nedre Egges ene-eie opplyste han at det begynte ved Østre Mellom-Egges jorder og gikk nedover til Utenga, nordøst til Mellom-Egges og Nedre Egges uteng, derfra østover til Storelva og så ut til Sogna. Også Torstad hadde del i sameiet. Nedre Egges del av sameiet «nedenfjells» ble nå utskilt og utgjorde tredjeparten. Delet gikk nord for Torstad-enga og fulgte en liten dal, og det som lå nordafor dette delet, tilfalt Nedre Egge. Plassen Sagrin skulle tilhøre Nedre Egge, men plassen Brenna skulle tilhøre de andre enda den lå på det området som tilfalt Nedre Egge.

Delet mellom Egge-sameiet på den ene siden og Meren-Øksne-sameiet på den andre ble gått opp mellom Eggefløyta og Ormetjern den 8. august 1731. Første delemerke skulle være i Egge-elva i «en høl eller flåte som kalles for den mellemste flodt, ikke den flåte ment som er nedunder Kastet, og for sikkert å vite delestedet, da skal det regnes i Flårets søndre ende 11 hollandske favner ut og nord fra den strøm som rennet i Flåret når elven er liten. Derfra gikk vi omtrent i øster på høyeste este nordenfor Valle seter, hvor der lå en mest firkantet og langaktig sten, - - der er delesten, - - - fra denne sten og til bekkeoset som renner ut av Ormetjern. Dette er tre hoveddele- og skjelnesteder som skal holdes imellem Meren- og Eggegårdenes sammenstøtende skog.» Delingen av Egge-Torstad-sameiet oppe i skogen er ikke nevnt i rettsprotokollene og må ha foregått privat, sannsynligvis seinere på 1700-tallet.

Seter har Egge-gårdene hatt fra lang tid tilbake. Setrene nevnes første gang 1723. Nedre Egge hadde seter på Kjøtstøl (jfr. Kjøtstølberget), som visstnok ble nedlagt før 1850, og på Vallevollen på nordsida av Garsjø ved bekken fra Ormetjern. De andre gårdene setret på Eggevollen på sørsida av Sogna, midtveis mellom bygda og Garsjø. Vallevollen ble nedlagt omkring 1880 og Eggevollen omkring 1860. På Eggevollen har det vært 7 fjøs i alt. Martin Larsen Egge (f. 1858, d. 1950) mintes at de leide seter på Vallevollen. De dreiv kuene til seters midt i mai. På setra lå det ei seterkjerring som tok imot kuene for betaling. Gården som eide setra, fikk gjerne ha et par kuer gratis der i stedet for leieavgift fra seterkjerringa.

Det var sag på Egge før 1619; det året måtte Halvor Nordal bøtre for ulovlig sagbruk på Nedre Egge. Det var nemlig foretatt en reduksjon av antall sager i landet, og saga på Egge var en av dem som var avdømt. I 1661 hadde de likevel en bekkesag, og på den kunne det skjæres 600 bord årlig. Den ble sikkert avdømt i 1688. Etter det var det ingen sag her før det ved bevilling av 25/10 1762 ble gitt tillatelse til å sette opp bygdesag på Nedre Egge.

Bekkekverner hadde Egge-gårdene så tidlig som en i det hele tatt kan finne opplysninger om slikt. De lå trolig ved Sogna, der det er anmerket flere på et kart fra forrige århundre. Fra omkring 1740 lå Grøtte under Egge; her var det et større møllebruk. I 1820 var det også bygd stampemølle i Grøtte, og fra forrige århundre har det også vært sagbruk der. Møllebruket ble nedlagt etter brann i 1926.

Av herligheter ellers kan nevnes at Nedre Egge hadde et verdifullt fiske i elva.

Nedre Egge, bnr. 1 har hatt et verdifullt grustak; det er nå ekspropriert av Statsbanene.

Husmannsplasser. Ringstad under Nedre Egge var trolig tatt opp i 1665 ved åskanten nord for Torstad, og ble skyldsatt fra gården i 1770. Sagrin var tatt opp i sameiet ved skogkanten på vestsida av Sogna. Etter en rettssak i 1704 (se ovafor) ble plassen lagt under Nedre Egge og ble trolig nedlagt omkring 1830. Kjeldalen (eller Kjellerdalen) under Nedre Egge ble tatt opp 1778 og nedlagt før 1865. Sognaringen under Nedre Egge ble tatt opp ved Sogna i 1824 og var nedlagt 1865. Brudalen under Mellom-Egge var tatt opp i 1825 i dalsøkket nordøst for gravhaugene, og var nedlagt 1865. Egge-Ringen under Mellom-Egge ble tatt opp i 1855 og var nedlagt 1875. Brenna var tatt opp i skogkanten mellom Torstad og Øksne i 1693, og lå i sameie; fra 1704 tilhørte plassen Øvre og Vestre Egge. Kort etter ble den delt likt slik at hver gård hadde sin del av den. Den delen av Brenna som tilhørte Vestre Egge, ble frasolgt i 1739, men også etter det ble de to delene av Brenna lenge brukt sammen. Brenna under Øvre Egge ble skyldsatt fra gården i 1875, nå gnr. 68 bnr. 6, og er seinere lagt inn under gnr. 68 bnr. 11. Myra var tatt opp i sameiet østafor Torstad visstnok i 1693, og ble lagt til Øvre og Vestre Egge i 1704. Vestre Egges part ble frasolgt i 1717, og eieren av denne delen forpaktet seinere Øvre Egges del av Myra. I 1820 fikk brukeren på Myra skjøte også på Øvre Egges del, Svartormyra. Garsjøbråtan under Øvre Egge var tatt opp i nærheten av Garsjø i 1811, og ble nedlagt i 1870-åra. En annen plass med samme navn var tatt opp samme sted i 1864, og ble skyldsatt fra gården 25/10 1880, tgl. 6/5 1885. Plassene kalles også Eggesetra og Eiksetra; det siste er galt, men er likevel brukt fordi de ligger tett ved de egentlige Eikseterplassene. Utenga under Øvre Egge var tatt opp nordafor gården ikke langt fra Øksnebekken og elva i 1825, og ble sikkert nedlagt i 1829 da bruket Utenga, som for resten omfattet mye mer enn plassen, ble skilt ut. Stokkerud under Vestre Egge var tatt opp i 1723 ved Sogna rett øst for Justad, og ble frasolgt i 1776. Bergan under Vestre Egge var tatt opp i skogkanten nordafor Ringstad i 1815, og var nedlagt i 1865. Det er tvilsomt om det hørte jord til plassen. Nylendet under Vestre Egge ble tatt opp i 1824 og ble trolig nedlagt alt omkring 1830. Jorda ligger nå under Torstad. Bjerke under Vestre Egge var tatt opp vestafor Utenga i 1825, og var nedlagt i 1865.

Folketall.

1760:	Menn, 15-50 år	Gamle, kvinner, barn
Gårdene	12	36
Plassene	4	10