Matrikkelgården Eik. Gnr. 188.

Eik var ødegård i 1617 og senere. I gammelnorsk tid var gården på minst 10 øyresbol. Skylda var i 1624 3 ort og i 1668 og senere 3 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 3 hester, 4 kuer, 3 kviger, 4 sauer og 4 svin. 1661: Skog til gårdsnytte. Tiende 1666 av 10 tn. havre, 3 ¾ tn. rug og l ¼ tn. blandkorn, og 1690 av 10 tn. havre, 1 ¼ tn. blandkorn og ⁵/₈ tn. rug. 1723: Matr.nr. 180. Sand- og steinurjord. Skog til brenneved. Skylda ble foreslått forhøyet med 2 lp. 1739: Skogen er 355 meter lang og halvparten så bred, og består av 50-årige graner og bjørker. Grunnen er steinete og dårlig. 1803: Skog til brensel og gjerdefang. 1 plass. 1820: Skog til husfornødenhet. 1838: Nytt matr.nr. 193, ny skyld 1 daler 4 ort 17 skil. 1865: 230 mål åker og dyrket eng på skrånet og bakket mark, derav 57 mål med dårlig jord på bnr. 1+2, 132 mål med dårlig jord på Øvre Eik, bnr. 3, og 41 mål med god jord på Nedre Eik, bnr. 4. Av naturlig england er det 7 mål på bnr. 4. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 3 og 4, men den er utilstrekkelig på bnr. 4. Besværlig atkomst, tålelige driftsvilkår (unntatt bnr. 1 + 2 som har tunge driftsvilkår) og gården er godt drevet (unntatt bnr. 1 + 2 som er dårlig drevet).

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	1	4		2	4	2 ¾	15
1723	1		3		2	2 ½	7 ½
1803	2		4		4	4	20
1820	1		4		4	3	12
1865	1		7		7	81/8	45 ½

Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 92 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Slutten, bnr. 1		2	3
Langeland, plass		1	6
Øvre Eik, bnr. 3	2	4	9	1
Eikbråtan, plass		2	4
Nedre Eik, bnr. 4	1	4	2

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Slutten, bnr. 1	1/16		¼	1½		2½
Langeland, plass	1/16		3/16	¾		2
Øvre Eik, bnr. 3	¼	3/16	1	3	1/8	3
Eikbråtan, plass			¼	1¼		3
Nedre Eik, bnr. 4	1/8		½	1½	¼	3

 

Eiere.

Omkring 1390 eide Sylling prestebol 10 øyresbol. Flere eiere var det kanskje ikke. Da gården ble tatt opp igjen av øde ca. 1600, tilfalt hele gården Lier prestebol. Skylda var 3 ort i 1624 og 3 lp. tunge i 1668 og senere. I 1825 ble det gitt kongeskjøte for 500 spd. til brukeren Peder Olsen.

 

Brukere.

I) Tallak, br. senest 1618-20. Så overtok II) Tollef. Fra 1644 nevnes III) Lars. Omkring 1647 ble gården bygslet til IV) Torkild, nevnt til 1663. Han ble etterfulgt av V) Hans Sebjørnsen Søndre Skustad, f. ca. 1637, d. 1714. Hans første kone døde i 1691. Så giftet han seg med Mari Andersdtr., d. 1727. Barn: Sebjørn, Anders, Ingeborg, Gunhild (g.m. Lars Andersen Skustad). Enka giftet seg i 1714 med VI) Anders Aslesen. Han fikk bygselbrev samme året. Så giftet han seg med Mari Hansdtr., d. 1744. Enka giftet seg i 1739 med VII) Sten Olsen Svang (sønn av Ole Bjørnsen Solberg), d. 1755. Da Mari var død, giftet han seg med Åse Håkensdtr. (også kalt Helgesdtr. og Svensdtr.), f. ca. 1710, d. 1784. Barn: Karen (se nedenfor), Marte (se nedenfor). Sten lånte korn for 1¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og får betegnelsen fattig. Ved skiftet i 1755 var bruttoformuen 154 dlr. og nettoformuen 77 dlr. Åbotsfallet beløp seg til vel 11 dlr. Av husdyr var det 3 hester, 9 storfe, 3 sauer, 6 lam og 1 grisepurke med 3 unger. Enka giftet seg i 1756 med VIII) dragon Peder Halvorsen Sjåstad, f. ca. 1723, d. 1793. Barn: Kristine (g.m. Simon Christoffersen Kulberg). I 1774 ble det utstedt festebrev til hans kones svigersønn IX) Åke Hansen Skauen, f. 1747, d. 1820, g.m. I Karen Stensdtr. Eik, f. ca. 1747. Barn: Stine (g.m. Peder Olsen Hårberg). Han giftet seg annen gang med Anne Christensdtr. Renskog, f. 1760, d. 1819. Barn: Christen (d. ung), Kari (g.m. Otter Hansen Kopperud), Hans (til Kittelsrud), Mari (g.m. Anders Larsen Torsrud), Torger (til Opsal). Ved skiftet etter Karen Stensdtr. i 1779 var bruttoformuen 112 dlr. og nettoformuen 41 dlr. Åke fikk litt senere skjøte på farsgården Kittelsrud eller Skauen og flyttet dit. Eik ble i 1780 bygslet til broren X) Anders Hansen Skauen, f. 1752, d. 1846, g.m. I Marte Stensdtr. Eik, f. 1750, d. 1790; barn: Sten (se Søndre Røyne), Hans (d. ung), Kari (g.m. Elling Nilsen Sylling), Mari (d. ung); g.m. II enka Kari Hansdtr. Hvam, oppr. fra Vestre Enger, f. ca. 1749, d. 1792; g.m. III Marte Didriksdtr. Sylling, f. 1765, d. 1799; barn: Marie (g.m. Hans Hansen Skauen); g.m. IV enka Grete Hansdtr. Brevik, oppr. fra Horn, f. 1759, d. 1821; g.m. V Live Olsdtr. Meren, f. ca. 1761, d. 1849. Han pantsatte besetning og løsøre for 50 dlr. i 1780. Ved skiftet etter Marte Stensdtr. i 1791 var bruttoformuen 173 dlr. og nettoformuen 43 dlr. De tilsvarende tall var ved skiftet etter Kari Hansdtr. året etter 478 dlr. og 35 dlr. Da Anders' tredje kone, Marte Didriksdtr., døde i 1799, ble bruttoverdien av løsøret satt il 220 dlr., mens nettoformuen var knapt 57 dlr. Boet eide noen tinngjenstander - 1 dypt fat, 2 mindre fat, 12 tallerkener, 1 ølkanne og 1 smørkanne. Det opplyses at det også var noe løsøre på setra. Anders flyttet til Søndre Brevik i 1800 da han gifttet seg med enka der. I juli det året ble gården bygslet til XI) Hans Jansen Horn, f. 1780, d. 1856. Betingelsen var at han skulle avstå bygsla når han fikk overta farsgården. Men alt i desember samme året som han overtok, overlot han gården til XII) Ole Pedersen Røyne (se Søndre Røyne). Ved skiftet etter hans kone Mari Hansdtr. i 1805 var bruttoformuen 2534 dlr. og nettoformuen 684 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 1 føll, 5 kuer, 3 kviger, 1 kalv, 11 sauer, 1 bukk og 1 gris. Boet eide en part i Røyne som ble taksert til 1600 dlr. En del bjelker og tømmer som lå nede ved Holsfjorden, ble solgt ved auksjon. Dette var hogd i Røyneskogen. Boet hadde nesten 55 dlr. til gode hos Dikemark jernverk. Det opplyses at noe korn, som ble oppbevart på Røyne, var utjenlig til menneskeføde p.g.a. «sildig modning som er bekjent». Dette kornet var blitt høstet rått og var sammenfrosset. En arbeidsvogn som stod på Svangstrand, ble verdsatt til 17 dlr. En brunmalt 48 timers stueur nevnes også. Av klær var det bl.a. en «blåstoffes» kåpe med sølvhaker. I 1820 ble gården bygslet til sønnen XI1I) Peder Olsen, f. 1794, d. 1831, g.m. Mari Hansdtr. Svarteberg, f. 1802 på Sylling-eie. Barn: Mari, Ole, Halvor, Kristian, Hans, Petronelle. I 1821 ble han innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker fordi han skyldte en kjøpmann vel 30 spd. Senere samme året utstedte han en pantobligasjon på 80 spd. til sin svigerfar. I 1825 fikk han kongeskjøte på gården for 500 spd., og lot da hele beløpet bli stående i eiendommen mot pant. Året etter så han seg nødt til å selge, men han holdt et jordstykke i hamnehagen (Slutten) utenfor handelen. Den delen han holdt igjen, lå mellom to bekker. Gården ble kjøpt for 900 spd. av XIV) Anders Hansen Kirkerud, f. ca. 1799,d. 1834, g.m. Berte Amundsdtr. Sylling, f. 1802, d. 1878 på Linnesstranda. Barn: Hans, Amund, Jørgen. Da han døde, var boet fallitt, men gården ble utlagt til enka. Hun giftet seg i 1839 med XV) Klemet Hansen Kimmerud, Modum, f. 1810, d. 1878. Barn: Anne, Hans, Maren. I 1839 ble Nerenga (Nedre Eik, bnr. 4) solgt fra. Resten avhendet han i 1843. Så overtok han en del av Nordal, men var noen år senere husmann på Hennum. Til slutt bosatte han seg på Linnesstranda, hvor han ernærte seg som smed. Øvre Eik var blitt kjøpt for 500 spd. av XVI) Otter Hansen Drag, f. 1810, d. 1899, g.m. Karine Eriksdtr. Hørte, f. 1807, d. 1895. Barn: Maren (g.m. Knua Vernsen Drag - til Søndre Røyne), Elling, Hans (til Nedre Skustad), Lise (g.m. Paul Christian Olsen - til «Tyskland» u. Sand i V. Bærum), Erik. Han tok pantelån på 70 spd. hos selgeren. Så overtok sønnen XVII) Elling Ottersen, f. 1838, g.m. Maren Johanne Iversdtr., f. 1844 på Stadum-eie i Hole. I 1900 solgte han til XVIII) Karl Martinsen Eikbråten, f. 1871, g.m. Karen Marie Olsdtr., f. 1868 på Ton i Modum. Barn: Martin, Marie (til Sokna), Ingvar (til Ringvoll i Sylling), Kaja Kristine (g.m. Bent Muggerud). Han gikk konkurs i 1903, og flyttet snart til Runterud u. Solberg. Ifølge matrikkelen av 1904 tilhørte gården da XIX) konsul Jens Gram. I 1907 overtok XX) skomaker Kristian Larsen Skustad, f. 1878 på Hørteeie, d. 1941, g.m. Anna Andersdtr. Vego, Eiker, f. 1878, d. 1965. Barn: Margit Amalie (g.m. Jens Paulsen i Oslo), Olga Lovise (g.m. Fridtjof Signdahlsen), Kirstine, Thora, Karl (til Oslo), Leif. Han fikk auksjonsskjøte i 1910. I 1940 kjøpte han til Eikbråtan, bnr. 5. Enka solgte i 1947 bnr. 3 og 5 til sønnen XXI) Leif Eek, f. 1916. I 1949 ble det utstedt auksjonsskjøte til broren XXII) Karl Eek, f. 1912. Han solgte i 1950 til XXIII) Per Treffen, f. 1910, g.m. Aslaug Justad, f. 1913. Barn: Arne, Kjell, Johan. 1 1974 overtok sønnen XXIV) Kjell Treffen, f. 1945, g.m. Margaret Aasgaard, f. 1948. Barn: Tone, Morten. Han forpakter jorda på Nedre Eik og på Holmen.

 

Slutten, bnr. 1.

1) Peder Olsen holdt igjen en del av hamnehagen, skyldsatt til ½ lp., da han i 1826 solgte gården (se ovenfor). Han lånte 50 spd. i 1830. Enka, Mari Hansdtr., giftet seg i 1833 med 2) Jul Olsen Eikbråtan, f. ca. 1773 i Aurdal, d. 1847. Barn: Olaus, Ole, Hans. I et tidligere ekteskap hadde han datteren Ingeborg (g.m. Anders Andersen Skustad). Jul tok pantelån på 100 spd. både i 1836 og 1841. Innen 1865 overtok 3) Hans Olsen, f. 1818 på Hørte-eie, d. 1891, g.m. Marte Andersdtr., f. 1821 på Svang-eie, d. 1894. Barn: Mari (se nedenfor), Ole. Han fikk auksjonsskjøte på bruket i 1870. Samme året ble husmannsplassen Langeland (bnr. 2) solgt fra. I 1881 overdro han til svigersønnen 4) Andreas Paulsen (sønn av Paul Jensen og Olea Andersdtr. Synsterud i Hole), f. 1857, g.m. Mari Hansdtr. Eik, f. 1847. Barn: Hanna Olava (g.m. Chritoffer Moen, Ø. Eiker), Maren Pauline (g.m. Anton A. Langeland), Kristoffer (til Åssida), Anton, Birger. Han flyttet til Skustad omkring 1882, og i 1890 kjøpte han Åsegård av Røyne. Innen 1898 ble bruket overtatt av 5) Sven Andreassen (dattersønn av Steffen Olsen Eikbråtan), f. 1874 på Eikbråtan, g.m. Jørgine Ingebretsdtr. Myrbråten, Holmen, f. 1876. Barn: Adolf, Karoline Anette, Ole, Ingvald, Asta, Ingeborg, Klara, Lilly, Jørgen. Han fikk skjøte i 1904. Senere flyttet han til Røyne. I 1914 ble eiendommen solgt til 6) Nicolai Engebretsen. I 1917 ble det utstedt auksjonsskjøte til 7) Karl Johannessen Haug, som i 1918 solgte til 8) Carl A. Jansen. Han overdro i 1919 til 9) Johanne Werner. Senere samme året solgte hun til 10) Martin Flatner, som i 1920 utstedte skjøte til 11) Oskar Fredrik Olsen. Han solgte i 1921 til 12) Karl Olsen. I 1934 utstedte Lier Sparebank skjøte til 13) Lars Larsen Løvstad, som i 1937 overdro til 14) Ingrid Brun Frøisland. I 1975 overtok 15) Haakon Nyhuus.

 

Nedre Eik, bnr. 4.

Enka Berte Amundsdtr. solgte i 1839 tredjeparten av gården, Nerenga, for 400 spd. til 1) Johannes Larsen, f. 1811 på Røyne-eie, d. 1886, g.m. Anne Gulbrandsdtr., f. ca. 1809 i Norderhov, d. 1887. Barn: Lars, Jens, Åse Mathea, Gunhild, Andreas, Ole. Han tok pantelån på 132 spd. i 1844. I 1854 solgte han bruket ved auksjon for 400 spd., og flyttet innen 1865 til plassen Bjørka u. Brevik. Den nye eieren var 2) Iver Christoffersen Skustad, f. ca. 1816, g.m. Kristine Hansdtr. Asdøl, f. 1819. Barn: Karen Helene, Mari, Christoffer, Randi. Han utstedte i 1896 skjøte til 3a) Nicoline Simonsdtr. Schjold, f. ca. 1867, og 3b) Andrine Simonsdtr. Schjold, f. ca. 1869. De overdro i 1904 til 4) Otto W. Torgersen, som i 1916 solgte til 5) Gustav Røine. I 1929 utstedte Lier Sparebank skjøte til 6) Karl A. Askerud, f. 1892 i Modum, d. 1971, g.m. Laura Frydenberg, f. 1885 på Kongsberg, d. 1974. Barn: Odd, Elsa (se nedenfor), Ragnhild. 1 1968 solgte han til datteren 7) Elsa Braskerud, f. 1914 i Skoger, g.m. Arne Braskerud, f. 1909 i Nordre Land. Barn: Dis. De bor i Oslo. 1 1974 ble halvparten av eiendommen overtatt av datteren Dis Gunnulfsen, f. 1953, g.m. Tor Arild Gunnulfsen, f. 1950. Jorda forpaktes bort.

 

Husmenn.

Eikbråtan.

Denne plassen ble innen 1800 tatt i bruk av Ole Hansen Skustad, f. 1770. Han var først gift med Ingeborg Andersdtr. Hørteeie, f. ca. 1769, d. 1804. Barn: Hans, Anders, Så giftet han seg med Anne Olsdtr. Østre Solberg, f. ca. 1764, d. 1852. Barn: Ingeborg (se nedenfor). Før han giftet seg, hadde han sønnen Hans med Ingeborg Isaksdtr. Svangstrand. Ole døde mens han var soldat ved armeen i Fredrikstad. Det ble holdt skifte etter ham på Eikbråtan i 1809-10, og da var bruttoformuen 125 dlr. og gjelda 37 dlr. Husene ble taksert ;til 20 dlr., og bestod av en 6-laftet stue med kjøkken, vedskur, låve, fjøs og utenglade. Utsæden oppgis til 1 tønne havre, 1 skjeppe erter og 1 setting tore. Den ble verdsatt til 9 dlr. Det opplyses at den eldste sønnen, som var 14 år, ble oppfostret mot betaling på Holtsmark. Enka fortsatte å bo på plassen, og i 1841 overtok svigersønnen Steffen Olsen, f. 1820 på Horn-eie, d. 1907 på Røyne, g.m. Ingeborg Olsdtr. Eikbråtan, f. 1807, d. 1880. Barn: Oline, Anne (g.m. Andreas Jakobsen Vefferstad-eie), Andrine (g.m. Andreas Jensen Rundhaug, Holmen - til Søndre Røyne), Karen Jørgine (g.m. Ingebret Larsen Myrbråten, Holmen). Festebrevet som ble utstedt, gjaldt også for barnas levetid. Den årlige avgiften skulle være 1 spd. Steffen flyttet herfra tidligst i 1880. I 1900 nevnes Karl Martinsen, som det året fikk skjøte på Øvre Eik (se der). Eikbråtan ble så overtatt av Anton Paulsen, f. 1868 på Runterud u. Solberg, g.m. Karoline Knutsdtr., f. 1868 på Rundbråtan av Hørte. Barn: Paul, Martha, Ingeborg, Knut. I 1900 ble plassen skilt ut fra bnr. 3 som eget bruk, bnr. 5, og året etter fikk Anton skjøte. Han solgte i 1940 til Kristian Eek, som eide bnr. 3 (se ovenfor).

 

Langeland.

I 1801 var denne plassen trolig bebodd av Halvor Jonsen, f. ca. 1768, d. 1830, g.m. Anne Olsdtr. (datter av Ole Svensen), f. 1768, d. 1820. Senere flyttet de til Nygård u. Holmen. I 1827 ble det utstedte festebrev til Ole Hansen Drag-eie (se Nordre Røyne). Han skulle betale 48 skilling i årlig avgift. Ole overtok senere bnr. 2 på Nordre Røyne. I 1837 overdro han festebrevet til svogeren Nils Olsen Elvene, Toverud, f. 1797, d. 1870, g.m. Mari Toresdtr: Brevik-eie, f. ca. 1788, d. 1845. Barn: Marte, Ole, Torger, Maren Johanne. Nils betegnes som bøkker i 1865, men han hadde da livøre hos sønnen Torger Nilsen, f. 1828, g.m. Berte Pedersdtr., f. 1823 på Tveiten. Barn: Martin, Maren (d. ung), Peder, Nils, Tollef. Han kalles havnearbeider i 1865 og jernverksarbeider i 1875. I 1870 fikk Torger skjøte på plassen (bnr.2). Han solgte i 1883 til Amund Jørgensen. Innen 1900 ble eiendommen tatt i bruk av hustømmermann Arne Olsen (sønn av Ole Christoffersen og Hågine Arnesdtr. Isi-eie i V. Bærum), f. 1844, d. 1916, g.m. Guri Olsdtr., f. 1844 i Ål, Hallingdal, d. 1905. Barn: Ole (til Sørsdal), Hans, Martin (til Roa av Røyne), Olava (til Bærum), Anton, Anna Sofie (g.m. Berntsen, Botne), Kristian Ludvig (til U.S.A.), Karl (til U.S.A.), Gustav (til U.S.A.). De hadde tidligere bodd på Burås u. Toverud. I 1906 utstedte eieren skjøte til brukerens sønn Anton Arnesen Langeland, f. 1879, d. 1958, g.m. Maren Pauline Andreasdtr. Åsegård, f. 1878 på Eik, d. 1959. Barn: Alf, Anders (bosatt i Sylling), Gerda Marie (g.m. Håkon Lohne fra Drangedal), Ivar, (til Eiker), Anna (g.m. Kåre Karterud, Oslo), Mary (g.m. Henry Rørvik, Strømmen), Esther (g.m. John Muhle fra Melhus), Bertha (til Oslo), Helge (bosatt i Sylling). 1 1929 ble det utstedt auksjonsskjøte til Karl Olsen. Hans dødsbo solgte i 1931 til August Løvås, f. 1903 i Aker, g.m. Anna Gjernes, Voss. Barn: Arne.

Gårdsregister

Innhold