ENGER

Østre Enger

Midtre Enger

Vestre Enger

Gårdsregister

Innhold

Enger ligger på morenen sør for Holsfjorden, omkring 120 meter over havet. Ringeriksveien og veien til Modum går over gården. Den nå nedlagte Lierbanen gikk også her.

Gården grenser i vest mot Svang, i nord mot Holsfjorden, i øst mot skogen og i sør mot Tveiten.

Gårdsnavnet kommer av gno. Engjar og betyr enger, grasmarker. Trolig var det Sylling som hadde sine enger her. Gården ble rimeligvis ryddet i det 400-årige tidsrommet som gikk forut for vikingtida. Det er funnet en tynn-nakket steinøks på Enger. Dessuten er det gjort gravfunn fra vikingtida her. Enger ble tre-delt i gammelnorsk tid.

Østre Enger (gnr. 193) ble i 1752 delt i to like store bruk, bnr. 1 og bnr. 2, Skjæret. Gården Skjæret ble i 1972 skilt fra skogen som bnr. 13, mens skogen beholdt bnr. 2.

Midtre Enger (gnr. 194) er udelt. I 1839 ble en part på 1 daler 10 skil. av Tveiten lagt til.

Fra Vestre Enger (gnr. 195) ble Amundsløkka eller Bakken, 1 ort 10 skil., bnr. 3, solgt i 1841. Resten ble delt i to like store deler ved skyldsetningsforretning 15/5 1843. Disse fikk henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

Antall bruksnr. på hver av Enger-gårdene.

 

1886

1904

1976

Østre Enger, gnr. 193

2

3

14

Midtre Enger, gnr. 194

1

1

6

Vestre Enger, gnr. 195

3

5

30

 

Gamle hus. På Østre Enger, bnr. 1, er det et stabbur som skal være bygd i 1888. Den eldste delen av hovedbygningen på Skjæret er kanskje fra 1752, da Østre Enger ble delt. Dette huset ble påbygd i 1870åra. Meget gammel er også sidebygningen og stabburet her. Hovedbygningen på Midtre Enger skal være satt opp omkring 1830. Også en del av hovedbygningen på Vestre Enger er gammel. Her finnes det dessuten en gammel sidebygning og et gammelt uthus. I stallen, som er revet, stod årstallet 1878, men fjøset ble trolig bygd før.

Den 15/12 1824 ble det inngått en kontrakt mellom de to eierne av Østre Enger angående delet av hjemskogen og utmarka (pantebok nr. 3, fol. 6b-7a).

Seter nevnes til Østre Enger fra 1670. Da gården ble delt, ble Engersetra, som lå øst for Vestergyllen, liggende på Skjærets eiendom. I 1865 bodde det en husmann her. Seterdriften ble nedlagt for lenge siden, men Maren Andersdtr. Enger, f. 1872, kunne huske at det var kuer på Engersetra.

På Østre Enger (bnr. 1) finnes -det et sagbruk, bygd i 1940, som fremdeles er i bruk.

I 1850-åra ble skyss-stasjonen ved Svangstrand flyttet opp til Østre

Enger ved nyveien. Den ble ikke nedlagt før et godt stykke ut i vårt århundre.

På Østre Enger var det også et kloster, St. Halvards-klostret. Det apostoliske vikariat av den katolske kirke i Norge fikk i desember 1904 skjøte på bnr. 4 (utskilt fra bnr. 1), og året etter ble det bygd en sommervilla for biskop Fallize. St.-Fransiskussøstrenes novisiat-hus ble åpnet i 1923. Det ble nedlagt ca. 1956-57.

Husmannsplasser. Kvisla under Østre Enger ble tatt opp 1 ¼ km nordøst for Skjæret, ved den nåværende veien til Skaret, senest i 1687. I annen halvpart av 1800-tallet var det tre Kvisla-plasser. Det bodde husmenn her til ut i vårt århundre. Langbråtan mellom Skjæret og Kvisla var tatt opp i 1740-åra, og ble nedlagt i 1865. Omkring 500 meter nordøst for bnr. 1 på Østre Enger lå Sætrang, trolig tatt opp før 1783. Plassen var i bruk til etter 1900. Noen hundre meter øst for bnr. 1 ble Engerhagen tatt opp før 1800. Plassen var bebodd til etter 1900. 1 1865 bodde det også en husmann på Engersetra under Skjæret. Finsand under Midtre Enger ble tatt opp før 1800. Den lå nede ved stranda øst for Sletta, og var i bruk til etter hundreårsskiftet. Østafor Finsand lå Sandbakken, som nevnes fra 1865, men som var ubebodd i 1900. Nede ved fjorden på grensa mellom Enger og Svang lå Sletta. Den føres opp under Svang omkring 1800, men fra 1865 nevnes Sletta under Vestre Enger. Plassen var i bruk til etter århundreskiftet. Hagen under Vestre Enger ble tatt opp ca. 150 meter fra stranda sørøst for Bakken, senest i 1780-åra. Også her bodde det husmannsfolk til etter 1900. Det ser ut til at det var en plass nede ved fjorden på Vestre Engers grunn allerede på 1600-tallet, men vi vet ikke hvor den lå.

Areal og husdyrhold idag. Østre Enger, gnr. 193, bnr. 1: 60 mål dyrket mark - korn. 2595 mål skog. 290 mål annet areal. Skjæret, gnr. 193, bnr. 2, 3 og 13: 130 mål dyrket mark - hovedsakelig korn, litt poteter. 4200 mål skog. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1950 -51. Midtre Enger, gnr. 194, bnr. 1 og 5 + gnr. 195, bnr. 2: 160 mål dyrket mark - grønnsaker og korn. 80 mål skog. 35 mål beite. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1965. Vestre Enger, gnr. 195, bnr. 1 og 4: 70 mål dyrket mark - vesentlig grønnsaker. 20 mål skog. Det ble slutt med melkekuer i 1940-åra.

Folketall.

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

16

9

32

1

 

2

1865

27

9

45

7

4

 

Gårdsregister

Innhold