GJELLEBEKK

Gårdsregister

Innhold

Gjellebekk ligger på Lierskogen, bortimot 300 meter over havet. Jordsmonnet består av morenejord.

Gården ligger ved en bekk som antas å ha hatt navnet Gjol. Bekken kalles imidlertid «Hiellebech» av biskop Jens Nilssøn i slutten av 1500-tallet. Gjellebekk ble tatt opp som plass under Auvi senest i 1651, og ble i 1788 skilt ut som eget bruk, med skyld 4 lp. Egen matrikkelgård ble Gjellebekk i 1838. 1 1861 ble en part på 2 ort 2 skil. av Kjenner lagt til gården. Fra bnr. 1 ble Mitre Gjellebekk skyldsatt som bnr. 5 9/4 1849. Det var 1 bruksnr. på Gjellebekk både i 1886 og 1904, og 16 ca. 1970.

Brukeren på Auvi, som eide Gjellebekk, hadde kgl. gjestgiverprivilegium fra 1732, og i 1779 fikk Lier et fast skyssskifte på gården.

Det ble drevet marmorbrudd her fra 1740-åra, for i 1745 ble det utstedt skjøte på «en bergplass av Gjellebekk» til kgl. hoffsteinhogger Jacob Fortlin.

Folketall.

 

Bondefolk

Tjen.folk

Arb.folk

Andre

1801

8

6

 

1

1865

9

5

2

 

 

Matrikkelgården Gjellebekk. Gnr. 121.

To plasser på Gjellebekk skattet i 1657 av tilsammen 1 hest, 5 kuer, 1 kvige og 3 sauer.

Tiende 1666 av 6 ¼ tn. havre, og 1690 av 3 ¾ tn. havre og 1 ¼ tn. blandkorn. 1 1788 ble Gjellebekk skilt ut fra Auvi som eget bruk med skyld 4 lp. 1820: Skog til fornøden gjerdefang. Fortrinnlig beliggenhet. Har et gjestgiveri. 1 1838 blir Gjellebekk ført opp som egen matrikkelgård med matr. nr. 125 og ny skyld 4 ort 21 skil. 1865: 98 mål åker og dyrket eng på skrånet og bakket mark med tålelig jordbunn. En del jord skikket til dyrking. Hamn med bekvem beliggenhet. Tålelig atkomst, lettbrukt og godt dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1801

   

4

 

2

2

10

1820

   

2

 

2

1 ½

4 ½

1865

1

 

4

   

3

22

Høyavling 1865 - 60 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.*

Hester

Kuer

Sauer

Griser

8

9

1

3

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

1

½

3

10

½

20

*Haverstad ble brukt som underbruk.

 

Husmenn.

Mellom 1651 og 1669 nevnes Nils, f. ca. 1609. Barn: Hans. Første gang i 1657 nevnes Lars, d. 1694. I 1698 gjorde mester Hans på Bragernes krav på 2 års grunnleie. Det heter at Lars var død, men Ole, «som det vedkom», gikk med på å betale. Anders føres opp som husmann her i 1661, og mellom 1661 og 1664 nevnes Thrue. Ole bodde på Gjellebekk fra senest 1661, og han er kanskje identisk med Ole Siversen, som nevnes i 1673 og 1675. Simen omtales bare i 1663. Rolf Svensen, som var husmann her fra senest 1680, døde på Bragernes i 1716. Han var gift med Åse Jonsdtr., d. 1715. Barn: Jon. 1 1685 ble de anklaget for å ha slått Åse Eriksdtr. med en staur. Åse Eriksdtr. var gift med Lasse Evensen, d. 1724, nevnt første gang i 1684. Åse Eriksdtr. døde i 1707, og året etter giftet Lasse seg med Åse Bjørnsdtr. I 1699 utstedte Siver Olsen skjøte på en plass med bryggerhus, stall, fehus, låve og lade til Eilert Knutsen, d. 1704. Barn: Christen, Marie. 1 1701 ble han stevnet av Mikkel Larsen klokker på Gjellebekk for øl- og brennevinstapping. Saksøkeren hadde nemlig selv bevilling til å drive gjestgiveri i en viss utstrekning så lenge han levde. Klokkeren ble samme året sagt ut fra plassen av kvartermester Povel Mayn. Christen, d. 1716, nevnes første gang i 1706, da datteren Liv Susanne ble født. Ved et oppgivelsesskifte i 1761 hadde Anders Nilsen og kona en bruttoformue på 25 dlr. og en nettoformue på 3 dlr. Besetningen bestod av 2 kuer. De eide dessuten 2 bøker, nemlig Møllers huspostill og «Bedendes kjæde af den gamle stil».

 

Brukere.

Da Peder Olsen Auvi døde i 1788, ble Gjellebekk med gjestgiveriet skilt ut som eget bruk, og taksten ble satt til 650 dlr. Gjellebekk ble overtatt av sønnen I) Ole Pedersen Auvi, f. 1758, d. 1839, g.m. Kirsti Pedersdtr., f. ca. 1775. Barn: Petronelle (g.m. Lars Åkesen Reistad), Anne (g. m. Bernt Torgersen Holtsmark), Ingeborg, Peder, Karine, Ole, Hans, Christian. I 1788 kjøpte han 8 lp. i Østre Grøstad, og i 1795 slo han til seg vel 30 lp. i Overn. Ved auksjon i 1801 fikk han tilslaget på hele Tranby gård med underliggende marmorbrudd, samt bruddene på Hårberg og Tveiten. Ole forpaktet bort Tranby i 1803, og det heter da at han bare interesserte seg for sine marmorbrudd og sitt gjestgiveri. I 1803 ble han valgt til forlikskommissar. Han utstedte i 1809 skjøte for 4300 dlr. på Gjellebekk med gjestgiveriet til II) Paul Jonsen, g. m. Berte Dorthea Akselsdtr. Barn: Johan, Anders, Ellen Kristine. Han tok i 1810 pantelån på 1200 dlr. I 1812 solgte han for 4800 dlr. til den forrige eierens svigersønn, III) Lars Åkesen Reistad (se Store Reistad). I 1817 overdro han for 1500 spd. til Anders Isaksen, som samme dato transporterte skjøtet til Jørgen Svendsen. Han transporterte det straks videre til IV) Zacharius Nilsen, Kristiania. Året etter solgte han for 2 800 spd. til V) Syver Eriksen Østre Haugerud (se Ne. No. Sørsdal). I 1828 utløp den 5-årige kontrakten med Liers almue om skysshold på Gjellebekk, og bøndene besluttet da først å si opp Syver og nedlegge stasjonen. Derpå ble det holdt et møte på Gjellebekk hvor mange høye herrer var til stede, pluss et stort antall av Liers bønder. Bøndene erklarte at de nok ønsket at skysstasjonen skulle fortsette, men leveransene av høy og havre ville de ikke vare med på lenger. Syver lovte da å fortsette uten disse fôrytelsene, og han forpliktet seg til å holde 8 skysspliktige hester - og i det hele rette seg etter skyssloven av 1816. Reservehester skulle anskaffes hvis det var behov for det. Dermed ble det oppnådd enighet om en ny kontrakt. I 1839 kjøpte han Haverstad, og i 1842 fikk han auksjonsskjøte på Auvi. Gjellebekk, pluss en part på 1 skil. av Tranby, hadde han i 1839 solgt for 4000 spd. til VI) Anders Pedersen Auvi (se der). I 1841 ble gården solgt ved auksjon for 2459 dlr. til VII) prok. Midelfart og Olaus Blichfeldt, som i 1844 utstedte skjøte for 3500 spd. til VIII) høker Andreas Georg Hansen, f. 1808 i Drammen, d. 1884, g.m. Berte Andrea Berntsdtr. Renskog, f. 1821, d. 1876. Barn: Hans Bernhard, Anton, Gina Birgitte (g. m. Borger Kristoffersen Li, senere Berskog), Håken, Erik, Amalie Jørgine. Han tok to pantelån på tilsammen 2700 spd. I 1847 kjøpte han Haverstad, og i 1861 fikk han skjøte på 2 ort og 2 skil. i Kjenner. Den sistnevnte parten gikk inn i Gjellebekk. 1 1886 ble det utstedt skjøte til sønnen IX) Hans Bernhard Andreassen, f. 1842, d. 1904, g. m. Gunhild Andersdtr. Eikeberg, f. 1843, d. 1922. Barn: Andreas Georg, Ingeborg Kirstine. I 1915 overtok sønnen X) Andreas Georg Gjellebak, f. 1876, d. 1935, g. m. Hilda Stokke, f. 1883, d. 1974. I 1949 utstedte enka skjøte til XI) Lier kommune.

Gårdsregister

Innhold