HOLMEN

(Skjeggerud)

Gårdsregister

Innhold

Holmen ligger i slett lende på en tange ved Holsfjorden nord for Eik. Høyden over havet er knapt 80 meter, og grunnen består av sandog leirmold. Modumveien går over gården.

Holmen grenser i nord og øst mot Holsfjorden, i sør mot Eik og i vest mot skogen.

Gården het opprinnelig Skjeggerud, og ble ryddet av en mann ved navn Skeggi i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble Skjeggerud lagt øde, men ble gjenryddet ca. 1600. Omkring 1640 forandret imidlertid gården navn til Holmen. Vi må anta at Skjeggerud lå på det stedet som ennå kalles Skjeggerud, og at navneforandringen har sin bakgrunn i at husene ble flyttet ned til den holmen, dvs. tangen, ved Holsfjorden hvor de fremdeles ligger.

Myrbråtan, ¼ lp., ble skyldsatt fra gården 17/8 1817. Ved skyldsetningsforretning av 3/9 1851 ble Myrbråtan delt i to like store bruk, hver på 10 skil., bnr. 7 og bnr. 8. Skjeggerud ble skilt ut fra hovedbølet (bnr. 1) med skyld 16 skil. 14/11 1846, og fikk senere bnr. 2. Ved skyldsetningsforretning 3/9 1869 ble plassene Rundhaug, bnr. 3, 1 ort 7 skil., Bråtan, bnr. 5, 1 ort 2 skil., og Støkke, bnr. 6, 13 skil., skilt ut fra bnr. 1. Holmen skole, 0,01 mark,ble skyldsatt fra bnr. 1 som bnr. 9 3/9 1895. Plassen Nygård, bnr. 10, ble skyldsatt til 0,16 mark 1/10 1910. Det var 8 bruksnr. på Holmen i 1886, 9 i 1904 og 21 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen på Myrbråtan, bnr. 7, ble kanskje satt opp i begynnelsen av 1800-tallet da bruket ble utskilt. Stuebygningen på Skjeggerud ble trolig bygd i 1840-åra, da dette bruket ble frasolgt. Huset er imidlertid blitt restaurert siden. Her er det også et gammelt uthus.

I 1667 var det åstedssak angående delet mellom Holmen og Brevik. Rasmus Christensen, som brukte Holmen, hadde klaget over at brukeren på Brevik hadde tilegnet seg noe mark som var ryddet på Holmens eiendom. Den omtvistede bråten var ifølge Karen Amundsdtr. på Utenga u. Svere ryddet av hennes mann Knut Torgersen Brevik. Hun husket imidlertid ikke lenger det rette delet. Et annet vitne forklarte at Knut Torgersen hadde oppryddet et skogstykke sønnafor veien som gikk fra Holmen til Brevik. Ifølge dette vitnet skulle Ole Holmens kone en gang ha sagt til sin mann: «Knut har ryddet et stykke skog her nede ved veien». Da svarte mannen: «Har han ryddet på mine eier, skal han få djevelen». Mer vet vi ikke om denne saken.

Det var sag i Holmenelva på 1600-tallet. Holmen sag nevnes første gang i 1651. Den kom ikke med blant de privilegerte sagene fra 1688.

Bekkekvern omtales i 1723.

Husmannsplasser. Nygård ble tatt opp like nord for Skjeggerud før 1801, og ble solgt fra som eget bruk, bnr. 10, i 1911. Støkke, nordøst for Nygård, ved den nåværende veien opp til Røyne, nevnes fra 1860-åra. Denne plassen ble selvstendig bruk, bnr. 6, ved skjøte av 1875. Samtidig nevnes Bråtan, som lå lengre nede, nærmere Modumveien. Husmannen her fikk skjøte på plassen, bnr. 5, i 1876. Rundhaug var tatt opp et stykke sørvest for gården i 1860, og ble frasolgt som eget bruk, bnr. 3, i 1875.

Areal og husdyrhold idag. Holmen, gnr. 189, bnr. 1, 3 og 5: 65 mål dyrket mark - eng og rotvekster. 400 mål skog. Skjeggerud, gnr. 189, bnr. 2: 25 mål dyrket mark. 50 mål skog. Myrbråtan, gnr. 18.9, bnr. 4 og 7: 30 mål dyrket mark - grønnsaker, poteter, grønnfar og eng. 40 mål skog. 1 ku og 1 okse.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Fat.folk

1801

9

1

3

  

1865

15

1

24

1

 

Matrikkelgården Holmen (Skjeggerud). Gnr. 189.

Skjeggerud var ødegård i 1617 og senere. I gammelnorsk tid var gården kanskje på omkring 4 øyresbol. Skylda 1624 og senere var 5 lp. tunge. Gården forandret navn til Holmen ca. 1640. Den skattet i 1657 av 4 kuer, 2 kviger og 5 sauer. 1661: Skog til husbehov. Sag som Laurids Simensen på Bragernes bruker. Tiende 1666 av 2 ½ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug, og 1690 av 7 ½ tn. havre. 1723: Matr. nr. 179. Sand- og steinurjord. Skog til gjerdefang og brenneved. Bekkekvern. Skylda ble foreslått forhøyet med 2 lp. 1739: Skogen er 440 meter lang og 175 meter bred, og består av 30- til 40-årige graner, orer og bjørker. Grunnen er middelmådig. 1803: Skog til gjerdefangogbrenneved. 1 plass. 1820: Skog til husbruk. 1838: Nytt matr.nr. 194, ny skyld 2 daler 3 ort 19 skil. 1865: 176 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark, derav 130 mål med dels god, dels dårlig jord på bnr. 1, 18 mål med måtelig jord på Skjeggerud, bnr. 2, 1-5 mål med måtelig jord på Myrbråtan, bnr. 7, og 13 mal med måtelig jord på Myrbråtan, bnr. 8. Av naturlig englaud er det 13 mål på bnr. 1, 40 mål på bnr. 2 og 14 mål på bnr. 8. Hamn med bekvem beliggenhet, men den er utilstrekkelig på bnr. 2, 7 og 8. Endel dyrkbar jord i hamna på bnr. 2. Besværlig atkomst, tålelige/måtelige driftsvilkår (unntatt bnr. 7 som har lette driftsvilkår) og gården er måtelig/tålelig drevet. 3-4 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

  

3

  

0

  

2

3 ¾

1723

1

  

3

  

2

2 ¾

8 ¾

1803

2

  

6

  

4

6

30

1820

1

  

7

  

8

5

20

1865

1

  

8

  

6

7 ¼

42 ¾

Høyavling 1723 - 7 lass, 1865 - 84 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Holmen, bnr. 1

1

4

6

Rundhaug, plass

  

2

  

Bråtan, plass

  

1

2

Støkke, plass

  

1

2

Nygård, plass

  

1

4

Skjeggerud, bnr. 2

  

2

5

Myrbråtan, bnr. 7

  

2

6

Myrbråtan, bnr. 8

  

2

5

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Holmen, bnr. 1

¼

1/16

¾

2

5

Rundhaug, plass

    

½

½

2½

Bråtan, plass

    

¼

½

2

Støkke, plass

    

1/8

½

2

Nygård, plass

1/16

  

¼

1

2

Skjeggerud, bnr. 2

1/8

  

3/8

1 ¼

3

Myrbråtan, bnr. 7

1/16

  

3/8

1½

3

Myrbråtan, bnr. 8

    

¼

1½

2

 

Eiere.

Omkring 1390 eide Sylling prestebol ½ ertogbol, og trolig hadde Tranby prestebol ½ øyresbol. Andre eiere er ukjent. Da Skjeggerud ble tatt opp igjen av øde ca. 1600, tilfalt hele gården Lier prestebol. Skylda var 5 lp. i 1624 og senere. I 1823 ble det utstedt kongeskjøte på Myrbråtan for 150 spd. til brukeren Anders Larsen. Hovedbølet ble kjøpt til selveie for 850 spd. av brukeren Hans Olsen i 1842.

 

Brukere.

I) Tor, br. senest 1618-1626. Så overtok II) Bjørn, nevnt til 1628. Han ble etterfulgt av III) Hans, br. til 1632. Så nevnes IV) Halvor. Omkring 1637 overtok V) Ole, nevnt til 1648. Han er identisk med Ole Knutsen som samtidig bygslet, Rudstaden og som senere bodde på Dauerud. Så ble gården bygslet til VIa) Sven, nevnt siste gang i 1663. Fra ca. 1655 hadde han trolig medbrukeren VIb) Søren. Senere var det en annen medbruker, nemlig VII) Elling, nevnt første gang i 1657. I 1664 overtok VIII) gjestgiver Rasmus Christensen på Svangstrand, som var borger til Kristiania. Han var gift med Maren Hansdtr. Rasmus fikk samtidig kjøpebrev på Brevik og Holmen sager av Laurids Simensen på Bragernes. Han betalte 80 dlr. for Breviksaga og 90 dlr. for Holmensaga. Den sistnevnte stod på bygslet grunn og kjøpesummen omfattet også avståelsen av bygsla. Kjøperen utstedte et pantebrev for hele kjøpesummen til selgeren. Betalingen skulle skje ved leveranser av trelast. Selgeren forbeholdt seg gratis skur av det tømmeret han hadde liggende ved sagene. Rasmus nevnes som bruker til 1690. Enka fortsatte etter mannens død. Men omkring 1688 var halvparten av gården blitt bygslet til IXa) Erik Hansen, d. 1717, g.m. Berte Amundsdtr., f. ca. 1650, d. 1740. I 1711 nevnes en sønn og en datter. Enka etter Rasmus Christensen avstod i 1693 bygsla av sin del til IXb) Peder Tronsen. Men i 1695 ble også denne halvparten overlatt til Erik Hansen. Enka etter ham giftet seg i 1717 med X) Ole Rasmussen, d. 1784. Han giftet seg annen gang med enka Kari Rasmusdtr. (datter av Rasmus Ingebretsen Svangstrand), f. 1704, d. 1778. Barn: Rasmus, Lars. Karis første mann var Anders Hansen Svangstrand. Med ham hadde hun barna Hans og Anne Kirstine (g.m. Tore Pedersen Brevik). Ole Rasmussen fikk kornforstrekning for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. Ved skiftet i 1748 var bruttoformuen 146 dlr. og nettoformuen 114 dlr. Besetningen bestod av 1 hest, 12 storfe, 8 sauer med 10 lam og 1 grisepurke med 2 unger. Boet eide et sølvstaup til 2 ½ dlr. En brennevinskjel av kopper ble verdsatt til 9 dlr. Følgende bøker nevnes: «Den Himelske Herre Dags beskrivelse», «Den aandelige Markens tid» og Møllers huspostill. Den avdødes gangklær ble taksert til omkring 10 dlr., og deriblant nevnes en blå verkens vest med 3 dusin sølvknapper - verdi 5 dlr. Det var skifte etter Kari Rasmusdtr. i 1758, mens hun ennå levde. Brutto- og nettoformuen utgjorde nå henholdsvis 196 dlr. og 61 dlr. Av husdyr registreres 1 hest, 9 storfe, 7 sauer med lam, 1 bukk og 1 grisepurke med 2 unger. Dessuten var det 2 kuer og 2 sauer som enka beholdt uten skifte. Utsæden oppgis til 8 tønner havre, 1 tønne blandkorn og ½ tønne erter. I tillegg til de bøkene som ble registrert ved forrige skifte, nevnes nå «Evangeli Sang». Gården ble nå overtatt av Karis sønn XI) Hans Andersen, f. 1731, d. 1806, g.m. Åse Svensdtr. Kroft, f. 1733, d. 1809. Barn: Anders (d. ung), Ole, Jon, Ingeborg (g.m. Lars Larsen Skustad), Ingebret (ugift). 1 1788 ble halvparten av gården bygslet til sønnen XII) Ole Hansen, f. 1760, d. 1804, g.m. Karen Christensdtr. Heia, f. 1758, d. 1842. Barn: Hans, Ingeborg Maria, Christen, Åse (g.m. Ole Monsen Hornstua, senere Røynehaugen). Han overtok visstnok den andre halvdelen av gården i 1797, men fikk ikke bygselseddel. I 1799 ble han innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker p.g.a. en gjeld på 100 dlr. Året etter utstedte han en pantobligasjon på 130 dlr. for å bli kvitt denne gjelda. Vedskiftet i 1805 var boet fallitt. Aktiva og passiva var på henholdsvis 313 dlr. og 518 dlr. Enka giftet seg samme året med XIII) Ole Pedersen Horte, f. ca. 1754, d. 1814. Han hadde i slutten av det foregående året fått bygselseddel på hele gården. I 1815 overtok stesønnen XIV) Hans Olsen, f. 1791, d. 1866, g.m. I Åse Olsdtr. Horte, f. ca. 1791, d. 1829; barn: Ole, Gunhild Kristine; g.m. II Gunhild Bentsditr. Fuglerud, f. 1805, d. 1884; barn: Åse, Bent, Martin, Christian, Karen. I 1817 ble jordstykket Myrbråtan skyldsatt fra og bygslet til en annen leilending (se nedenfor). Fra 1830-åra hadde Hans store økonomiske vanskeligheter. I 1842 fikk han kongeskjøte på gården for 850 spd., og tok pantelån for hele kjøpesummen. Men alt samme året ble han nødt til å selge. Hans fikk imidlertid brukskontrakt på husmannsplassen Nygård. Gården ble kjøpt for 850 sp,d. av XV) Jakob Jakobsen Foss, Sigdal. I 1843 makeskiftet han Holmen mot Foss i Sigdal til XVI) Ole Olsen Nore, Sigdal. Senere samme året solgte han for 1100 spd. til XVII) Kittel Kittelsen Vinsvoll (Ø. Eiker?). I 1846 utstedte han skjøte for samme pris til XVIII) Gunder Andersen, Vestfossen, f. ca. 1801, d. 1872, g.m. Fredrikke Luise Møller, f. ca. 1802 i Eiker, d. 1868. Barn: Nils Møller Holm, Karl Andreas, Else Martine (se nedenfor). Han solgte fra Skjeggerud (bnr. 2), skyldsatt til 16 skil., i 1846. I 1875 ble det utstedt skjøte til datteren XIX) Else Martine Gundersdtr., f. 1840 på Vestfossen, g.m. enkem. Nils Gundersen Klemmetsdal (tidligere gift med Grete Hansdtr. Klemmetsdal), f. 1 835 på Meren. Barn: Fredrikke Louise, Maren Karine, Gunhild. I 1878 utstedte auksjonsforvalteren i Lier skjøte til sakfører Bang, som i samme dokument overdro til XX) Christian Hansen Solberg, f. 1849 på Østre Solberg-eie, d. 1943, g.m. Ingrid Torstensdtr. Brevik, f. 1847, d. 1934. Barn: Anne Marie (g.m. Herman Christoffersen Lie på Horn), Hans, Thora (g.m. Jacob Wego, Oslo), Narve (til Oslo), Karl Johan (til Oslo). Han hadde tidligere eid Flittig av Østre Solberg. Landhandelen som han åpnet på gården i 1878, er fremdeles i drift. Det var også et lite meieri her. Dessuten eide og drev Christian Holmen en forretning i Maridalsveien i Oslo. (Den ble overtatt av sønnen Narve i 1906). I 1906 overtok sønnen XXI) Hans Holmen, f. 1879, d. 1963, g.m. Ingeborg Jentoft, Lofoten, f. 1895. Barn: Christian, Ingrid (g.m. Inge Fuglerud, Oslo), Reidar (til Lillestrøm). I 1906 kjøpte han også Rundhaug, bnr. 3. Bråtan, bnr. 5, ervervet han i 1912. I 1956 solgte han til sønnen XXII) Christian Holmen, f. 1923, g.m. Bjørg Moen, f. 1926. Barn: Hans, Gunnar, Narve, Ellen Cathrine. Han driver landhandelen, men forpakter bort jorda.

 

Myrbråtan.

I 1817 ble jordstykket Myrbråtan skyldsaft til ¼ lp. og bygslet til 1) Anders Larsen Båshammer, Kirkerud (se der). Denne delen ble skilt ut fordi gården Holmen «befindes ikke å være dyrket som den burde av forige leilendinger og neppe i mange år vil blive det av nærværende opsidder Hans Olsen; thi der findes engeland langt fra gårdens øvrige jordvei, som vel engang har været opdyrket, men nu overvokset med unyttig kratskov og således er og jordstykket Myhrebråten kaldet, benævnte gård Holmen tilliggende ... ». Myrbråtan oppgis til 25 ½ mål. De husene leilendingen satte opp, skulle være hans eiendom. Tømmeret kunne han ta i gårdens skog. Oppsitteren fikk kongeskjøte på bruket for 150 spd. i 1823, og tok da pantelån for hele kjøpesummen. Hans rettigheter i gårdens skog og mark ble slått fast ved en kontrakt av 1824. Anders Larsen døde i 1850, og året etter ble bruket delt mellom en sønn og en svigersønn.

 

Myrbråtan, bnr. 7.

I 1851 ble det utstedt skjøte for 50 spd. til 1) Lars Andersen, f. 1799, d. 1880, g.m. Ingeborg Andersdtr. Drag, f. 1805, d. 1865. Barn: Anders (til Gunnerud), Maren (g.m. Herman Sørensen Sjåstad-eie - til plassen Støkke), Andreas, Kirsti, Karine, Berte (g.m. Hans Hansen Østre Solberg-eie), Petronelle, Ingebret. Innen 1875 overtok sønnen 2) Ingebret Larsen, f. 1847, g.m. Karen Jørgine Steffensdtr. Eikbråtan, f. ca. 1849, d. 1892. Barn: Ingeborg, Jørgine (g.m. Sven A. Eik), Lava, Stina, Kirstine, Lars, Steffen Kornelius. Han kjøpte til bnr. 4 i 1876. Bnr. 7 fikk han skjøte på først i 1893. I 1918 overdro han bnr. 4 og 7 til sønnen 3) Steffen Kornelius Myrbraaten, f. 1892. I 1934 utstedte Lier Sparebank skjøte til 4) Karl J. Myrbråten, f. 1884, d. 1970, g.m. Annette Kristoffersen Sjåstad, f. 1881, d. 1970. Barn: Inga, Jenny (g.m. Martin Martinsen på Pålsrud av Horn), Jakob, Thora, Nikolai, Ingeborg (g.m. Ottar Juliussen). Han hadde fått skjøte på bnr. 8 i 1905 - av sin mor. I 1954 solgte han bnr. 4 og 7 til sønnen 5) Jakob Myrbråten, f. 1912, g.m. Gunvor Skjærseth, f. 1918 i Eide på Nordmøre.

 

Myrbråtan, bnr. 8.

I 1851 ble det utstedt skjøte for 50 spd. til Anders Larsen svigersønn 1) Ole Bentsen Fuglerud, f. 1807, d. 1876, g.m. Marte Andersdtr. Myrbråtan, f. 1802, d. 1885. Barn: Bent, Anders, Karine (g.m. enkem. Christoffer Olsen Skustad), Martin. Han tok straks 2.-prior. pantelån på 34 spd. Fra 1873 var bruket forpaktet av 2) Jakob Johansen, f. 1845 på Vestre Solberg-eie, d. 1895, g.m. Ingeborg Johannesdtr., f. 1848 på Muggvik u. Drag, d. 1918. Barn: Lina, Jørgine, Berte (g.m. enkem. Andreas Christiansen på plassen Nygård), Johan, Karl, Ole, Jenny, Inga. Han fikk skjøte av Ole Bentsens arvinger i 1893. I 1905 solgte enka til sønnen 3) Karl Jakobsen Myrbråten (se ovenfor, bnr. 7). I 1937 ble det utstedt auksjonsskjøte til 4) Fritz Henry Larsen, som i 1941 overdro til 5) Håkon Martinsen fra Pålsrud av Horn. Verge var faren Martin Martinsen. Han utstedte i 1955 skjøte til 6) Arne Ivan Lindgren. I 1959 solgte han til sin mor 7) Thora Myrbråten. I 1947 utstedte Thora Kristoffersen skjøte til 8) Sverre Badenyck, Oslo, g.m. Sylvia Wessel Larsen. Barn: Nina, Annete.

 

Skjeggerud, bnr. 2.

En part på 16 skil. ble i 1846 solgt for 196 spd. til 1) Ole Jonsen Solberg-eie, f. 1786 på Ellevog, d. 1851, g.m. Anne Christiansdtr. Sylling, f. 1789, d. 1880. Barn: Ingeborg (g.m. Amund Andersen Opsal), Eli (se nedenfor). I 1854 overdro enka for 100 spd. og livøre til svigersønnen 2) Anders Christoffersen, g.m. Eli Olsdtr. Skjeggerud (se Bråtan u. Hørte). Han solgte i 1862 for 200 spd. til 3) lærer Lars Olsen (se Fuglerud). Innen 1875 overtok 4) Kristoffer Larsen (sønn av Lars Christoffersen Nyhus u. Brevik), f. 1842 på Røyne-eie, d. 1914, g.m. Ingeborg Olsdtr. Fuglerud, f. 1854. Barn: Eli. Han fikk skjøte i 1893. I 1930 overtok datteren 5) Eli Skjeggerud, f. 1887, d. 1969. I 1969 overtok pleiesønnen 6) Alf Skjeggerud, som driver bruket under Røyne, gnr. 183, bnr. 17 (se der).

 

Husmenn.

Nygård.

Det var trolig her Jakob Andersen bodde inntil han døde i 1801. Han hadde tidligere vært bruker på Fuglerud (se der). Senere nevnes Halvor Jonsen, som i 1801 trolig hadde bodd på Langeland u. Eik. Det var skifte etter hans kone Anne Olsdtr. i 1822. Halvor døde her i 1830. I 1842 overtok Hans Olsen Holmen, etter at han hadde solgt gården (se ovenfor). Før 1875 ble han etterfulgt av sønnen, smed Bent Hansen, f. 1833, g.m. Karen Svensdtr. Kopperud, f. 1841. Han fikk i 1889 skjøte på Roa av Røyne. Plassen ble i begynnelsen av 1890 åra tatt i bruk av smed Andreas Christiansen, f. 1866 på Lybråtan av Fuglerud, d. 1944, g.m. I Kristine Svensdtr. Røyne, f. 1864, d. 1899; barn: Sven, Karl (til Røyne), Anders, Elida Helene; g.m. II Severine Christiansdtr., f. 1847 på Svingen u. Hørte, d. 1906; g.m. III Berte Jakobsdtr. Myrbråten, Holmen, f. 1880, d. 1922; barn: Kristian, Ingvar Hartvig, Anton, Elida (g.m. Einar Øverby i Sylling), Kristine (g.m. Ole Homb, Modum), Ingeborg. Han fikk skjøte på plassen, bnr. 10, i 1911. I 1926 solgte han til Adolf Røyne, og i 1939 ble det utstedt auksjonsskjøte til Fritz Larsen. Han solgte året etter til Marie Alvilde Jensen, som i 1941 kjøpte til bnr. 11. I 1954 overdro hun til sønnen Rolf Vagard.

 

Rundhaug.

Innen 1860 overtok veiarbeider Jens Christoffersen (sønn av Christoffer Torgersen og Oline Desarud-eie i Sigdal), f. 1828, d. 1894, g.m. Helle Olsdtr., f. 1826 på Horn-eie, d. 1896. Barn: Ole, Kristoffer, Oline (g.m. arbeider Martinius Olsen på Svere - oppr. Fra Odalen), Andreas (til Søndre Røyne), Karen, Thea (d. ung). Plassen ble skyldsatt fra som bnr. 3 i 1869, men Jens fikk ikke skjøte før i 1875. I 1906 ble eiendommen kjøpt av Hans Holmen, som eide bnr. 1 (se ovenfor).

 

Støkke.

Fra 1863 nevnes Herman Sørensen, f. 1820 på Sjåstad-eie, d. 1888, g.m. Maren Larsdtr. Myrbråten, Holmen, f. 1829, d. 1901. Barn: Lise, Sven, Ingeborg (g.m. Ole Pedersen Enger-eie), Lovise, Andreas, Karen, Julius; Lina. Plassen ble skilt ut som bnr. 6 i 1869, og Herman fikk skjøte i 1875. Da hans enke døde, overtok Knut A. Brevik (se der). Hans dødsbo solgte i 1911 til Anton Paulsen Aasgaard, som i 1917 overdro til Peder Christoffersen Brevik, som eide Søndre Brevik (se der).

 

Bråtan.

Her bodde fra senest 1865 Christen Christoffersen, f. 1830 på Holtsmark-eie, d. 1900, g.m. Ingeborg Nilsdtr. (datter av Nils Eriksen og Gunhild Danielsdtr. Holsrud-eie i Modum), f. 1814, d. 1882. Barn: Karen Marie, Nils, Christian. Christen fikk skjøte i 1876, etter at plassen i 1869 hadde fått bnr. 5. Boet utstedte i 1912 skjøte til Hans Holmen, som eide bnr. 1 (se ovenfor).

Gårdsregister

Innhold