HVITBANK
Hvitbank ligger på et lite høydedrag på leirgrunn nordafor Jensvoll. Navnet er trolig forholdsvis nytt. Første ledd er adjektivet hvit, og siste ledd kan bety bakke, haug eller forhøyning. Hvitbank nevnes først 1624, og var da plass under Huseby, men det kan muligens ha vært sjølstendig gård her før. I 1797 ble Hvitbank skyldsatt fra Huseby med skyld 5 lp. I tida 1825-1846 lå bruket under Jensvoll, men etter den tid har det vært sjølstendig.
Husdyrhold og areal i dag. 2 hester, 4 voksne kuer, 2 ungdyr, 2 grisepurker og en del smågriser. Ca. 80 mål dyrket mark, derav 4 mål frukthage, 25 mål åker, 25 mål eng, 5 mål rotfrukter og 15 mål poteter. Folketall 1865 - 5 arbeidsfolk.
Matrikkelgården Hvitbank.
Plassen Hvitbank betalte i 1657 kvegskatt av 1 hest, 3 kuer, 3 kviger og 2 griser. 1661: 1 hest, 6 kuer. 1666: Tiende av 5 tn. havre, 5 lettinger blandkorn, og 1690: 5 tn. havre og 2 ½ tn. blandkorn.
I 1838 ble Hvitbank sammen med Haga skilt ut fra Huseby i matrikkelen og ført opp som særskilt matrikkelgård med matr.nr. 23. Gammel skyld 7 lp., ny skyld 2 dlr. 1 ort 9 skil. I 1865 ble matrikkelgården Hvitbank slått sammen med matrikkelgården Nordre Høvik.
Husmenn.
Ola Jonsen, f. ca. 1605, d. 1693, nevnes her fra 1624. Han berettet i 1686 at han hadde bodd der i 60 år, og at han hadde ryddet og bygget slik at stuehus, bryggerhus, fjøs, stall, kjone, lader og andre småhus kunne passe til en bedre gård. Før kunne det neppe føs ei ku, men nå kunne det holdes 5 kuer og en hest. Han hadde gitt 3 dlr. årlig foruten kongelige avgifter inntil for 26 år sida. Da plassen var blitt bedre enn før, ble avgifta økt til 4 dlr. årlig, og dessuten betalte han 2 dlr. i skatt og 15 skil. i leding. 8 dager før jul 1685 ble Ola sagt ut av landherren, og nå ba han stattholderen om at dette måtte bli omgjort, så han og hans hustru fikk sitte der så lenge de levde. Det ble en ordning så Ola fikk bo her. Sannsynligvis fikk han føderåd da plassen i 1690 ble overlatt til Tosten Olsen, som hadde brukt Store-Valle.
I 1691 krevde husbonden ham for avgift for året før, 4 dlr. Tosten hadde latt være å betale fordi han var truet med utkastelse og ikke hadde «plass å fly hen på andre steder». De ble enige om at Tosten skulle betale avgift for 1690 og -91, beholde årets avling, og flytte neste år. Han ble likevel visstnok boende her til sin død 1712. - Enka Katrine Bentsdtr. og hennes sønn Hans Larsen, som var husmannsfolk her, døde begge 1755. Ved skiftet etter dem fantes det en hest, to kuer, to sauer og noe løsøre. Bruttoformuen var 31 dlr. og nettoformuen 26 dlr. - I 1759 ble plassen bygslet bort til Anders Søberg. I den følgende tida er det lite eller intet vi vet om folkene på plassen og deres kår.
Brukere.
1) kaptein Christen Søberg, Bragnes, fikk skjøte på plassen for 1800 dlr. i 1797. Ved skyldsetningsforretningen s. å. ble det opplyst at plassen kunne fø 1 hest og 5 kuer, og at husdyrholdet kunne økes ved nydyrking og gjødsling. Han tok pantelån på 4000 dlr. i 1809. I 1810 solgte han for 6000 dlr. til 2) kjøpmann Julius Holm, Drammen, som straks tok pantelån på 5000 dlr. I 1817 fantes det en en-etasjes våningsbygning med to stuer, kammer og loft, en låve med to lader og to skykuer, stall til 4 hester og fjøs med 11 båser. Gården kunne fø hester og 8 krøtter, og det kunne sås 8-10 tn. som ga 6-7 foll. Gården var i hevdet og god stand, alt var ryddet og arealet var 140 mål. Taksten var 7000 spd., og samme året pantsatte han den for et lån på 4500 «svensk riksgjeld» som han tok opp i Strømstad. Et kommisjonsforlik ined panthaveren i 1822 viser at Holm da var kommet i økonomiske vanskeligheter, og det gikk raskt bakover med stellet på gården her. I 1832 regnet de ikke med at gården kunne fø mer enn en hest og 6 kuer, og utsæden ble anslått til 6 tn. korn, som kunne gi 6 foll, og dessuten noe poteter. Taksten ble 2500 spd., men kjøpesummen ble bare 2000 spd., da han året etter overdro gården til kjøpmann Eckersberg, som slo den sammen med Jensvoll (se der). Eieren av Jensvoll solgte i 1846 fra Hvitbank for 3315 spd. til 3) gullsmed H. P. Løvegren, Drammen. Han kalte bruket Løveborg, men det nye navnet slo ikke gjennom. I 1856 solgte han for 2800 spd. til 4) smedmester Kittel Eriksen, Drammen, som i 1878 overdro til 5) Olavus Christian Olsen. I 1891 ble det utstedt auksjonsskjøte for 9000 kr. til 6) hotelleier Olaus Syvertsen. Han hadde planer om å drive pensjonat her, og satte opp hovedbygning med det for øye, men fikk ikke bevilling. 1 1901 solgte han til 7) Ivar Maudal, f. 1871 i Maudal, d. 1922, g. m. Serine Maudal, f. 1879. Barn: Ingeborg, Gerda, Ivar, Peder, Sverre, Else, Trygve. Maudal fikk skjøte i 1918. Han bygde uthus her. Enka ovedro i 1938 til sønnen 8) Ivar Witbank, f. 1908, g. m. Ragnhild Asbjørnsen, f. 1911 i Drammen. Barn: Liv Karin, Kjell Ivar. De bruker gården nå.
