JAREN

Gårdsregister

Innhold

Jaren ligger vel 90 meter over havet på leirgrunn i delvis bakket lende mellom Haugerud og Helgerud på randen av det platået som bl. a. Haugerud og Gåserud ligger på. Navnet (gno. jaðrinn) som betyr jare eller kant, skyldes denne beliggenheten.

Jaren grenser i sør mot Haugerud langs en bekk, i vest mot Gåserud, i nord mot Helgerud (tidligere Kvakstad) langs Gyribekken, og i øst mot Helgerud. Gården ble ryddet mot slutten av gammelnorsk tid, og nedlagt etter Mannedauen. Ved midten av 1500-tallet ble Jaren tatt opp igjen. Gården er udelt. I 1907 ble det skilt ut en part med skyld 20 øre, bnr. 2. Det var 4 bruksnr. her i 1952.

Av gamle hus finnes en stuebygning, som trolig er satt opp omkring 1800; den skal ha vært gammel alt da nåværende brukers oldefar kom hit for vel 125 år sida.

Det framgår av en rettssak 1736 at brukeren leide seter og seterhavn på Avdalssetra under Meren (se der).

Husmannsplassen Åsen var tatt opp 1875 og ble nedlagt omkring hundreårsskiftet.

Husdyrhold og areal 1955: 2 hester, 3 kuer, 6 griser, 10 høner. 90 mål dyrket mark, derav 20 mål havn, og dessuten 30 mål havn ellers. 5 mål frukthage med ca. 200 trær, 12 mål poteter, 50 mål åker, resten eng.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

1

6

 
 

Bondefolk

Fat.folk

1801

7

0

1865

7

1

 

 

Matrikkelgården Jaren. Gnr. 54.

Jaren var ødegård i 1577, men var i 1593 hevet til halvgårdsklassen. Gården kan ha vært på 14-15 øyresbol og var nok halvgård også i gammelnorsk tid. I 1647 og seinere var skylda 14 lp. korn 11, bismerpund smør. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 4 kuer, 2 kviger, 4 sauer og 1 gris. 1661: Ingen skog. 1723: Matr.nr. 84. Skylda - omregnet 17 1/3 , lp. Jordarten var leirmold. 1760: Penger til akattei og utgifter skaffes ved bordkjøring. 1820: Ufordelaktig beliggenhet. 1838: Nytt nr. 56, ny skyld 2 daler 4 ort 14 skill. 1865: 73 mål åker og dyrket eng på skrånet mark med god jord. Måtelig atkomst og måtelige driftsvilkår, men godt dyrket. Bekvem havnegang, dels utlagt av dyrket mark. En del lauvskog.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

Høyavling
           

tn.

tn.

  

1661

1

4

  

2

4

4 ¼

11 ¼

  

1723

1

  

5

  

4

6

18

14 lass

1760

2

  

4

  

4

4 ¼

13

18 «

1803

2

  

6

  

6

7

35

  

1820

2

  

4

  

4

5

20

  

1865

2

  

5

  

5

5 ¾

46 ½

100 skpd.

Utsæd av alle slag 1865: ½ tn hveite, 1/8 tn rug, 1 tn bygg, 1/8 tn erter, 4 tn havre, 5 tn poteter.

 

Eiere.

I 1615 eide brukeren Lars Jaren 7 lp., og rådde for bygsla. Ola Eik hadde i 1626 overtatt denne parten og en til på samme størrelse, i alt 14 lp. Av dette ervervet Jon Lyngås i 1630-åra 11 ½ lp., part 1, og Christen Laugesen på Modum 2 ½ lp., part 2.

Part 1 ble makeskiftet til dr. Peder Alfsen i Trondheim mellom-1640-1647. 1 1660 tilhørte den Johan Gårmand i Kristiania, og omkring 1670 ble den overdratt til Fiskum kirke i Eiker.

Part 2 ble overtatt av Sehested i 1648, men kom som det øvrige Sehestedsgodset i Lier under kronen i 1651, og ble overlatt til Marselius i 1658. 1 1688 var baron Juel eier av parten, og han overdro den til Halvor Linnes omkring 1720. Parten synes å være kommet i brukerens eie på slutten av 1700-tallet.

Lier prestebol eide i 1624 og seinere ½ bismerpund smør, part 3. Parten er ikke nevnt før.

I 1826 ble det utstedt auksjonsskjøte på Jaren for 1600 spd. til Johannes Gundersen Portåsen fra Eiker, som tok gården i bruk. Eiker kirkers eiere ble i den forbindelse oppgitt som eiere av hele gården. Hvilken hjemmel kirkeeierne hadde for part 2 og 3, kjenner en ikke til.

 

Brukere.

I) Lars, br. seinest 1593-1623, eide 7 lp. i gården. II) Halvor, br. 1623- 1631. III) Tommes, f. ca. 1605 d. 1673, g. m. Kari(?). Tommes klaget i 1663 til stattholderen over at hans sønn var skrevet ut til soldat og skulle sendes til Fredrikstad, enda han før var «forlovet fra kompaniet». Kompanisjefen, kaptein Rode, fikk ordre om å sørge for at «soldater som ved seneste utskrivning ble løsgivne, ei besverges med videre tjeneste og oppvartning.» I 1665 ble Tommes dømt til å betale 1 dlr. for ikke å ha møtt fram til skyss, men slapp bot på grunn av fattigdom. Bygsla ble i 1673 overlatt til sønnen IV) Halvor Tommesen, f. ca. 1647, d. 1699, g. m. Abelone Asbjørnsdtr. Barn: Tommes, Siri. Enka brukte gården til den omkring 1703 ble bygslet til V) Kristoffer. Et par år seinere overtok VI) Halvor Svensen, f. ca. 1670, d. 1733, g. m. Bente Simensdtr., d. 1752. Barn: Bottolv (til Sørum), Sven, Åse (g. m. Kristen Johansen Nordby), Gunhild (se nedafor). Enka Bente ble i 1736 sammen med flere andre stevnet av Meren-bøndene for å ha havnet andre steder i Merenskogen enn de hadde rett til i følge avtale (se Meren). Ved skiftet etter Bente i 1753 var bruttoformuen 176 dlr. og nettoformuen 130 dlr. Bygsla ble nå overtatt av svigersønnen VII) Anders Persen, f. ca. 1712, d. 1782, g. m. Gunhild Halvorsdtr., f. 1715. Barn: Bente (g. m. Lars Jakobsen), Helle, Hans, Ole. Da Anders døde, opplot enka bygsla for eldste sønn VIII) Hans Andersen, f. 1752, d. 1825, g. m. Helle Jensdtr. Sørum, f. ca. 1754, d. 1825. Barn: Maria, Anders, Kristine (g. m. Jørgen Kristensen fra Strømsø), Ola, Gunner. Året etter at Hans og kona døde, ble gården solgt på auksjon for 1600 spd. til IX) Johannes Gunnersen Portåsen fra Eiker, f. ca. 1791, d. 1876, g. m. Berte Pålsdtr., f. ca. 1783, d. 1880. Barn: Pål, Gunner, Maren Gorine. Han tok straks pantelån på 800 spd. I 1860 ble gården overtatt av sønnen X) Paul Johannesen, f. 1818 i Eiker, d. 1897, g. m. Karen Kristensdtr. Haugerud, f. 1838 på Haugerud, d. 1919. Barn: Johannes, Gunhild, Kristine, Kristen, Bernt, Anders, Karl Petter, Ole Martin, Reier, Berte Johanne. Paul overdro i 1895 til sønnen XI) Pernt Paulsen, f. 1869, d. 1944, g. m. Olava Olsdtr. Frogner, f. 1868, d. 1909. Barn: Einar, Sven, Pål, Ingeborg, Ole (i Eikenga), Konrad, Valborg. Da Bernt døde, overtok sønnen XII) Einar Jahren, f. 1896, som bruker gården nå.

 

Husmenn.

Ingebret Nilsen, f. ca. 1827 i Drammen, g. m. Gunhild Eriksdtr., f. ca. 1832 nevnes som husmannsfolk i 1875 og 1900. Ingebret var bygdeslakter.

Gårdsregister

Innhold