Eiere.
Ca. 1400 eide Sylling prestebol 24 øyresbol, dvs. hele gården. Samtidig
hadde presten 5 øyresbol i Brekke, hvorav 4 øyresbol var gitt av Jon
Toraldsen. Kirkerud med Brekke skyldte i 1624 og senere 27 lp. og tilhørte
Lier prestebol. Gården var etter reformasjonen frigård for presten ved
Sylling kirke inntil omkring 1668. Senere skattet den som andre gårder. Fra
1742 var Kirkerud kapellangård.
Ca. 1400 eide også Sylling kirke 5 øyresbol i den forsvunne gården
Brekke. Men denne parten nevnes ikke senere.
Brukere.
Bruker i 1557-58 var Orm, som da måtte bøte 10 dlr. fordi han hadde
bedrevet hor med en løsaktig kvinne. Senest i 1612 overtok I) Reier. Barn:
Ole, Christen, Rasmus. Dessuten hadde han en datter som var mor til Sven
Kopperuds kone. Reier føres opp blant sageierne i 1612. I 1621 måtte han
bøte 50 dlr. på vegne av sin sønn Ole som av «uaktsomhet og misforstand»
hadde tatt Christoffer Gunneruds hest og solgt den til en mann i Lier. Så
overtok sønnen II) Christen Reiersen, f. ca. 1605, d. 1686. Hans kone døde
også i 1686. Barn: Anders, Hans. I 1673 krevde futen Christen Kirkerull og
Erik Hallingstad for skatt. De hevdet at de alltid før hadde svart skatt
hvert år til sogneprest Jens Nilsen, men futen svarte at ifølge skattebrevet
skulle presten bare ha prestegården (dvs. Frogner prestegård) fri, og dermed
ble de pålagt å betale. Christen utstedte i 1679 et pantebrev på vel 59 dlr.,
med pant i alle sine eiendeler. Omkring 1680 ble gården overtatt av sønnen
III) Hans Christensen, f. ca. 1647, d. 1707, g.m. I Mari Olsdtr., d. 1676;
barn: Mari (g.m. Jens Kornerud); g.m. II Berte Didriksdtr. Brevik, d. 1695;
barn: Didrik, Peder, Kirsten, Mari d.e., Mari d.y., Christen, Gunhild; g.m.
III enka Årsle Bårdsdtr. Sylling, oppr. fra Gunnerud (tidligere gift med
Nils Nilsen Sylling fra Nordal), f. ca. 1663, d. 1747; barn: Nils, Birte (g.m.
Sven Andersen), Ellen, Anne. En av de to døtrene fra andre ekteskap som het
Mari, ble gift med Hans Jakobsen. Ved skiftet etter Hans Christensen i 1708
var bruttoformuen 259 dlr. og nettoformuen 130 dlr. Besetningen bestod av 3
hester, 16 storfe, 9 sauer og 4 griser. Boet eide 5 tylfter granbjelker
taksert til 10 dlr. I 1708 ble det utstedt bygselbrev til IV) Johannes Alfsen
Toverud, f. 1678, d. 1765, som giftet seg med enka på Kirkerud, Årsle
Bårdsdtr. Johannes lånte 30 dlr. i 1752. Ca. 1754 ble gården bygslet til V)
Lars Jonsen, g.m. Lisbeth Nilsdtr. Hørte. Barn: Jon, Randi, Anne, Ingebret,
Hans. I 1755 lånte han 90 dlr. med pant i løsøre og besetning. Han
innfridde gjelda med et lån på 99 dlr. i 1759, og pantsatte da bl.a. 4
hester, 8 kuer, 12 sauer, 4 griser og 2 kopper bryggerkjeler. I 1767 ble Lars
stevnet for retten for ulovlig hogst i gårdens skog. Det kom fram at han
hadde hogd 3-4 tylfter sagtømmer og 14 bjelker. Av den grunn ble; han dømt
til å flytte fra gården. Retten fant at han burde være fritatt for videre
tiltale, da han ved den avsagte dom hadde mistet levebrødet og var «satt i
yderlig armod». Gården var alt året før blitt bygslet til VI) Peder Jonsen,
g.m. Lisbeth Ellingsdtr. Valstad, f. 1745, d. 1790. Barn: Eli, Åste, Elling.
I 1768 ble han siktet for å ha tatt bord fra Madame Nielsen på Bragernes.
Den tidligere brukeren Lars Jonsen opptrådte som vitne i saken. Han hadde
tydeligvis lagt sin ettermann for hat, og Peders fullmektig hevdet at Lars
«er et så ryggesløs menneske som i Lier prestegjeld ei er lige til». Ved
siste ting var hans oppførsel «under rettens holdelse således under hans
fullskap og liderlighet og just i casu at han ville tvinge seg frem i sådan
situasjon å prove i denne sak mot Peder K., at retten blev nødsaget til å
få ham bortført herfra tingstedet på det rettens holdelse ikke skulle være
insulteret av hans uanstendige grove oppførsel, denne mann erklærer Peder K.
ei alene for sin åbenbare fiende og avinds mann, men endog for slik person,
der ikke som vidne bør antages eller regarderes.» Etter flere rettsmøter
med vitneavhøring ble saken utsatt uten å bli gjenopptatt. Peder eide bruk I
på Valstad mellom 1771 og 1773. I 1775 røk han i tottene på den neste
eieren av dette bruket, nemlig Peder Eriksen (se Valstad). Den samme Peder
Eriksen Valstad var også en av hovedpersonene i en rettssak i 1778, da Peder
Kirkerud ble stevnet for å ha hogd ulovlig i gårdens skog. Den saksøktes
fullmektig hevdet at hele saken skyldtes «had og avind» fra Peder Eriksen og
hans kones side. Det går fram at det bl.a. var uenighet om et pengelån. Men
det kom ikke noe ut av denne saken. Det viste seg at det var Peder Valstads
kone som hadde levert inn anmeldelsen i sin manns navn. Selv hadde han ikke
skrevet under, og han ville ikke vedkjenne seg anklagen. I 1742 hadde
kapellanen Hans Grønbech fått mensalgården Kirkerud til «bruk og
beboelse», men han hadde bygslet den bort. I slutten av året 1778 døde
Grønbech, og den 10. mars 1779 ble den nye kapellanen utnevt. Peder Jonsen
måtte flytte fra gården, og han; kjøpte bruk I på Vestre Meren.
Åbotsfallet ble i 1779 satt til 25 dlr. 20 skil., som ble betalt av enkefru
Grønbech. Hun gjorde så krav gjeldende ovenfor Peder Jonsen, men han ville
ikke betale. Åbotsfallet var nemlig større da Peder overtok, det beløp seg
da til nesten 122 dlr. Han hadde forbedret husene i sin brukertid, og dette
ville han ha erstatning for. Peder benektet at han hadde påtatt seg å sette
husene i stand da han overtak. Hvordan det hele endte, vet vi imidlertid ikke.
Den nye kapellanen var VII) Marcus Schnabel, f. 1744 i Ulvik i Hardanger, d.
1780. Det opplyses at kapellangården «skulle av nytt oppbygges». Hans
etterfølger i embetet var VIII) Truls Stranger, f. ca. 1742, d. 1807, g.m.
Christina Winther, f. ca. 1743, d. 1821. Barn: Anna Catrine, Elisabeth Sophia,
Karen Dorthea. Da han døde i 1807, etter 2 ½ års sykdom, ble kapellaniet
nedlagt. Enka fortsatte å bruke gården inntil hun døde. Etterpå var det
visstnok Strangers døtre som stod for driften. Men i 1834 ble kapellaniet
gjenopprettet, og gården ble fra senest 1833 brukt av IX) Nils Fredrik Julius
Aars, f. 1807, d. 1865, g.m. Sofie Elisabet Stabel. Barn: Jens, Elisa Sophie,
Julius Emil, Nils Philip Jonathan, Sofus Christian Munch, Nicoline Jacobine
Fredrikke, Anne Hermine. Han var sønn av sogneprest Jens Aars i Lier. Res.
kap. Aars ble valgt til Liers første ordfører i 1837. I 1845 ble
kapellan-embetet overtatt av X) Johan Fritzner, g.m. Anne Christine Quale.
Barn: Inger. Også han var ordfører i bygda. Fritzner utgav senere det kjente
verket «Ordbog over det gamle norske Sprog». Han ble i 1848 etterfulgt av
XI) Mauritz Tønnesen. Han ble valgt til ordfører i 1852. 1 1856 overtok den
neste kapellanen, XII) Christian Ludvig Rode, f. ca. 1811 i Danmark, g.m.
Anette Augusta Aas, f. ca. 1808 i Aker. Barn: Karen Agnes Nicoline. I 1873
overtok XIII) Hans Peter Blix Rynning, f. ca. 1830 i Vinger, g.m. Anna, f. ca.
1840 i Nes, Romerike. Han ble i 1880 etterfulgt av XIV) Ole Christian Kiøning,
f. ca. 1840 i Fredrikstad, d. 1912.
Fra ca. 1913 ble gården forpaktet av Olaf O. Gevelt fra Eiker, g.m. Karen
Valstad. Barn: Ole, Kasper, Johannes, Aslaug, Kåre. Alle barna flyttet til
Eiker. I 1924 overtok Gustav Skiri fra Romsdal og Adolf Riddervold, f. 1902,
g.m. Aslaug Reistad fra Horn, f. 1902. Barn: Ingolf (oberstløytnant, til
Oslo), Anna Marie (hagearkitekt, g.m. hagearkitekt Bredland, Lillehammer),
Arne. Riddervold drev gården alene fra 1928. Han ble i 1956 etterfulgt av
sønnen Arne Riddervold, f. 1930, g.m. Bjørg Mehren fra Sylling. Barn: Hans
Erik, Torbjørn.
Kapellan fra 1912 var Ingolf Riddervold, if. 1871, g.m. Augusta Jacobsen.
Barn: Marie Therese (g.m. I lege Paul Treider; g.m. II Wilhelm Vetlesen),
Adolf (se ovenfor), Aagot Katinka (g.m. Odd Schrøder). I 1930 ble han
etterfulgt av Hans Olaf Hagen, f. 1885, d. 1966, g.m. Nora Andrea Simensen, f.
1884, d. 1971. Barn: Lulli (g.m. dr. Arne Midtsund), Elsa Olive
(tanntekniker), Astrid (g.m. advokat Gunnar Hovi), Ase (d. som liten), Gerd
(kontorfullmektig, g.m. telefonmontør Willy Aspeid), Liv Natalie
(barnepleierske, g.m. dr. Odd Rud), Hans Norvald (sekretær), Bjørn
(revisor), Per Rolf (aksjemegler). Han var kapellan til 1941. I 1947 overtok
Charles Olav Lorange Østbye, f. 1907, g.m. Esther Aagot Johanne Aamodt, f.
1912. Barn: Eivind Otto Aamodt Østbye (universitetslektor i zoologi ved
Universitetet i Oslo), Cecilie Elisabeth (bokkunstner, g.m. bygningsingeniør
Arne Jensen), Ingvild Maria (sykepleier, g.m. infanterioffiser Finn Strand),
Karin Unni (sekretær). Han har vært sogneprest til Sylling prestegjeld fra
1957, da det res. kapellani ble omgjort til eget sognekall.
Husmenn.
Brekke.
Fra 1702 nevnes skredder Amund Christoffersen, d. 1710, g.m. I Berte
Bårdsdtr. Gunnerud, d. 1695; barn: Åsle (g.m. Christen Hansen i Skoger),
Berte (g.m. Hans Ingebretsen); g.m. II Marte Pedersdtr.; barn: Dorte (g.m. Jon
Nilsen Ellevog), Peder (til Bjerke i Asker), Christoffer (til Fuglerud i
Tranby), Ole (til Heia), Eli (se nedenfor). Ved skiftet etter ham i 1710 var
bruttoformuen 156 dlr. og nettoformuen 70 dlr. Buskapen var meget stor, den
bestod nemlig av 1 hest, 11 storfe, 9 sauer og 6 geiter. Følgende hus nevnes:
Stuehus, lade, størhus (bryggerhus), fehus, badstu og hestestall. De ble
taksert til 13 dlr. Så overtok svigersønn Christen Toresen, d. 1745, g.m.
Eli Amundsdtr. Brekke, f. 1707, trolig d. 1774. Barn: Marte, Ambjørg. Ved
skiftet etter Christen i 1746 var bruttoformuen 29 dlr. og nettoformuen 10 dlr.
Av husdyr var det 1 ku, 2 kviger, 3 sauer med 4 lam, 2 geitebukker og 1 gris.
Det fantes følgende hus på plassen: Stuehus med to kammer, lade og låve,
fjøs til 5 kuer, fôrbu og svinehus. Husene var i dårlig forfatning og ble
verdsatt til 12 dlr. Enka giftet seg i 1747 med Ole Larsen Brekke, d. 1748.
Fra 1753 nevnes Ole Simonsen, f. 1728 på Brevik, d. 1772, g.m. I Mari Jonsdtr.
Kirkerud-eie, f. ca. 1730, d. 1767; barn: Maren, Ingeborg; g.m. II Ambjørg
Christensdtr. Sylling; barn: Maria, Christen. Ved skiftet etter Mari Jonsdtr.
i 1767, var bruttoformuen 69 dlr. og nettoformuen 35 dlr. Husene ble verdsatt
til 40 dlr. Da det var skifte etter Ole i 1772, var både aktiva og passiva
på 39 dlr. Husene på plassen hadde Ole solgt til Ole Jansen Horn. for 27 dlr.
for å betale gjeld. Enka giftet seg i 1774 med Simon Nilsen Kirkerud-eie.
Barn: Ole. Ca. 1775 ble plassen overtatt av Ole Jonsen, f. ca. 1751, g.m.
Marte Larsdtr., f. ca. 1751. Barn: Kirsti, Kari, Mari. De nevnes her til 1792.
Senere brukte de Svarteberg. I 1801 ble plassen tatt i bruk av Knut Olsen (se
Røyne). I 1809 stevnet han Jon Larsen Kirkerud-eie for forlikskommisjonen for
ærerørige beskyldninger. Jon tilbakekalte alt og betalte omkostningene.
Madame Stranger sa senere Knut ut fra plassen, men han nektet å flytte. Saken
kom opp for forlikskommisjonen i april 1813, og det ble da oppnådd forlik.
Husmannen skulle fravike og ryddiggjøre plassen innen faredag (året etter?)
mot en erstatning på 350 dlr. dansk kurant for husene. I tillegg skulle Knut
i ett år få bruke jordstykket Ringen, som han hadde ryddet av øde mark, og
dessuten ha bruksrett i to år til sto øyer i Holsfjorden, som også var
ryddet av Knut. Madame Stranger frafalt anklagene om fornærmelser og
forsømmelser. I 1823 ble det utstedt attest på at det ikkje fantes noe etter
Mari Andersdtr. Brekke, som var gift med Peter Hansen. De hadde fire barn.
Gampedalen.
Her bodde i 1750-åra Simon Toresen Brevik, g.m. Mari Aslesdtr. Sylling, f.
ca. 1686, d. 1769 på Kirkerud-eie. Barn: Ole (til Brekke), Anders (til
Fuglerud). Innen 1758 overtok Mads Olsen, f. 1733 på Kvisla u. Enger, d.
1825, g.m. Kari Rasmusdtr., trolig f. 1736 på Rønningen u. Solberg, d. 1808.
Barn: Rasmus (til Svangstrand), Helle (g.m. soldat Anders Olsen Enger - til
Tveiten-eie), Maren (g.m. Jørgen Olsen Maren-eie - til Røynehagen), Kasper
(til Hørte), Ole (til Horn-eie), Pauline, Kristine (g.m. Ole Rasmussen
Svangstrand, Vestre Enger), Anders, Elling. Mads bodde på plassen til han
døde. I 1838 nevnes Peder Knutsen, f. ca. 180-5, d. 1838. Han hadde visstnok
en sønn som het Simon. Så ble plassen overtatt av Anders Christensen, f.
1806 på Skustad, d. 1890, g.m. Helle Pedersdtr., f. 1807 på Ellevog-eie, d.
1884. Barn: Christen, Mari, Petronelle, Marte, Hans, Mina. Tidligere hadde de
bodd på Hørte-eie. I 1889 ble plassen solgt til hans sønn Hans Andersen, f.
1846. I 1916 utstedte hans bo skjøte til Andreas A. Røine, som i 1923
overdro til Karl Andersen. Edvard Andersen og Edvard Johansen. Året etter
solgte de til Bernhard Krogstad. I 1929 utstedte Lier Sparebank skjøte til
Helga Røine. I 1932 ble det utstedt auksjonsskjøte til Reidar Olsen fra Ås,
f. 1893, d. 1963, g.m. Magnhild Olsen, f. 1900 i Bærum. Barn: Karin, Reidun,
Solveig (g.m. Tor Jørgensen, Drammen), Astrid (g.m. Ragnvald Olsen, Drammen),
Gunvor (g.m. Reidar Henriksen fra Molde), Ragnhild, Randi (g.m. Leif Nilsen,
Drammen). I 1974 ble det utstedt skjøte til Gustav Olsen, f. 1947, g.m. Kari
Asklund, f. 1948. Barn: Anne Mia, Per Gustav.
Gampedalenga.
Denne plassen ble fra senest 1850 brukt av Lars Evensen, f. ca. 1818, g.m.
Kirsti Andersdtr., f. 1823 på Båshammer u. Kirkerud, d. 1870. Barn: Marta,
Mari, Elling, Bolette, Anne Johanne. I 1892 ble Gampedalenga skyldsatt fra
bnr. 1 og solgt til Karl Didriksen Sylling.
Båshammer.
Fra 1775 nevnes dreier Lars Jonsen, f. ca. 1742, d. 1802 på Kirkerud-eie,
g.m. Marte Mikkelsdtr., f. ca. 1737. Barn: Jon (til Østenga av Kopperud),
Kari. Husmann på Båshammer var også, fra senest 1791, sønnen ?, dreier Ole
Larsen, f. ca. 1769, d. 1821, g.m. Maren Isaksdtr. Grette, f. ca. 1764, d.
1838. Barn: Lars, Isak (til Holmen-eie), Marte (g.m. Peder Olsen på jordet u.
Valstad), Anders (til Bakkerud av Tveiten), Marie (g.m. Arne Larsen Svang-eie).
Ole kjøpte en del av Bakkerud av Tveiten i 1817. På Båshammer bodde også,
fra senest 1801, skomaker Anders Larsen, f. ca. 1771, d. 1850, g.m. Kari
Madsdtr., f. ca. 1765. Barn: Magnus (d. ung), Lars (til Myrbråtan av Holmen),
Marte (g.m. Ole Benisen Fuglerud - til Myrbråtan). Før de kom hit, bodde de
på Hørte-eie. Anders fikk bygselbrev på Myrbråtan av Holmen i 1817. Så
nevnes Anders Gulbrandsen, f. 1796 på Sylling-eie, d. 18,66, g.m.
Mari Jakobsdtr., f. 1792 på Hørte-eie, d. 1868. Barn: Marte (g.m. Hans Olsen
Kirkerud-eie), Kirsti (g.m. Lars Evensen på Gampedalenga), Gulbrand (se
nedenfor), Jakob, Christen. I 1865 bodde det også en annen husmann med jord
her, nemlig Jens Martinsen, f. 1830, g.m. Maren Pedersdtr., f. 1823 på
Svang-eie. Barn: Lovise, Klarte, Martin, Olava, Peder. Anders Gulbrandsen ble
sikkert etterfulgt av sønnen Gulbrand Andersen, f. 1825, som nevnes som
husmann på Kirkerud-eie i 1875. Han var gift med Pauline Hansdtr., f. 1820
på Svang-eie. Barn: Mari, Andrine, Anne Kirstine (g.m. maler Martin Amundsen
på Sjåstad), Lise, Jakob. Tidligere hadde de bodd på Myrabratan under
Hørte. I 1900 var plassen bebodd av Ellen Marie Rasmusdtr., f. 1851 på
Bakkerud u. Tveiten, enke etter Christian Andersen, f. 1843 på Solberg-eie,
d. 1897 på Hørte-eie. Barn: Anders, Anne Marie, Rasmus, Elise (g.m.
dagarbeider Karl Andersen på Solberg), Antte, Olaf, Karen Marie.
Røykås.
Fra 1863 nevnes Andreas Hansen, f. ca. 1832 i Drammen, d. 1870, g.m. Anne
Håkensdtr., f. 1826 på Kirkerud-eie. Barn: Karen, Hans, Ingeborg. I 1861
holdt de til på Hørte-eie. Enka bodde på Røykås ennå i 1875, sammen med
sin bror Ole Håkensen, som tidligere hadde drevet Svarteberg (se der).
Plassen ble i 1889 solgt til Anne Håkensdatters sønn Hans Andreassen, f.
1861. Han utstedte i 1899 skjøte til advokat Gustav Blom.
Ifølge folketellingen av 1801 var det da seks husmenn med jord på
Kirkerud. Tre av dem bodde på Båshammer, mens en fjerde holdt til på
Gampedalen. Hvor de to andre bodde, vet vi ikke. Den erne av disse var Sven
Eriksen, f. ca. 1755, g.m. Sigrid Larsdtr., f. ca. 1761. Barn: Lars, Simon,
Anders, Erik. De nevnes på Solberg-eie inntil 1797. En gang mellom 1799 og
1801 ble en annen plass under Kirkerud overtatt av Paul Hansen, f. ca. 1773,
g.m. Eli Olsdtr., f. ca. 1779. Barn: Oline, f. 1799 på Røyne.
Gårdsregister
Innhold
