KITTELSRUD

ELLER SKAUEN

Gårdsregister

Innhold

Kittelsrud ligger i stort sett slett lende på sørsida av elva Asdøla. Høyden over havet er 100 meter, og grunnen består av leirmold. Gården grenser i vest mot Holtsmark langs Asdøla, i nord mot Kopperud og Asdøl langs Asdøla, i øst mot åsen og i sør mot Torsrud i Tranby.

Første ledd i navnet Kittelsrud kommer av mannsnavnet Ketill. Gården ble ryddet i gammelnorsk tid, men ble nedlagt i krisetida etter Svartedauen. Av en eller annen grunn nevnes ikke Kittelsrud i regnskapene før 1661, men gården hadde en skyld på 5 lp. salt så tidlig som i 1595.

I 1688 ble gården delt i to like store bruk, bruk I og bruk II. Plassen Salerud, pluss Øgården og et skogstykke, tils. 2 lp., ble skyldsatt fra bruk I 21/9 1799. Herfra ble Salerud skilt ut med skyld ½ lp. ved skyldsetningsforretning 29/9 1801, og ble slått sammen med plassen Dalen av bruk II (se nedenfor). Det som gjenstod av den parten som ble skilt ut i 1799, ble slått sammen med bruk I igjen i 1808. I 1834 ble Øgården solgt fra bruk I. Delingen fant trolig sted noen år senere. Øgården utgjorde halvparten av bruk I, og fikk senere bnr. 3. En part på 1 ort 14 skil. av Kopperud ble lagt til i 1858. Fra resten av bruk I ble bnr. 2, 1,96 mark, skyldsatt 11/5 1876. Det som gjenstod av bruk I, fikk bnr. 1. Plassen Dalen ( ½ lp.) ble solgt fra bruk 11 i 1785, og ble slått sammen med Salerud, ½ lp. av bruk I, i 1801. Dette nye bruket, kalt Asdøldalen, ble delt igjen i 1849. Salerud, 2 ort 11 skil., fikk senere bnr. 6, mens den andre halvparten, Asdøldalen, 2 ort 10 skil., fikk bnr. 7. I 1786 ble halvparten solgt fra bruk II, og i 1788 ble enda en part solgt unna. Eieren av den siste parten lot selgeren få igjen ¾ lp. i 1791, og hadde dermed 1 ¼ lp., dvs. Nuven, senere bnr. 4. Resten av bruk II ble i 1796 slått sammen med den frasolgte halvparten til et bruk på 3 ¼ lp., det senere bnr. 5. En hamnehage på 18 skil. ble skilt ut herfra 28/10 1870, og gikk inn i bnr. 2 på Kopperud. Nordjordet, bnr. 8, 1,05 mark, ble skyldsaft fra bnr. 5 21/4 1910. Det var 7 bruksnr. på Kittelsrud både i 1886 og i 1904, og 9 i 1976.

Gamle hus. Bnr. 1 og bnr. 5 eier hver sin halvpart i et gammelt vertikaldelt stabbur. På bnr. 5 er det også en gammel hovedbygning og en gammel sidebygning. Låven og stallen her er fra omkring 1890. Fjøset er nyere. En del av stuebygningen på Øgården er kanskje fra 1830-åra, da bruket ble utskilt. Denne bygningen ble bygd til ca. 1890 og ble omrøstet i 1948. Hovedbygningen på Nuven er fra ca. 1885, mens sidebygningen, låven og stallen skal være fra 1876.

Sag nevnes fra 1651. Den fikk fortsette å skjære utskipningsbord også

etter at sagbruksprivilegiene var innført i 1688. Det privilegerte sagbruket nevnes også på 1800-tallet.

Bekkekvern omtales første gang i 1623. På 1800-tallet var det to møller her. Den søndre mølla brant ned natten stil den 28. oktober 1845, med det resultat at to mann, som trolig hadde ligget og sovet her, omkom. Brannårsaken antas å ha vært selvantennelse. I januar 1847 var det branntakst på den nye mølla. Det nedre møllebruket ble solgt til Ellen Jensen Asdøl i 1854. Den andre mølla, som lå på østsida av Adølbrua, ble skyldsatt fra Asdøldalen med skyld 3 skil., og ble kjøpt av Amund Gundersen Asdøl i 1851.

Teglverk nevnes fra 1849.

I 1849 var det branntakst på et jernstøperi. Det lå like nedenfor Salerud, og var i drift til omkring 1900. Her ble det hovedsakelig laget ovner.

Det nevnes også skyss-stasjon på Kittelsrud. Den var på bnr. 7, like ved Asdøla.

Husmannsplasser. Salerud, nedenfor veien sør for Asdøla, nevnes fra 1746. Denne plassen ble senere eget bruk (se ovenfor). Dalen ble tatt opp like nordøst for Salerud før 1785. Også denne plassen ble selvstendig bruk (se ovenfor). Snare, under bruk I, ble tatt opp i 1786, men var nedlagt i 1865. Steinbru var bebodd fra senest 1801. Denne plassen ble liggende under Øgården etter delingen av bruk II i 1830-åra. I 1865 bodde det ei fattig enke her; hun hadde ikke noe jord.

Areal og husdyrhold idag. Skauen, gnr. 200, bnr. 1: 95 mål dyrket mark, derav 70 mål traktorjord - grønnsaker. 112 mål prod. skog. 24 mål annen utmark. Det ble slutt med melkekuer i 1956. Øgården, gnr. 200,; bnr. 3 og 8 + Sørsdal, gnr. 135, bnr. 3, og gnr. 136, bnr. 3: 100 mål dyrket mark, derav 80 mål traktorjord - vesentlig eng, litt korn. 500 mål prod. skog. 50 mål hamn. 14 melkekuer og en del foringsdyr. 2 grisepurker. Skauen, gnr. 200, bnr. 2 og 5 + Opsal, gnr. 139, bnr. 30, og Torsrud, gnr. 140, bnr. 8: Ca. 80 mål dyrket mark - eng og korn. 75 mål prod. skog. 25 mål annen utmark. 16 foringsdyr og 20 vinterforede sauer. Det ble slutt med melkekuer i 1969. Salerud, gnr. 200, bnr. 6 + gnr. 199, bnr. 9 og 10: 20 mål dyrket mark -eng. 10-12 mål beite. 1 ku, 4 foringsdyr, 2-3 grisepurker og 100 høner.

 

Kittilsrud. Nuven til høyre, Skauengårdene til venstre. I bakgrunnen Vestsiden med Sjåstad.

 

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Fat.folk

Andre

1801

15

1

16

      

1865

34

7

  

4

1

4

 

Matrikkelgården Kittelsrud. Gnr. 200.

Kittelsrud var ødegård i 1661 og senere. I gammelnorsk tid var gården på 10 øyresbol. Skylda var i 1661 og senere 10 lp. tunge. Tiende 1666 av 1 ¼ tn. rug, 5/8 tn. blandkorn og 40 brugder lin, og 1690 av 7 ½ tn. havre og 5/8 tn. rug. Ryttergårdsbesiktigelse 1689/91 2 hester 8 kuer, 4 ungdyr, 6 sauer. Utsæd 5 tn. havre. 20 lass høy. Granskog til husbehov. Kan ikke leve av gårdens avl, men må årlig kjøpe til føde og sæd og til for til krøttera. Driver med bordkjørsel fra Svang til Bragernes. Bekkesag, hvorpå årlig kan skjæres 1000 bord. Deri tilkommer oppsitterne selv en åttendepart. 1723: Matr. nr. 197. Leirjord, kjøllendt jord. Litt skog til hushjelp, gjerdefang og brensel. Bekkevern. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 10 lp. Ryttergårdsbesiktigelse 1727: 2 husmannsplasser – sår ¾ tn. havre. Bekkevern til husfornødenhet. Skog til husfornødenhet. Utsæd 10 tn. havre. Avler 36 lass høy. 3 hester, 14 storfe, 8 sauer. Hus i god stand. Udyktig (som ryttergård): 1739: Skogen er ca. 700 meterlang og 175 meter bred, og ligger ved foten av fjellet Haukeliåsen. Her vokser 30- til 60-årige graner, bjørker og orer. Grunnen er slett, steinete og klippefull. 1803: Skog til brensel og gjerdefang. 3 plasser. Privilegert sagbruk. 1820: Fornøden skog. Privilegert sag. 1838: Nytt matr.nr. 205, ny skyld 11 daler 2 skil. 1865: 417 mål åker og dyrket eng på dels flat, dels bakket mark, derav 125 mål med dels god, dels måtelig jord på bnr. 1 (+ 2), 74 mål med dels god, dels måtelig jord på Øgården, bnr. 3, 100 mål med dels god, dels dårlig jord på Nuven, bnr. 4, 86 mål med vesentlig god jord på bnr. 5, 16 mål med vesentlig god jord på Salerud, bnr. 6, og 16 mål med god jord på Asdøldalen, bnr. 7. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Tålelig atkomst. Bnr. 3, 4 og 6 er tungdrevet, mens driftsvilkårene på bnr. 1, 5 og 7 er tålelige. Gården er tålelig dyrket (unntatt bnr. 7 som er godt dyrket). Fiske gir årlig inntekt på til sammen 2 ¾ spd. Frimaling som hører til bnr. 1, 3 og 5, representerer en årlig inntekt på tilsammen 18 ¼ spd.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1723

2 ½

  

9

  

6

9

28 ¾

1803

5

  

17

  

11

21

83

1820

6

  

17

  

15

18

72

1865

5

  

17

    

12 ½

94

Høyavling 1723 - 24 lass, 1865 - 271 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

3

7

8

1

Øgården, bnr. 3

2

5

7

2

Nuven, bnr. 4

2

5

9

  

Bnr. 5

  

3

3

  

Salerud, bnr. 6

1

      

Asdøldalen, bnr. 7

1

3

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

¼

¼

1

3

¼

4

Øgården, bnr. 3

¼

1/8

5/8

2

1/8

8

Nuven, bnr. 4

½

  

1

3

  

5

Bnr. 5

¼

¼

1

2

¼

3

Salerud, bnr. 6

    

3/8

3/8

  

1¼

Asdøldalen, bnr. 7

1/8

  

½

    

5½

 

Eiere.

I 1421 solgte Margareta Tordsdtr. 10 øyresbol i Kittilsrud og 12 øyresbol i Nedre Opsal for 60 mark «i gode penger» til Øystein Gulbrandsen. Senere eide Oslo Domkirke (Altare Saluatoris) 5 lp. salt, som fulgte sogneprest Nils Olsen i 1595 og sogneprest Thomas Laugesen fra senest 1618. Prestebolet i Oslo makeskiftet i 1623 gården mot 8 lp. i Østre Enger og 6 lp. i Hole på Ringerike til Christoffer Opsal. Senere gikk den i arv til sønnen Peder Sylling som flyttet til Kittelsrud omkring 1660. Skylda oppgis til 101p. tunge fra 1663.

 

Brukere.

Omkring 1660 overtok eieren 1) Peder Christoffersen Sylling (se Østre Sylling). Han solgte i 1682 1/8 i den søndre saga i Asdølelva til Even Sørsdal. 1 1682-83 utstedte han et pantebrev på 52 dlr. til Christen Stillesen på Bragernes. Da Peder døde, ble gården delt mellom enka, som giftet seg på nytt, og sønnen Peder.

 

Bruk I.

1) Peder Pedersen, f. ca. 1633, d. 1718, g.m. Ragnhild Pedersdtr., d. 1701. Barn: Siri (g.m. Tosten Svensen Kulberg), Hans, Maren (trolig g.m. Sven Andersen Ellevog), Anne (g.m. Morten Pedersen Skjøl, Sande), Rønnaug (g.m. enkem. Gullik Olsen Hennum), Tore (g.m. Tollef Pedersen Asdøl). I 1702 utstedte han og broren Christoffer på bruk II pantebrev på 52 dlr. til Håken Evensen Sørsdal for å innfri pantebrevet til Christen Stillesen. Ved skiftet etter Ragnhild Pedersdtr. i 1709 var bruttoformuen 142 dlr. og nettoformuen 81 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, pluss halvparten i en dragonhest, 10 storfe, 9 sauer og 1 grisepurke. Boets andel i ei sag ble verdsatt til 5 dlr. Åbotsfallet beløp seg til 9 dlr. Sønnen Hans Pedersen (f. 1672) var gift med sin søsters stedatter Mari Gulliksdtr. Hennum, d. 1740, som, etter å ha blitt enke, giftet seg med 2) Erik Olsen. Barn: Kari (g.m. Hans Jensen Tveiten), Peder (til Røyne og Valstad), Eli, Ole (til Eriksrud). I 1719 fikk han skjøte på fire arveparter i gården, tils. 3 3/8 lp., for ialt 68 dlr. Selgerne var avdøde Peder Kittelsruds svigersønner. Erik måtte i 1722 kjøpe odelsretten for 60 dlr. av Even Christoffersen Bjørnegård i Bærum, som hevdet å ha bedre odel enn de som hadde utstedt skjøtet tre år tidligere. Men det nevnes ingenting om grunnlaget for hans odelsrett til Kittelsrud. Erik utstedte i 1742 gavebrev til sine fire barn. Guttene skulle ha 80 dlr. hver og pikene 40 dlr. hver. Pengene stod i pantobligasjoner i Kittelsrud og Eriksrud. Året før hadde Erik overdratt gårdsbruket for 220 dlr. til stesønnen 3) Hans Hansen, f. 1715, d. 1785, g.m. Anne Christensdtr. Sylling, f. 1711 på Svarteberg, d. 1782. Barn: Hans, Anders, Kirsti (g.m. Ole Andersen), Christen. Han tok pantelån for hele kjøpesummen hos stefaren, og to år senere utstedte han en obligasjon på 340 dlr. til Åke Monsen på bruk II. Hans fikk kornforstrekning for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43. I forbindelse med tilbakebetalingen heter det at han var gått fra gården i fattigdom og nå levde som fattig husmann. Han hadde nemlig måttet utstede skjøter til sin kreditor i 1746 - og hadde tatt i bruk plassen Salerud. Skjøtet lød på 400 dlr., og kjøper var altså 4) Åke Monsen (se bruk II). Han døde i 1765, og bruk I gikk i arv til sønnen 5) Lars Åkesen (se Sandåker). I tillegg til de opplysningene som står under Sandåker, kan nevnes at datteren Berte Karine ble gift med Jon Helgesen Hval. (Om datteren Regine, se bygdehist.). Lars tok pantelån på 300 dlr. i 1774. Han ble uenig med brorsønnen Åke Hansen på bruk II om møllebruket i Asdøla. Lars mente at dette i sein helhet hørte til hans del av gården, men i 1783 måtte han innrømme at han hadde tatt feil. Mølla lå til begge brukene, og de to oppsitterne ble nå enige om at utgifter og maling skulle fordeles likt. Hvis det var lite vann i elva, skulle de male annen hver dag. Lars' kone Ingeborg Reiersdtr. døde i 1777, men skiftet ble holdt først i 1793. Da var bruttoformuen 1763 dlr. og nettoformuen 363 dlr. Løsøret ble solgt ved auksjon for tilsammen 279 dlr. Gårdsbruket ble samme året kjøpt for 1400 dlr. av 6) Abraham Larsen Bråten, f. ca. 1739, d. 1807, g.m. Olia Knutsdtr., f. ca. 1742, d. 1809. Barn: Lars, Knut (til Opsal). Skjøtet ble utstedt i 1794. I 1798 solgte han fra to enger (Øgården og plassen Salerud) og et skogstykke, samt halvparten av fisket, for 600 dlr. til sønnen Lars. Tilsammen ble dette skyldsatt til 2 lp. I 1800 måtte Abraham og Lars kjøpe odelsretten for 500 dlr. av Åke Larsen Sandåker. Abraham solgte samme året et kvernhus med redskap, støe og foss, samt vei, for 160 dlr. til Truls Narvesen Solberg. I 1803 ble de to eierne av bruk I innkalt til forlikskommisjonen av Jon Helgenen Hval som ville ta eiendommen på odel på sin kones vegne. De innkalte var villige til å levere fra seg gården for det den hadde kostet ved kjøp og odelsløsning, pluss påkostninger, men det godtok ikke motparten. Året etter gikk han til odelssak, men det hele endte med at eierne fikk skjøte på odelsretten. Abraham og Lars måtte ut med tilsammen 250 dlr. Ved skiftet etter Abraham i 1807 ble de 3 lp. han eide i gården, taksert til 2300 dlr. Det var løsøre for 200 dlr. og utestående fordringer til en verdi av 300 dlr. I april 1808 skulle bruket overtas av sønnen 7) Lars A brehamsen, som fra før eide en del av Østenga av Kopperud (se der). Dessuten hadde han, som nevnt ovenfor, kjøpt en part på 2 lp. av faren i 1798. Av det siste hadde han solgt ½ lp. (Salerud). Lars skulle gi moren livøre og løse ut broren Knut med penger. Broren hadde imidlertid overtatt sin del av løsøret og de utestående fordringene. Lars solgte Østenga av Kopperud i 1809 (senere overtatt av sønnen Anders). I 1810 fikk han auksjonsskjøte for 341 dlr. på et kvernbruk, som han solgte for 400 spd. til Erik Hennum i 1828. Lars lånte 100 spd. i 1832. I 1834 fikk han skjøte på Rundtom av Torsrud. Hans del av Kittelsrud ble i 1834-36 solgt til sønnene Hans og Jørgen.

 

Bnr. 1.

I 1836 ble halvparten av bruk I kjøpt for 800 spd. og livøre av 1) Jørgen Larsen, f. 1812, d. 1891, g.m. Oline Amundscltr. Hørte, f. 1819, d. 1906. Barn: Lars (til Amerika), Amund (til bnr. 5), Christian (til Amerika), Karl, Karen Kristine (g.m. Johan Alvin Dahlgren fra Vårmland, Sverige - til Kosrud), Kristine (til Amerika, gift Sørsdal), Hans (til Amerika), Johannes (til Amerika), Andreas (til Viulstad og Solberg), Elling -(til Amerika). Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen hos faren, men samtidig gav han og broren Hans forpaktningskontrakt til foreldrene, som skulle få bruke gården så lenge de ville. Jørgen utstedte i 1843 en 1.-prior. pantobligasjon på 360 spd. I 1849 innfridde han gjelda med et nytt lån på 360 spd., og to år senere lånte han 71 spd. til. I 1865 og 1868 nevnes pantelån på 300 spd. I 1876 ble bnr. 2 utskilt og overlatt til pannen Amund på bnr. 5. Resten, bnr. 1, solgte Jørgen i 1889 til sønnen 2) Karl Jørgensen Skaugen, f. 1848, d. 1920, g.m. Gunhild Kirstine Nilsdtr. Valstad, f. 1855, d. 1950. Barn: Olga Dorthea (se nedenfor). I 1917 utstedte han skjøte til svigersønnen 3) Nils M. Fuglerud, Tranby, f. 1889, d. 1970, g.m. Olga Dorthea Skaugen, f. 1890. Barn: Karl, Gerda (ugift, bosatt på Bygdøy), Martin (til Valstad). I 1951 overtok sønnen 4) Karl Skaugen, f. 1913, d. 1972, g.m. Gunvor Helene Sylling, f. 1918. Ingen barn. Han bygde drivhus i 1956. Jorda blir nå forpaktet bort.

 

Øgården, bnr. 3.

I 1834 solgte Lars Abrahamsen halvparten av bruk I for 600 spd. til sønnen 1) Hans Larsen, f. 1808, d. 1872, g.m. Anne Pedersdtr. Kosrud, f. 1810. Barn: Kirstine, Ludvig (d. som liten), Peder (til Brurberg), Maren Johanne (g.m. Amund Skaugen). Denne delen av gården bestod av engene Store og Lille Øgården og plassen Steinbru, samt hamnehagen sen. I 1836 utstedte han enpantobligasjon på 100 spd. til sin far. Ifølge en kontrakt fra samme år skulle han svare for 1/3 av livøret til foreldrene, men samtidig utstedte han og broren Jørgen forpaktningskontrakt til foreldrene, som skulle få bruke gården så lenge de fant det for godt. Hans innfridde i 1843 pantegjelda ved å ta to pantelån, begge på 100 spd. 1 1854 kjøpte han bruk I på Brurberg og samme året solgte han sin del av Kittelsrud for 1400 spd. (pluss livøre til faren) til 2) Lars Christoffersen Torsrud, f. 1823, d. 1902, g.m. Ellen Sørine Nilsdtr. Stabekk, f. 1830, d. 1892. Barn: Olava Andrea (g.m. gårdbr. Knut Sigvard Hansen på Kopperud), Christoffer (til Torsrud), Maren, Nikoline (g.m. Johan Gulbrandsen Gjermundsbo, Kristiania, oppr. fra Norderhov), Nils. Han lånte 100,0 spd. i 1862. I 1864 fikk han skjøte på Haukeliskogen, gnr. 136, bnr. 3. I 1898 utstedte han skjøte til sønnen 3) Nils Larsen Ødegaard, f. 1864, d. 1923, g.m. Margit Skollerud, f. 1873 i Nes, Hallingdal, d. 1960. Barn: Lars (se nedenfor, Salerud), Sigfrid (g.m. Erik Hennum), Margit (g.m. Arnt Thorberg, Vestfossen), Adolf (til Darbu i Ø. Eiker), Nikoline Marie (g.m. Olaf Auvi), Nils Christoffer, Solveig (g.m. Anders Smørgrav, Vestfossen). Enka utstedte i 1937 skjøte til sønnen 4) Nils Christoffer Ødegaard, f. 1907, d. 1966, g.m. Inga Ljungquist, Bærum, f. 1905. Barn: Bjørn Kristoffer, Turid Inger (g.m. Jan Willi Pedersen fra Farsund, bosatt på Kornerud). Han kjøpte til et skogstykke, gnr. 135, bnr. 3, i 1953. I 1967 overtok sønnen 5) Bjørn Kristoffer Ødegaard, f. 1934, g.m. Agnes Huseby, Uvdal, f. 1935. Barn: Solveig, Inger Toril, Nils Ragnar. Han kjøpte til bnr. 8 ved auksjon i 1971. Skjøtet ble utstedt i 1973.

 

Bruk II.

Enka etter Peder Christoffersen giftet seg i 1688 med 1) Mikkel Larsen (se Rype). I 1695 fikk han bygselbrev på bruk I på Rype, og byttet dermed bruk med setesønnen 2) Christoffer Pedersen, f. omkr. 1670, g.m. enka Tore Ingebretsdtr. Rype (tidligere gift med Ole Olsen Rype), d. 1723. I 1694 hadde han fått skjøte på odelsretten av sin bror Anders på Sylling. Sammen med broren Peder på bruk I utstedte han i 1702 et pantebrev på 52 dlr. for å innløse et pantebrev til Christen Stillesen på Bragernes. Christoffer solgte i 1722 bruket «med samt alle de underliggende fosser og qverner» for 400 dlr. til 3) Åke Monsen Torsrud (dattersønn av Åke Mikkelsen Viker), f. 1680 på Solstad, d. 1765, g. m. Kari Christensdtr., f. 1691, d. 1781. Barn: Hans, Lars (til Sandåker og bruk I). Åke skattet i 1744 6 dlr. av en nettoformue på 300 dlr. Han kjøpte til bruk I i 1746. Bruk II bygslet han i 1748 til sønnen 4) Hans Åkesen, f. 1717 på Torsrud, d. 1785, g.m. enka Maren Andersdtr. Skjeggerud (tidligere gift med Jørgen Torgersen Skjeggerud). (Det var skifte etter Maren i 1787-88). Barn: Jørine (g.m. Hans Pedersen Gunnerud), Ingeborg (g.m. Christoffer Didriksen Kornerud), Åke, Siri (g.m. Ole Jensen Stadum, Hole), Anders (til Eik på Øverskogen), Kari (g.m. Daniel Olsen Hervik, Modum), Marte, Hans (til Nuven, se nedenfor), Christen, Paul (til Torsrud). Før han overtok farsgården, hadde han vært bruker på Skjeggerud. I 1781 utstedte han skjøte for 600 dlr. -til sønnen 5) Åke Hansen, som tidligere hadde brukt Eik på Øverskogen (se der). Han utstedte straks et skadesløsbrev til sin far for kjøpesummen, som han ikke skulle betale før faren forlangte det. Åke hadde ennå ikke noen midler å betale med. I 1783 gav han foreldrene livørekontrakt. Det opplyses at han skulle bygge hus til de gamle. Samme året nevnes en tvist om møllebruket (se bruk I). Åke solgte i 1785 fra plassen Dalen med halve kvernbruket ( ½ lp.) til Hans Andersen Sørsdal. Året etter solgte han så fra halvparten av bruk II. Endelig overdro han i 1788 en part (Nuven) til broren Hans, og hadde dermed igjen bare Bøjordet og «den oppsatte stuebygningen som ligger inntil hovedbygningen». Åke fikk skjøte på ¾ p. for 70 dlr. av Hans i 1791, slik at de to brødrene dermed eide like mye, nemlig 1 ¼ lp. Imidlertid gikk plassen Dalen (eller halvparten av den) fra Åkes part.

 

Bnr. 5.

I 1786 utstedte Åke Hansen skjøte på halvparten av bruk II for 520 dlr. (pluss halvt livøre til hans mor) til 1) Bent Halvorsen Hennum (se Vestre Hennum). I tillegg til de opplysningene som står under Hennum, kan nevnes at datteren Gunhild var gift med skreddermester Martin Neetz, Bragernes. Bent skulle ha den søndre halvparten av bruket. Det ser ut til at innhusene skulle tilhøre Åke, mens uthusene skulle være felles inntil Åke fikk bygd nye. Kjonen, bryggerhuset og seterhusene skulle være til felles bruk, mens stolpehuset og laden i enga Nuven skulle tilhøre henholdsvis Åke og Bent. Dessuten fikk Bent den nordre og den søndre lade «i Gåsebekken». Ved skiftet etter hans kone Berte Eriksdtr, i 1788 var bruttoformuen 562 dlr. og nettoformuen 134 dlr. Han tok pantelån på 350 dlr. i 1789, og økte gjelda med 58 dlr. i 1791. I 1795 gjorde 2) Åke Hansen bruk av sin eldste sønns odelsrett, og fikk skjøte for 520 dlr. Bent Halvorsen fikk imidlertid kontrakt om bruk av parten i ett år. Den formelle eier av dette bruket var dermed Christen Åkesen, f. 1785, d. 1808, g.m. Ambjørg Bårdsdtr. Holtsmark-eie. Han fikk skjøte på sin fars part for 425 dlr. i 1807. Foreldrene skulle imidlertid fortsatt få bruke eiendommen, 3 ¼ lp., så lenge de ønsket det, men når Christen overtok, skulle de gamle ha livøre. Han skulle utbetale 225 dlr. ved farens død og 200 dlr. når moren døde. Det opplyses at hans eldste søster hadde fått sin morsarv. Men Christen døde allerede året etter, og i 1809 inngikk hans far en overenskomst med enka. Åke skulle svare for boets gjeld og utbetale sin svigerdatter 100 dlr., mot at han fikk overta «all boets løse og faste eiendomme ... ». I 1812 utstedte han skjøte for 2100 dlr. og livøre til sønnen 3) Hans Åkesen, f. 1790,d. 1863, g.m. Kari Amundsdtr. Hørte, f. 1807, d. 1886. Barn: Åke, Amund (til Treffen av Øksnevoll), Andreas, Kari. Før han giftet seg, hadde han sønnen Anders med Ingeborg Olsdtr. Overn-eie. Hans tok pantelån på 300 spd. i 1835, og økte gjelda med 100 spd. i 1838. 1 1860 lånte han 900 spd. En hamnehage på 18 skil. ble i 1870 solgt til Andreas Tollefsen Østenga, Kopperud. Før 1865 overtok sønnen 4) Åke Hansen, f. 1826, d. 1865, g.m. Petronelle Christensdtr. Skjæret, Enger, f. 1834. Barn: Karen, Marte, Åke. Enka fikk skjøte i 1870, men alt året etter tok hun med seg de to eldste barna og flyttet til Kristiania. Innen 1875 overtok 5) Amund Jørgensen Skaugen, f. 1844, d. 1911, g.m. I Maren Johanne Hansdtr. Brurberg, f. 1845 på Øgården, d. 1889; barn: Anna, Jørgen (til Knive i Skoger), Harald (til Amerika), Olga (til Amerika); g.m. II Susanne Elise Simenstad, Sande, f. 1867, d. 1944; barn: Olga, Marta Lovise (lærerinne i Nannestad i mange år, se nedenfor), Asta, Sigrid Elise, Lars, Arne. Han fikk skjøte i 1876. Samme året overtok han bnr. 2, men fikk skjøte på den parten først i 1889, av sin far. Han kjøpte til gnr. 140, bnr. 8, et skogstykke av Torsrud, i 1894, og i 1920 ervervet enka et skogstykke av Opsal, gnr. 139, bnr. 30. Hun solgte i 1939 til sønnene 6a) Lars Skaugen, f. 1906, ugift, og 6b) Arne Skaugen, f. 1907, d. 1968, ugift. Lars Skaugen eier nå gården sammen med sin søster Marta Lovise Skaug, f. 1900. De forpakter den bort.

 

Nuven, bnr. 4.

I 1788 solgte Åke Hansen en del av bruk II for 250 dlr. til sin bror 1) Hans Hansen, f. 1759, d. 1830, g.m. Anne Pedersdtr., f. ca. 1749, d. 1839. Barn: Hans, Peder (til Nordal). Han forpliktet seg til å skaffe broren bl.a. fri hest til pløying. I 1791 solgte han en part på 1 ¼ lp. til Åke, og satt dermed igjen med 1 ¼ lp. i gården. Hans overdro i 1816 for 200 spd. og livøre til sønnen 2) Hans Hansen, f. 1789, d. 1853, g.m sin kusine Marte Andersdtr. Brevik, f. 1794 på Eik, d .1849. Barn: Marte Karine (se nedenfor), Anne, Maren (g.m. Martin Gulliksen på Frogner), Dorthea (d. ung), Andrine, Kirstine, Helle. Han lånte 59 spd. i 1825 og 150 spd. i 1834. I 1852 solgte han for 800 spd. og livøre stil svigersønnen 3) Andreas Olsen, f. 1825 på Sjåstad-eie, d. 1886, g.m. Marte Karine Hansdtr. Nuven, f. 1817, d. 1864. Barn: Anne Marie (se nedenfor), Hams (d. ung). Han lånte straks 900 spd. i Hypotekbanken, og utstedte året etter en obligasjon på 400 spd. til sin svigerfar. I 1858 ervervet han en part på 1 ort 14 skil. av Kopperud. Andreas lånte 600 spd. i Hypotekbanken i 1860. Så overtok svigersønnen, 4) skomaker Hans Larsen Nordal, f. 1842, d. 1934, g.m. Anne Marie Andreasdtr. Nuven, f. 1850, d. 1918. Barn: Karl Martinius, Andreas (d. ung), Martha Lovise (d. ung). Så gikk eiendommen i arv ;til sønnen 5) Karl Martinius Nuven, f. 1873,d. 1957, g.m. Gunhild Kirstine Gundersdtr. Klemetsdal, f. 1871, d. 1929. Barn: Gunnar, Andreas, Christian (til Eiker), Hilda (til Oslo). Han kjøpte til Nordjordet, bnr. 8, i 1910. Senere sikret han seg Vestlia av Opsal, gnr. 139, bnr. 29. Dessuten ble han eier av bnr. 12 på Kopperud, Søenga. I 1938 solgte han til sønnen 6) Gunnar Nuven, f. 1901, d. 1972, g.m. Torbjørg Olava Klemetsdal, f. 1906, d. 1964. Barn: Hans, Karl Julius. Han utstedte i 1965 skjøte til 7) Leif Clausen. I 1969 ble bnr. 6 solgt ved tvangsauksjon til 8) Johan Cedell, f. 1916, g.m. Åsta Karlsen, Drammen, f. 1920. Auksjonsskjøtet ble utstedt i 1971. Cedell er travtrener.

 

Asdøldalen.

I 1785 solgte Åke Hansen på bruk II husmannsplassen Dalen på sørsida av Asdøla.oghalvparten i ei kvern, ½ lp., for 120 dlr. til 1) Hans Andersen Sørsdal. Han overdro i 1797 for 1210 dlr. til 2) Casper Holter. Inkludert i handelen var Asdøl sag under Sørsdal og et kvernbruk. I 1801 kjøpte han til husmannsplassen Salerud, ½ lp. av bruk I, for 400 dlr. I tillegg til kjøpesummen skulle han svare en årlig avgift på 1 dlr. 2 ort til selgeren og hans etterkommere. Utsæden på Salerud ble anslått til 1 ¼ tønne; det gikk an å fø et par kuer her. I 1804 måtte eieren betale 60 dlr. for odelsretten. Samme året utstedte han en pantobligasjon på 6000 dlr. til sin bror Iver Holter. I 1806 måtte han ut med 350 dlr. for å fri seg fra odelskrav. Holter hadde i 1803 fått forpaktningskontrakt på ei bygdesag, et kvernbruk og et teglverk under Asdøl (se der). Da han døde, overtok broren 3) Iver Holter. Møllebruket var i 1810 blitt solgt ved auksjon for 341 dlr. til Lars Abrahamsen Skauen. Iver Holter utstedte en pantobligasjon på 4230 riksbankdaler sølvverdi til Låneinnretningen, som 1825 utstedte skjøte for 1800 spd. til 4) Erik Håkensen Hennum. Handelen omfattet også Opsal skog. Kjøperen tok flere pantelån. Han kjøpte møllebruket ovenfor Asdølbrua for 400 spd. av Lars Skauen i 1828. I 1838 solgte Erik Hennum for 1800 spd. til 5) Josef Knutsen Kjeldås, Sande, som tidligere hadde eid deler av Røyne og Skustad (se der). Josef var sønn av Knut Olsen Røyne. Han tok pantelån for hele kjøpesummen hos selgeren. Høsten 1845 brant ei mølle, og det er sikkert grunnen til at Josef økte pantegjelda i 1846. Det var branntakst på den nye mølla i januar 1846. I 1849 var det branntakst på et jernstøperi. Samme året delte Josef sin eiendom mellom sine tre sønner. Et møllebruk og tredjeparten i et teglverk solgte han for 200 spd. til sønnen Jørgen, som senere kjøpte en del av Hørte (se der). Josef skulle ba rett til fri skur av 3 tylfter bord på Asdøl kvantumsag, som skulle gjenoppbygges. Jørgen solgte i 1854 møllebruket (det nedre) til Ellen Jensen Asdøl. Jernstøperiet og 1/3 i teglverket, samt halvparten av jordeiendommen (bnr. 6), ble i 1849 overtatt for 250 spd. av Ole Josefsen. Broren Knut fikk på de samme betingelser skjøte på en jevnstor part (bnr. 7), pluss et møllebruk og den siste tredjeparten i teglverket.

 

Salerud, bnr. 6,

2 ort 11 skil., ble overtatt av 1) Ole Josefsen (se nedenfor, bnr. 7). Han lånte 500 spd. i 1850. Året etter ble det tatt utlegg i eiendommen for en gjeld på 59 spd. 1 1856 ble det utstedt auksjonsskjøte til skipskaptein Nicolai Paus, som straks overdro for 700 spd. til 2) Hans M. Blickfeldt. Han kjøpte resten av teglverket for 10 spd. i 1858. I 1861 solgte han for 2000 spd. til sønnen, 3) kjøpmann Fredrich E. Blickfeldt i Kristiania. Foreldrene skulle i midlertid ha bruksrett til hovedbygning, uthus og jordvei for sin levetid. I 1863 ble det utstedt skjøte for 2400 spd. til 4) Claus Henriksen, f. ca. 1824 i Halden, g. m. Maren Andersdtr., f. ca. 1819 i Norderhov. Barn: Henrik. I 1866 ble eiendommen solgt ved auksjon for 700 spd. til kjøpmann Schram i Kristiania, som straks solgte videre for 1000 spd. til 5) smed og former Olai Gulbrandsen. Han tok pantelån på 1200 spd. Den tidligere eieren Claus Henriksen bodde her ennå i 1875. I 1886 ble det utstedt auksjonsskjøte til 6a) Nils Mørch og 6b) Martin Bølgen. De solgte i 1888 til 7) støperimester Andreas Hansen, f. ca. 1834 i Ø. Eiker. Han overdro i 1896 til 8a) støperimester H. P. Emrich og 8b) smed Christian Andersen, men året etter gikk handelen om igjen. I 1901 utstedte Andreas Hansen skjøte til 9) Jørgen Thurmann Backer, som i 1910 solgte til Andreas Hansen igjen. Han overdro i 1911 til 10) Nils Ødegaard (se bnr. 3). Enka solgte i 1929 til datteren 11) Margit Ødegaard, som samtidig kjøpte Kopperudstua, gnr. 198, bnr. 3. I 1940 utstedte hun skjøte på Salerud til broren 12) Lars Ødegaard, f. 1894, d. 1960, g.m. Gudrun Østengen, Kopperud, f. 1895. Barn: Gunhild. Han eide også gnr. 199, bnr. 9 og 10 (skjøte av 1909). Ødegaard var politikonstabel i Oslo. I 1963 solgte Gudrun Ødegaard til 13) Martin Justad fra Eriksrud, f. 1909, g.m. Helene Fuglerud, f. 1916. Barn: Marit, Øyvind, Hans Bernhard. Han satte opp ny stuebygning her i 1975.

 

Asdøldalen, bnr. 7.

I 1849 solgte Josef Knutsen en part på 2 ort 10 skil., pluss et møllebruk og tredjeparten i et teglverk, for 250 spd. til sønnen 1) Knut Josefsen (se Hornstua). Han tok 3.-prior. pantelån på 150 spd. i 1850, erter at det var blitt tatt utlegg i eiendommen for en gjeld på 429 spd. Året etter var det ny utleggsforretning, og Knut så seg nødt til å selge mølla, skyldsatt til 3 skil. Den ble kjøpt for 800 spd. av Amund Asdøl. Knut og broren Jørgen avhendet i 1858 sine parter i teglverket til eieren av Salerud. I 1861 overdro Knut bruket for 700 spd. Til broren 2) Ole Josefsen, f. 1824 på Svarteberg, d. 1906, g.m. Maren Simensdtr., f. 1835 på Røyne. Barn: Anne Marie (d. ung), Josef (d. ung), Gina Sofie (g.m. Hans A. Vahl, Drammen, oppr. fra Eiker), Karl, Christoffer, Maren Olava, Anne Marie (d. ung). Ole betegnes som gårdbruker, smed, mekaniker og skyss-skaffer i folketellingen av 1875. Han kjøpte til bnr. 6 på Asdøl for 100 spd. i 1862, og i 1879 sikret han seg bnr. 4 på Kopperud. I 1905 overdro han til sønnen 3) Karl Josefsen, f. 1869, d. 1948, g.m. enka Karen Dorthea Pedersdtr. (tidligere gift med Olaus Olsen på Kopperud), f. 1873 på Torsrud, d. 1940. Barn: Magnhild (til Oslo, ugift), Ole. Hans kone eide bnr. 5 og 6 på Kopperud. Karl Josefsen var smed. I 1941 solgte han til sønnen 4) Ole Josefsen, f. 1915, g.m. I Solveig Hommeland, Rjukan, d. 1946; barn: Kari; g.m. II Gunhild Otterbeck, Sem, f. 1928; barn: Marit. Han solgte i 1952, og reiste til Sem i Vestfold. Kjøperen var 5) Franz Stockinger (se Skjeggerud). Året etter solgte han bnr. 4, 5 og 6 på Kopperud, samt bnr. 6 på Asdøl, til Einar Røed på Kopperud. Bnr. 7 ble i 1965 kjøpt av 6) Olav E. Skaar, som driver pleiehjem her.

 

Husmenn.

Salerud.

Hans Hansen flyttet hit da han solgte bruk I i 1746 (se ovenfor). Han pantsatte 1øsøret for 40 dlr. i 1748. I 1783 utstedte han skjøte til sønnen Hans Hansen, f. 1741 (?). Han hadde hjulpet faren uten lønn og skulle heretter forsørge ham og gi ham en sømmelig begravelse. Dessuten skulle han, når faren var død, gi sin bror Christen 20 dlr. og sin søster Kirsti 10 dlr. Løsøret etter gamle Hans skulle tilhøre Hans d.y. Den sistnevnte (tok pantelån på 49 dlr., og pantsatte bl.a. 1 hest, 2 kuer og 4 sauer. Skjøtet på Salerud ble imidlertid annullert da det viste seg at plassen tilhørte Lars Åkesen Skauen. Hans Hansen hadde nemlig solgt plassen sammen med bruk I i 1746. Lars Åkesen gav imidlertid Hans d.y. kontrakt på Saleru.d. Han skulle svare en årlig avgift på 1 dlr. og gi sin far livøre. Denne kontrakten skulle gjelde bare mens gamle Hans levde. Senere måtte de komme fram til en nyoverenskomst. Omkring 1820 overtok Torger Olsen, f. 1788 på Skjeggerud-eie, g.m. I Kirsti Pedersdtr., f. ca. 1791, d. 1828; barn: Kirsti (g.m. tjener Knut Andersen på Kosrud), Ole, Petronelle, Marte, Helle; g.m. II Ellen Fredriksdtr., f. 1797 på Guransrud-eie, d. 1871. Ved skiftet etter hans første kone i 1833 ble løsøret verdsatt til knapt 20 spd. Gjelda beløp seg imidlertid til 23 spd. Av husdyr var det 1 ku og 2 sauer. Torger bodde her -ennå i 1839. I 1830-åra nevnes ytterligere to husmenn på Salerud. Den ene var møller Hans Olsen, g.m. Helvik Mortensdtr. Barn: Amalia Oktavia, Olaus, Randine. Tidligere hadde de bodd på Viulstad-eie. På Salerud bodde også Ole Henriksen, f. ca. 1792, g.m. Anne Eriksdtr., f. ca. 1794. Barn: Helle Marie, Hans, Maren, Erik. I 1820-åra nevnes de på Bø-eie og på Sørsdal-eie. (Om brukere, se ovenfor).

 

Snare.

I 1786 bygslet Lars Åkesen Skauen jordstykket Snare til Christen Ingebretsen, g.m. Ingeborg Ellingsdtr. De skulle rydde og dyrke dette jordstykket til husmansplass og bygge hus her. Den årlige avgiften ble satt til 6 dlr. Bygselbrevet gjaldt for deres levetid. De var imidlertid flyttet herfra innen 1801.

 

Stein bru.

Her bodde i 1801 Christoffer Knutsen, f. ca. 1756, d. 1801, g.m. Marte Iverdtr., f. ca. 1757. Barn: Knut. Ved skiftet etter Christoffer i 1801 var løsøre og avling verd omkring 22 dlr., men boet skyldte mer enn dette. Enka skulle imidlertid gifte seg med enkem. Lars Pedersen Solberg-eie, f. ca. 1733, d. 1804, og han lovte å betale gjelda mot å få beholde hele boet. Martes tredje mann var Hans Amundsen, f. ca. 1760, d. 1810 på Kittelsrud-eie.

 

Asdøldalen.

Fra 1801 nevnes sagmester Jens Arnesen, f. ca. 1744, d. 1810, g.m. II Ellen Hansdtr., f. ca. 1743. Barn: Hans, Arne, Johan. Jens døde her. I 1838 nevnes Hans Hansen og Johan Jensen som husmenn i Asdøldalen. Navnet på plassene deres oppgis da til «Haarfue »(!). 11846 ble det oppnådd enighet om at Jørgen Knutsen, som eide Asdøldalen, skulle betale Johan Jensen 100 spd. mot at denne fravek plassens hus. (Om brukere, se ovenfor).

I folketellingen av 1801 føres det opp to husmenn med jord som vi ikke vet hvor bodde. Men vi kan gjette at den ene av dem holdt til på Salerud. Hans Olsen Tveiten-eie, f. 1763, flyttet til Kittelsrud-eie kort tid før 1801. Han var gift med Berte Andersdtr. fra Vestre Bærum, f. ca. 1771. Barn: Ole, Anders, Marte. Innen 1808 flyttet de til Kornerud, og litt senere nevnes de på Toverud-eie. Den siste husmannen her i 1801 var sagmester Christoffer Hansen, f. ca. 1753, g.m. I Anne Hansdtr., f. ca. 1751; barn: Gunhild, Marta, Berte, Helle, Hans; g.m. II Ingeborg Hansdtr. Asdøl, f. ca. 1777.

Han bodde her ennå i 1819.

Gårdsregister

Innhold