KJELSTAD

Gårdsregister

Innhold

Kjelstad ligger på leirgrunn i slett lende vestafor Huseby. Jernbanelinja går over gården.

Gården har fra gammelt av hatt en klar naturlig grense mot Sandåker i nord langs Viulstadelva (Sandåkerelva). På de andre kantene, mot Åby og Måsarud i øst, mot Haga i sør og mot Lian og Sandåker i vest fins det ikke lenger noen naturlig markering av delet, men i det lengste har det nok ligget noen skogteiger langs grensene her.

Kjelstad (av mannsnavnet Ketill og staðir, flt. - bosted) ble ryddet i vikingtida, og ble delt i 1692 i Vestre og Østre Kjelstad. Fra disse to brukene, som seinere fikk bruksnr. 1 og 7, ble det etter 1840 skilt ut atskillige mindre bruk, slik at det i 1888 var 13 bruksnr., i 1904 15 og i 1952 42. De bruksnr. som er skilt ut etter 1904, er vesentlig tomter.

Gamle hus. Den gamle stuebygningen på Vestre Kjelstad var sikkert satt opp kort før 1820. Mesteparten av den ble revet i 1920-åra, men

 

Den gamle stuebygningen på Østre Kjelstad, bygd kort etter 1804 og revet 1914. Etter maleri på Kjelstad.

 

ennå står det igjen et par rom som brukes til bryggerhus. Bygningen som var en-etasjes, hadde kjøkken, tre rom og stor gang. Den gamle stuebygningen på østre Kjelstad var to-etasjes, og hadde svalgang, tre rom og stor sal i hver etasje. Den ble bygd etter 1804, men neppe lenge etter, og ble revet da den nye bygningen ble bygd 1914.

Av skog har det ikke vært mer enn det som vokste der det nå er innmark.

Husdyrhold og areal i dag. Vestre Kjelstad, gnr. 30, bnr. 1, 2, 8: 1 hest, 3 kuer, 2 kviger, 1 gris, 40 høns. 63 mål dyrket mark, derav ca. 15 mål frukthage med 500 trær, og 2-3 mål grønnsaker. Resten drives som vanlig gårdsbruk. Østre Kjelstad, gnr. 30, bnr. 7, 9, gnr. 40, bnr. 13: 2 hester, 10 kuer, 3-4 griser, 40-50 høns. 85 mål dyrket mark, derav ca. 20 mål frukthage, 10 mål grønnsaker, 10 mål åker, 30 mål eng, 10 mål poteter, 4-5 mål rotfrukter. Skogen (gnr. 40, bnr. 13) er 117 mål.

Folketall.

1760. Menn, 15- 50 år Gamle, kvinner, barn

                        2                                 9

         Bondefolk Tjenestefolk Håndverksfolk Arb. folk

1801         14                    1                        0                     0

1865         10                    1                        7                    20

 

Matrikkelgården Kjelstad.- Gnr. 30

Kjelstad var fullgård 1577 og seinere, og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 23 øyresbol, beregnet etter forholdet mellom boltall ca. 1400 og skyld 1647 på en del av gården. I 1647 og seinere var skylda 25 lp. tg., 1 bismerpd. humle, eller omregnet 32 lp. Kvegskatt 1628 av 8 kuer og kviger og 6 sauer, og 1657 av 1 hest, 7 kuer, 8 kviger, 9 sauer og 4 griser. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. Tiende 1666 av 25 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5 settinger hveite, 10 settinger rug og 40 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr. nr. 17. 1739: Ingen skog. 1803: Skog til gjerdefang. 1820: Liten skog med god beliggenhet. 1838: Nytt nr. 32, ny skyld 7 dlr. 3 ort 1 skil. 1865: 471 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med stort sett god jord, derav 57 mål på Vestre Kjelstad og 128 mål på Østre Kjelstad. Lettbrukt og godt dyrket.

Offisielle oppgaver over hysdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

8

  

3

8

9 ½

27 ½

1723

2

  

10

  

8

13 ½

42 ½

1760

2

  

8

  

8

8 ¾

28 ¼

1803

2

  

8

    

14

70

1820

4

  

15

  

12

12

48

1865

6

  

27

  

0

21 ¼

198

Høyavling 1723 - 20 lass

      - » -        1760 – 30   »

      - » -        1865 - 568 skpd.

Husdyrhold og utsæd av alle slag 1865.
 

Hester

Kuer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
     

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Vestre Kjelstad, bnr.1

1

4

3/8

¼

1

1 ½

10

(under Haga), bnr. 4

1

5

1

½

1

5

2

Bnr. 5

  

1

  

1/8

      

Bnr. 3

1

5

½

¼

¾

1 ½

  

Østre Kjelstad, bnr. 7

2

8

½

½

1 ½

1

5

Bnr. 6

1

4

½

¼

¾

2 ½

4

 

Eiere.

Hovedøya kloster fikk 1342 2 ½ øyresbol. Det var kanskje samtidig at Nonneseter kloster fikk en tilsvarende part; i hvert fall hadde Nonneseter 2 ½ øyresbol omkring år 1400.

I 1394 solgte en mann ved navn Tubbe 8 øyresbol, men vi vet ikke hvem kjøperen var. Både disse 8 øyresbol og resten av gården utenom klostergodset ble lagt til bispestolen før reformasjonen. Bispegodset skyldte 1560 25 lp., og Hovedøy-godset skyldte samtidig ½ bismerpd. humle. Begge deler var da lagt under kronen. Nonneseter-godset var fra seinest 1624 forlenet kansleren jens Bjelke, og skyldte ½ bismerpd. humle. I 1648 ble hele gården makeskiftet til Sehested. Seinere kom den som det øvrige Sehested-godset i Lier under kronen i 1651 og ble overlatt til Marselius 1658. I skjøtet til Marselius kom halvparten av humleskylda, ½ bpd. humle, ikke med, og ble seinere registrert som krongods. I 1687 hadde baron Jens Juel overtatt gården, og han solgte det året til Jens Justsen. 1 1693 var Peder Eliesen eier, og han solgte til Amund Eriksen Gilhus. Seinere gikk gården i arv blant hans etterkommere inntil Hans Grønbecks arvinger i 1801 solgte den ene halvparten for 1912 dlr. til Lars Jensen, Bragnes, som tok gården i bruk. I 1804 solgte de den andre halvparten for 2212 dlr. til Tolle Stybe, borger og handelsmann i Bragnes, som også tok gården i bruk.

 

Brukere.

Gunnulv nevnes 1528. Eivind 1560. Engebret 1593. 1) Per brukte gården fra seinest 1604. Han betalte i 1610 1 ½ dlr. i 3. års tage for krongodset. Fra 1612 nevnes han som skyss-skikker. I 1638 opplot han tredjeparten av gården til sønnen II) Filip Persen, f. ca. 1611, d. 1692, trolig g. m. Åse, d. 1686. Barn: Even, Hans, Jørgen, Maren (g. m. Tor Larsen Nøste). Filip betalte 8 dlr. 1 ½ ort i første-bygsel 1638. Da han døde, ble bygsla delt mellom to av sønnene.

 

VESTRE KJELSTAD

ble overtatt av 1) Hans Filipsen, f. ca. 1650, d. 1734. Så ble bygsla overlatt til 2) Morten Rolfsen, g. m. enka Dortea Eriksdtr. (som før hadde vært gift med Ola Hansen, Øvre Berg i Asker). Morten skulle bruke gården i seks år uten avgift og på den tida sette husene i god stand. Når tida var omme, skulle han få bygselbrev på livstid hvis kontrakten var oppfylt. Ellers skulle han svare for åbot og flytte. Han greidde forpliktelsene. Ved skiftet etter Dortea 1752 var bruttoformuen 105 dlr. og nettoformuen 45 dlr. Besetningen var 3 hester, 6 kuer, 8 sauer og 1 purke. Av sølv fantes det et par skjeer merket «M. R. S. 1728». Morten overlot s. å. bygsla til stesønnen 3) Erik Olsen, f. 1716, d. 1774, g. m. Marte Reiersdtr., f. 1734, d. 1801. Barn: Ola, Dorte (g. m. Ola Olsen Ila), Reier, Goro Johanne, Anders. Ved skiftet etter Erik 1775 var bruttoformuen 246 dlr. og nettoformuen 203 dlr. Boets tilgodehavender utgjorde 140 dlr. Av løsøret som ble taksert for 106 dlr., kan nevnes krus med sølvlokk, 2 sølvskjeer med årstall 1697 og dessuten tinn for 3 ½ dlr. Enka satt med bygsla til sin død. Men en kan gå ut fra at den egentlige bruker var sønnen 4) Ola Eriksen, f. 1754, g. m. Gunhild Madsdtr. Hval, f. 1767. Barn: Barbra, Erik, Ingeborg, Mads, Reier, Anders. Etter at Olas mor døde, måtte de flytte til Hagan under Frogner, og eierne solgte for 1912 dlr. til 5) Lars Jensen, Bragnes. Han krevde takst i 1802 for å sikre seg ved en eventuell odelsløsning. Stuebygningen var et 6-laftet, en-etasjes, spåntekt lite hus med sval på østsida og tilbygd kammer på vestsida. I stua var det to fag små blyinnfattede vinduer, mens kjøkken og kammer hadde hver sitt lille skrøpelige blyinnfattede vindu. Skorsteinen i kjøkkenet var bygd av gråstein. Hele stuebygningen var råtten og forfallen; og likeens var det med de andre husene, som besto av et 4-laftet bryggerhus uten loft og gulv og uten vindu, et 4 laftet huggeskur, en 8-laftet ladegårdsbygning med låve og to lader, en gammel stall med trev og en kjone. Bare fjøset var noe bedre. Taksten for husene ble 57 dlr., derav 30 dlr. for stuebygningen. Gjerdene var skrøpelige, og åker og eng var utmagret. Det trengtes diker og grøfter. Skogen var ung og tynn. En takst i 1820 viser at Jensen da hadde satt opp ny hovedbygning og nye uthus, som ble taksert for tilsammen 500 spd. Gården hadde skog til husbehov og gjerdefang. Taksten på skogen ble 300 spd. Husdyrholdet ble satt til 2 hester, 8 krøtter og 8-10 sauer, og utsæden til 10 tn. av alle slag, som i alminnelighet ga en avling på 50-60 tn. Taksten på jordveien ble 1000 spd. Jensen var misnøyd med taksten, da han mente at eiendommen hadde større verdi. Han tok straks etter pantelån på 900 spd. Enka solgte i 1839 til sønnen 6) kjøpmann Anthoni Jensen. Han solgte straks fra et par jordstykker, og i 1846 overdro han resten for 3500 spd. til 7) Tollef Larsen Mørk og Augustinus Olsen Kopperud. De solgte fra noen mindre parter, og overdro - sannsynligvis i 1847 - hovedbølet til 8) Elling Andersen, f. 1820, d. 1889, g. m. Karen Hansdtr., f. 1819, d. 1856. Barn: Andreas, Karen Helene, Gustava Randine. Elling ble gift 2. gang med Grete Persdtr., f. 1817. Han fikk skjøte først i 1854 for 3200 spd. Også han solgte fra noen mindre parter, men i 1870 kjøpte han bnr. 8, utskilt fra bnr. 7. Enka overdro i 1890 til sønnen 9) Andreas Ellingsen, f. 1846, d. 1895, g. m. Hanna Hansen, Vestre Linnes. Han hadde alt i 1880 fått skjøte på en del av gården, bnr. 2. Enka solgte i slutten av 1890-åra for 8.700 kr. til 10) Tore Sørnes, f. 1877, d. 1946, g. m. Jørgine Tormodsrud, f. 1877, d. 1936. Barn: Knut, Kristian, Ruth, Anne, Else, Øystein, Torfrid. Sørnes bygde låve 1899 og hovedbygning 1920. 1 1929 overtok svigersønnen 11) Carl Henrik Bache, f. 1904 på Øverby i Sigdal, g. m. Else Sørnes, f. 1906. Barn: Christian, Einar. Bache har anlagt kunstig vanning og har grøftet hele eiendommen.

 

ØSTRE KJELSTAD

ble i 1692 overtatt av 1) Jørgen Filipsen, d. 1708, g. m. Eli Brynildsdtr., d. 1725. Barn: Åse, Marie (g. m. Nils Olsen), Filip. Ved skiftet etter Jørgen 1708 var bruttoformuen 85 dlr. og nettoformuen 55 dlr. Besetningen besto av 2 hester, 8 storfe, 11 sauer og 6 griser. Åbotsfallet på stuehuset ble satt til 6 ½ dlr. Bruket ble overtatt av brorsønnen 2) Hans Evensen, d. 1758. I sitt første ekteskap hadde han barna Jørgen og Marte. Annen gang giftet han seg med Ragnhild Kristoffersdtr., f. 1683, d. 1763. Ved skiftet etter Hans 1759 var bruttoformuen 145 dlr. og nettoformuen 55 dlr. Enka flyttet og bygsla ble overlatt til 3) Ola Svendsen, f. 1710, d. 1773, g. m. Ingeborg Olsdtr., f. 1712, d. 1804. Barn: Ola, Lars, Svend. Ved skiftet etter Ola 1774 ble taksten på løsøret 104 dlr. Andre aktiva fantes ikke, og heller ikke gjeld. Enka satt fortsatt med bygsla, men den egentlige brukeren var sikkert sønnen 4) Ola Olsen, f. ca. 1745, g. m. Anne Larsdtr., f. 1754. Barn: Svend, Ola, Lars, Ingeborg. Da Olas mor Ingeborg døde i 1804 og bygsla dermed ble ledig, solgte eierne for 2212 dlr. til 5) Tolle Stybe, Bragnes, g. m. Marte Maria, d. 1815. Stybe krevde straks takst. Stuebygningen besto av stue med skorstein og jernkakkelovn, og et lite kammer. Dessuten var det bygd til to små kammere på østre og vestre side. Utenfor bygningen var det to svaler. Videre fantes det en gammel stall til 5 hester, nytt fjøs med 10 båser, låve med to lader og endelig en gammel bryggerhusbygning. Hustaksten ble 150 dlr. Aker og eng var utmagret, men jorda var god. Utsæden ble satt til 16 tn. og husdyrholdet til 2 hester, 7-8 krøtter og noen sauer. Taksten på jordveien ble 1600 dlr. Havnehagen hadde god jord og var egnet til oppdyrking. Det kunne bli 100 mål åker der. Nå var den tilvokst med unyttig skogkratt. Taksten på den ble 700 dlr., og den samlede takstsummen ble altså 2450 dlr. Stybe pantsatte gården for 899 dlr. I 1816 forpaktet han den bort for 410 rbd. årlig avgift til 6) kjøpmann Paul Berg. Men to år seinere solgte han for 2000 spd. til 7) Mads Møller. Hans enke solgte 1831 for samme sum til svigersønnen 8) kjøpmann Hans Nielsen, Bragnes. Etter at han var gått konkurs, ble det i 1834 utstedt auksjonsskjøte til 9) Tollef O. Bache, som trolig brukte gården under Store-Valle til han i 1838 solgte for 2500 spd. til 10) farver Hans Sand. I 1848 utstedte han skjøte for 4650 spd. til 11) Per Olsen Gilhus. Gården fortsatte nå stadig å gå i handel hundreåret ut. I 1852 slo 12) Tollef Larsen Mørk (se Vestre Kjelstad) gården under seg, og solgte den i 1855 for 4000 spd. til 13) Jørgen Josefsen, som to år seinere solgte for samme pris til 14) høker Johan Andersen. Han solgte i 1871 til 15) Margit Knutsdtr., f. 1823 i Ål, som i 1884 utstedte skjøte til 16) bolagsforstander Andreas Svendsen. Han kjøpte et bruk på Sandåker, og overdro omkring 1900 bruket her til 17) Amund Mjøseng, f. 1853 i Krødsherad, g. m. Helene, f. 1861 i Sigdal. De hadde ikke skjøte, og satt her bare en kort tid. Det ble endelig slutt på at gården stadig gikk i handel etter at det i 1903 var utstedt skjøte for 18.000 kr. til 18) Martin Haakonsen, f. 1870 på Haga, d. 1945, g. m. Olava Kristoffersdtr. Kopperud, f. 1865, d. 1909. De kjøpte i 1918 til bnr. 9 av Alme på Åby. Haakonsen satte i 1911 opp ny hovedbygning, i 1922 stabbur og i 1927 garasje. Han fikk også i stand vannverk. I det kommunale liv hadde han forskjellige tillitsverv, og var bl. a. medlem av herredsstyret. I 1933 tok han føderåd hos sønnen 19) Bjarne Christofer Haakonsen, f. 1902, g. m. Helga Elida Egner, f. 1916 på Vølner i Sørum. Barn: Jorunn, Rønnaug, Ole Martin. De konsentrerer seg om frukt- og grønnsakdyrking. Frukthagen teller ca. 600 trær, derav mest epler. De har 200 drivbenkvinduer, som ble anlagt fra 1908 og utover, og et drivhus på 80 m2. - Haakonsen har vært atskillig benyttet i det kommunale liv.

 

BNR. 3.

Kjøpmann Anthoni Jensen solgte i 1840 de to jordstykkene Gravningen og Ospelund av Vestre Kjelstad for 1102 spd. til 1) Jens Henrich Mathiesen, Drammen, som i 1854 fikk skjøte på et stykke til av den samme gården for 600 spd. Enka solgte i 1870 til 2) Tore Olsen, som i 1878 overdro til 3) Kasper E. Hørte, d. 1882. Bruket gikk så i arv til Knut E. Hørte, som testamenterte det til 4) Martin Hansen Kjelstad. Han solgte i 1886 til 5) restauratør Anders Svensen, og i 1891 gikk bruket videre til 6) Oluf Haakonsen, f. 1862, g. m. Marte Kristoffersdtr. Kopperud, f. 1863. Barn: Borghild, Kirsten, Ole. Oluf solgte i 1946 til sønnen 7) Ole Haakonsen, f. 1906, som bruker gården nå. Han er gift med Gunvor Paulsen.

 

KJELSTADHAGAN. BNR. 6.

1) Hans Larsen Eik kjøpte sannsynligvis dette bruket alt i 1840-åra av Tollef Larsen Mørk, som utstedte skjøte for 1600 spd. i 1854. I 1855 solgte Hans halvparten og i 1856 resten for i alt 2000 spd. til 2) Elling Larsen Sørum, som i 1864 overdro til 3) Kari Engebretsdtr. Østby, f. ca. 1820 i Sigdal. I 1869 fikk lensmann Alme skjøte, og han overdro sikkert straks til 4) Kristen Olsen, f. ca. 1822, d. 1870, g. m. Margit Knutsdtr., f. 1823 i Ål, d. 1885. Barn: Gustav, Adolf, Regine. Enka fortsatte å bruke inntil lensmann Almes arvinger i 1884 utstedte skjøte til hennes sønn 5) Gustav Kristensen, f. 1857 i Skoger. Han solgte i 1887 til 6) Ole Ingvaldsen Fauske, som før 1900 overdro til 7) Martinius Fanuelsen, f. 1850, d. 1917, g. m. Malene Johannesdtr. Sundvor, f. 1850, d. 1923, begge fra Bjerkreim. Barn: Fanuel; Thomas, Jørgen, Jurine, Klara. Ved skifte i 1923 ble gården delt mellom to av sønnene. Bnr. 23 ble overlatt til Thomas Fanuelsen, mens hovedbølet ble overtatt av 8) Fanuel Fanuelsen, g. m. Karine Espedal. Barn: Klara, Aasmund, Mary, Gudrun, Fritjof Kaare, Torfrid, Elna, Ingolf, Dordi. 1 1948 overdro de til 9) Fritjof Kaare Fanuelsen, f. 1909, som bruker gården nå.

Gårdsregister

Innhold