KLEMMETSDAL

Gårdsregister

Innhold

Klemmetsdal ligger i dels bakket, dels slett lende nord for Lyngås, 120 meter over havet. Grunnen består av sand- og leirmold. Ringeriksveien går over gården.

Gården grenser mot Lyngås i sør, mot Lierelva i vest, mot Funnesdal i nord og mot Buttedal i nord og øst.

Gårdsnavnet er dannet av mannsnavnet Klemet. I vikingtida ble det ryddet en gård som kanskje het Dal. Denne ble så i gammelnorsk tid oppdelt i flere gårder med forskjellige navn, nemlig Klemmetsdal, Buttedal, Funnesdal, Nordal og de forsvunne gårdene Bjørndal(en) og Fokolsdal. Den sistnevnte, som i likhet med Bjørndal(en) ble nedlagt etter Svartedauen, har gått inn i Klemmetsdal. I slutten av 1600åra var Fokolsdal glemt, for fra 1689 blir den i kildene forvekslet med Funnesdal. Navnet Fokolsdal kommer av gno. fok n. - fokk, og gno. holl m. - topp, hole. Dalenga ble på 1500-tallet og mesteparten av 1600-tallet brukt under Klemmetsdal, men i 1683 ble Nils Buttedals barn eiere av ²/₃ av denne gården - med det resultat at denne parten siden har blitt liggende under Buttedal. Resten av Dalenga har gått inn i Klemmetsdal.

Klemmetsdal ble omkring 1709 delt i to like store bruk, bruk I og bruk II. En delingskontrakt ble tinglyst i 1732. Fra bruk I ble plassen Tallaksrud skilt ut i 1773. I 1782 ble Søndre Hestehagen av bruk Ia, med skyld 6 skålpund, lagt til Tallaksrud, slik at den samlede skyld ble på ca. 2 lp. En gang mellom 1832 og 1838 ble en part på 17 skil. solgt fra og slått sammen med Linnevollen av bruk IIa. Fra den del av Tallaksrud som gjenstod, ble 19 skil., senere bnr. 7, skilt ut 27/9 1862. Resten, 3 ort 7 skil., fikk bnr. 6. Fra 1781 var bruk I delt i bruk Ia og Ib. Den sistnevnte delen utgjorde ¾ av bruk I. Fra bruk Ia ble plassen Utenga skyldsatt med skyld 1 ½ lp. 5/9 1786. Denne parten ble i 1810 kjøpt av Nils Buttedal, og den har siden ligget under Buttedal. Resten av bruk la ble i 1874 slått sammen med bruk IIa til bnr. 1. ½ lp. av bruk IIa ble lagt til bruk Ib i 1787. Disse to delene, Bråtan, fikk bnr. 2. Bruk II ble delt i to like store deler i 1762. Fra bruk IIa ble to deler av Linnevollen, med skyld ¹/₃ lp. og 11 ¹/₃ lp., skilt ut henholdsvis 18/12 1764 og 24/10 1789. Disse to partene ble brukt under ett, og ble i 1857 slått sammen med halvparten av det bruket som bestod av Øvre Linnevollen og Rundtom, til bnr. 4. Fra bruk IIa ble et stykke på ½ lp. skilt ut 5/9 1786 og slått sammen med bruk Ib til bnr. 2. Det som var igjen av bruk IIa ble i 1874 forent med bruk Ia til bnr. 1. I 1796 ble Rundtom solgt fra bruk IIb, og fikk 24/5 1805 en skyld på 1 lp. I 1837 ble Øvre Linnevollen lagt til. Halvparten av bruket som bestod av Rundtom og Øvre Linnevollen ble i 1857 slått sammen med Linnevollen av bruk Ib til bnr. 4. Den resterende halvpart fikk bnr. 8. 20/7 1807 ble Øvre og Nedre Linnevollen skilt ut fra bruk IIb med skyld 2 lp. Øvre Linnevollen ble 7/10 1811 skilt ut og skyldsatt til 1 ½ lp. I 1837 ble denne delen som nevnt slått sammen med Rundtom (se ovenfor). Nedre Linnevollen er trolig identisk med det senere bnr. 5. Fra det som gjenstod av bruk IIb ble en part på 5 skil. skilt ut ¾ 1848. Disse to delene av bruk II ble gjenforent innen 1886 og fikk bnr. 3. Det var 8 bruksnr. på Klemmetsdal i 1886, 9 i 1904 og 14 ca. 1970.

Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 1 ble bygd ca. 1860, mens et stabbur samme sted er omkring 30 år yngre. På bnr. 2 står det en gammel stuebygning. En låve som ble bygd i 1890 åra, og et gammelt stabbur, brente i 1951. Hovedbygningen på bnr. 3 og 4 ble trolig satt opp omkring 1850. På Tallaksrud er stuebygningen fra 1873, mens låven er to år yngre.

Skogen. I 1672 nevnes felles skog med Funnesdal (se nedenfor).

Sag fantes på gården i 1661.

Bekkekvern blir omtalt mellom 1661 og 1723.

Fiske i elva nevnes som herlighet til gården på 1800-tallet.

Husmannsplasser.Tallaksrud, som ligger på Østsida av Ringeriksveien, nevnes første gang i 1751. Denne plassen ble skilt ut som eget bruk i 1773, og fikk senere bnr. 6 og 7 (se ovenfor). Plassen Utenga nevnes første gang i 1773, og ble skilt ut som selvstendig bruk i 1786 (se ovenfor).

Areal og husdyrhold i dag. Klemmentsdal,gnr.128, bnr.1 +gnr.139, gnr. 17: 104 mål dyrket mark - mest eng, resten korn og kålrabi. 20 mål prod. skog. 12 kuer og en del ungdyr. Bråtan (Holmen), gnr. 128, bnr. 2: 45 mål dyrket mark - korn og rotvekster. Klemmetsdal, gnr 128, bnr. 3, og Linnevollen, gnr. 128, bnr. 4 og 5: Vel 140 mål dyrket mark - eng. 22 kuer og endel ungdyr. Tallaksrud, gnr. 128, bnr. 6: 47 mål dyrket mark - korn. Det ble slutt med kuer i 1957/58. Rundtom, gnr. 128, bnr. 8: 35 mål dyrket mark.

Folketall.

	Bondefolk	Tjen.folk	Arb.folk	Fat.folk
1801	46			4
1865	29	7	13	1

 

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	2	7		4	6	7	32 ½
1723	3		14		10	11	33 ¾
1803	5		17		14	19	95
1820	5		19		18	17 ½	73 ¼
1865	4		22		14	20 ¾	153 ¼

Høyavling 1723 - 30 lass, 1865 - 410 spd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bruk Ia	3	7	7	1
Bråtan, bnr.2 og bnr.3	2	5	7	2
Bruk IIa	1	2	5
Linnevollen, bnr. 4	1	6	6
Rundtom, bnr. 8		2

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bruk Ia	½	¼	1 ¼	2	¼	4
Bråtan, bnr.2 og bnr.3	1	½	2	4	¼	16
Bruk IIa	¼		½	1 ½	1/8	6
Linnevollen, bnr. 4	¼		1	3		4
Tallaksrud, bnr. 7			1/8
Rundtom, bnr. 8	1/8		3/8	1		2

 

Eiere.

Klemmetsdal.

I 1617 eide Rosenkrantz en part som fra 1624 oppgis til 10 lp. Christoffer Urne var eier i 1647, og fra da av blir 3 skinn av Fokolsdal slått sammen med denne parten. Stattholderen Hannibal Sehested tilegnet seg de 10 lp. 3 skinn ved makeskifte i 1648. Parten ble inndratt under kronen i 1651, og ble i 1658 pantsatt til handelshuset Marselis. Baron Juel utstedte i 1687 skjøte til brukeren Lars Jonsen.

En mindre part i gården hadde Elin på Klemmetsdal gitt til Klemmetskirken i Oslo, men for 1400 var den kommet over i bondeeie igjen, ved makeskifte mot 3 øyresbol i Hennum.

I 1617 var en part i bondeselveie, og den oppgis i 1624 til 12 øyresbol og i 1626 til 12 lp. Etter 1647 skyldte den 10 lp. De 3 skinn som brukeren eide i Fokolsdal, ble senest fra 1661 lagt til parten.

 

Fokolsdal.

I 1624 eide Rosenkrantz 3 skinn. Senere blir ikke denne parten angitt særskilt for Fokolsdal, men blir lagt til adelsparten i Klemmetsdal.

I 1624 eide brukeren på Klemmetsdal 2 ½ lp. som senere settes til 3 skinn og slåes sammen med bondeparten i Klemmetsdal.

Ca. 1400 eide Tranby kirke 2 ½ øyresbol, som var gitt av Håken Opsal. Det er sikkert den samme parten som i 1575 skyldte 1 skilling, og som da ble brukt under Klemmetsdal. Denne parten nevnes ellers bare ca. 1640.

 

Dalenga.

På 1500-tallet eide Even Klemmetsdal alt, dvs. 5 lp. På 1600-tallet hadde brukeren på Klemmetsdal 1²/₃ lp., som ble liggende under Klemmetsdal. Av den resterende skyld, 3 ¹/₃ lp., arvet Håken Mikkelsen Sørsdal halvparten ifølge et tingsvitne av 1613. Den andre halvdelen ervervet han ved pant fra Torbjørn Halvorsen Hennum i 1617. Så gikk de 3 ¹/₃ lp. i arv til Håkens barn, men i 1662 var alt samlet hos sønnen Mikkel Håkensen Tranby, som i 1673 ved makeskifte overdro parten til Nils Buttedals barn Nils og Ragne. Denne parten har senere ligget tinder Buttedal.

 

Brukere.

I 1528-29 nevnes Even. Han måtte betale 1 tylft huggenbord for våpenvide. Mellom 1577 og 1604 nevnes I) Auen Evensen, g. m. Gulbjørg Asmundsdtr. De pantsatte parter i Buttedal (se der). 1 1577 måtte Auen bøte 8 ørtuger 13 mark for ikke å ha utført det arbeid han ifølge et kongelig brev var blitt pålagt å gjøre hos den franske saltkoker. Enka Gulbjørg nevnes som bruker i 1612-1614. I 1617 het brukeren II) Peder. Samme året ble han trolig avløst av III) Lars, nevnt til 1638. I 1624 eide han omkring halvparten av Klemmetsdal, og dessuten hadde han parter i Dalenga og Fokolsdal, samt i Semmen i Norderhov.

Eli nevnes som bruker til 1641, og hun var kanskje enke etter Lars. Så ble gården tatt i bruk av svigersønnen (?) IV) Jon Asbjørnsen, f. ca. 1615, d. 1693, g. m. Gulbjørg Larsdtr., d. 1648. Barn: Lars, Sven, Asbjørn, Anne (g. m. Augustinus Larsen Egge). Han tok i 1666 pantelån på vel 86 dlr., og i 1669 lånte han vel 68 dlr. av samme långiver. I 1668 ble Jon stevnet av Mikkel Tranby for skyldig landskyld for tre år av en part i Dalenga. Saksøkeren gjorde krav på 2 dlr. i leie pr. år. Futen hevdet imidlertid at ettersom Mikkel tok mer i landskyld enn loven tillot, burde Khan betale en bot på 8 ørtuger 13 mark sølv.

Mikkel solgte i 1673 sin del av Dalenga til Nils Buttedals barn, og i 1679 gikk Nils til sak mot brukeren på Klemmetsdal angående parten i Dalenga. Jon Klemmetsdal prøvde å bevise sin bruksrettighet til dette engstykket ved å legge fram et bygselbrev fra 1641, og han sa at både Mikkel Tranby og Nils Buttedal var blitt tilbudt 3 ¹/₃ lp. korn årlig, men at de hadde nektet å motta dette, fordi de ville ha 2 dlr. i penger. Mikkel og Nils bekreftet at denne fremstillingen var riktig. Retten mente at Jon, som eide ¹/₃ av Dalenga, ikke kunne påberope seg bruksrettigheten til de resterende ²/₃. Derfor burde han gå med på deling av det omtvistede engstykket. Dog var han som leilending ikke forpliktet til å svare landskyld i penger, men om han ønsket det, kunne han betale i naturalia. Også i 1672 hadde Jon vært for retten, og da fordi sogneprest Jens Nilsen hadde anklaget ham for ulovlig hogst i Funnesdals og Klemmetsdals felles skog. Da saken kom opp igjen etter en utsettelse, kunne futen legge fram en lagmannsdom fra 1666, avsagt på åstedet i en tvist mellom Klemmetsdal og Buttedal, og ifølge den var brukeren på Klemmetsdal blitt tildømt den omstridte hamna. I 1687 utstedte baron Juel skjøte på 10 lp. 3 skinn for 140 dlr. til brukerens eldste sønn V) Lars Jonsen, f. ca. 1651, d. 1722, g. m. Maren Mortensdtr. Sø-Eik, d. 1718. Barn: Jon, Morten, Gulbjørg, Ragne. Faren nevnes som medbruker til 1691. Ved skiftet etter Mari Mortensdtr. i 1718 var bruttoformuen 233 dlr. og nettoformuen 220 dlr. Besetningen bestod av 1 hest, 13 storfe, 19 sauer (derav 9 lam), 5 griser og 5 gjess (derav 2 voksne). Boet eide halvparten i en fossekvern med redskap, verdsatt til 2 dlr. Av hus eller rom nevnes dagligstua, nattstua og stueloftet. Ellers hører vi om en utenglade og Tallaksrudladen. Blant løsøret var det sølv til 9 dlr., bestående av et beger med bokstavene H.C.S.-S.I.D., samt 4 skjeer med inskripsjonen L.I.S. - M.M.D. 1705. Av våpen nevnes en haglbørse. Det var også noe smieredskap. Avdødes gangklær ble taksert til 8 ½ dlr. Lars hadde i 1709 solgt halvdelen av den parten han hadde kjøpt av baron Juel, til broren Sven, som i tillegg hadde arvet en like stor part etter sine foreldre. Dermed var gården delt i to like store deler. En kontrakt som fastslo grensene mellom de to brukene, ble først tinglyst i 1732.

 

Bruk I.

Lars Jonsen utstedte i 1709 skjøte på 5 lp. 1 ½ skinn for vel 70 dlr. til broren 1) Sven Jonsen, f. ca. 1653, d. 1711, g. m. Anne Mortensdtr. Sø-Eik, f. 1690, d. 1763. Barn: Jon, Eli (se nedenfor). Sven hadde i 1691 datteren Gulbjørg med Anne Eriksdtr. Ved skiftet etter ham i 1711 var bruttoformuen 281 dlr. og nettoformuen 271 dlr. Boet eide halvparten av gården, pluss en arvepart i Sø-Eik. Av husdyr var det 1 hest (pluss halvdelen i en annen hest), 12 storfe (derav 1 ku som stod på Eik), 13 sauer og 3 griser (pluss halvparten i 4 voksne griser). Den avdøde og broren Lars hadde flere løsøreeffekter felles. Boet eide sølv for 10 ½ dlr., bestående av 4 par skjeer, samt halvparten i et beger. Halvdelen i en fossekvern med redskap, verd 2 dlr., nevnes også. Forskjellige lader regnes opp: Hjemengladen, Bråteladen, «linde Valle laden», den nordre utengladen, Bråteladen sør for gården og Tallaksrudladen. Enka giftet seg i 1712 med 2) Ole Arnesen, f. ca. 1654, d. 1732. Barn: Arne, Berte (g. m. Ole Christoffersen, husmann under Lyngås), Sven, Morten. Da det var skifte etter ham i 1732, var bruttoformuen 224 dlr., mens nettoformuen utgjorde under 1 dlr. Besetningen bestod av 1 hest, 7 storfe, 7 sauer og 4 griser. Halvparten i en fossekvern med redskap nevnes også. Sølvtøyet ble verdsatt til 19 dlr., og bestod av et beger med inskripsjonen O.A.S. 1711 og 6 par skjeer. Så ble bruket overtatt av stesønnen 3) Jon Svensen, f. 1710, d. 1748, g. m. Jøran Hansdtr., d. 1756. Barn: Ole. Han tok pantelån på 133 dlr. i 1744. Ved skiftet etter ham i 1748-49 var bruttoformuen 323 dlr. og nettoformuen 28 dlr. Boet eide ¹/₃ av bruket, som hadde følgende hus: En 4-laftet stuebygning med tilbygd kjøkken og kammer på den nordre og østre side, låve og lade med tilbygd stall, et lite fehus, halvparten av et 6-laftet bryggerhus og endelig halvparten av en kjone. Husene ble taksert til 400 dlr. Bruket ble snart overtatt av halvbroren 4) Arne Olsen, f. 1715, d. 1790, g. m. Berte Jensdtr., f. ca. 1715, d. 1771. Barn: Ole, Anne. Han måtte i 1751 flytte til plassen Tallaksrud og overlate bruket til halvsøsterens mann, 5) Ole Gulbrandsen, som hadde bedre odel. Ole var første gang gift med Eli Svensdtr. Klemmetsdal, f. 1711, d. 1766. Barn: Gulbrand, Sven, Anders, Bernt. Annen gang giftet han seg med Marte Olsdtr. Nygård, Meren-eie. I 1754 og 1764 fikk han skjøte på arveparter av sin kones halvsøsken for henholdsvis 84 dlr. og 83 dlr. Det førstnevnte året tok han pantelån på 99 dlr., som han innfridde med et nytt lån på 99 dlr. i 1767. Ved skiftet etter Eli Svensdtr. i 1766 var bruttoformuen 959 dlr. og nettoformuen 782 dlr. Bruket ble taksert til 700 dlr. Blant løsøret kan nevnes en husklokke til 6 dlr., 4 sølvskjeer, tinnfat, tinntallerkener, tinnstaker og krus med tinnlokk. Avdødes halvbror Arne Olsen Tallaksrud hadde odelsrett til en del av gården, og han tilkjennegav for skifteretten at hans barn ville gjøre sin rett gjeldende. I 1773 fikk hans sønn Ole skjøte på Tallaksrud for 85 dlr. Ole Gulbrandsen tok i 1776 pantelån på 150 dlr. Senest i 1777 delte han bruket med sin eldste sønn.

 

Bruk Ia.

Halvparten av bruk I ble dermed overtatt av 1) Gulbrand Olsen, f. ca. 1753, d. 1809, g. m. Ragne Pedersdtr. Hårberg, f. 1757, d. 1819. Barn: Eli, Martha, Peder, Anne, Jon, Sven, Tolline. Han tok i 1779 pantelån på 100 dlr. I 1781 fikk han skjøte for vel 300 dlr. på halvparten av farens del av gården. Gulbrand solgte i 1782 fra den søndre hestehagen, skyldsatt til vel 6 skålpund. Samme året tok han 1.-prior. pantelån på 400 dlr., og økte det med 130 dlr. i 1785. I 1786 solgte han bruket, med unntak av plassen Utenga, for 550 dlr. til 2) Wilhelm Ellefsen Drengsrud, Asker, f. ca. 1742, d. 1791, g. m. Helle Katarine Andersdtr. (søster av Andreas Andersen Klemmetsdal). Barn: Andrine, Ellef, Tollef, Ole. Han tok straks pantelån på 150 dlr. I 1788 lånte han 250 dlr. mot pant i dette bruket. Han hadde i 1787 også kjøpt bruk IIa. Ved skiftet etter Wilhelm i 1791 var bruttoformuen 822 dlr. og nettoformuen 236 dlr. I 1794 benyttet den forrige brukeren, Gulbrand Olsen, seg av sin eldste sønns odelsrett og kjøpte bruket for 510 dlr. Han solgte like etter for 600 dlr. til 3) Reier Nikolaisen, f. ca. 1756, d. 1846, g.m. Ingeborg Larsdtr., f. ca. 1761, d. 1831. Barn: Nikolai, Larine (g. m. Erik Olsen (Øde-Øksne) Han hadde tidligere brukt en del av Lyngås. I 1803 tok han pantelån på 250 dlr. Året etter måtte han kjøpe odelsretten for 50 dlr. av Gulbrand Olsens datter Marte. I 1846 solgte han for 500 spd. til sønnen 4) Nikolai Reiersen, f. 1789, d. 1869, g. m. Gunhild Evensdtr. Lyngås, f. 1787, d. 1847. Barn: Reier, Ellen Marie (g. m. Elling Bårdsen Onstad), Ingeborg (g. m. Peder Andersen Hellum), Grete (g. m. Anders Jensen Onstad). Han tok pantelån på 300 spd. Da det var skifte etter Gunhild Evensdtr. i 1850, eide boet også parter i Nordal og Meren.

Senest i 1851 overtok sønnen 5) Reier Nikolaisen, f. 1817, d. 1872, g. m. Elen Martha Gundersdtr. Meren, f. 1830, d. 1861. Barn: Gustava. Han lånte 71 spd. i 1851. Samme året ble det tatt utlegg i eiendommen for en gjeld på 459 spd. Reier tok i 1853 2.-prior. pantelån på 270 spd., og økte det med 200 spd. året etter. I 1806 lånte han 450 spd. I 1873 ble det utstedt skjøte til 6) Elling Larsen Sørum (se Nordvestre og Søndre Sørum). Året etter kjøpte han også bruk IIa, og disse to delene fikk senere bnr. 1. I 1898 ble det utstedt skjøte til stesønnen 7) Kristian Christoffersen, f. 1867, d. 1951, g.m. Anne Kristine Skjeggerud, f. 1864, d. 1949. Barn: Nikoline Dorthea (g.m. Anders Holmen, Ila), Kristoffer, Kolbjørn. I 1951 overtok sønnen 8) Kolbjørn Klemetsdal, f. 1900, d. 1969, g.m. Gunhild Hellum, f. 1905, d. 1968. Han solgte i 1968 til søstersønnen 5) Jon Holmen, f. 1919, g.m. Reidun Simonsen, f. 1923. Barn: Bjørg.

 

Bruk Ib (Bråtan, bnr. 2).

Etter at Ole Gulbrandsen hadde overlatt omkring ¾ av bruk I til sønnen, solgte han i 1781 resten, bruk Ib, for 300 dlr. til 1) Gulbrand Hansen, som på forhånd eide bruk IIa (se der). Han pantsatte begge brukene for 150 dlr. i 1781. Da han solgte bruk IIa i 1787, ble et jordstykke på ½ lp. holdt utenfor handelen og lagt til bruk Ib. I 1802 lånte han 250 dlr. Ved skiftet etter kona i 1826 ble bruk Ib utlagt til sønnen 2) Hans Gulbrandsen, som samtidig solgte bruk IIa til sine brødre (se nedenfor). Enka solgte i 1861 for 600 spd. (overtagelse av pantegjeld) og livøre til svigersønnen 3) Nils Gundersen Meren, f. 1835, g. m. I Grete Hansdtr. Klemmetsdal, f. 1833, d. 1866; barn: Hans, Martin, Carl; g.m. II Else Martine Gundersdtr., f. ca. 1844. Samme dato kjøpte han også bruk IIb. Han lånte straks 1200 spd. mot pant i begge delene. I 1866 solgte han bruk IIb igjen, og senere samme året tok han pantelån på 325 spd. Året etter lånte han 850 spd. I 1868 ble det tatt utlegg i eiendommen for en gjeld på 75 spd. Så ble det i 1873 utstedt skjøte til kjøpmann N. Michelys bo. Jakob Michely og hans medarvinger overdro straks til 4) Reinhart Helgerad (se Overn). I 1898 solgte han til 5) Johan Holmen, f. 1852, d. 1925, g. m. Marthe Andersdtr. Ila, f. 1855, d. 1934. Barn: Anders (til Ila), Auen, Maren, Helga, Dora (g. m. Anders Buttedal). I 1929 overtok sønnen 6) Auen Holmen, f. 1891. Eiendommen brukes nå under Buttedal, gnr. 129, bnr. 1.

 

Tallaksrud (bnr. 6 og 7).

Husmenn.

Plassen ble i 1751 overtatt av den tidligere brukeren av bruk I, Arne Olsen (se ovenfor). Han måtte overlate sin halvdel av gården til svogeren, og fikk beholde Tallaksrud og engstykket Skuggebråtan for en årlig avgift på 3 dlr.

 

Brukere.

I 1773 ble det gitt skjøte for 85 dlr. til Arne Olsens sønn 1) Ole Arnesen, f. 1752, d. 1823 på Nordal, g. m. Anne Olsdtr. Hennum, f. ca. 1762, d. 1824 på Nordal, Barn: Bernt, Anne (g. m. Anders Torstensen Skånarud), Oline (g. m. Lars Larsen Rød, senere Nordal), Andrine. Ifølge en kontrakt hadde faren rett til å bruke plassen så lenge han levde. Ole skulle overta og betale kjøpesummen først når faren var død. I 1782 fikk han skjøte for 88 dlr. på den søndre hestehagen av Sven Larsen Hårberg. Dette jordstykket var blitt skilt ut fra bruk la noen måneder før. I 1791 flyttet Ole til Nordal, og utstredte skjøte på Tallaksrud for 540 dlr. til 2) Nils Salomonsen fra Bærum, f. ca. 1746, d. 1829, g. m. Ragnhild Larsdtr., f. ca. 1752, d. 1827. Barn: Salomon, Lars, Anne (g. m. Anders Paulsen Gluggen), Kari, Anne Kristine (g.m. Ole Andersen Kroft), Marte, Anne. Han tok straks pantelån på 150 dlr. I 1803 lånte han 150 dlr. på nytt. Bruket ble i 1830 utlagt til sønnen 3) Salomon Nilsen, f. ca. 1777. I 1832 lånte han 200 spd. Han tok 2.-prior. pantelån på 170 spd. i 1845. I 1851 lånte han 300 spd. En gang før 1838 hadde han solgt fra et jordstykke på 17 skil. Salomon bodde på Solberg i Asker da han i 1851 utstedte skjøte for 750 spd. til svigersønnen 4) Johannes Hansen Åstad-eie (?). Han solgte i 1857 for 900 spd. til 5) Jens Bårdsen, f. ca. 1819, g. m. Johanne Gundersdtr., f. 1827. Barn: Bernt, Maren. I 1862 solgte han fra et stykke på 19 skil. (bnr. 7) for 240 spd. til 6) Ole Hansen Sjåstadeie, som bodde på plassen Smedløkka (se Sjåstad). I 1867 fikk han også skjøte på resten av Tallaksrud (bnr. 6), for 800 spd. Han tok året etter pantelån på 300 spd. I 1881 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 6 og 7 til 7) Erik Eriksen Rød, f. 1846, d. 1922, g. m. Olava Jørgensdtr. Dahl, f. 1850, d. 1926. Barn: Anette, Olga, Ole, Einar, Sigurd, Gudrun. I 1924 ble bnr. 6 overtatt av sønnen 8) Ole Tallaksrud, f. 1885, d. 1958, g. m. Olea Grøterud, Ådal, f. 1894. Barn: Ruth, Eva. Utenga.

 

Husmenn.

I 1773 ble plassen festet bort til Sven Pedersen, mot en årlig avgift på 4 dlr. Husmannen skulle ha hamnerett for 1 ku og 2 sauer, rett til brenneved og dessuten halvparten av «fiskeriet». Men han og en kvinne måtte arbeide på gården i onnene.

 

Brukere.

Da 1) Gulbrand Olsen solgte bruk Ia i 1786, holdt han igjen Utenga med tre holmer, skyldsatt til 1 ½ lp. Han lånte 70 dlr. i 1787, og i 1797 tok han 1.-prior. pantelån på 183 dlr. I 1799 erstattet han den gamle gjelda med et lån på 300 dlr. Han utstedte i 1808 skjøte for 300 dlr. og livøre til sønnen 2) Peder Gulbrandsen, f. 1784, d. 1810. I 1810 ble bruket solgt ved auksjon for 666 dlr., pluss livøre til Peder Gulbrandsens mor, til Nils Sebjørnsen Buttedal (se der). I 1811 måtte han kjøpe odelsretten for 240 dlr. av den forrige eierens brødre Jon og Sven. Utenga gikk så inn i Buttedal.

 

Bruk II.

Da Lars Jonsen døde i 1722, ble hans del av gården overtatt av sønnen 1) Morten Larsen, f. 1708, d. 1722, g. m. I Marte Larsdtr. Ask, f. 1711, d. 1746; barn: Mari (g. m. Nils Andersen Åby, senere Sørsdal), Lars; g. m. II enka Kirsti Pedersdtr. Sørsdal. Morten overtok Øv. No. Sørsdal i 1751, da han giftet seg med enka Kirsti. I 1755 kjøpte han Øv. Sø. Sørsdal, men den gården ble senere tatt igjen på odel av Ole Andersen Kjekstad, Røyken. Morten makeskiftet i 1758 sin del av Klemmetsdal til Ole Kjekstad mot Øv. SØ. Sørsdal. Like etter kjøpte han tilbake Klemmetsdal for 1100 dlr., og i 1760 solgte han for samme pris til 2) Hans Jakobsen Rød, f. ca. 1736, d. 1802, g. m. Anne Christoffersdtr. Fuglerud, f. 1739, d. 1795. Barn: Anne (g. m. Peder Olsen Ask), Ragne, Christoffer, Kristine, Ole, Hans, Jakob. Han tok straks pantelån på 780 dlr. hos selgeren. I 1762 reduserte han gjelda til 298 dlr. Bruket var først blitt kjøpt av hans far, Jakob Tostensen, men da han mistet sin kone, Kari Jensdtr., fem uker før jul i 1759, gikk han fra forstanden. Han løp ut i skog og mark og måtte bindes i beinet med et tau, dog så langt at han hadde noe bevegelsesfrihet. Hans, som ikke satt godt i det økonomisk, ble tilkjent farens arv på 90 dlr. etter Kari Jensdtr., mot å gi ham livsopphold, vakt og forpleining. I 1762 solgte han fra halvparten av bruket.

 

Bruk IIa.

Hans Jakobsen solgte i 1768 fra en part på ¹/₃ lp. av Linnevollen. Han flyttet til Fuglerud, og utstedte i 1776 skjøte for 580 dlr. på sin del av Klemmetsdal til 1) Gulbrand Hansen Bølgen fra Norderhov, f. ca. 1756, d. 1842, g. m. Pernille Olsdtr. Solstad, f. 1760, d. 1825. Barn: Kari, Oline (g. m. dragon Jens Nilsen Hellum), Ole (til Gravdal), Iver, Marie, Jens. Han tok pantelån på 200 dlr. I 1781 kjøpte han også bruk Ib, og økte da gjelda med 150 dlr. Litt senere tok han et 1.prior. lån på 250 dlr. I 1787 solgte han bruk IIa, unntatt et jordstykke på ½ lp. som ble lagt til bruk Ib, for 470 dlr. til 2) Wilhelm Ellefsen Drengsrud, som året før hadde kjøpt bruk Ia (se ovenfor). Han tok pantelån på 250 dlr. I 1791 tok han 1.-prior. lån på 286 dlr. I 1789 hadde han solgt fra «en uteng og hamnehage kalt Linnevollen». Enka utstedte i 1794 skjøte for 220 dlr. til den forrige eieren, Gulbrand Hasen, som i 1808 solgte for 500 dlr. til sønnen 3) Hans Gulbrandsen, f. 1787, d. 1854, g. m. Maren Johanne Johannesdtr. Klemmetsdal, f. ca. 1796 (?), d. 1861. Barn: Grete (g. m. Nils Gundersen Meren, senere Klemmetsdal). Ved skiftet etter hans mor i 1826 fikk han utlagt bruk Ib. Samtidig solgte han bruk IIa for 250 spd. til sine brødre 4a) Jens Gulbrandsen (se Øvre Opsal) og 4b) Iver Gulbrandsen, f. 1795, d. 1845, g. m. Tolline Knutsdtr. Lyngås, f. 1799. Barn: Petronelle, Christian. I 1833 solgte Jens sin halvdel til broren for 100 spd. Iver kjøpte bnr. 17 på Øvre Opsal i 1846. Enka tok i 1863 pantelån på 200 spd. I 1874 solgte hun til Elling Larsen, som eide bruk Ia (se ovenfor).

 

Linnevollen.

I 1768 ble det utstedt skjøte på ¹/₃ lp. for 201 dlr. til 1) Lars Halvorsen, f. 1735, d. 1775, g. m. Kari Christensdtr., f. ca. 1743, d. 1781. Barn: Rønnaug, Morten, Guri (g. m. Hans Pedersen Nordal). Da skjøtet ble utstedt, fantes det på plassen en stuebygning tekt med hon og et lite fehus med låve og lade under ett tak tekt med rughalm. Foruten disse husene inkluderte handelen et innhegnet engstykke med en omkrets på 450 favner. Det skulle svares en årlig avgift på ¾ dlr. til Klemmetsdal. Ved skiftet etter Lars i 1776 var bruttoformuen 257 dlr. og nettoformuen 222 dlr. Løsøret ble taksert til 55 ½ dlr. Enka giftet seg annen gang med 2) Christen Olsen Jensvoll, f. ca. 1749, d. 1804; barn: Lars; g. m. II Kari Larsdtr. Horn, f. ca. 1734, d. 1784, barn: Karen; g. m. III Ragne Bjørnsdtr. Nordal; barn: Ingeborg, Ole, Ellen (til No. Ask), Bernt, Marte. I 1778 ble hans rettigheter i gårdens skog forandret, slik at han fikk avmålt et stykke jord og et stykke skog til fri bruk. I 1789 fikk Christen skjøte for 250 dlr. på enda et stykke av Linnevollen, en uteng og hamnehage på 1 ¹/₃ lp. Han tok året etter pantelån for 250 dlr. I 1791 fikk han skjøte for 58 dlr. på en arvepart i bruket av stedatteren Guri Larsdtr. Christen måtte i 1794 kjøpte odelsretten for 22 dlr. av Gulbrand Hansens datter Kari. Enka giftet seg i 1807 med 3) Hans Nilsen Renskog. Han tok i 1809 2.prior. pantelån på 150 dlr. og måtte da også pantsette løsøre og avling, deriblant noe poteter. I 1810 ble det utstedt auksjonsskjøte for 920 dlr. til 4) Arne Knutsen, f. 1778, d. 1850, g. m. Signe Mortensdtr., f. ca. 1775, d. 1850. Barn: Kari (g.m. Ole Hansen Katterud), Magnus, Ole. Han tok straks to pantelån på tilsammen 850 dlr. En gang mellom 1832 og 1838 kjøpte han til en part på 17 skil. av Tallaksrud, og i 1836 sikret han seg også Nedre Linnevollen. Han tok det sistnevnte året pantelån på 200 spd. Det var trolig Nedre Linnevollen han solgte til sønnen Ole i 1846. Samtidig utstedte han skjøte for 300 spd. på resten av sin eiendom til sønnen 5) Magnus Arnesen, f. ca. 1805, g. m. Inger Ingebretsdtr. Skjeggerud, f. 1808. Barn: Johanne. I 1853 solgte han for 700 dlr. til Gunder Ingebretsen Lyngås, som senere kjøpte bruk IIb (se nedenfor).

 

Bruk IIb.

I 1762 solgte Hans Jakobsen halvdelen av sin eiendom for 550 dlr. til 1) Håken Nilsen Buttedal (se Nordvestre Sørum). Han overdro i 1768 for samme pris til broren 2) Nils Nilsen, f. 1742, g. m. Ambjørg Halvorsdtr. Rype, f. 1747. Barn: Halvor (til Rundtom), Nils, Anders, Christoffer, Dorte, Ole, Håken, Helge. Han lånte 300 dlr. i 1770, og økte gjelda med henholdsvis 90 dlr. og 180 dlr. i 1775 og 1782. I det sistnevnte året ble det tatt utlegg i eiendommen for gjeld på tilsammen 690 dlr. Året etter lånte han 150 dlr. Senere samme året tok han et 3.-prior. pantelån på 150 dlr. I 1784 ble han av Bragernes byting dømt til å betale et mindre gjeldsbrev pluss omkostninger. Nils solgte i 1789 for 660 dlr. Senere overtok han Rundtom. Kjøper av bruk IIb var 3a) Andreas Andersen Hennum (se Øv. No. Hennum), som tok pantelån på 350 dlr. året etter. I 1795 solgte han halvparten for 350 dlr. til 3b) Ole Andersen Nordal. De utstedte i slutten av året 1795 skjøte for 660 dlr. til 4) Gullik Guttormsen Opsal (se Nedre Opsal). I 1796 måtte han kjøpe odelsretten av Halvor Nilsen for 200 dlr. Gullik betalte ved å overlate enga Rundtom til Halvor. Samtidig tok han pantelån på 320 dlr. I 1801 overdro han dette bruket og et skogstykke av Opsal for 900 dlr. til 5) Asle Nilsen på Strømsø, f. ca. 1754, g. m. Gro Eriksdtr., f. ca. 1766. Barn: Nils, Mari, Lars, Ole, Even, Kari, Birte. Han betalte 200 dlr. av kjøpesummen ved å overlate selgeren et hus på Strømsø. Asle lånte straks vel 390 dlr. I 1803 innfridde han den gamle pantegjelda med et lån på vel 465 dlr., som ble økt med 350 dlr. i 1806. I det sistnevnte året solgte han fra to innhegnede jordstykker, Øvre og Nedre Linnevollen, skyldsatt til 2 lp. Det som var igjen av bruket, pluss en part i Opsal, overdro han i 1810 for 1280 dlr. til 6) Anders Eriksen Bakke-Meren, f. ca. 1789, d. 1867, g. m. Ragnhild Karine Andersdtr., f. ca. 1788, d. 1842. Barn: Andreas, Christian, Sven, Lovise (g. m. Johan Hansen Linnes eller Haskoll), Erik. Han lånte i 1814 300 riksbankdaler navneverdi. I 1836 tok han 1.-prior. pantelån på 200 spd. Ved skiftet etter hans kone i 1843 ble eiendommen utlagt for 500 spd. og livøre til sønnen 7) Andreas Andersen, f. 1812, d. 1862, g. m. Anne Marie Christoffersdtr. Helium, f. 1819. Barn: Karoline (g. m. Nils Andreassen Helium), Christoffer (til Reistad-eie), Maren. I 1848 solgte han fra en part på 5 skil. til Erik Tollefsen Berger for 120 spd. Andreas tok i 1850 pantelån på 400 spd. I 1861 utstedte han skjøte for 2000 spd. og livøre til 8) Nils Gundersen, som samme dato også kjøpte bruk Ib (se der). I 1866 solgte han bruk IIb for 1500 spd. til 9) Gunder Ingebretsen Linnevollen (oppr. Lyngås), f. 1827, d. 1899, g. m. Karen Nikoline Pedersdtr. Gravdal, f. 1828, d. 1866. Barn: Maren, Petra, Julius, Ingeborg, Gunda, Hilda Elise. Han eide fra 1853 en del av Linnevollen (se ovenfor). I 1857 kjøpte han til halvparten av Rundtom med Øvre Linnevollen for 300 spd. og halvt livøre. I 1890 utstedte han skjøte på Linnevollen, bnr. 4, og Klemmetsdal, bnr. 3, til sønnen 10) Julius Gundersen, f. 1860, d. 1950, g. m. Eli Sofie Jørgensdtr. Torsrud, f. 1867, d. 1916. Barn: Karen (g. m. Alf Finsrud på Nordal), Lovise, Gudrun, Hilda, Gunder, Maren, Jørgen, Elida. I 1933 overtok sønnen 11) Gunder Klemetsdal, f. 1896, d. 1970, g. m. Dagny Vesterås, V. Toten, f. 1912. Barn: Julius, Magne, Nils, Ella. Bruket ble i 1964 overtatt av sønnen 12) Julius Klemetsdal, f. 1937, g. m. Anne Karin Finsrud, f. 1937. Barn: Gunnar, Bjørg, Sverre. Han har kjøpt til bnr. 5.

 

Rundtom (bnr. 8).

I 1797 fikk Gullik Guttormsen skjøte på odelsretten til bruk IIb for 200 dlr. av 1) Halvor Nilsen, f. 1770, d. 1797. Som betaling fikk Halvor engstykket Rundtom. Han lånte 99 dlr. til oppførelse av hus på eiendommen. Da han døde året etter, overtok faren 2) Nils Nilsen, som tidligere hadde eid hele bruk IIb (se ovenfor). I 1801 ble det utstedt auksjonsskjøte for 151 dlr., pluss auksjonsomkostninger, til 3) Hans Andersen Sørsdal (se Øv. No. Sørsdal). Rundtom ble i 1805 skyldsatt til 1 lp., og det heter at bruket var «bestående av jord til åker og eng, men slett av bonitet, koldig og mager, av størrelse til halvannen tønne havreutsæd og til vinterfødsel av en ku og to sauer». I 1805 overdro han for 300 dlr. til 4) Elling Ellingsen, som tidligere hadde bodd på plassen Rønningen under Lyngås (se der). Han tok pantelån på 200 dlr. hos selgeren. I 1807 kjøpte han odelsretten for 300 dlr. av Anders Nilsen, som da tjente hos tollinspektør Petersen i Kristiania. I 1837 utstedte han skjøte for 200 spd. og livøre til sønnen 5) Thomas Ellingsen, f. ca. 1786, d. 1849, g. m. Ragnhild Johannesdtr. Foss-eie, f. ca. 1786, d. 1865. Barn: Gunhild Oline (g.m. Johan Øksne-eie), Kirstine (g. m. tjener Johan Ellensen Buttedal), Elen, Peder, Johannes, Oline (g. m. tjener Hans Rasmussen, Drammen). Han hadde kjøpt Øvre Linnevollen i 1815. I 1841 lånte han 100 spd. Ved skiftet etter Thomas i 1850 ble det han eide i Klemmetsdal delt likt mellom hans to sønner. Rundtom, senere bnr. 8, ble utlagt for 350 spd. til sønnen 6) Johannes Thomassen, f. 1823, d. 1852. Han tok pantelån på 95 spd. I 1864 ble det utstedt auksjonsskjøte for 240 spd. til 7) Amund Jørgensen Jerpåsen-eie, f. ca. 1822 i Asker, d. 1893, g. m. I Helene Hansdtr., f. 1817 på Fuglerud, d. 1883; g, m. II Laura Olava Andreasdtr. I 1865 ble bruket drevet av Peder Hansen, f. ca. 1818, g. m. Mari Nilsdtr., f. ca. 1822. Barn: Anne, Hans, Pauline, Nikoline, Thora. Eieren overtok selv innen 1875. I 1894 solgte enka til 8 Anders Ottinius Hansen Fuglerud, f. 1867, d. 1958, g. m. Marthine Olsen, f. 1867, d. 1942. Barn: Hans, Oskar, Martin, Anna Marie (se nedenfor). I 1941 solgte han til svigersønnen 9) Gunnar Hansen, f. 1906, g. m. Anna Marie Fuglerud, f. 1908. Barn: Anders. Han satte opp nytt våningshus i 1960.

 

Øvre og Nedre Linnevollen.

I 1806 ble en part av bruk IIb solgt av Asle Nilsen for 700 dlr. til 1) Anders Gulbrandsen Lyngås (se der). Denne parten var «bestående udi tvende for seg selv med gjerde innhegnede jorder øvre og nedre Linnevolden kaldet, som grenser til den part av samme gård (Klemmetsdal), Linnevolden kaldet, som avgangne Christen Olsens enke og barn tilhører, til jordstykket Runtom av samme gård, til gårdene Buttedal og Hallingstad, samt til Lier Elv, og er aldeles adskilt fra min (Asle Nilsens) den øverste del av eiendommen som herved er usolgt». Men den solgte del hadde forbindelse «kun ved en liten gate som går vestefter» med resten av bruk IIb. Av hus inkluderte handelen bare en lade på Øvre Linnevollen. Året etter ble de frasolgte jorder skyldsatt til 2 lp., og det heter da at «samme jorder befant lagretten det nedre av god, det øvre, som er det største, av noget ringere jordart, begge dyrket til åker og eng, dog med litt buskas hist og her begrodd; og av størrelse til 4 tønners utsæd efter havresæd beregnet, samt til vinterfødsel av 4 kuer og noen sauer». Det som var igjen av bruk IIb, beregnet lagretten til 1 tønne utsæd og 1 hest og noen sauers «vinterfødsel» mer enn den frasolgte del. Kjøperen lånte straks 500 dlr. med pant i Linnevollen og Lyngås. I 1811 ble Øvre Linnevollen frasolgt.

 

Øvre Linnevollen,

skyldsatt til 1 ½ lp., ble i 1811 kjøpt for 700 dlr. av 1) Casper Svendsen, som senere samme året overdro for 800 dlr. til 2) Hans Syvertsen Renskog (se plassen Øvre Snarum under No. Renskog, og dessuten Katterud). Han hadde noen måneder tidligere kjøpt Nedre Linnevollen. I 1815 solgte han Øvre Linnevollen for 1000 riksbankdaler navneverdi til 3) Thomas Ellingsen Rundtom (se ovenfor), som tok pantelån for hele kjøpesummen. I 1837 kjøpte han også Rundtom, av sin far. Ved skiftet etter ham i 1850 ble det han eide i Klemmetsdal delt mellom hans to sønner. Den yngste sønnen overtok den halvparten som blir kalt Rundtom, mens resten tilfalt den eldste sønnen, 4) Peder Thomassen, f. 1820, g. m. Helle Christoffersdtr. Sjåstad, f. ca. 1822. Barn: Johanne, Ragne Anette. Han tok i 1850 pantelån på 95 spd. I 1857 utstedte han skjøte for 300 spd., pluss halvt livøre til moren, til Gunder Ingebretsen, som eide Linnevollen av bruk IIa (se ovenfor).

 

Nedre Linnevollen (bnr. 5)

ble i 1811 solgt for 600 dlr. til 1) Hans Syvertsen Renskog, som like etter også kjøpte Øvre Linnevollen (se ovenfor). I 1815 makeskiftet han Nedre Finnevollen mot Katterud til 2) Jørgen Nilsen Foss, som året etter solgte for 900 riksbankdaler navneverdi til 3) Nils Sebjørnsen Buttedal (se der). I 1836 utstedte han skjøte for 200 spd. til 4) Arne Knutsen, som også eide Linnevollen av bruk IIa (se ovenfor). Han pantsatte straks alt han eide i Klemmetsdal for hele kjøpesummen. Det var trolig Nedre Linnevollen han i 1846 solgte for 150 spd. til sønnen 5) Ole Arnesen, f. ca. 1812, g. m. Anne Maria Andersdtr. Grøtte, f. ca. 1827. Barn: Andreas. I 1848 overdro han for 200 spd. til 6) Ingebret Evensen Lyngås (se der). Han solgte i 1859 bl. a. dette bruket til sønnen 7) Peder Ingebretsen (se Lyngås). Så overtok svigersønnen 8) Gustav Christensen (se Lyngås), som i 1911 utstedte skjøte til Erik B. Mørk, som eide Grøtte, bnr. 9 på Nedre Egge (se der). For et par år siden ble bnr. 5 kjøpt av Julius Klemetsdal (se ovenfor).

 

Husmenn.

Fra 1663 til 1665 nevnes Knut, f. ca. 1615. Han kalles Knut «ved engen».

Gårdsregister

Innhold