Eiere.
Nonneseter kloster eide omkring år 1400 hele skylda, 10 øyresbol.
Godset ble etter reformasjonen inndratt under kronen, og var i 1647 forlenet
kansleren Jens Bjelke, som i 1648 makeskiftet godset til Hannibal Sehested.
Så kom gården som det øvrige Sehesteds-godset i Lier, igjen under kronen
i 1651, og ble i 1658 overlatt Marselius. Baron Juel solgte i 1695 gården
for 210 ½ dlr. til Petter Friis, og han solgte straks til Amund Gilhus.
Hans sønn Aslak Kjekstad overdro i 1737 gården til Hans Klausen Heggsbru,
som tok gården i bruk. Kjøpesummen er ikke nevnt. Hans tok pantelån på
250 dlr.
Brukere.
Amund betalte i 1528 9 huggenbord for å ha forsømt veiarbeid. I) Morten
var bruker i tida 1593-1614. Han ble etterfulgt av II) Jens, som brukte
gården til omkring 1630. Så brukte enka Åse gården til ca. 1637, da den
ble overtatt av III) Bent. Han overlot omkring 1645 halve bygsla til IV)
Kristen Mikkelsen, f. ca. 1629 (?). Bent opprettet i 1657 kontrakt med
Kristen om at han skulle opplate sin del av bygsla for Kristen. Men da han
ikke oppfylte kontrakten, stevnet Kristen ham for retten. Det ble til at
Kristen skulle betale Bent 12 daler, og så skulle Bent ryddiggjøre gården
til første faredag 1658. I slutten av 1670-åra overlot Kristen bygsla til
sønnen V) Lars Kristensen, f. ca. 1646, d. 1696, g. m. Rønnaug Persdtr.
(datterdatter av Lunner Svensen Meren), f. ca. 1651, d. 1722. Barn: Kristen
(til Haugerud), Asbjørn, Håken, Gjertrud (til Katterud), Eli (g. m. Anders
Jakobsen), Berte, Gunhild, Barbro. En gang Lars hadde tatt seg en dram for
mye i 1686, kom han i slagsmål med Ola Bjørnsen fra Bragernes, og Ola ble
både blå og blodig før han slapp unna. Lars og Ola ble forlikt, men futen
hadde fått kjennskap til saken, og så måtte Lars ut med slagsmålsbøter.
Enka giftet seg i 1705 med VI) Gulbrand Kristensen, som kanskje var fra
Ringerike; i forbindelse med skiftet etter Rønnaug i 1722 opplyste i hvert
fall Gulbrand at han hadde arvet noen lispund jordegods på Ringerike etter
faren, som var død 6 år før, men han visste ikke nøyaktig hvor mye det
var, for det var ikke holdt skifte ennå. Boet eide dessuten 3 lp. 3 remål
i Meren. Bruttoformuen var 174 dlr. og nettoformuen 126 dlr. Av husdyr hadde
de 1 hest, 11 storfe, 5 sauer og 1 gris. Av hus nevnes stuehus med
dagligstue og loft, nattstue, bryggerhus, stolpebu, skur, fjøs og utenglade.
Av sølv fantes det 2 skjeer til 2 ¼ dlr., og av våpen en børse med
halvspenningslås og en kårde med geheng. Gulbrand giftet seg annen gang
med Anne Mikkelsdtr. I 1730 ble gården kjøpt av VII) Hans Klausen Heggsbru,
f. 1700 d. 1738, g. m. Anne Hansdtr. Gommerud. Barn: Hans, Anne (g. m.
Gregers Rasmussen Skjeggerud), Maren (g. m. Hans Ingebretsen på plassen
Hegg). Enka giftet seg i 1739 med Asbjørn Augustinussen Egge, og gården
ble da bygslet bort til VIII) Bent Gulbrandsen, som brukte gården til
omkring 1755. Derpå utstedte arvingene etter Hans Klausen skjøte for i alt
305 dlr. til medarvingen IX) Hans Hansen, f. 1733, d. 1760, ugift. Han tok
straks pantelån på 80 dlr. og økte det til 120 dlr. i 1758. Han ble
innkalt til garnisonstjeneste ved mikkelsmess 1760, men da han kom fram,
fikk han i stedet lov å gjøre tjeneste som gårdsdreng hos stabssjef og
krigsråd Møynichen i Kristiania. Her døde han etter 9 ukers tjeneste. Ved
skiftet etter ham var bruttoformuen 426 dlr. og nettoformuen 392 dlr. Han
hadde lånt ut 298 dlr. mot pantobligasjoner. Kort før sin død hadde han
solgt gården for 650 dlr. til X) Pål Olsen Kors-Valle. Av barna nevnes
Lars og Guri. Pål tok straks pantelån på 200 dlr., og økte gjelda til
300 dlr. i 1764. Gården ble tatt på odel av Gregers Rasmussen Skjeggerud
for 650 dlr. Deretter gikk gården stadig i handel noen år. Gregers solgte
straks for 1040 dlr. til XI a) Ola Knutsen Austad, Modum, og XI b) Peter
Andersen Disen, Modum. I 1768 gikk gården videre for 1170 dlr. til XIIa)
Knut Reiersen Rånset, Sigdal, og XIIb) Anders Knutsen Foslie, Sigdal. De
pantsatte gården for 700 dlr. Ved en takst her i 1769 var alle husa i
elendig forfatning. Aret etter gikk gården for 1300 dlr. til XIIla) Knut
Larsen Moen og XIIIb) Kittel Fingarsen. De makeskiftet i 1772 til seg Nedre
Egge, 12 ½ lp., og overlot gården her til Kyhn på Helgerud. Dermed ble
gården lagt inn under Helgerud.
En mindre part av Kvakstad ble skilt ut i 1795, skyldsatt 26/5 1796 til 4
½ lp., og solgt for 598 dlr. til 1) Hans Hansen Skustad fra Modum, f. ca.
1764, g. m. Synnøve Gulbrandsdtr., f. ca. 1763. Av barn nevnes Else, Hans,
Jørine, Gulbrand. Hans tok straks pantelån på 398 dlr. I 1798 foretok
Hans og Iver Nilsen, som hadde 7 ½ lp. i Haugerud, et makeskifte, men det
gikk snart om igjen. Hans solgte i 1802 for 898 dlr. til 2) Ola Aslesen, g.
m. Ingrid Hansdtr. Ola krevde straks takst. Utsæden ble da anslått til 8
tn. og husdyrholdet til 1 hest, 4 kuer og 5-6 sauer. Stuehuset som inneholdt
stue, kjøkken, kammer og sval, var tekt dels gned bord og dels med torv.
For øvrig fantes det bryggerhus, tekt med never og torv, låve med lade og
skyku, fjøs og stall. Taksten ble 800 dlr. og Ola tok pantelån på 495 dlr.,
og økte det til 550 dlr. i 1805 og 1165 dlr. i 1807. På den tid var han
stadig innkalt til forlikskommisjonen i gjeldssaker. I 1809 ble det utstedt
auksjonsskjøte for 1200 dlr. til prokurator Scharre, som snart overdro
parten til Hans Tostensen. Da han i 1819 overtok det seinere bnr. 4 på
Haugerud, ble parten slått sammen med Haugerud. I 1832 og 1839 ble stykket
som nevnt skilt ut i to avdelinger og lagt til Helgerud.
Husmenn.
En husmann nevnes bare i 1665; det var Nils Andersen, som da var 29 år.
Gårdsregister
Innhold
