LANDFALD

Gårdsregister

Innhold

Landfald ligger i delvis bakket lende på leirgrunn ca: 60 meter over havet. Bygdeveien Lier st. - Sjåstad - Sylling og den nedlagte Lierbanen går over gården. Før gikk det en sti til Frogner kirke og Helgerud skole her, men etter at skolen ble nedlagt for ca. 50 år sida, blir stien nesten ikke brukt.

Gårdsnavnet forteller at det har gått leirras her, og ennå ses det tydelige spor etter to store leirras. Ved graving har de funnet store eiketrær som er gått med i raset, og som klart forteller om retningen av raset.

Landfald grenser i øst og sør mot Renskog, i vest mot Eriksrud og Ask og i nord mot Justad og langs Sogna mot Egge.

Gården ble ryddet i tidlig kristen tid. Den var visstnok delt i tre bruk i gammelnorsk tid, nemlig Nordre, Søndre og Mellom Landfald. Mellom Landfald nevnes ikke i nyere tid. De to brukene Nordre og Søndre Landfald finner man spor av i kildene i nyere tid under navnene Øde Landfald og Nordre Landfald, men forholdene er svært uklare. Øde Landfald må være det samme bruket som omkring 1400 også kalles Landfald ved Renskog. Bruket ble nok nedlagt etter mannedauen. Nordre Landfald ble holdt i hevd etter Mannedauen, men på 1600-tallet sank gården ned i avhengighet under prestegården; den ble husmannsplass, og mye av jorda ble brukt som eng eller havn under prestegården. Omtrent samtidig ble Landfaldhaugen nordafor Nordre Landfald tatt opp som husmannsplass under prestegården, slik at det fra 1600-tallet var to husmannsplasser her, Landfald og Landfaldhaugen.

Ved skyldsetningsforretning 31/5 tgl. 3/6 1856 ble Landfald med skyld 1 daler og 4 ort 5 skil., seinere bnr. 2, Landfaldhaugen med skyld 3 daler 1 ort 6 skil., seinere bnr. 1, og Landfaldenga med skyld 1 daler 10 skil., seinere bnr. 3, skyldsatt fra prestegården. Bnr. 8, Enga, ble skyldsatt fra bnr. 1 i 1908. Det var 3 bruksnr. på Landfald i 1886, 6 i 1904, hvorav Lierbanen var årsak til utskilling av de to, og 10 i 1952.

Gamle hus. Den gamle stua som var hovedbygning på Landfald inntil den nye bygningen ble oppført i 1880, ble revet i 1898. Den hadde stor stue, kjøkken med peis og kammers i første etasje og et kammers ovenpå. Hovedbygningen på Landfaldhaugen står der hvor den gamle husmannsstua sto; den var to-etasjes og hadde stue, kjøkken og kammers i 1. etasje.

I et brev til kongen i 1854 opplyste presten Kaurin at Landfald i følge en åbotsforretning 10/5 1854 for en stor del var vokst til med skog og ikke kunne dyrkes uten foregående opprydning. Med unntagelse av de to husmannsplassene hadde ikke Landfald vært dyrket i manns minne; det gresset som vokste der, ble slått og høstet og derpå ble eiendommen brukt som havn 4-5 uker hver høst. Landfald ble anslått til over 400 mål dyrkbar jord, hvorav de to husmannsplassene utgjorde omtrent halvparten. Presten mente at den inntekt han hadde av Landfald i form av høy, havn, brensel og avgift av plassene, beløp seg til 100 spd. årlig, mens rentene av den påtenkte salgssum på 4500 spd. ville bli 180 spd. Han ville derfor at Landfald skulle selges. Tapet av havnegang og brensel la han ikke vekt på, da «fordelen av den havnegang Landfald yter på grunn av dens beliggenhet kun er ringe, så at det derved bevirkede tap til fulle vil bli erstattet ved den forøkte inntekt, så meget mere som prestegården både for nærværende gir og i fremtiden - - vil gi rikelig anledning til stallforing om sommeren, hvilket formentlig vil være langt fordelaktigere enn at besetningen føs i noen uker med den såre magre havn på Landfald. Den brenneved dette avgir, er kun ubetydelig, da skogen kun består av temmelig lavtvoksende løvskog, mest or og vidje, som vokser i englandet, og derfor likevel måtte ryddes bort om Landfald skulle dyrkes opp».

Innmarka ble klart delt mellom de tre brukene ved skyldsetningsforretningen i 1856. Delet mellom Landfald og Landfaldhaugen, som før gikk i bue, ble rettet ved privat overenskomst i 1857.

Folketall.

Det var 14 bondefolk og 4 tjenestefolk her i 1865.

 

 

Matrikkelgården Landfald. Gnr. 62.

Det er vanskelig å si noe sikkert om gårdklasse og boltall i gammelnorsk tid, men det ser ut til at gården har vært på omkring 20 øyresbol og anden har vært fullgård. Gården var halvgård i 1577 og seinere inntil den ble strøket i matrikkelen i første halvpart av 1600-tallet. Det foregikk på den måten at presten og futen inngikk, avtale om at presten skulle unnlate å kreve inn ½ skpd. tunge i landskyld av futens frigård Hval mot å bli fritatt for å betale landskyld til kirken og leding og andre avgifter av Landfald. Enkelte ekstraordinære avgifter er likevel blitt betalt; det oppgis for eksempel kvegskatt i 1657 av 3 kuer, 2 kviger og 3 sauer. Tiende i 1666 av 8 tn. havre, 1 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite, og i 1690 av 8 ¾ tn. havre og 11/8 tn. blandkorn.

Da prestegården ble satt i skyld 28/9 1751 ble utsæden på Landfald og Landfaldhaugen oppgitt til henholdsvis 3 og 4 tn. og husdyrholdet til henholdsvis 3 og 4 kuer.

1820: Tidligere ikke matrikulert, henhørende under Lier prestegård. Ved skyldsetningen i 1856 fikk de tre brukene i alt en skyld på 6 daler 21 skil., eller ca. femteparten av prestegårdens skyld. 1865: 400 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jord, derav 199 mål på Landfaldhaugen, 132 mål på Landfald og 99 mål på Landfaldenga. Bekvem havnegang, vesentlig utlagt av dyrket mark. Lett atkomst, lettbrukt og stort sett godt dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

Sauer

Utsæd

Avling
       

tn.

tn.

1820

4

16

16

16

64

1865

4

10

6

131/2

93

Høyavling 1865 - 180 skpd.

Husdyrhold og utsæd av alle slag etterfolketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Landfaldhaugen

2

8

9

1

Landfald

1

4

    

Landfaldenga

1

4

4

1

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Landfaldhaugen

½

¼

1½

4

¼

18

Landfald

3/8

  

3/4

3

  

6

Landfaldenga

½

1/8

1

2

1/8

8

 

Eiere.

Kildenes opplysninger om eierforholdene er uklare, men det ser ut til å ha forholdt seg slik: Frogner prestebol eide ca. 1400 1 øyresbol i Søndre Landfald, som Klemet Renskog hadde gitt. Parten er ikke nevnt seinere. I Nordre Landfald eide prestebolet visstnok ikke noe ca. 1400, men det må ha ervervet en del etter 1400, for i 1575 eide Lier prestebol 1 pund humle, seinere 10 lp. tg., i denne gården, part I.

Ca. 1400 eide Frogner kirke 4 øyresbol i «Landfald ved Renskog», som også kalles Søndre Landfald og seinere Øde Landfald. Denne parten som kirken hadde fått ved makeskifte med Lavranskrken i Tønsberg, tilhørte i 1575 fremdeles Frogner kirke, og skylda var da 5 lp. mel, part 2.

Egge kirke eide ca. 1400 1 ertogbdl i Nordre Landfald; denne parten ble lagt til hovedkirken og skyldte i 1575 1 album, men seinere nevnes ikke denne parten. Kirken må etter 1400 ha ervervet mer i Nordre Landfald, for i 1575 eide Frogner kirke en part med skyld ½ pund humle i Nordre Landfald, part 3. Endelig eide Haug kirke i Eiker en part med skyld 1 skil:, som ikke er nevnt seinere.

Skylda til presten ble sjølsagt slettet i jordebøkene da gården ble lagt direkte under prestegården. Dermed forsvant part 1. Da futen og presten inngikk avtale om gjensidig ettergivelse av landskyld og avgifter i første halvpart av 1600-tallet (se ovafor), ble part 2 og 3 slettet.

Men så seint som 1707 dukket kravet om landskyld opp. På høsttinget det året stevnet kirkevergen soknepresten for å få underretning og forklaring om landskylda ay de to plasser Øde og Nordre Landfald. Klokkeren Henrik Larsen møtte på prestens vegne og sa at han ikke kunne gi noen opplysninger, men «begjærte at det måtte ganske kasseres så at han en gang kunne bli befridd for krav». Presten ble fritatt for å svare landskyld.

Etter at både landskyld og skatter var slettet, sto Landfald formelt på linje med enhver annen husmannsplass hvor husmannen betalte avgift i form av arbeid til husbonden. Landfald ble betraktet som en del av prestegården inntil 1856, da brødrene Anders, Peder og Oluf Olufsen overtok hver sin del av Landfald.

 

Husmenn og brukere.

Landfald.

Ingebret nevnes 1528. Knut nevnes 1617. Ola nevnes 1620. 1) Sven Persen, f. ca. 1613, var husmann her fra seinest 1652 til han døde 1676. Barn: Per, Kristen. Så overtok stesønnen 2) Hans Hansen, g. 1681 m. Helga Tommesdtr. Av barn nevnes Gunner, Maren, Per, Simen, Helge. I 1697 utstedte presten bygselbrev til 3) Ola Svenningsen, d. 1709. Plassen ble så overtatt av sønnen (?) 4) Sven Olsen, g. 1710 m. Eli Larsdtr. Barn: Marte, Oline, Sebjørn. Omkring 1740 overtok svigersønnen 5) Hans Jensen, g. ni. Oline Svensdtr., f. 1713. Hans solgte i 1744 husa til 6) Lars Bentsen, visstnok fra Haskoll, f. 1710, d. 1778, g. m. Dorte Henriksdtr., f. ca. 1709, d. 1763. Barn: Bent. Ved skiftet etter Dorte i 1763 var bruttoformuen 186 dlr. og nettoformuen 134 dlr. De hadde 5 kuer, 1 kvige, 4 sauer og 1 gris. Husa besto av en stuebygning med kjøkken, stue og loft, en sekslaftet bygning med kammer og matbu, et lite gammelt bryggerhus, låve med to lader, fjøs, stall og tørkehus. Da Lars døde, ble plassen overlatt til 7) Ambros Larsen fra Ask-Åsen (seder). Hans enke Helle Larsdtr. solgte i 1791 husa for 60 dlr. og fikk føderåd hos 8) Ola Halvorsen, som fikk bygselbrev i 1791. Han byttet i 1793 til seg Grette (se der), og overlot plassen her til 9) Isak Jørgensen, f. 1761 på Foss-eie, d. 1843. g. m. Rønnaug Andersdtr. Katterud, f. 1756, d. 1842. Barn: Anders, Eli, Gunhild (g. m. I Karl Mathisen, g. m. II Håken Mikkelsen Renskog), Maria (g. m. Anders Augustinussen Utenga), Sille, Ellen. Isak fikk i 1799 fornyet festeseddelen av den nye presten. Vilkårene var disse: 1) Avgiften skulle være 6 dlr. årlig. 2) Isak skulle høste inn halve Landfald-enga og holde gjerdene ved like, alt på egen kost. Dette arbeidet ble verdsatt til 14 dlr. årlig. 3) Han skulle delta i våronna på prestegården med egne hester og egen redskap mot vanlig betaling. 4) Han skulle ikke hogge noe på Landfald, og passe på at ikke andre snek seg inn med havning eller åvirke. Uten tillatelse fra presten måtte heller ikke han havne. 5) Om presten krevde det, skulle han hver vår hogge 20 favner bjørkeved eller granved, og betalinga pr. favn skulle være henholdsvis 16 og 12 skilling. Isak pantsatte i 1813 husa for 50 riksbankdaler sølvverdi. I 1831 overdro han husa for 30 spd. til svigersønnen 10) Nils Nilsen Ask (se der). Omkring 1845 ble plassen overtatt av 11) Ola Jonsen, f. ca. 1820, d.1855, g. m. Maren Persdtr. Askestad, f. ca. 1810 i Røyken. 11857 ble det utstedt kongeskjøte på plassen for 1697 spd. til 12) Oluf Olufsen Vam fra Eiker, g. m. Anne Halvorsdtr. Bergfløt, f. 1823, som i 1864 solgte for 1925 spd. til 13) Bernt Eriksen. Han bygde ladebygning i 1878. Samme året flyttet han til Justad (se der) og året etter utstedte han skjøte til 14) Bernt Jørgensen Oksne, f. 1851, d. 1915, g. m. Maren Klausdtr. Øver-Eriksrud, f. 1849, d. 1910. Barn: Gunhild (g. m. Nils Olsen Foss), Jørgen, Klaus, Leif. Bernt Øksne bygde hovedbygning i 1880 og fjøs i 1904. Sammen med de andre brukerne på Landfald la han vannledning. Han plantet ca. 8 mål frukthage og brøt opp 15 mål av havna. Han hadde flere kommunale tillitsverv. I 1915 ble gården overtatt av sønnen 15) Klaus Berntsen Landfald, f. 1885, g. m. Elise Reinhardsdtr. Eriksrud, f. 1886, d. 1958. Barn: Gunhild (g. m. Håkon Ivar Alme, Åby), Bernt, Magnhild (g. m. Per P. Folkvord, Høyland, Jæren), Rolf (g. m. Bjørg Bratli, Hole), Liv (g. m. Ansten Overn). Klaus Landfald har drenert hele eiendommen, og bygde silo i 1917, stabbur i 1919, stall og grisehus i 1920, hønsehus og smie i 1924, sommerfjøs i 1928 og fruktlagerkjeller i 1935. Frukthagen ble utvidet til ca. 35 mål. Klaus Landfald har vært medlem av fattig styre, formann i ligningsnemnda, formann i jordstyret, medlem av herredstyret i 9 år, hvorav 3 år som viseordfører. Videre har han vært mye brukt som doms-, skjønns- og takstmann, og har dessuten vært styremedlem i landbruksorganisasjoner som Buskerud Landbruksselskap og Østlandets Melkesentral. I Egge Meieri har han vært styremedlem i ca. 30 år, derav 14 år som formann. Formann i Lier Bygdeboknemnd i 23 år. Gården er nå overtatt av sønnen 16) Bernt Landfald, f. 1914, g. 1941 m. Gunhild Olsdtr. Bergelien, f. 1912 i Rollag. Barn: Knut, Odbjørn, Einar, Bjarne, Elise.

 

Landfaldhaugen.

1) Nils nevnes 1656. 2) Ingebret Torbjørnsen, f. ca. 1615, var husmann her fra seinest 1665 til han døde 1696. Av barn nevnes Hans og Kari (g. m. Sven Persen Meren). Så overtok 3) Jens Hansen, f. ca. 1664, d. 1731, og etter ham fulgte sønnen 4) Per Jensen. Av barn nevnes Per, Jens og Maren. Seinest 1749 ble plassen overlatt til 5) Jørgen Jakobsen, f. ca. 1700, d. 1773, g. m. Anne Larsdtr., f. ca. 1700. Barn: Jakob, Ola, Sander, Lars, Kari (g. m. Sven Pålsen Hasselnes, seinere Snarum), Kirstine. I 1765 utstedte presten festebrev til 6) Ola Jørgensen, g. m. Anne Pålsdtr. Hasselnes, f. 1739, d. 1776. Ola giftet seg annen gang med Berte Larsdtr. Av barn nevnes Karine. Ola skulle betale årlig avgift på 4 dlr. og hadde plikt til å høste halvdelen av Landfaldenga og holde laden og gjerdene i stand. I 1767 pantsatte Ola husdyra, 2 hester og 4 kuer, og løsøret for 99 dlr. I 1774 bygslet presteenka, fru Krejdahl, bort halve plassen til 6 b) Hans Larsen Funnesdal. Men da den nye presten, Brønlund Bloch, kom, ville han ikke godkjenne dette festebrevet som til og med gjaldt på livstid, «hvilket ikke alene strider mot loven, men også mot all resong og billighet, ti når bygselsedler på livstid virkelig skulle have sted på husmannsplasser som fra uminnelig tid har vært henlagt under prestegården, ville prestegårdens kultivering, dens drift og vedlikeholdelse samt innhøstning merkelig forringes og ved tidens lengde ganske bli ødelagt formedelst mangel av folks assistanse, som husmenn i alminnelighet er forbundet til å gjøre», hevdet presten. Retten fant at en prest ikke kunne inngå avtaler som bandt hans etterfølger, og Hans måtte derfor flytte. I 1777 ble husa solgt på auksjon til Anders Torsen Haskoll, og han overdro dem til 7) Tosten Gulbrandsen, f. ca. 1745, g. m. Else Nilsdtr., f. ca. 1751. Av barn nevnes Gulbrand, Nils og Ellen. Det er uvisst om Tosten hadde overtatt plassen før 1779. Han fikk fornyet sin festeseddel i 1799 på samme vilkår som Isak Jørgensen på Landfald bare med den forskjell at avgifta her var 10 dlr. Tosten ble ved Høyesteretts dom 303 1803 dømt til å fravike plassen, og solgte derfor i 1804 husa for 185 dlr. til 8) Didrik Kristoffersen Kornerud, f. 1775, d. 1822, g. m. Anne Hansdtr. Eik, f. 1778 på Berskog, d. 1820. Barn: Marte, Hans, Kristoffer. I skjøtet nevnes stuebygning med stue, kjøkken og kammer og dessuten et tilbygd kammer, låve med to lader tekt med spon, skyku tekt med teglstein, nevertekt fjøs med 12 båser, stall med 3 spilltaug, vedskur og kjone. Ved skiftet etter Anne i 1821 var bruttoformuen 245 spd. og nettoformuen 171 spd. De hadde 2 hester, 3 kuer, en kalv, 7 sauer med lam og en purke. Didrik giftet seg så med Ingeborg Jakobsdtr. Unnelsrud, f. 1790, d. 1822. Barn: Andreas. Kort før hån døde, solgte Didrik husa til broren 9) Kristoffer Kristoffersen Kornerud, f. 1791, g. m. Maren Karine Madsdtr., f. ca. 1802, d. 1831. Barn: Kristian. Så giftet han seg med Johanne Pedersdtr. Egge, f. ca. 1807. Barn: Maren Kirstine, Ellen Maria, Ingeborg Kirstine. I 1857 ble det utstedt kongeskjøte på Landfaldhaugen og nordre del av enga for 2995 spd. til 10) Anders Olufsen Vam, f. ca. 1821 i Eiker, d. 1877, g. m. Johanne Halvorsdtr. Bergflødt, f. ca. 1820, d. 1884. Barn: Bolette (g. m. Karl H. Egge), Oluf, Hans, Regine (g. m. Martin S. Sørsdal). Da enka døde, overtok sønnen 11) Oluf Andersen, f. 1857, d. 1925, g. m. Bolette Olsdtr. Foss, f. 1856, d. 1898. Barn: Ingrid, Anders, Margrete, Borghild, Olaug (g. m. sliperimester Håkon Caspersen). Oluf Landfald var første tilsynsmann for Rikstrygdeverket, medlem av herredstyret, ordfører i en periode og viseordfører i flere perioder, forlikskommissær i mange år, styremedlem i Landhusholdningsselskapet og styreformann i Egge Meieri. Han drenerte mesteparten av eiendommen, utvidet frukthagen betraktelig og bygde stabbur i 1907 og labygning i 1916. Arvingene utstedte i 1927 skjøte til 12) Olaf Anstensen Foss, f. 1898, g. m. Margit Steen, f. 1901. Barn: Anstein.

 

Landfaldenga.

1) Peder Olufsen Vam, f. 1827 i Nedre Eiker, d. 1907, fikk kongeskjøte på dette bruket for 998 spd. i 1857. Han var gift med Helle Marie Halvorsdtr., f. ca. 1830. Barn: Anne Regine (g. m. Edvart Kristiansen Rød), Karen Dortea (g. m. Gustav Nilsen Skjåstad), Oluf, Hanna, Martin. Da Peder overtok dette bruket, måtte han bygge hovedbygning, fjøs og stall og utvide det gamle utengladet som sto her før. I 1921 ble det utstedt skjøte til 2) Lars Aas fra Aurland i Sogn, som to år etter utstedte skjøte til 3) Gunnar Solum. I 1924 overtok 4) Ole Eiklid, f. 1894 i Gol, som bruker gården nå.

 

Landfald, gnr. 62, bnr. 8, gnr. 64, bnr. 8.

Oluf Andersen Landfald kjøpte i 1908 bnr. 8 av Nordre Renskog, gnr. 64, og fikk samtidig skyldsatt fra en del av sitt eget bruk som fikk bnr. 8 av gnr. 62. Han begynte å bygge hus her; Jabygningen som ble bygget i 1900, ble utvidet i 1912, og i 1914 ble hovedbygningen bygd. 1 1920 solgte han til 1) Ole Olsen Haugen fra Gol, d. 1940, g. m. Guri Brenna, f. 1877. Gården er nå overtatt av sønnen 2) Ole O. Haugen, f. 1909 i Gol, g. m. Anne Marie Nielsen, f. 1924 Barn: Grete Marie, Odbjørn, Nils.

Gårdsregister

Innhold