Mellom-Gullaug

Gnr. 114

Gårdsregister

Innhold

Mellom-Gullaug var fullgård i 1593/94 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 16 øyresbol. Skylda i 1617 var 1 skpd. salt 4 skinn, men samme året ble den forhøyet til 25 lp. Salt 4 skinn. Ca. 1640 ble skylda forhøyet til 27 lp. salt 4 skinn, og fra 1670 oppgis den til 27 ½ lp. salt 3 skinn, omregnet 23 1/8 lp. tunge. 1681: Gården er ved god hevd. Åker og eng er god etter sin landskyld. Ingen skog. 1689/91: 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 6 sauer, 3 svin. Utsæd 14 tn. havre. 30 lass høy. Slett ingen skog. Kan ikke leve av gårdens avl, men må kjøpe til føde og sæd. Kjent udyktig som dragongård. Tiende 1690 av 15 tn. havre og 5 tn. blandkorn. 1723: Matr. nr. 71. Leirjord. Litt skog til hushjelp, gjerdefang og brenneved. 1 husmann sår 1 ½ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 11 2/8 lp. 1727: 2 husmannsplasser - sår 1 tn. havre. Utsæd 12 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Avler 30 lass høy. 2 ½ hester, 10 kuer, 8 sauer. Hus i god stand. Litt skog til brenneved. 1739: Skogen er 285 meter lang og like bred og består av bjørk, furu og gran. Trærne er 25 år gamle og vokser på steinete og dårlig grunn. 1760: Ingen skog. 3 plasser, Kleiva, Haugtvedt og Skauen, sår henholdsvis 1 ½ tn., 1 ½ tn., og 2 tn. havre, avler henholdsvis 2 tn., 2 tn. og 4 tn. havre og 5 1ass, 5 lass og 6 lass høy. Kleiva og Skauen hadde 2 kuer og 4 sauer hver, mens Haugtvedt hadde 2 kuer og 3 sauer. 1803: Bare en hage til skog. 2 plasser. Bekkekvern hvor det males til husfornødenhet i flomtida. 1820: Skog til salg 1 ½ tlt. årlig. En 2-måneders foss. 1838: Nytt matr. nr. 118. Ny skyld 8 daler 4 ort. 1865: 234 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark med god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. 8-10 tlt. bjelker årlig av skogen. Lett atkomst, lettbrukt og måtelig drevet. Fjordfiske gir inntekt på 45 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1723

3

 

12

 

8

12

37 ½

1760

   

3

 

5

3

10

1803

3

 

10

 

8

12

60

1820

3

 

10

 

10

10

50

1865

3

 

12

   

13

93

Høyavling 1723- 30 lass, 1760- 100 lass, 1865- 200 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr.1

4

10

6

2

Bekkestua,plass

 

1

1

 

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr.1

1

¾

2 ½

12

14

Bekkestua, plass

   

1/8

1/8

2

 

Eiere.

I 1413 solgte Ketil Aslaksen, lagrettesmann i Lier, 12 øyresbol til bispestolen. Parten skyldte i 1557 15 lp. salt og var da stiftsgods under kronen. Den ble i 1617 forhøyet til 20 lp. salt. I 1648 ble denne parten makeskiftet til brukeren Jon Auensen Tordenstjerne.

I 1617 eide Ragnhild Gullaug (Tordenstjerne) 5 lp. salt, som omkring 1640 ble forhøyet til 7 lp. salt.

Ca. 1400 eide Frogner prestebol 1 øyresbol. I 1617 skyldte parten 4 skinn, og fra 1670 oppgis den til 3 skinn.

 

Brukere.

Tommis nevnes mellom 1557 og 1560. I) Ingebret, br. fra senest 1593. I 1613 betalte sønnen II) Amund Ingebretsen førstebygsel. Tre år senere måtte han ut med 1 dlr. ¼ ort i tredjeårstake. Han var død i 1627, da gården ble bygslet for 25 dlr. til III) Jon Auensen Tordenstjerne på Søndre Gullaug (se der), som selv eide en part på 5 lp. salt. I 1648 ble han også eier av bygselparten (se eiere). Innen 1665 ble gården overtatt av sønnen IV) Eilert Jonsen, d. 1684. Hans kone døde i 1679. Av barn nevnes Jon og Sten. Fra 1671 måtte han svare tiende, noe han ikke hadde gjort tidligere (se Sø. Gullaug). I 1675 opplyses det at Mellom- Gullaug var ryttergård og at bonden selv var rytter. Eilert var i 1681 kommandert til Kristiania. Han tjenestegjorde i major Meyers kompani ved oberst Bülows regiment. Så overtok sønnen V) Jon Eilertsen, f. omkring 1666, nevnt som bruker til 1699. Han var også rytter. I 1700 og fra 1705 ble gården brukt av fetteren VIa) Nils Auensen (se Sø. Gullaug).Den siste bror, VIb) Even Auensen. Oppføres som bruker fra 1701 til 1704 (se Nordre Gullaug). Mellom- Gullaug ble på mesteparten av 1700- tallet brukt under setegården Søndre Gullaug.Fra senest 1746 ble en del av gården brukt av Hans Pedersen, d. 1763 (?), g. m. Eli Olsdtr., f. ca. 1730, d. 1763 (?). Barn: Maren, Narte, Peder, Ole, Olina, Rasmus. Han kalles husmann og hadde i 1760 3 kuer og 5 sauer og avlet 10 tønner korn. Høyavlinga oppgis samme året til 100 lass, og mesteparten av den gikk vel til Søndre Gullaug. Den 8. oktober 1763 (1764?) druknet både Hans og Eli på hjemtur fra Bragernes. Det var storm og båten deres gikk rundt. Eli ble funnet et par timer etter ulykken - ved Jensvold.Ved skiftet etter dem var bruttoformuen 152 dlr. og nettoformuen 85 dlr. Det opplyses at Hans var bror til Nils Pedersen på plassen Landbråtan under Østre Enger. Enka etter Nils Auensen Tordenstjerne utstedte i 1755 skjøte på bl. a. Mellom- og Søndre Gullaug til VII) kammerråd Mathias Heiberg Bache (se Sø. Gullaug). Han solgte i 1781 til VIII) kanselliråd Nils Holter (se Sø. Gullaug). I 1787 overdro enka for 2100 dlr. til IXa) Tosten Helgesen på Nordre Gullaug (se der og Nord-Eik), som året etter kjøpte Mørkskogen. Han utstedte i 1788 bygselbrev til faren IXb) Helge Larsen (se No. Gullaug). I 1796 solgte Tosten Mellom-Gullaug sammen med Mørkskogen for 4000 dlr. til X) Henrich Clausen. Han tok pantelån på 3000 dlr. Allerede i slutten av januar året etter solgte han gården. Det opplyses at han hadde tatt hyre som styrmann på skipet «Fortuna» og at han skulle reise ut så snart «søen åbner seg». Kjøpere var XI a) Johan Gotfried Schwencke og XIb) Lars Israelsen Schwencke (se No. Gullaug), og kjøpesummen var 4570 dlr. I 1798 ble Mellom-Gullaug med Mørkskogen solgt for 4500 dlr. til XIIa) Anders Sanden i Eiker og hans sønn XIlb) Nils Andersen. Det nevnes i skjøtet at fiskevann, kvernbruk, 2 husmannsplasser og dragonhesten med ekvipasje var inkludert i handelen. Da Nils giftet seg på Vines i Eiker i 1800, hadde han brukt «uberettigede» musikanter, og han måtte derfor betale 2 dlr. til stadsmusikanthuset. I 1804 utstedte Anders Sanden skjøte for 2000 dlr. på halvparten av gården til sin tilkommende svigersønn XIII) Lars Christoffersen Heggen fra Røyken, f. ca. 1771, d. 1862, g; m. Berte Andersdtr., f. ca. 1776, d. 1869. Barn: Maren (g. m. Truls Pedersen Myre, Røyken, senere til Lahell), Andrine, Christoffer, Daniel, Helle (g. m. Truls Mathiassen (Gunnerud). Ovennevnte Nils Andersen solgte i 1809 sin halvpart av gården til svogeren for 3000 dlr. Mot dette kjøpet nedla Hans Tillesen, som eide en del av Lahell, protest. Han hevdet at han for en tid tilbake kjøpte gården av Nils Andersen Vines, uten å få lovlig skjøte på den. Det ser ikke ut til at protesten ble tatt til følge, for Lars Christoffersen ble eier av hele gården. Han tok i 1809 2.-prior. pantelån på 500 dlr. I 1845 solgte han gården for 3200 spd. og livøre til sønnene XIV a) Christoffer Larsen, f. 1815, d. 1879, og XIV b) Daniel Larsen, f. 1817, 4. 1885. De tok straks 2. prior. pantelån på 2925 spd. Fra 1855 eide de også Kovestadbakken. I 1885 ble det utstedt auksjonsskjøte på begge eiendommene til XV) trelasthandler A. L. Blegeberg. Året etter solgte han Gullaug til XVI) Nils A. Hals, f. 1862 i Øvre Eiker, g.m. Anna Bergine Berg, f. 1858 i Øvre Eiker, d. 1920. Barn: Marie, Ambjørg Regine, Sigrid Kristine, Anna Bergine, Anders. I 1916 utstedte han skjøte til XVI I) A/S Haaøen Fabriker (se No. Gullaug.).

 

Kleiva.

Sven Henriksen døde i 1736. Arne Pedersen, f. ca. 1681, d. 1761, bodde her i 1760. Mellom 1775 og 1778 nevnes Ole Olsen, g. m. Mari Arnesdtr. Barn: Mari, Christen. Senest fra 1795 ble plassen brukt av Jens Simensen, f. ca. 1755, g. m. Kristine Hansdtr., f. ca. 1754. Barn: Simen, Hans, Gunhild, Ole, Marte, Martin. De bodde her enna i 1801.

 

Haugtvedt.

Tollef Olsen nevnes i 1760 og 1763. Barn: Rønnaug, Christian.

 

Skauen

Nils nevnes i 1760. På denne plassen bodde trolig Ole Nilsen, nevnt mellom 1774 og 1781, g.m. I Ingeborg Åndersdtr., f. ca. 1735, 4.1774; barn: Nils; g.m. II Kirsti Christensdtr. Linnes-eie, f. ca. 1750, 4. 1784. Barn: Christen, Anne, Paul. Ved skiftet etter Ingeborg Andersdtr. i 1775 var bruttoformuen 27 dlr. og nettoformuen 6 dlr. Av klær var det en rød kalemankes kåpe til 3 dlr. På denne plassen (eller på den forannevnte) bodde også trolig Lars Toresen, nevnt første gang i 1799, f. ca. 1750, d. 1821, g.m. II Kristine Jørgensdtr., f. ca. 1765. Barn: Jørgen, Tore, Paul, Marte, Casper. Han pantsatte i 1806 plassens løsøre og avling, samt sine tømmermannsredskaper, for 50 dlr.

 

Bekkestua.

I 1865 ble plassen brukt av Jon Torgrinsen, f. ca. 1830 i Hillestad, g. m. Andrine Johannesdtr., f. ca. 1824 i Hurum. I 1875 nevnes Knut Ellingsen, f. ca. 1810, g.m. Ingeborg Andersdtr., f. ca. 1810 i Skoger, 4. 1871. Da datteren Berte ble født i 1835, bodde de på Linnes-eie, og i 1865 brukte de plassen Hestevika under Søndre Gullaug.

Gårdsregister

Innhold