Eiere.
Torgils Sigurdsen solgte i 1391 12 øyresbol til Nikolas Eiriksen
Det er uråd å følge denne parten videre. Mellom 1530 og 1580 kom ½
skpd. tg. under kronen, og ble i 1648 makeskiftet til stattholderen
Hannibal Sehested. Han ervervet på samme tid også 5 lp. adelsgods. som i
1624 tilhørte Jacob Rosenkrantzs arvinger, og i 1639 Chrfr. Urne. Disse
15 lp., part I, ble i 1651 inndratt under kronen, og i 1658 pantsatt til
det nederlandske handelshuset Marselius, som seinere fikk skjøte på
parten.
Fra 1688 tilhørte parten baron Jens Juel. Omkring 1720 ble den overtatt
av fru etatsråd Tonsberg, og ved anksjonen over hennes dødbo i 1745 fikk
brukeren Erland Kristoffersen tilslaget på denne parten.
Part 2, 6 lp., var bondegods ennå på begynnelsen av 1600-tallet, og
tilhørte fra 1612 brukeren Amund. I 1647 eidde Per Staffland i Eiker
parten, og han solgte trolig ca. 1650 til Bragnes-borgeren Nils Jensen.
Byfuten på Bragnes, Chrfr. Hansen Galdschøt ervervet parten seinest
1672, og ved hans død ble den utlagt til Bragnes kirke for gjeld. Likevel
forsøkte en av arvingene hans å selge dette godset i 1691, men i 1696
falt det dom for at parten tilhørte Bragnes kirke, som seinere hevet
landskyld av denne parten. Part 3, 6 mark humle, tilhørte Oslo Hospital
inntil 1736, da biskop Hersleb kjøpte parten ved auksjon. Året etter
overdro han den til sokneprest Lorentz Angel for 12 dlr. Hans enke solgte
den i 1751 for 4 dlr. Til kjøpmann Jens Bruun som da brukte gården.
Brukere.
Bortsett fra at en finner en bruker Sigurd nevnt her 1593, lå gården
ellers som underbruk under Vestre Kjøsterud fra seinest 1528 til 1625. Da
ble bygsla overlatt til I) Rolf Brodsen, som betalte 20 dlr. i
førstebygsel det året. Han ble omkring 1650 etterfulgt av II) Gregers.
Seinets 1657 overtok III) Pål Torsteinsen, f. ca. 1595, br. seinest 1657-
1679. Etter ham kom sønnen IV) Kristoffer Pålsen, f. ca. 1653 , g. m.
Åse Mikkelsdtr., d. 1715. Barn: Pål (til Sundland), Mikkel, Erland,
Else. Kristoffer døde i 1690-årene og enka fortsatte å bruke gården
til hun døde. Ved skiftet etter henne 1715 var bruttoformuen 241 dlr. og
nettoformuen 115 dlr. Av hus nevnes stuehus med dagligstue, kjøkken og
loft, stall, låve med to lader, og sledeskjul. Åbufallet ble taksert til
8 dlr. Av husdyr nevnes 1 hest, 9 storfe, 9 sauer og 4 griser. En gammel
kjerre ble verdsatt til 1¼ dlr. Av bøker fantes det en «reisebibel» og
en salmebok. Boet skulle ut med 50 dlr. i bryllupsgjerd og hjemmegifte til
de to yngste sønnene og datteren. Bygsla ble overlatt til sønnen V)
Erland Kristoffersen, d. 1750. Han var gift 1. gang med Sidsel Larsdtr.,
f. 1693, d. 1732, og hadde med henne barna Åse (g. m. Nils Simensen),
Marte (g. m. Ola Persen), Else (g. m. Lars Halvorsen), og Per. 2. gang
giftet han seg med Ingrid Larsdtr., d. 1742. Barn: Mikkel. 3. gang ble han
gift med Anne Borgersdtr., d. 1745. I forbindelse med skiftet i fru
Tonsbergs dødsbo ble det holdt takst her i 1745. Stuehuset besto av stue
uten kakkelovn, kjøkken med skorstein, og et lite sengekanimer ved stua.
Det var stall til 3 hester, fjøs til 6 kuer, låve med to lader og
underlåve, og kjone. På den part av gården som til hørte dødsboet, 15
lp., ble utsæden anslått til 6 tn. havre og høyavliuga til 16 lass. Det
var skog til gjerdefang og brensel. Taksten ble 250 dlr. Erland måtte
imidlertid betale 340 dlr., men solgte i 1750 for 640 dlr. Ved skiftet
etter ham s. å. var bruttoformuen 1066 dlr. og nettoformuen 368 dlr.
Gården var da tatt i bruk av den nye eieren VI) kjøpmann Jens Bruun
Bragnes. Bruun regnet med odelskrav, og forlangte derfor i 1753 en
besiktelse for at verdien av forbedringene som var gjort etter 1745, kunne
bli fastslått. Takket være det får vi vite nøyaktig hva både Erland
og Bruun hadde gjort.
Erland hadde lagt teglsteinstak på gårdens låve og lader, bygd nytt
saue- og svinehus på ny tomt, og satt opp ny skyku. Bruun hadde bygd
låve, lade og skyku på ny tomt på «den nedre eng ved veien». Videre
hadde han satt opp nytt fjøs til 14 kuer, stall til 4 hester, fullt
innredd, med høyloft ovenpå og med teglsteinstak; de gamle husene var
helt råtne. Før var det ingen strandvei hvor en kunne kjøre lass opp og
ned fra elva; det var det nå blitt. Bruun hadde gravd ut en bakke som det
var umulig å kjøre over, og over bekken hadde han bygd bru med steinkar
under, «til stor nytte for gårdens eiere og beboere». Låvebru hadde
han også bygd. Han hadde ryddet vekk mye småskog og dels gamle unyttige
trær fra gårdens england, og noen av disse stedene hadde han pløyd opp
til åker og «sammen med lere og fyldingsgjødsel hjulpet så at det dog
med stor bekostning er blitt gården til kjennelig og stor forbedring».
Da Brunn overtok, var både åker og eng meget våtlendt, men han hadde
tatt opp 1056 favner grøfter. Det nederste jordet ved elva lå før
Bruuns tid «til kløvtrå», men det var nå inn gjerdet og dels pløyd
og gjødslet så det bar både gress og korn, «gården til merkelig
forbedring». På vestkanten av gården hadde han ryddet vekk unyttig skog
fra ei myr som var så stor at en kunne så 8 tn. korn der. Når den nå
ble pløyd, kunne det bli bra åker og en g der. Over alt hvor gården var
grodd til med mose og lyng, hadde han ryddet og forbedret den, og han
hadde «dels fra Bragnes og dels fra nærliggende setre i de siste
forløpne tre vintre kjørt en mengde møkk, omtrent 1300-1400 lass
foruten andre til jordens fruktbarhet tjenlige ting, såsom 50 tn.
bedervet sild, en del bark og andre ting». Havn som det før var mangel
på, hadde han skaffet ved å rydde en bråte ovenfor gården.
Forbedringene ble i alt verdsatt til minst 500 dlr. Bruun mente at de
forbedringene som Erland og han hadde gjort, minst beløp seg til 600 dlr.
Ennå sto det noe igjen å gjøre. Stuebygningen var meget dårlig, og det
måtte bygges nytt bryggerhus. En regnet at dette ville komme på 124 dlr.
Bruun som også eidde annet jordegods, tok pantelån på 2500 dlr. i 1760.
Han fortsatte å koste på gården her, slik at den etter at han i 1765
hadde betalt 1000 dlr. for odelsskjøte, sto ham i 2900 dlr.
Ved auksjonen over Bruuns dødsbo i 1770, ble gården solgt for 2700
dlr. til Vil) Anna Maria sal. Johan Nilsens, Bragnes, som i 1775 tok
pantelån på 1400 dlr. Seinest 1789 overtok sønnen VIII) kjøpmann Nils
Nilsen, Bragnes, og han solgte i 1794 for 4400 dlr. til IX) Simen Arnesen,
f. 1770, d. 1822. Simen tok pantelån på 2400 dlr. i 1794. Han var gift
med Live Pedersdtr., f. 1765, cl. 1805. Barn: Anne (g. m. Pål Persen Haga
fra Eiker), Arne, Johanne (g. m. Mogens Andersen Grøterud, Eiker), Live
(til Vestre Kjøsterud). Ved skiftet etter Live i 1808 var bruttoformuen
7100 dlr. og nettoformuen 4024 dlr. Jordegods taksten ble 5200 dlr., og
buskap og løsøre ble satt til 300 dlr. Simen giftet seg igjen med Eli
Larsdtr., f. 1785 i Eiker. Barn: Lars, Hans, Margrete, Marte. Etter at
Simen døde, brukte enka gården sammen med stesønnen X) Arne Simensen ,
f. 1795, d. 1842, g. m. Marte Johannesdtr., Vines i Eiker, f. 1806, d.
1879. Arne kjøpte i 1835 også halv parten av Vestre Kjøsterud. Ved
dødsboauksjonen i 1842 gikk tilslaget for 4200 spd. til Arnes to
halvbrødre Lars og Hans, hans svoger Hans Persen, Vestre Kjøsterud, og
Kristoffer Hansen Solberg. Kristoffer overdro sin part av skogen til Lars,
og hans bruk ble snart stykket opp i mindre parter. Alt det øvrige, nær
tre fjerdeparter av gården, ble overtatt av Arnes halvbror XI) Hans
Simensen , f. 1813, d. 1872, som giftet seg med Arnes enke Marte
Johannesdtr. Barn: Adolf, Julie Elise. I 1872 overtok sønnen XII) Adolf
Hansen. f. 1847, ugift. Han flyttet til Drammen da han solgte gården for
24000 kr. til XIII) Hans Svensen Lien, f. 1858 i Hemsedal d. 1934,
g. m. Kari Eikre, f. 1865 i Hemsedal, d. 1940. Barn: Kari,
Sven, Rasmus, Peder, Lars, Ragnar. De overdro i 1932 gården til yngste
sønn XIV) Ragnar Lien, f. 1904, g. m. Karen Johanne Haugen fra Hoff i
Vestfold, f. 1910. Barn: Halvard, Kåre. De bruker gården nå.
Gårdsregister
Innhold
