MOSARUD
Mosarud ligger på leirgrunn i slett lende et par hundre meter vestafor Ringeriksveien vel 1 km. nordafor Amtmannsvingen, og grenser i sør mot Haga, i vest mot Kjelstad, i nord mot Åby, og i øst langs Ringeriksveien mot Huseby. Det er stort sett bare gjerder som markerer delene.
Hovedbygningen på Mosarud, bygd 1837. De gamle vinduene er skiftet ut nylig.
Mosarud (av gno. mosi m. = myr, og ruð - rydning) er ikke nevnt før 1624; da og seinere var Mosarud husmannsplass under Huseby. Men det er mulig at Mosarud ble ryddet som sjølstendig gård alt i gammelnorsk tid, og nedlagt etter Mannedauen, hvorpå den så ble lagt inn under Huseby. På 1600-tallet fikk nemlig leilendingene på Huseby særskilt bygselseddel på Mosarud, likesom på Hvitbank, og det tyder på at gården må ha vært sjølstendig tidligere. - 12/6 1806 ble Mosarud skyldsatt fra Huseby med skyld 3 lp., og har seinere vært sjølstendig bruk. Fra 1940 er det skilt ut en del tomter her, slik at det. nå er i alt 9 bruksnr.
Tunordningen har vært firkantet. Hovedbygningen er satt opp 1837.
Husdyrhold og areal i dag: 1 hest, 2 kuer, 3 griser, 10 høns. 90 mål dyrket mark, derav 10 mål frukthage, 11 mål bær og grønnsaker, 25 mål åker, 25 mål eng, 10 mål poteter og et par mål rotfrukter.
Folketall 1865: 6 tjenestefolk.
Matrikkelgården Mosarud. - Gnr. 22.
1661: 1 hest, 6 fe. 1666: Tiende av 3 ¾ tn. havre og 5 settinger kveite. 1690: Tiende av 5 ½ tn. havre. Mosarud ble tatt opp som særskilt matrikkelgård i matrikkelen av 1838 med matr.nr. 24, skyld 1 dlr. 1 ort 12 skil. (gl. skyld 3 lp.) 1865: 100 mål åker og dyrket eng på flat. mark med god jord; lettbrukt og godt dyrket. Husdyrhold 2 hester, 5 kuer. Utsæd: ½ tn. kveite, ¾ tn. rug, 1 tn. bygg, l. tn. havre, i alt 3 ¼ tn. Avling 48 tn. korn. Høyavling 130 skpd.
Husmenn.
1) Knut nevnes i tida 1624-1660. 2) Kristen Nilsen, f. ca. 1633, d. 1690, var husmann fra ca. 1660. Han utstedte i 1670 gjeldsbrev på 25 dlr. til husbonden. 1 1673 ble han stevnet av Jon Hval for knivstikk. Så kom 3) Hans Olsen, f. 1657, d. 1720. Husbonden krevde at han skulle flytte i 1716, og det gikk han med på mot vederlag for reparasjon på stua. Erstatningen på 2 dlr. ble betalt av ettermannen 4) Elle f. Haftorsen. Barn: Gjertrud, Jon. Etter ham fulgte 5) Anders Nilsen, g. m. Mari, d. 1738. Barn: Eli, Maria. Han giftet seg 2. gang med Siri Jonsdtr. Unnelsrud, d. 1751. Ved skiftet etter Siri utgjorde aktiva 27 dlr. og gjelda 31 dlr. Av husdyr hadde de 2 kuer og 2 sauer. Plassen ble så overtatt av svigersønnen 6) Ola Henriksen Korsrud, g. m. Eli Andersdtr. Barn: Henrik, Ola, Maren, Gunhild, Hans, Nils, Per. Ved skiftet etter Ola 1755 utgjorde aktiva 33 dlr. og gjelda 46 dlr., så boet var fallitt. Han skyldte 11 dlr. i avgift for plassen fra året før. En liten part som han eidde i Korsrud, ble solgt for 20 dlr. Husdyr - 1 ku, 1 kvige og 2 sauer - og løsøre ble taksert for 13 dlr. Plassen ble så trolig straks festet bort til 7) Ola Simonsen, f. 1724, d. 1789, g. m. Randi Svendsdtr. Barn: Eli (g. m. Borger Olsen Berskog), Maria, Maria (!) (g. m. Pål Persen, Bragnes), Sibilla, Marte. Ved skiftet etter Ola utgjorde aktiva 16 dlr., men gjelda var 4 dlr. større 8) Per Andersen, f. 1749, g. m. Anne Hansdtr., f. 1757, var så husmann noen år. Derpå ble plassen forpaktet bort til Lars Østerdahl, som snart kjøpte den.
Brukere.
1) Lars Østerdahl, Bragnes, forpaktet plassen omkring 1800 og fikk skjøte 1806 for 3500 dlr. Han hadde i forpaktningstida bygd hus og forbedret jorda, og for dette fikk han en reduksjon i kjøpesummen på 1000 dlr. Han tok pantelån på 1200 dlr. Ved skyldsetningen i 1806 ble husdyrholdet anslått til 3 kuer og utsæden til 4 tn. havre. Jorda, som ble ansett som middelmådig, besto for størstedelen av dyrket jord, «og for en mindre del i myraktig og med unyttig småkratt og av skog begrodd uoppdyrket jord som for tiden brukes til havn, men som ved grøfters opptagelse kan brukes til aker og england». Omkring 1820 ble gården overtatt av 2) Hans Lie. Det var takst her 1827. Husdyrholdet ble da satt til 1 hest og 6-8 kuer, og utsæden til 4 tn. som ga 5-6 foll. Av hus fantes det en «husmannsvåning» og en ganske stor uthusbygning med låve og to lader, skyku, stall, fjøs og vognskur. Taksten på husa ble 400 spd., og på jordveien 1400 spd. Dessuten var det et betydelig hageanlegg som ble taksert særskilt for 700 spd. I 1833 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1000 spd. til 3) kjøpmann Eckersberg, som i 1835 solgte for 1100 spd. til 4) kjøpmann Frantz Melhuus, Drammen. Melhuus, som for øvrig ikke bosatte seg her, gikk straks i gang med store forbedringer. Han flyttet den vesle bygningen og satte opp en ny hovedbygning med 6 rom. Uthusa flyttet og forbedret han også. Han anla en ny hage med en mengde frukttrær, og dessuten kjørte han på eiendommen en mengde gjødsel, så husdyrholdet kunne økes til 3 hester og 9 kuer. I 1874 solgte enkefru Wilhelmine Melhuus til 5) blikkenslager C. F. Schøne, Drammen, som i 1890 overdro til 6) Jørgen Hansen. Seks år seinere solgte han til 7) Andreas Th. Wefferstad, f. 1860, ugift. Han overdro i 1909 for 22.500 kr. til 8) Jacob Nøland, g. m. Bendikte Solbjørg. Nøland satte opp ny låve her. I 1923 utstedte han skjøte for 70.000 kr. til 9) Ivar Maudal, f. 1870 i Bjerkrem, g. m. Karen Forenes, f. 1876 i Høyland, Sogn, d. 1952. Maudal har bygd fjøs, restaurert hovedbygningen og grøftet eiendommen. Under krigen la han om drifta og legger nå hovedvekten på hagebruket, særlig jordbærdyrking. De har en fosterdatter, Maria, som 1. gang var gift med Martin Hvamstad, f. 1910 i Sylling. Barn: Ivar Sveinung, Svein Magnus. Hun er nå gift med Stanislav Ofsjinski, f. 1916 i Polen. Barn: Sigmund. De forpakter nå gården av Maudal.
