18 fe, 14 sauer. Hus i god stand. 1739: Skogen er 2475 meter lang fra
øst til vest og 440 meter bred. I denne skogen er det et høyt berg hvor
grunnen er dårlig, steinete og klippefull. Grunnen er god henimot
østgrensa. Den dårlige grunnen nærmest elva er bevokst med 30- og
40-årige graner, bjørker og orer. Der grunnen er god, finnes det 60- til
70-årig granskog som kan brukes til bygningstømmer og lignende. I øst er
det blitt hogd en bråte som har vokst til igjen med graner på 8-10 år.
1803: Skog til husfornødenhet. 1820: årlig salg av 1 ½ tlt. tømmer.
1838: Nytt matr. nr. 143, ny skyld 12 daler 3 ort 14 skil. 1865: 656 ½ mål
åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med mest god jord,
derav 84 mål på bnr. 1, 56 mål på bnr. 2 og 3, 21 mål på Asen, bnr. 4,
133 mål på bnr. 5, 1 mål på bnr. 6, 5 mål på bnr. 8, 26 mål på bnr.
10, 109 ½ mål på bnr. 11 og 14, 5 mål på Linløkka, bnr. 13, 54 mål
på bnr. 15 og 18, 47 mål på bnr. 16, 66 mål på bnr. 17 og 49 mål på
bnr. 19. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 5, 11 + 14, 15 + 18 og 19, men
den er utilstrekkelig. Utilstrekkelig hamn også på Åsen, bnr. 4. Litt
hamn på Linløkka, bnr. 13. Hamna på bnr. 1 er utlagt av dyrket mark. Dels
lett, dels besværlig atkomst, dels lette, dels tunge driftsvilkår, og
gården er dels godt, dels måtelig dyrket (unntatt bnr. 8 som er dårlig
dyrket). 6-7 tlt. bjelker årlig av skogen.
Eiere.
I 1421 solgte Margareta Tordsdtr. 12 øyresbol i Opsal «i nedre gården
og i nedre stuen», pluss 10 øyresbol i Kittelsrud, for 60 mark «i gode
penger». Denne parten kan ikke følges.
Peder Hansen, høvedsmann på Akershus, eide inntil 1542 1 skpd., som da
ble makeskiftet til kanniken ved Oslo Domkirke, Tore Nilsen. Parten fulgte
senere sognepresten i Oslo, og ble overtatt av stattholderen Hannibal
Sehested i 1648. Han ervervet ytteligere 7 ½ lp. salt i gården (se
nedenfor). Begge disse partene kom under kronen i 1651, og ble i 1658
overlatt til Marselis. Baron Juel utstedte i 1687 skjøte på 1 skpd. tunge
7 ½ lp. salt med leidang og foring til kjøpmann Peder Søffrensen Moss på
Bragernes. I 1714 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1050 dlr. til Anders
Larsen Smidt på Bragernes, som samme året pantsatte Nedre Opsal og Vestre
Linnes for 1600 dlr. til jomfru Karen Munch. I 1716 var det auksjon på
nytt, og da gikk tilslaget for 1200 dlr. til brukerne Ole Gulliksen og Nils
Nilsen.
Mariakirkens kommune eide en part som i 1595 skyldte 7 ½ lp. salt og
fulgte tidligere skolemester i Oslo, daværende lesemester i Odense, Jakob
Jakobsen Volfius. I 1647 fulgte parten lagmannen i Oslo. Like etter ble den,
liksom bygselparten, overtatt av Sehested (se ovenfor).
Ca. 1400 eide Heggs prebende 1 hefselde smør. Denne parten var i 1595 og
senere forlent kapellanen i Oslo og skyldte 10 lp. salt.
Ca. 1400 eide Frogner prestebol en part på ½ øyresbol, som ikke nevnes
senere.
Brukere.
I 1528 het brukeren Ansten eller Tollak. I 1593/94 nevnes Ole. I)
Christoffer, br. senest 1604-1647. Han var stefar til Søren Bårdsen på
Nedre Egge. Christoffer eide 1 fjerding salt i Kittelsrud. I 1612 føres han
opp blant sageierne. Fra 1653 nevnes sønnen (?) IIa) Hans Christoffersen,
f.ca. 1615, br. til 1670, og IIb) Ole, br. til 1663. Den sistnevnte ble
avløst av IIIa) Anders Larsen, f.ca. 1642, d. 1712. Med sin første kone,
som døde i 1684, hadde han datteren Ragnhild (g.m. I Lars Bentsen Sørsdal;
g.m. II Sven Toresen Sørsdal). Annen gang giftet han seg med Gunhild Olsdtr.
Åmot. Ved skiftet etter ham i 1712 var bruttoformuen 330 dlr. og
nettoformuen 262 dlr. Buskapen bestod av 2 hester, samt det halve i en
dragonhest og 1/8 i en trosshest. 21 storfe (derav 1
gjeldstut og 1 gjeldkalv), 34 sauer og 8 griser. Følgende hus og rom
nevnes: Dagligstua, koven, høgstua (med bl.a. «et innlagt sengested med
sort tre og årstall 1684»), loftet, bryggerhuset, bua, stolpehuset,
svinehus, kjone, skiku mellom låven og laden, hestestall-laden,
hestestalltrevet, fjøstrevet, sauehustrevet, «ore skog englade», den
store bråteladen og stueladen. En liten bekkekvern med tilbehør hørte
også med til boet. Sølvtøyet bestod av 3 skjeer til ca. 3 ½ dlr.
Inskripsjonene var 1658 S.P.S.T.(F?) med flere navn, A.K.S. - G.O.D. 1701 og
1701. Medbruker fra senest 1672 var IIIb), Lars Svensen, d. 1705. Hans
første kone døde i 1682. Med henne hadde han datteren Rønnaug (g.m.
Torkild Jensen Hørte). Annen gang giftet han seg med Mari Jonsdtr. Barn:
Ellen, Gunhild, Jon, Kirsten. Ved skiftet etter ham i 1705 var bruttoformuen
263 dlr. og nettoformuen 148 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, pluss det
halve i en dragon hest, 14 storfe, 11 sauer, en del griser og 6 gjess.
Engladene «Erterudsladen» («Ertsrud» i 1759) og «Simensrudladen»
nevnes. Det fantes 3 sølvskjeer som ble taksert til vel 4 dlr. Ellers kan
nevnes en vev med tilbehør og en håndkvern. Peder Søffrensen Moss bygslet
i 1705 halvparten av gården til IVa) Ole Gulliksen Hennum, f.ca. 1662, d.
1742, g.m. Maren Olsdtr., f.ca. 1652, d. 1741. På den andre halvparten av
gården utstedte Peder Søffrensen Moss i 1712 bygselbrev til IVb) dragon
Nils Nilsen, f.ca. 1680, d. 1765, g.m. Johanne Christoffersdtr., f. 1686, d.
1782. Barn: Nils, Barbro (g.m. Ole Hansen Øvre Opsal), Anders (til Øv. Sø.
Sørsdal), Eli, Christoffer, Berte (g.m. Nils Christoffersen Li), Ingeborg (g.m.
Hans Stensen Svangstrand), Johanne (g.m. Herman Hansen Solberg). Han var i
slekt med Anders Larsen, som hadde uttalt at han ønsket Nils som sin
etterfølger. Nils hadde tjent hos Anders i 9 år. I 1716 kjøpte de to
brukerne gården av bygsla for 1200 dlr. ved auksjon. Ole Gulliksen tok
pantelån på 200 dlr. i 1733. Samme året gikk Peder Moss, sønnesønn av
den tidligere eieren Peder Søffrensen Moss, til odelssak. Saksøkeren hadde
tilbudt oppsitterne løsningssummen 1050 dlr., men det var de ikke fornøyd
med p.g.a. de forbedringer de hadde foretatt på gården. Nils og Ole
opplyste at de hadde bygd to nye skikuer. Videre hadde Nils satt opp en ny
låve i utenga «formedels engens videre opprydning». De to oppsitterne
hadde bygd hvert sitt fjøs på setra, og det heter at det før ikke hadde
vært noe fjøs her. En ny vei innover til setra var også blitt anlagt.
Endelig nevnes det at de hadde ryddet ny eng og lagt inn noe eng til åker.
Retten mente at saksøkeren skulle overta gården for 1050 dlr. og dessuten
betale 62 dlr. for forbedringene. Tre måneder etter at dommen var falt i
1734, fikk Nils og Ole kjøpe tilbake gården for 1444 dlr. De hadde betalt
1200 dlr. i 1716, og tapte dermed 150 dlr. da de solgte til Peder Moss. De
to oppsitterne søkte nå om regress for de 150 dlr. hos Smidts arvinger og
fikk medhold både av Bragernes byting og rådsturetten i Kristiania. Men
Smidts enke anket dommen til Overhoffretten. Vi kjenner ikke til hvordan det
gikk der. Nils og Ole klaget i 1735 over at prosessene hadde forarmet dem. I
tillegg hadde de på tre år måttet skaffe tre dragonhester p. g. a.
ulykker og det hadde kostet dem 87 dlr. Fordi de var blitt så fattige,
appellerte de nå til øvrigheten om bistand. Ole Gulliksen solgte i 1738
Flittigenga ved Lierelva for 60 dlr. til Jon Halvorsen Øvre Opsal. I 1742
ble gården delt. Det ble oppgått dele både i skogen og i innmarka.
Bruk I.
Den søndre del av gården tilfalt i 1742 Nils Nilsen, som i 1753
utstedte kjøpekontrakt til sønnen 1) Chrisioffer Nilsen, f. 1720, d. 1806,
g.m. Anne Ellensdtr. Meren, f.ca. 1732, d. 1812. Barn: Ellen, Ingeborg (g.m.
Jens Christoffersen Sørum), Ole, Nils. I kontrakten opplyses det at
Chrisfoffer hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene i «deres svake
alderdom». Prisen ble fastsatt til 600 dlr., men så lenge foreldrene
levde, skulle Christoffer fortsette å hjelpe dem. Gården skulle tilfalle
ham først når de gamle var døde. Det heter at Christoffers to eldre
brødre begge var gårdbrukere her i sognet. To år senere gav han
foreldrene føderådskontrakt, mot å få overta alt løsøre. Christoffer
forpliktet seg til å betale sine søsken tilsammen 100 dlr. når foreldrene
døde. De gamle skulle ha et rommelig opphold. En pike til deres oppvartning
og 8 dlr. i håndpenger nevnes bl.a. I 1770 solgte Christoffer hestehagen,
skyldsatt til 1 lp., til Anders Pedersen Øvre Opsal, som hadde sin ferdsel
over denne hagen. Det frasolgte jordstykket strekte seg til Store
Flittiggropa og hadde en omkrets på 478 favner. I 1783 utstedte Christoffer
skjøte for 1000 dlr., pluss 50 dlr. for løsøret, til sønnen 2) Ellen
Christoffersen, f. 1758, d. 1832, g.m. Agate Regine Christensdtr. fra Asker,
f.ca. 1758, d. 1833. Barn: Kristine (g.m. Johannes Iversen Haugerudeie),
Christoffer, Nils, Maren Maria (g.m. Elen Abrahamsen, Øksnevoll), Johanne
Kirstine (g.m. Jakob Christiansen Melsomvik i Stokke), Christen, Anne (g.m.
artillerist Hans Stensen), Hans, Ole. Foreldrene tok livøre. Ellen solgte
fra plassen Kampenhaug i 1794. I 1798 tok han 1.-prior. pantelån på 1100
dlr. Gjelda ble først økt med 39 dlr. og steg i 1802 med 450 dlr. To år
senere solgte han fra et skogstykke ovenfjells, inkludert Kodedalen, for
2000 dlr. til Casper Holter på Bragernes. Denne parten ble skyldsatt til 1 2/3
lp. Ifølge skjøtet skulle selgeren ha fri seterhamn. Ellen inngikk en
kontrakt med de to andre brukerne på Nedre Opsal angående dragonhesten (se
bruk IIa). I 1808 overlot han bruksretten til Tajeløkka til Torger Julsen
på bruk IIa som vederlag for et lån på 200 dlr. Når gjelda var innfridd,
skulle Torger gi fra seg dette jordstykket igjen. Men Ellens økonomiske
stilling var fremdeles vanskelig, og i 1809 solgte han fra halvparten av
bruket. Likevel måtte han oppta flere lån i de nærmeste åra.
Bruk Ia.
I 1814 solgte Ellen Christoffersen halvparten av bruk I for 2466
riksbankdaler navneverdi og livøre til sønnen 1) Nils Ellensen, f. 1787,
g.m. Kari Aslesdtr. Hvam, f. 1793. Barn: Christoffer, Elling, Anne, Andreas,
Maren, Helle. Nils hadde i 1812 tatt igjen det skogstykket som var blitt
solgt fra i 1804, på odel. Men han hadde solgt igjen senere samme året. I
1818 overdro han bruket, unntatt Bråtehaugen på 1 lp., for 550 spd. til 2)
Ragne Hansdtr. Opsal, som var enke etter Torger Julsen (se bruk IIa). Hun
utstedte i 1820 skjøte til den forrige eierens bror 3) Christen Ellensen,
f. 1795. Han hadde sønnen Christoffer med Anne Simensdtr. Solbergeie.
Christen lånte straks tilsammen 300 spd. Senere fikk han økonomiske
vanskeligheter og måtte i 1825 selge for 890 spd. til 4) Hans Christiansen
Brønnøya, Asker, g.m. Anne Larsdtr. Barn: Maren. Da han solgte i 1827, ble
bruket delt.
Bruk Ia (bnr.1).
I 1827 ble halvparten av bruk Ia solgt for 350 spd. til 1) Ole Knutsen
Opsal, f. 1803 på Kittelsrud, g.m. I Anne Olsdtr. Asdøl, f.ca. 1790 på
Ringerike, d. 1874; g.m. II Berte Marie Rasmusdtr. Asdøl, f. 1820 på
Engereie. I 1838 kjøpte han til tre parter av bruk IIa for 400 spd., nemlig
Sørjordet, ei innhegnet seterløkke kalt «Wendemyhr» og Lia, et lite
skogstykke på fjellpynten. Han pantsatte bruket for 1000 spd. i 1863. I
1870 utstedte han skjøte på bnr. 1 til fosterdatteren Anette Amundsdtr.,
f. 1851 på Asdøl. Hun giftet seg i 1871 med 2) Sven Hansen Sylling (se
Vestre Sylling). Han kjøpte bnr. 6 av Ole Knutsen i 1874. I 1893 solgte han
bnr. 1 og 6 til Gunder Andersen Opsal, som i 1890 hadde kjøpt bnr. 14 av
sin far (se nedenfor).
Bruk Ia.
I 1827 solgte Hans Christiansen den andre halvparten av bruk la for 350
spd. til 1) Anders Olsen Opsal, f.ca. 1795, d. 1872, g.m. Eli Jonsdtr.
(datter av Jon Hansen Meren), f.ca. 1790. Barn: Jonille, Oline (g.m. Ole
Larsen Meren, senere Øv. No. Sørsdal), Live (g.m. Andreas Andersen Gilhus),
Christian. Anders hadde tidligere bodd på plassen Bråtan under Opsal. I
1859 overdro han for 400 spd. og livøre til sønnen 2) Christian Andersen,
f. 1834, d. 1919, g.m. I Randi Marie Olsdtr., f. 1836 på Mereneie, d. 1876;
barn: Anders, Elise, Ole; g.m. II Matea Olsdtr., f. 1854, d. 1940; barn:
Reinhart, Marie (g.m. Torsten A. Opsahl), Olava (g.m. dagarbeider Ole
Lauritsen), Anna Amilie, Anton, Martha, Gunda Mathilde. I 1878 kjøpte han
Libråtan av Øvre Opsal, og samtidig overdro han sin del av Nedre Opsal til
selgeren av Libråtan, 3) Lars Larsen Opsal, f. 1843, d. 1934, g.m. Anne
Lovise Olsdtr. Sørsdal, f. 1848, d. 1909. Barn: Elise Fredrikke, Ole, Olga,
Lina Birgitte, Ludvig Adolf. Han eide også bnr. 10 en tid. I 1881 kjøpte
han bnr. 18 av bruk Ib. Midtenga, bnr. 2, ble solgt fra i 1885. Resten,
Nordhagen, bnr. 2, pluss bnr. 18, overdro han i 1921 til sønnen 4) Ole
Larsen Opsahl, f. 1879, d. 1955. I 1956 ble det utstedt skifteskjøte på
bnr. 2 og 18, pluss Vesle-Flittig, bnr. 33 på Øvre Opsal, til 5) Reidar
Opsahl, f. 1915, g.m. Turid Hagen, f. 1917. Barn: Astrid, Randi, Reinhart,
Asle. Han er sønnesønn til bruker nr. 2, Christian Andersen.
Midtenga, bnr. 3,
ble i 1885 solgt til 1) Tollef Jørgensen Hørte, f. 1859, d. 1932, g.m.
Anette Simensdtr., f. 1857, d. 1936. Barn: Ovidia, Jenny, Tora, Alfred,
Borghild, Otto. Han kjøpte bnr. 16 i 1914. I 1926 ble det utstedt skjøte
på bnr. 3 og 16 til sønnen 2) Alfred T. Opsahl, f. 1893. Året etter
solgte han til søsteren 3) Jenny Opsahl, f. 1889, d. 1959. Hun utstedte i
1958 forpaktningskontrakt til Ole Nilsen. Boet solgte i 1960 til Trygve Skui
(se Storenga av Øv. No. Sørsdal) og Bjarne Finsrud (se nedenfor, bruk Ib).
Bråtehaugen.
Nils Ellensen beholdt 1 lp. da han i 1818 solgte bruk la (se ovenfor). I
1821 festet han bort en bråte til Ole Torkildsen Kampenhaug. Nils møtte i
1824 for forlikskommisjonen for gjeldssaker. Året etter tok han 2.-prior.
pantelån på 200 spd., og reduserte gjelda med 90 spd. i 1837. I 1840
utstedte han skjøte til 2) Abraham Larsen Sørsdal (se Øv. No. Sørsdal),
som i 1842 solgte for 600 spd. til 3) Pål Nilsen Huseby (se Holmeskauen av
Huseby). Han betalte 500 spd. kontant og utstedte pantobligasjon for resten.
I 1849 solgte han for 700 spd. til Nils Danielsen Opsal, som året før
hadde kjøpt størsteparten av bruk IIa (se nedenfor).
Bruk Ib.
Ellen Christoffersen solgte i 1809 halvparten av bruk I for 2900 dlr. til
1) Knut Abrahamsen Kittelsrud, f.ca. 1776, d. 1830, g.m. Gjertrud Olsdtr.,
f.ca. 1775, d. 1852. Barn: Ole (til bnr. 1) Hans, Oline, Anders, Jørgen.
Han tok straks pantelån på 500 dlr. I 1814 lånte han 450 riksbankdaler
sølvverdi. Samme året kjøpte han odelsretten av Nils Ellensen for 1166
riksbankdaler navneverdi. Enka solgte i 1834 fra Ørterud, pluss et
skogstykke, til sønnen Hans. Denne parten ble skyldsatt til 3 ort 18 skil.
og fikk senere bnr. 16. Gjertrud Olsdtr. lånte 400 spd. i 1848. I 1849 ble
halvparten av bruket overtatt av sønnen 2a) Anders Knutsen, f. 1814, d.
1869, g.m. Helle Christensdtr. Hennum, f. 182:3, d. 1877. Barn: Karen (g.m.
I enkemannen Gunder Svensen Opsal, g.m. II Hans Hansen Opsal). Han kjøpte i
1857 en part på 15 skil., bnr. .7 (oppr. en del av bruk IIa), av
Christoffer Gundersen. Den andre halvdelen av bruk Ib (bnr. 17) var blitt
overlatt til Anders' bror 2b) Lars Knutsen, f. 1820, d. 1885, g.m. Karen
Larsdtr. Sørsdal, f. 1825, d. 1898. Barn: Carl, Gunder, Gina Lovise, Maren
Olava. I 1866 fikk Lars først skjøte på 3 ort 18 skil. (bnr. 15) av den
delen broren Anders hadde brukt. Inkludert i handelen var også bnr. 7.
Kjøpesummen var 1350 spd. Senere samme året fikk Lars også kjøpe den
parten på 1 ort 6 skil. (bnr. 18) som Anders først hadde beholdt. Han tok
pantelån på 240 spd. i 1868. I 1888 utstedte enka skjøte til sønnen 3)
Carl Larsen, f. 1851, g.m. I Oline Larsdtr., f.ca. 1845, d. 1888; barn:
Karen Lovise, Trine; g.m. II Regine Andreasdtr., f.ca. 1862 i Eiker. I 1916
solgte han til 4) Jørgen Skaug, som i 1922 utstedte skjøte til 5) Anders
T. Opsahl (se bnr. I på Øvre Opsal). I 1946 overdro han bnr. 7, 15 og 17
til 6) Bjarne Finsrud, f. 1917, g.m. Ase Lærum, f. 1916. Barn: Egil,
Øyvind. Finsrud satte opp nytt uthus i 1949. I 1955 solgte han bnr. 7.
Halvparten av Midtenga ble kjøpt til i 1960.
Bnr. 16.
I 1934 solgte Gjertrud Olsdtr. en part på 3 ort 18 skil., Ørterud og et
skogstykke, for 400 spd. til sønnen 1) Hans Knutsen, f. 1808, d. 1889, g.m.
Anne Nilsdtr. Kulberg, f. 1802, d. 1869. Barn: Christian, Nils, Petronelle,
Gerhard, Karen Dorthea (g.m. I Levord Nilsen Opsal; g.m. II Karl Johan
Malmgren - se nedenfor, bnr. 10). Han tok i 1855, da skjøtet ble tinglyst,
1-prior. pantelån på 400 spd. I 1861 nevnes et lån på 200 spd. Han
utstedte i 1862 kjøpekontrakt for 1000 spd. og livøre til sønnen Nils.
Bruker fra senest 1865 var imidlertid 2) Vilhelm Jensen, f.ca. 1831 i Sande
(Skoger?) d. 1894, g.m. Dorthea Helgesdtr., f.ca. 1832 i Sigdal. Barn:
Henrik, Johan, Gina. Først i slutten av året 1874 fikk han skjøte av Hans
Knutsens bror, Ole Knutsen, som fikk auksjonsskjøte på bruket samme dato
som han solgte. Så overtok sønnen 3) Henrik Vilhelmsen, f. 1869, g.m.
Andrea Christensdtr. Sørsdal, f. 1871. Barn: Dagny, Karl Vilhelm, Gudrun,
Aslaug, Håkon. Han fikk skjøte av sine medarvinger i 1906. I 1912 solgte
han til 4) Alfred G. Opsahl, som senere overtok bnr. 14 m.fl. etter sin far
(se nedenfor). I 1914 utstedte han skjøte til Tollef Jørgensen Opsahl, som
eide Midtenga, bnr. 3 (se ovenfor).
Torsrudhaugen (bnr. 19).
I 1794 solgte Ellen Christoffersen plassen Kampenhaug, ca. 11/3
lp., for 298 dlr. til 1) Ole Torkildsen, f.ca. 1765, d. 1843, g.m. Kristine
Hansdtr., f. 1766 på Nedre Skustad. Barn: Helle (g.m. Ole Bjørnsen
Røynehaugen), Ragne, Mari (g.m. Anders Ingebretsen Brurberg), Torger. I
skjøtet nevnes at det var hus på plassen. Ole tok straks pantelån på 250
dlr. Det opplyses at han var spillemann. I 1821 fikk han festebrev for 80
spd. på en bråte av Nils Ellensen. Ole skulle også betale en årlig
avgift på 12 skil. I 1849 utstedte arvingene skjøte for 100 spd. til
medarvingen 2) Torger Olsen, f.ca. 1807, g.m. Live Gundersdtr. Opsal, f.ca.
1803. Han solgte i 1851 for 400 spd. til 3) Torsten Syversen Torsrud, f.
1818 på Kopperudeie, d. 1908, g.m. Andrine Olsdtr. Torsrud, f. 1831, d.
1909. Barn: Sven, Marte, Anne Kirstine, Ole (til Bjørnsrud av Torsrud),
Maren Nikoline, Hans, Thea, Andrea. Samtidig kjøpte han en part på 1 ort 8
skil. av Torsrud for 300 spd. Disse to partene fikk senere bnr. 19 på Nedre
Opsal. I 1898 utstedte Torsten skjøte til sønnen 4) Sven Torstensen, f.
1856. Thea Thorsrud solgte i 1936 til 5) Erik N. Opsal, f. 1906, g.m. Live
Jarnes, Sandsvær. Barn: Egil, Britt. Bruket eies nå av Knut Eidtun.
Bruk II.
Ole Gulliksens halvpart av gården ble i 1742 overtatt av stesønnen 1)
Jon Larsen, f.ca. 1691, d. 1771. Fra hans første ekteskap nevnes barna Lars
og Berte (g.m. I Peder Jonsen Onstad; g.m. II Hans Didriksen Hørte). Annen
gang giftet han seg med Maren Pedersdtr., f.ca. 1716, d. 1759. Barn:
Johanne, Maren, Ole. Tredje gang giftet han seg med Anne Olsdtr. Åmot. I
1742 tok han pantelån på 200 dlr. sammen med Hans Gundersen Hennum, og
året etter lånte han 300 dlr. I 1759 innfridde han stefarens obligasjon
fra 1733 med et lån på 200 dlr. Gjelda ble så i 1763 økt med 60 dlr. De
to siste obligasjonene innfridde han i 1765 med et lån på 300 dlr. Jon
solgte fra plassen Åsen (bnr. 4) i 1764. Da det var skifte etter Maren
Pedersdtr. i 1759, var bruttoformuen 1010 dlr. og nettoformuen 468 dlr.
Taksten ble 600 dlr. Av husdyr var det 3 hester, 17 storfe, 14 sauer, 16 lam
og 7 griser med stort og smått. På bruket kunne man så 9 tn. havre, 1 ½
tn. blandkorn og «en liten del humlekorn». I gode år ble det høstet 50
favner løst høy. I skogen kunne man årlig hogge 4-5 tlt. bjelker og
dessuten nok hustømmer, gjerdefang og brenneved. Boet eide sølvtøy for
612 dlr., som bl.a. bestod av et beger. Det var forgylt innvendig og hadde
«våpen på siden hvori står tegnet William Frost samt årstall 1697». En
sølvskje hadde inskripsjonen J.L.S.O.-T.G.D.H. 1728, og på en annen skje
stod det J.J.S.-G.L.D. 1685. I 1765 ble gården solgt ved auksjon til en av
Jons sønner. Like etter ble Jon og kona, Anne Olsdtr., enige om å dele de
resterende midler mellom seg. Anne ville flytte til Grevskapet, hvor hun
hadde sine barn og brødre. Brødrene Gulbrand Olsen Lærum og Lars Olsen
Stokke i Sande nevnes. Jon skulle fortsette å bo hos sønnen på Opsal. Ved
auksjonen var tilslaget gått for 1000 dlr. til 2) Lars Jonsen Kosrud (se
Vestre Haugerud). I skjøtet nevnes bl.a. ei ny stolpebu og seter med
seterhus. Lars lånte straks 740 dlr. Samtidig utstedte han en obligasjon
på 200 dlr., som var fornyelse av et lån fra 1743. Han klarte ikke. å
kvitte seg med gjelda, og i 1778 måtte han selge. To kjøpere gav tilsammen
1729 ½ dlr. for eiendommen.
Bruk IIa.
Halvparten av bruk II ble i 1778 kjøpt av 1) Jul Ingebretsen Skatvedt,
Sigdal, f.ca. 1735, d. 1800, g.m. enka Kirsti Helgesdtr., f.ca. 1722, d.
1804. Barn: Torger. Han tok i 1779 pantelån på 566 dlr. sammen med
kjøperen av den andre halvdelen. De måtte kjøpe odelsretten for 80 dlr. i
1782. Jul utstedte i 1784 en l.-prior. pantobligasjon på 300 dlr. I 1793
solgte han for 290 dlr. og livøre til sønnen 2) Torger Julsen, f.ca. 1768,
d. 1810, g.m. Ragne Hansdtr., f.ca. 1759, d. 1844. Barn: Marte (se
nedenfor), Johan. I begynnelsen av 1800-tallet opprettet de tre største
brukerne på Nedre Opsal kontrakt angående dragonhesten. Torger, som hadde
anskaffet hesten, skulle holde den i 9-10 år, men skulle etter en viss tid
ha 2 dlr. pr. år av Ellen Christoffersen og 1 dlr. pr. år av Kittel
Guttormsen. Torget forpaktet Tajeløkka fra 1808. Forpaktningskontrakten var
vederlag for et lån han hadde gitt Ellen Christoffersen på bruk I. Enka
eide også bruk Ia mellom 1818 og 1820. I 1825 utstedte hun skjøte på bruk
IIa for 600 spd. og livøre til svigersønnen 3) Jakob Ellingsen, f. 1190
på plassen Storenga u. Øv. No. Sørsdal, d. 1829, g.m. I Marte Torgersdtr.
Opsal, f. 1794, d. 1820; g.m. II Kari Nilsdtr. Opsal, f.ca. 1791; barn:
Martin. Enka giftet seg i 1829 med 4) Torger Akesen Kittelsrud, f. 1799.
Barn: Tolline, Jakob. Han satt trangt i det og ble innkalt til
forlikskommisjonen for gjeldssaker et par ganger. I 1834 solgte han fra et
stykke av Nordhagen (bnr. 10), skyldsatt til ca. ½ lp. I 1838 overdro han
Sørjordet, ei innhegnet seterløkke («Wendemyhr») og et lite skogstykke
på fjellpynten (Lia) til Ole Knutsen Opsal. Innen utgangen av det samme
året ble resten av eiendommen overtatt av 5) Daniel Nilsen (se Ytre Mørk).
Han solgte fra Bakkejordet og Nordhagen, 2 ort 5 skil., i 1839. I 1848
overdro han 2/3 av gården («Simersrud») for 400 spd.
til sønnen 6) Nils Danielsen, f. 1817 på Skustad, g.m. Ragnhild Halvorsdtr.
Røste fra Norderhov (Ådal?), f.ca. 1821. Barn: Anne Helene, Maren, Daniel.
Den siste tredelen av bruket ble solgt til Christoffer Gundersen for 200 spd.
i 1850. Nils kjøpte til Bråtehaugen av bruk la for 700 spd. i 1849. I 1855
dro han til Amerika med hele familien. Bråtehaugen hadde han like før
solgt for 700 spd. til svogeren 7) Asle Halvorsen Røynehaugen, f.ca. 1829 i
Norderhov (Ådal?), g.m. Kristine Olsdtr. Røynehaugen, f. 1826. Barn: Hans,
Olava (g.m. Johan Eilertsen Øvre Opsal), Anton, Andreas. Han må samtidig
ha kjøpt Nils Danielsens del av bruk IIa. Asles eiendom fikk bnr. 5, og ble
i 1886 solgt til sønnen 8) Andreas Aslesen, f. 1860. I 1896 utstedte han
skjøte til 9) Peder S. Aasland (se Ytre Mørk). Han kjøpte til bnr. 30 på
Bakke-Maren. I 1911 solgte han til 10) Aksel Finsrud, d. 1936, g.m. Ingeborg
Andersdtr. Sandbekken, f. 1877, d. 1959. Barn: Alf, Olaf, Dagmar, Ingrid,
Hans, Thorbjørn, Sverre. Trygve, Nicolai, Bjarne, Einar, Gunvor. I 1955
overtok sønnesønnen 11) Aksel Finsrud, f. 1920, g.m. Ellenor Hov, f. 1923
i Frogn, Drøbak.
Bnr. 10.
I 1834 solgte Torger Akesen et stykke av Nordhagen, ca. ½ lp., for 100
spd. til 1) Lars Simensen Kopperud, f. 1798 på Solberg, d. 1876, g.m.
Frederikke Jensdtr. Brastad, f. 1807, d. 1871. Barn: Jens, Dorthea, Ingeborg
Kristine, Lars, Bernt, Thea (g.m. Lars Olsen Hennum-eie). Han lånte 58 spd.
i 1835. I 1839 og 1843 forstrekte den samme långiver ham med henholdsvis 42
spd. og 40 spd. 1 1875 utstedte han kjøpekontrakt til sønnen 2) Lars
Larsen (se bruk Ia?). I 1881 solgte han, sammen med sine medarvinger, til 3)
Nils Levorsen. I 1882 ble det utstedt auksjonsskjøte til Karen Hansdtr.,
som året etter giftet seg med 4) arbeider Karl Johan Malmgren. Barn.
August, Konrad, Henry. Karen var enke etter Levord Nilsen, f.ca. 1827, d.
1880, å hadde med ham sønnen Nils. I 1897 ble det utstedt auksjonsskjøte
til 5) Andreas Christiansen, f. 1886. I 1909 solgte Andreas Hansen Opsahl
til 6) Sverre D. Hyseng. I 1911 ble det gitt auksjonsskjøte til 7) Andreas
Hansen Opsahl, som i 1915 solgte til O. Fr. Wiencke. Han overdro like etter
til 8) Alfred G. Opsahl (se nedenfor, bnr. 14). I 1918 utstedte han skjøte
til 9) Anders M. Berg, som i 1920 solgte til 10) Nils P. Grasstad. I 1925
ble det utstedt skjøte til Marthe Stabæk, f. Hjerpaasen 1874, d. 1953, g.m.
11) Engebret Stabæk fra Ulven, f. 1874, d. 1964. Barn: Georg, Erling,
Kolbjørn, Lizzie, Sverre, Ragnar. Engebret, Eva, Rakel, Hans. I 1944 ble
det utstedt skjøte til sønnen 12) Hans Stabæk, f. 1918, g.m. Karen Marie
Auvi, f. 1924. Barn: Steinar, Torild, Sigmund, Hilde-Mari.
Bruk IIb.
I 1778 ble halvparten av bruk II kjøpt av 1) Guttorm Bjørnsen Nareim,
Sigdal, f.ca. 1732, d. 1784, g.m. Siri Kittelsdtr. Barn: Bjørn, Kittel,
Ingebret, Gullik, Gunhild (g.m. dragon Jon Hansen Mereneie), Live. De to
kjøperne av bruk II betalte tilsammen 1729V2 dlr., og de lånte 566 dlr. i
1779. I 1782 betalte de 80, dlr. for odelsretten. Ved skiftet etter Guttorm
i 1784 var bruttoformuen 604 dlr. og nettoformuen 228 dlr. Bruket ble
verdsatt til 500 dlr. Enka utstedte i 1787 skjøte for 500 dlr. til sønnene
2a) Kittel Guttormsen, f.ca. 1758, d. 1836, g.m. Johanne Nilsdtr., f.ca.
1770, d. 1823; barn: Gunder, Ingeborg (g.m. Ole Jonsen på Sørsdal, fra
Krødsherad), Siri, Nils, Anne (g.m. Petter Christiansen, Morderhov);
dessuten hadde han, før han giftet seg, sønnen Guttorm (til plassen
Bråtan u. Kraft) med Ragnhild Olsdtr. Onstadeie; og 2b) Gullik Guttormsen,
g.m. Anne Nilsdtr. Barn: Ingeborg. De tok straks pantelån på 350 dlr., som
de innfridde med en obligasjon på 360 dlr. i 1792. Kittel solgte i 1796 fra
en fehage, 1 lp., som lå på nordsida av gården. I 1801 solgte Gullik,
sammen med en del av Kleminetsdal, et lite skogstykke, «beliggende øverst
på Opsalfjellet», til Asle Nilsen fra Strømsø. Eierne av dette
skogstykket skulle svare 6 skil. årlig til «alle tiders eiere av gården
Opsal. Kittel fikk i 1804 skjøte på Gulliks del av gården for 600 dlr.,
og tok da pantelån for hele kjøpesummen. Han inngikk i begynnelsen av
1800-tallet kontakt med de andre brukerne på Nedre Opsal angående
dragonhesten (se bruk IIa). Kittel tok pantelån på 100 spd. i 1819. Året
etter ble gjelda økt med 170 spd. I 1823 utstedte han skjøte for 800 spd.
og livøre til sønnen 3) Gunder Kittelsen, f. 1794, d. 1867, g.m. Berte
Olsdtr. Opsal, f.ca. 1799, d. 1848. Barn: Christoffer, Kirstine (se
nedenfor), Johanne, Nils. Han tok 2.-prior. pantelån på 150 spd. i 1842. I
1850 solgte han for 1500 spd. til svigersønnen 4) Anders Halvorsen Torsrud,
f. 1814 (?) i Ådal, d. 1907, g.m. Kirstine Gundersdtr. Opsal, f. 1827, d.
1869. Barn: Hans, Anne, Gunder, Marte, Kirstine, Ole, Andreas. I 1863 solgte
han fra et kalkberg, bnr. 12, skyldsatt til 4 skil. Anders lånte 300 spd. i
1868. I 1886 solgte han halvparten av bruket, bnr. 11, til sønnen Hans.
Bnr. 11
ble i 1886 kjøpt av 1) Hans Andersen, f. 1847, g.m. Andrine Olsdtr.,
f.ca. 1875 i Modum. Barn: Anders. Bruket ble i 1924 utlagt til sønnen 2)
Anders Opsahl, f. 1907, som i 1926 solgte til fetteren 3) Henry G. Opsahl,
f. 1894, d. 1970, g.m. Margit Auvi, f. 1901. Barn: Karen Helene, Grete
Ragnhild, Hans, Marit. I 1958 overtok sønnen 4) Hans Opsahl, f. 1934, g.m.
Torill Brun, f. 1936. Barn: Brita Marie, Gunn Helene, Gro, Margit. Han har
bygd ny stuebygning.
Bnr. 14
Anders Halvorsen solgte i 1890 halvparten av bruk IIb til sønnen 1)
Gunder A. Opsahl, f. 1854, d. 1936, g.m. Helene Sørensen Grette, f. 1858,
d. 1943. Barn: Dagny Kristine (g.m. Anton J. Opsahl), Anna Sofie, Alfred,
Amanda Jørgine (g.m. Ole A. Opsahl), Oskar, Georg, Henry (til bnr. 11),
Borghild Ottomine, Sverre, Trygve, Bjarne. I 1893 kjøpte han også bnr. 1
og 6. I 1920 utstedte han skjøte til sønnen 2) Alfred G. Opsahl, f. 1887,
d. 1969, g.m. Magnhild Hagelund, f. 1897. Barn: Gunnar, Thea Helene, Kjell.
Han kjøpte bnr. 31 av bnr. 12 på Øvre Opsal i 1919. I 1957 overtok
sønnen 3) Gunnar Opsahl, f. 1918, g.m. Liv Langvassbråten fra Skoger, f.
1920 i Sokna. Barn: Anders, Hege. Han satte opp nytt uthus i 1972. Det gamle
brant ned i 1970.
Opsalåsen (bnr. 4).
Jon Larsen utstedte i 1764 skjøte på plassen Åsen for 90 dlr. til
husmannen 1) Amund Jensen, f.ca. 1725, d. 1768, g.m. Randi Olsdtr. Opsaleie.
Barn: Jens, Ole, Hans, Gulbrand, Marte. Amund skulle betale en årlig avgift
på 24 skil. så lenge selgeren levde. Dessuten skulle han fremdeles være
husmann og pliktig til å arbeide på gården. Men når Jon Larsen ikke
lenger hadde gården, skulle Amund være fri mann. Det opplyses at Amund,
som nevnes på Opsal første gang i 1759, for det meste hadde ryddet plassen
av utmark og ødemark. Han tok straks pantelån på 50 dlr. I 1784 solgte
enka for 75 dlr. og livøre til sønnen 2) Jens Amundsen, g.m. Kari
Christensdtr., f.ca. 1755, d. 1824. Barn: Anne (se nedenfor), Randi, Amund,
Oline, Hans. Hun lånte straks 50 dlr., og utstedte en ny obligasjon på 50
dlr. i 1795. Ved skiftet etter Jens i 1797 var bruttoformuen 109 dlr. og
nettoformuen bare 1 ort 10 skil. Taksten ble satt til 100 dlr. Enka utstedte
i 1816 skjøte for 100 riksbankdaler sølvverdi og livøre til svigersønnen
3) Helge Halvorsen, f.ca. 1781, d. 1828, g.m. Anne Jensdtr., f. 1784, d.
1851. Barn: Halvor, Torger, Jens, Ingeborg, Kari, Anne Marie. I 1853
utstedte arvingene skjøte for 150 spd. til 4) Andreas Pedersen, f, 1828 i
Drammen, d. 1903, g.m. Ingeborg Ottersdtr., f. 1827 på Kopperud. Barn:
Gunhild, Karl, Petter. I 1862 sikret han seg en part på 18 skil, som hadde
hørt med til bruk IIa. Skjøte fikk han først i 1879, av Christoffer
Gundersen. Bruket ble fra senest 1900 drevet av sønnen Karl Andreassen, f.
1855, g.m. Karoline Trulsdtr., f.ca. 1861 i Modum. Barn: Trine, Ingeborg,
Andreas. I 1926 utstedte P. A. Opsahl, som eneste myndige arving etter
Andreas Pedersen Opsahl, skjøte til Ingeborg Opsahl og Trine Hagen. De
solgte like etter videre til Reinhart Opsahl, som eide Libråtan av Øvre
Opsal (se der).
Husmenn.
Kampenhaug.
Mellom 1764 og 1777 nevnes Peder Olsen, g.m. Maren Rasmusdtr. Barn:
Rasmus, Boel. Plassen ble i 1794 solgt som eget bruk (se ovenfor,
Torsrudhaugen).
En gang etter 1782 ble en plass tatt i bruk av Christen Larsen, g.m. enka
Berte Andersdtr., f.ca. 1740. Barn: Marte. De hadde tidligere bodd på
Asdøleie. I 1796 fikk Berte, som da var enke, grunnseddel på tomt og grunn
sammen med datteren. Det skulle svares en årlig avgift på 2 ort. De bodde
her ennå i 1801.
Første gang i 1796 nevnes Ole Korneliussen, f.ca. 1754, d. 1802, g.m.
Jørine Svendsdtr., f.ca. 1768. Barn: Christoffer, Sven (til Torsrud). Ved
skiftet etter ham i 1803 var bruttoformuen 47 dlr. og nettoformuen 32 dlr.
Husene på plassen ble taksert til 30 dlr. Jørine og Ole bodde på
Sørsdaleie i 1793.
Bråtan.
I 1827 ble Anders Olsen (se ovenfor, bruk lat) avløst av Andreas
Sørensen. Fra 1865 nevnes Lars Nilsen, f.ca. 1830 i Sylling, g.m. Kirstine
Olsdtr., f.ca. 1830 i Tranby. Barn: Anne, Nils, Karen (g.m. Ole Andersen
Opsal), Ole, Sofie, Christian, Olava, Ludvig. De hadde tidligere bodd på
Sørsdal. På Opsal nevnes de til 1875.
Haugen.
I 1853 gav Nils Danielsen husmannskontrakt til skomaker Magnus Larsen, f.
1813 på Sørsdaleie, g.m. Anne Olsdtr., f.ca. 1813 i Lier. Barn: Mari,
Lars, Lorens. De nevnes på Opsal første gang i 1848. I 1874 fikk de ny
husmannskontrakt på et stykke jord, av Asle Halvorsen. Tidligst i 1875
flyttet de fra plassen.
Taje.
I 1860 og 1875 nevnes Simen Olsen, f. 1834 på Opsaleie, d. 1908, g.m.
Oline Leonhardsdtr., f. 1830 i Skoger, d. 1907. Barn: Olava, Anette, Karen.
I 1900 nevnes han som bruker av bnr. 5 på øvre Opsal.
I 1861 bygslet Christoffer Gundersen et jordstykke for 20 spd. til Bernt
Christoffersen, g.m. Anne Marie Eriksdtr. Barn: Fredrik, Carl. Han skulle
også betale en årlig avgift på 24 skilling. Bernt og kona flyttet herfra
i 1864 eller 1865.
Kampen.
I 1865 nevnes Torger Olsen, f.ca. 1806 i Lier, g.m. Live Gundersdtr.,
f.ca. 1792 i Eggedal.
Myra.
Denne plassen ble i 1865 brukt av Ole Olsen, f.ca. 1823 i Modum, g.m.
Live Olsdtr., f.ca. 1825 i Hallingdal.
Fra senest 1865 ble en plass under Nedre Opsal brukt av kostemaker Anders
Hansen, f.ca. 1807 i Modum, d. 1878, g.m. Oline Andersdtr., f. 1810 på
Opsal. Barn: Martin. Anders bodde på plassen til han døde.
Gårdsregister
Innhold
