Nedre Søndre Sørsdal

Gnr. 136

Gårdsregister

Innhold

Nedre Søndre Sørsdal var halvgård i 1577, men var sikkert fullgård i gammelnorsk tid, da den kan ha vært på omkring 24 øyresbol. Fra 1644 føres den opp som fullgård. Skylda i 1647 og senere var 1 skpd. 7 lp. tunge 2 skinn, omregnet 29 1/6 lp. tunge. Gården skattet i 1628 av 9 kuer og kviger, og i 1657 av 3 hester, 11 kuer, 5 kviger, 11 sauer og 5 svin. 1661: Skog til gårdsnytte. Har halvparten av Asdøl sag. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 8 ¾ tn. blandkorn, 1 ¼ tn. rug, 5/16 tn. hvete og 30 brugder lin, og 1690 av 27x2 tn. havre og 5/8 tn. rug. 1681: Denne gård er ved god hevd. I åkeren kan ikke såes mer enn 10 tønner korn. Enga er også ringe. Gården har hatt en liten granskog, som forleden sommer er «trettet» derifra av Mikkel Sørensen i Kristiania. 1689/91: 2 hester, 9 kuer, 4 ungdyr, 12 sauer, 6 svin. Utsæd 12 tn. havre og blandkorn, annen «småsæd» ½ tn. 60 lass høy. Granskog bare til husbehov. Oppsitteren og hennes folk kan med sparsommelighet leve av gårdens egen avl. Driver med litt kjørsel for Bragernesborgerne. 1723: Matr. nr. 120. Jordart: Leirmold. Skog til hustømmer og veksteskog, samt seter. 1 bekkekvern. 2 husmenn sår 1 tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 10 5/6 lp. 1727: 2 husmannsplasser - sår 1 tn. havre. Sag anført i sagreglementet. Bekkekvern til husfornødenhet. Temmelig god skog til gården. Seter på gårdens eiendom. Utsæd 13 tn. havre, 1 ¼ tn. blandkorn. Avler 35 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 12 fe, 8 sauer. Stuebygningen og hestestallen må repareres. De andre husene er i forsvarlig stand. 1739: De to nedre Sørsdal-gårdene har en felles skog. Halvparten av den har klippefull grunn, mens den andre halvparten har god grunn. Mot vest vokser 30- til 40-årige og mot øst, på toppen av berget, gamle hoggbare graner og noe bjørkeskog. Denne skogen og skogen til de to Øvre Sørsdal-gårdene ligger ved et berg, og har på mange måter samme beskaffenhet. Haukeliskogen hører til Ne. Sø. Sørsdal. Grunnen her er god, dog med noen revner i høyden. Skogen er for tiden bevokst med gamle hoggbare graner, hvoriblant det finnes mye sag- og bygningstømmer. Mot sør ligger en stor bråte, og her er skogen på det smaleste, omkring 100 meter, men helt i nord er bredden ca. 2650 meter, lengden er 1770 meter. 1803: Skog til husfornødenhet og salg. 2 plasser. 1820: årlig salg av tømmer 24 tlt. Et ubetydelig fiskeri verd 30 spd. 1838: Nytt matr. nr. 141, ny skyld 15 daler 1 ort 2 skil. 1865: 344 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med vesentlig god jord, derav 167 mål på bnr. 1 og 177 mål på bnr. 4. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Lett atkomst, tunge driftsvilkår og gården er godt dyrket. Fiske gir årlig inntekt på 2 spd. 65-80 tlt. bjelker årlig av skogen. En seterløkke og to plasser er unntatt fra det oppgitte areal på begge brukene.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

8

 

5

6

8

38 ¾

1723

3

 

12

 

8

15 ½

51 ¼

1803

4

 

15

 

9

14

70

1820

4

 

14

 

14

14

63

1865

6

 

16

 

20

19

144

Høyavling 1723 - 35 lass, 1865 - 260 skpd.

Utsæd og husdyrhold ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

4

6

10

2

Fjell, plass u. bnr. 1

 

1

1

 

Nysetra, plass u. bnr. 4

 

2

   

Haukelia, plass u. bnr. 4

 

1

   

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

¾

½

6

½

10

Fjell, plass u. bnr. 1

   

¼

1

 

3

Nysetra, plass u. bnr. 4

1/8

 

½

1

 

5

Haukelia, plass u. bnr. 4

     

½

 

3

Kleiva, plass u. bnr. 4

   

1/8

   

2

Bnr. 4 ble drevet som underbruk under bruk I på Nordal.

 

Eiere.

Brukeren Sven Gundersen, som trolig døde i begynnelsen av 1620-åra, eide 27 lp. Denne parten ble så delt mellom hans sønner. Nils Svensen, den neste brukeren, arvet 6 lp. etter sine foreldre og kjøpte i 1643 6 lp. av broren Alf i Vestre Bærum. Lars Svensen Klemmetsdal og Christoffer Svensen Haugerud solgte i 1637 sine arveparter til broren Gunder Svensen Meren, slik at denne dermed hadde tilsammen 15 lp. Parten gikk senere over til dattersønnen Amund Eriksen Gilhus, som i 1669 utstedte skjøte for 300 dlr. til brukeren Ansten Nilsen.

I 1624 og senere eide Lier prestebol 2 skinn (se Øv. Sø. Sørsdal).

Haukeliskogen ser ut til å ha vært særskilt skyldsatt. I 1624 eide Gunder Meren ½ dlr. 2 penninger, og mellom 1637 og 1661 føres Nils Sørsdal opp med 2 ½ lp. salt. I 1668 og 1669 svarte Amund Gilhus odelsskatt av 1 ½ lp. salt i Haukelia. Bortsett fra i et skjøte av 1689 føres det senere ikke opp noen særskilt skyld for Haukelia (se ellers brukere).

 

Brukere.

Bruker fra omkring 1520 var visstnok Ansten Torsen. Ifølge et gammelt pergamentsbrev delte han og søsknene Alf, Nils og Jøran arven etter sine foreldre i 1520 eller 1521. Tor og kona hadde etterlatt seg gods i Nedre Sørsdal, Enger, Svang, Asdøl og Rudstaden. En direkte etterkommer av Ansten var trolig I) Sven Gundersen, br. senest 1593-1622. Han var gift med Rakel Olsdtr. Barn: Gunder (til Sø. Meren), Nils, Alf (til Vestre Bærum), Christoffer (til Haugerud), Lars (til Klemmetsdal). Han eide hele gården, unntatt presteparten. Så overtok sønnen II) Nils Svensen, nevnt som bruker til 1659. Han var gift med Kirsten Berntsdtr. Barn: Sven (til Øv. Sø. Sørsdal), Ragne (g.m. Pål Rasmussen Li), Anne (g.m. Nils Torsen Nordal). Foruten parter i Sørsdal med Haukelia eide Nils i 1635 gods i Vekkeren i Hole, i Søndre Semmen i Norderhov og i Neberg i N. Eiker. En part i Svang føres også opp, men eiendomsretten til denne gården skulle vise seg å bli omtvistet. Nils ble etterfulgt av sønnen III) Ansten Nilsen, f.ca. 1629, d. 1686, g.m. Gyri Mikkelsdtr. Tranby, f. omkring 1640, d. 1704. Barn: Nils, Ragne (g.m. Peder Olsen Meren), Kirsten (g.m. Albert Nilsen Kruse - se Ne. No. Sørsdal), Randi (g.m. Augustinus Borgersen, Eiker). I 1666 fredlyste Ansten, ved Jochum Grot, Haukeliskogen. Ingen måtte fordriste seg til å hogge der så lenge den ikke var fratatt ham ved lov og dom. Samme året stevnet Amund Gilhus bl.a. Ansten Sørsdal for retten angående Haukeliskogen. Om denne saken vet vi bare at den ble henvist til åstedet. Men det ser ut til at de impliserte parter ble enige om en kontrakt. To år senere ble Ansten stevnet av Amund på nytt, bl.a. for å ha bygslet bort Haukeliskogen til hogst i strid med kontrakten. Det viste seg imidlertid at det hadde foregått ubetydelig hogst der. Ansten ble også anklaget for å ha tatt ei lovbok i Amunds hus, og for ikke å ha betalt odelsskatten av den jord som Amund eide i Sørsdal. Dessuten skyldte Ansten landskyld for ett år. Retten fant at den saksøkte skulle levere lovboka tilbake. Videre skulle han betale odelskatten for det gods Amund eide i Sørsdal, men jordeieren skulle trekke dette ifra den sum Ansten skyldte i landskyld. Året etter fikk brukeren skjøte på Amund Eriksens part i gården. I en rettssak i 1686 var på nytt Haukeliskogen stridsspørsmålet. Nå anklaget Gyri Mikkelsdtr., Anstens enke, Nils Nordal for ulovlig hogst og for å ha tatt 14 sagtømmerstokker fra hennes sag og kjørt til sin egen. Nils hevdet imidlertid at han hadde hogd tømmeret i sin skog og at Gyri hadde kjørt det til sin egen sag. Amund Gilhus, Gyris fullmektig, la fram bl.a. gamle pergamentsbrev angående Sørsdal og Haukelia. Det ene, et delebrev, var fra kong Håkons 17. regjeringsår, mens det andre, et kjøpebrev på 10 øyresbol, var datert 1456. Nils Nordal la fram gjenpart av et skiftebrev fra 1663 etter sin kones foreldre, Nils Svensen og Kirsten Berntsdtr. Sørsdal. Ved hjelp av dette dokumentet ville han prøve å bevise at Haukelia var en «sær» plass som ikke vedkom Sørsdal. Av skiftebrevet gikk det fra at arvingene etter Nils og Kirsten delte 1 ½ lp. salt i Haukelia, og at Nils Nordals kone arvet 1 remål salt. Hans kone ble også tilskiftet 2 lp. i Sørsdal. Men Amund Gilhus benektet at det fremlagte skiftebrevet var gyldig, og viste fram et skiftebrev etter Birgitte Gundersdtr., utstedt på Nøstvedt i Follo i 1666, hvor det stod innført at Haukelia skulle ligge under Nedre Sørsdal. Motpartens vitne, Halvor Pedersen Meren, hevdet imidlertid at da salig Ansten Nilsen leide Sørsdal av Halvors bestefar Gunder Meren, gav han 5 dlr. i feste for Sørsdal og 1 dlr. for Haukelia. Vitnet fremla et skiftebrev fra 1665 etter Gunder Meren hvor det stod at Haukelia var et «sær stykke skog at skylde et lispund korn med bygsel». Amund Gilhus erklærte at det skiftebrevet ikke kunne bevise noe, da det manglet underskrifter, og han henviste til brev som nevnte Sørsdal med underliggende Haukeli seterbol. Under henvisning til de gamle dokumenter fant retten til slutt ikke å kunne skille Haukelia fra Sørsdal. I 1689 fikk Nils Nordal skjøte på arveparter (2 lp.) i Sørsdal med tilliggende Haukeli, samt foss og sag. Senere samme året makeskiftet han til seg 4 lp. mot 6 lp. i Lille Kjørstad i Sandsvær av Lars Svensen Opsal. Handelen inkluderte også 2 remål salt i Haukelia med anpart av Asdølfossen. Da dette makeskiftebrevet ble tinglyst, sa Amund Gilhus, på Gyri Sørsdals vegne, at «der går ingen sær landskyld av Haukeli, men er Nedre og Søndre Sørsdal tilliggende lutter og lunder». Han lovte å bevise dette utsagnet - hvis det ble nødvendig. Nils Nordal utstedte i 1699 skjøte på 8 ½ lp. i gården til IV) Nils Anstensen Sørsdal, d. 1720, g.m. Karen Nilsdtr. Buttedal, f. 1681, d. 1760. Barn: Randi (g.m. Gunder Pedersen Krokstad, N. Eiker, Randi overtok som enke Ne. No. Sørsdal), Anders, Kirstine (g.m. Simon Nilsen Store Kolberg, Ø. Eiker). Han hadde også et uekte barn, Mari, med Marte Jensdtr. Nils nevnes som bruker fra 1697, etter sin mor. Han hadde vært selveier på Ne. No. Sørsdal fra omkring 1688. I 1702 ble Nils saksøkt av Peder Matisen for angivelig å ha forvoldt skade i hans hus rett før jul året før. Klokker Peder Jakobsen på Tangen forklarte i retten at da han satt i saksøkerens stue, kom Nils Sørsdal inn og spurte om Peder Matisen ville ta imot penger for leidang og foring. Da spurte Peder Matisen: «Er du høfligere enn du var sist?» Hvorpå Nils svarte: «Jeg formoder at I skal også finnes bedre hos Eder.» Peder Matisen tok ei bok i handa og spurte om Nils var for god til å ta av seg lua. «Vil du ikke gjøre det for meg, så gjør det for min herre baron Juels skyld», sa han, og dermed strøk han lua av bonden, så den falt i golvet. Nils tok lua opp igjen og satte den på hodet. Så bød han fram pengene for leidang og foring på nytt, men Peder Matisen svarte at han ikke ville ta imot dem før han kom på tinget. Ifølge klokkeren gikk de så løs på hverandre, med det resultat at saksøkerens kjole ble revet i stykker. Etter at klokkeren hadde forklart seg, ble rettsforhandlingene utsatt en stund, og Nils tok ut kontrastevning. Da saken fortsatte, ble Jon Hennum ført som vitne. Han fortalte at Nils satte på seg lua da han skulle betale, men at den ble slått av ham. Nils la den så på en stol og ville betale, men Peder Matisen nektet å ta imot pengene, og viste ham ut. Den andre nektet å gå, hvorpå Peder Matisen slo til ham og løp ut og ropte at han måtte rømme huset for Nils. Snart kom han inn igjen og begynte å skjelle ut Nils. Bonden på Sørsdal vant saken. Retten mente at han bare hadde forsvart seg, og klokkerens vitneutsagn ble kjent maktesløst. Peder Matisen måtte betale 4 dlr. Senere samme året fikk Nils auksjonsskjøte på leidang og foring i begge de nedre Sørsdal-gårdene, samt i en Hennum-gård. For dette måtte han betale vel 80 dlr. I 1717 kjøpte han arveparter i de to nedre Sørsdal-gårdene, samt i Hennum og Asdøl, for tilsammen 240 dlr. To år senere solgte svogeren Albert Kruse gods i Sørsdal og Asdøl til Nils for 220 dlr. Ved skiftet etter Nils i 1720 var bruttoformuen 1967 dlr. og nettoformuen 1496 dlr. Foruten i Sørsdal eide boet parter i Asdøl, Øksnevoll, Dalenga og Tranby. Jordegodset ble taksert til 1055 dlr. Besetningen bestod av 5 hester med dragonhesten, 30 storfe, 19 sauer med 25 lam, 11 griser og 3 gjess. Åbotsfallet ble satt til 71 dlr., og herunder registreres et gammelt stuehus, sengestua, hestestallen, 2 buer, fehuset (bestående av 2 huslengder), et svinehus og bryggerhuset, som var meget dårlig. I en annen sammenheng nevnes følgende rom eller hus: Dagligstua, den nye stua, den nordre stua, nattstua, koven, det søndre loftet, matloftet og melkebua. Asdøl sag med redskap befant seg i en meget dårlig forfatning og ble verdsatt til 6 dlr. Sagtømmer nevnes også. Et kvernhus som stod på samme sted som saga, ble taksert til 1 dlr. Av sølvtøy var det en kanne på 65 lodd med den avdødes og enkens navn, samt årstallet 1711, verdsatt til 32½ dlr., en mindre kanne med årstallet 1680, en liten sølvkoks med 2 ører og innskriften 1652, et sølvbeger med årstallet 1698, en forgylt treleddsring, en forgylt ring «med et billede udi», 8 «Knufler med en liden brosse», en del dukater, flere sølvknapper, et signet med den avdødes navn i, og endelig var det mange sølvskjeer. Skjeene hadde følgende inskripsjoner: Ekteparets navn og årstallet 1698, den avdødes navn og årstallene 1698 og 1701, A.M.S. 1662, Rasmus Christensen og Ansten Nilsen og årstallene 1663 og 1645, O.O.S.-C.O.D. 1664 og N.A.S. 1686. Sølvtøyet hadde en verdi av ca. 90 dlr. Av bøker fantes det en gammel bibel av «Christian Cossøbens (?)», Melbys huspostill, «Den Siungende tidsfordrif», 2 gamle eksemplarer av den samme i oktav, «Hovednøgel til himmelen», Thomas Kingos «Siunge Cor» og «den halve part med Povel Justad udi den Norsche Lovbog». Boet eide også en flintlåsbørse, en stor børse og en haglbørse. Smieredskap nevnes også. Avdødes gangklær ble taksert til ca. 30 dlr. Det dyreste plagget var en mørk grå vest med 3 dusin små runde sølvknapper, verdsatt til 5 dlr. Etter at skiftet var avsluttet, ble enka stevnet av Albert Kruse, den avdødes svoger, for angivelig å ha behandlet dødsboet på en mistenkelig måte. Men da hun var villig til å avlegge benektelsesed, frafalt Kruse sin påstand. Enka giftet seg så med V) Christen Steffensen, d. 1738. (Bror til Jakob, Gudmund, Ingebret og Østen). I 1722 opprettet han kontrakt med sine stebarn angående bruken av den halvparten av gården de hadde arvet. Christen skulle betale en årlig avgift på 15 dlr. til deres formyndere. Så overtok stesønnen VI) Anders Nilsen, f. 1714, d. 1766, g.m. I Ingeborg Torgersdtr. Holtsmark, f. 1713, d. 1738; barn: Oline, Ingeborg (g.m. Peder Hansen Hennum eller Nordal); g.m. II Ambjørg Hansdtr. Nordal, f. 1721 på Solberg, d. 1771; barn: Nils, Hans, Gunhild (g.m. Hans Andersen Gunnersøe), Ambjørg. I 1736 fikk han skjøte på en arvepart på vel 3 lp. av svogeren Gunder Pedersen Krokstad. En like stor part kjøpte han i 1746 for 125 dlr. av en annen svoger, Simon Nilsen Kolberg. I 1757 utstedte svigersønnen Peder Nordal skjøte til Anders på vel 2 ¼ lp. for 56 dlr., og endelig fikk han i 1760 skjøte på arveparter på vel 3 lp. i Nedre Sørsdal for tilsammen 280 dlr. Ved skiftet etter Anders i 1766 var bruttoformuen 8432 dlr. og nettoformuen 8257 dlr. Taksten ble 2500 dlr. Boets utestående midler beløp seg til hele 5005 dlr. Løsøret ble taksert til 847 dlr. Dessuten hadde boet skåret trelast til 80 dlr. liggende ved Asdøl sag. Av sølvtøy nevnes et lommeur til 12 dlr., en kanne på 100 lodd til 62 dlr., en mindre kanne til 39 dlr., en liten bolle og staup, 14 skjeer, 6 teskjeer, en sukkerklype, et krus med sølvlokk til 6 ¼ dlr., et sølvegg, 2 par spenner, 3 små ermeknapper og dessuten klær med sølvknapper. I smia var det bl.a. en ambolt til 8 dlr. I storstua fantes et 8-dagers stueur i blå kasse til 30 dlr., et stort speil med krone og forgylt ramme til 7 dlr. og et dusin lærstoler med 2 lenestoler. På salen var det bl.a. 12 lærstoler med trerygger. I 1771 ble det utstedt skjøte for 893 dlr. på arveparter etter Ambjørg Hansdtr. til sønnen VII) Nils Andersen, f. 1744, d. 1774, g.m. Marte Marie Winge, f.ca. 1745, d. 1818. De hadde to barn som døde mens de var små. Nils kjøpte løsøret for 1200 dlr. Han tok straks pantelån på 650 dlr. Enka giftet seg annen gang med VIII) Jørgen Ottersen Justad (se Øv. Justad). I 1776 gikk den forrige eierens bror til odelssøksmål. I overensstemmelse med en dom av 1780 overtok så IX) Hans Andersen, som fra før eide Øv. No. Sørsdal (se der). I 1781 ble Hans stevnet av justisråd Søren Hagerup i Kristiania for ikke å ha levert 3 stokker eik eller ask som justisråden hadde kjøpt og betalt. De skulle brukes på skipsbyggeriet Falchensteen. I alt hadde Hagerup kjøpt 29 trær av Hans, og de var betalt med knapt 62 dlr. I 1795 utstedte Hans Sørsdal en kjøpekontrakt for 150 dlr. på Asdøl sag til Hans Røer, «proprietær til Krogstad spigerfabrik». Denne saga hadde et priviligert skurkvantum på 1000 bord om året. To år senere utstedte Hans skjøte på saga til Casper Holter for hele 1210 dlr. Selgeren forbeholdt seg fri skur av 200 bord til husbruk av eget tømmer. Denne retten til fri skur skulle tilligge Sørsdal som «en herlighed ugjenkaldelig, så lenge bemeldte min av ham tilskjødede Asdøhl sag er til, i hvis verge den enn måtte komme - - -». Ved skiftet etter Hans i 1815 ble denne gården og Øv. No. Sørsdal delt mellom hans seks sønner.

 

Bruk I, bnr. l.

I 1815 ble halvparten av gården utlagt til 1) Anders Hansen (se Øv. No. Sørsdal). Han lånte 650 spd. og 320 spd. i henholdsvis 1820 og 1823. Enka Petronelle Helgesdtr. giftet seg i 1827 med 2) Hans Olsen Opsal, f. 1800, d. 1842. Barn: Anders, Ole, Kirsten Olava, Hans, Marte, Hanna Petronelle. Han ble valgt inn i Liers første formannskap. I 1845 ble det utstedt skifteskjøte for 2800 spd. til stedatterens mann 3) Lars Mortensen Sørsdal, f. 1814 (på Øv. Sø. Sørsdal), d. 1893, g.m. Gunhild Kirstine Andersdtr. Sørsdal, f. 1820, d. 1884. Barn: Morten, Ingeborg Kristine (g.m. Anders Olsen Sørsdal), Nikoline, Anders, Karoline Ovidia, Marinius (se Ne. No. Sørsdal, bruk IIa, og Øv. No. Sørsdal, bruk II), Christian Ludvig (til Hårberg), Karl, Hans. I 1875 var døtrene Ingeborg Kristine og Nikoline henholdsvis husbestyrerinne og bakermester i Kristiania. Sønnen Christian Ludvig var handelsbetjent i Kristiania. Lars tok 1.-prior. pantelån på 1100 spd. i 1845. I 1851 lånte han 250 spd., og i 1860 tok han et 2.-prior. lån på 1000 spd. Han lånte penger senere også, men da dreide det seg visstnok hovedsakelig om omplassering av gammel gjeld. Lars sendte sauer til hamning i Haukelimarka, men dette likte ikke de andre oppsitterne som hadde hamn her. I 1851 måtte han love ikke å ha sauer på beite i Haukelimarka for framtida. I 1864 solgte Lars fra Sydseterskogen, bnr. 2, som ble skyldsatt til 1 ort 9 skil. Samme dato utstedte han også skjøte på en annen like stor part, nemlig Haukeliskogen, bnr. 3. I 1884 solgte han bnr. 1 til sønnen 4a) Hans Larsen, f. 1859, d. 1932, g.m. Julie Stabekk, f. 1854 i Bærum, d. 1934; barn: Lars, Harald, Marta, Einar; og 4b) Morten Larsen, f. 1840. Hans kjøpte brorens del i 1910. I 1926 fikk han auksjonsskjøte på Taje, bnr. 6 på Ne. No. Sørsdal. Samme året kjøpte han også bnr. 10 på Øv. No. Sørsdal. Enka utstedte i 1934 skjøte til sønnen 5) Harald Sørsdahl. I 1937 ble det utstedt odelsskjøte til Rolf Sørsdahl, men bruket ble drevet av faren 6) Lars Sørsdahl, f. 1884, d. 1962, g.m. Anne Karlsen, Hitra, f. 1895, d. 1962. Barn: Julie, Howard, Leif, Evelyn, Rolf, Ivar. Opplagsberg, bnr. 16 på Torsrud, ble kjøpt til i 1942. I 1945 utstedte Rolf Sørsdahl skjøte til broren 7) Ivar Sørsdahl, f. 1927, g.m. Inger Lise Olsen, f. 1938 i Oslo. Barn: Anne Brit, Elin. Han kjøpte til bnr. 7 på Nedre Opsal i 1955.

 

Bruk II, bnr. 4.

Halvparten av gården ble i 1815 utlagt til Hans Hansen Drag og 1) Jørgen Hansen, f, 1790, d. 1853, g.m. Helle Larsdtr, Solberg, f. 1790, d. 1874. Barn: Gunhild Kirstine (g.m. Anders Olsen Nordal), Marte Maria, Karen Marta (g.m. Andreas Hansen Kittelsrud). Jørgen ser ut til å ha ervervet brorens part noen år senere. Han lånte i 1821 100 spd. og 517 spd. I 1835 tok han 1.-prior. pantelån på 500 spd., som han innfridde med et lån på 595 spd. i 1842. Gjelda økte med 600 spd. i 1852, og i 1857 lånte enka ytterligere 550 spd. Jørgen ble valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap) i 1837. Fra senest 1865 ble eiendommen brukt under Nordal av svigersønnen Anders Olsen (se Nordal). Helle Larsdtr. solgte i 1873 fra to skogstykker, bnr. 5 og 6. Bnr. 4 overdro hun samme året til dattersønnen 2) Jørgen Andersen Nordal, f. 1841, g.m. Anne Lovise Paulsdtr. Rød, f. 1852. Barn: Ole, Kirsten Olava, Anna, Paul, Kirstine, Anders. I 1880 ble det utstedt auksjonsskjøte til svigerfaren Paul Nilsen Rød, men det ser ut til at Jørgen fortsatte å drive bruket. I 1882 solgte Paul Rød til Jørgens bror 3) Hans Andersen Nordal, f. 1848, som i 1893 overdro til 4) sersjant Edvard Kristoffersen Helgerud, f. 1852, d. 1938, g.m. Ingeborg Gundersdtr. Klemmetsdal, f. 1863, d. 1901. Barn: Gunder, Stine, Karen, Hilda, Kristoffer, Eivind. I 1928 utstedte han skjøte til sønnen 5) Kristoffer Helgerud, f. 1896, d. 1973, g.m. Dagmar Karlsen, f. 1916. Barn: Knut Egil, Ingeborg Kristine, Elsa Margrethe, Edvard, Gunnar, Bjørg.

 

Husmenn.

Haukelia.

Første gang i 1721 nevnes Christen Andersen, d. 1744. Hans kone døde i 1739. Barn: Anders, Lars, Birte. Hans kones bror het Ole Guttormsen. Ved skiftet etter Christen i 1746 var bruttoformuen 57 dlr. og nettoformuen 45 dlr. Husene på plassen ble taksert til 12 dlr., og de ble kjøpt av gårdens eier, Anders Nilsen. Husbonden uttalte at han allerede hadde fått tak i en ny husmann og at denne skulle komme med det første. I 1783 lånte Christoffer Pedersen 60 dlr. av husbonden sin, mot pant i avling og løsøre. Plassen ble i 1784 festet bort til Nils Henriksen Sand, f.ca. 1747, d. 1809, g.m. Astrid Aslaksdtr., f.ca. 1752, d. 1835. Barn: Henrik (til Funnesdal), Ingebret, Anders. Han skulle svare en årlig avgift på 16 dlr., eller 20 lester kull til Dikemark Verk. I 1801 opplyses det at sønnen Ingebret var skomaker og at den yngste sønnen var skredder. Plassen ble så overtatt av sønnen Ingebret Nilsen, f. 1779, g.m. enka Anne Torstensdtr. (tidligere gift med Ole Hansen Rundtom, Torsrud - se der). Barn: Ole (til plassen Labråtan u. Gunnerud), Andrine. Anne døde her i 1836. Fra senest 1865 ble plassen brukt av Hans Henriksen, f.ca. 1830 i Halden, g.m. Anne Pedersdtr., f.ca. 1829 i Ulefoss (?). Barn: Peder, Henrik, Carl Gustav. Hans var støper ved Asdøl støperi, og sønnen Peder var former samme sted. De bodde på plassen ennå i 1875.

 

Bakken.

I 1772 var det skifte etter Bent Østensen (bror til Hans Østensen på Haugen under Eriksrud), f.ca. 1737, d. 1772, g.m. Eli Olsdtr. Boet var fallitt. Aktiva beløp seg til 42 dlr., mens passiva var på 57 dlr. Enka giftet seg i slutten av året med enkemannen Erik Olsen Eriksrudeie. I 1775 nevnes Peder Iversen. Han pantsatte i 1784 husene og løsøret på plassen til husbonden sin for 41 dlr. Det opplyses at Peder hadde satt opp nye hus, og de bestod av stue og kjøkken med skorstein, lade og låve og stall og fehus, alt tekt med bord. Husmannen hadde 1 hest og 1 ku. I 1800 stevnet Hans Sørsdal Peder Sørsdalsbakken for folikskommisjonen for en gjeld på vel 13 dlr. Husmannen kunne bare betale med arbeid, men ikke på kortere tid enn ett år. De oppnådde ikke noe forlik, og saken ble henvist til retten. Peder flyttet fra plassen like etter.

På en plass vi ikke kjenner navnet på, bodde i 1801 Anders Hansen, f.ca. 1749. I 1786, da han tjente på Sørsdal, hadde han sønnen Peder med Mari Olsdtr. Klemmetsdaleie, f.ca. 1759. Året etter giftet de seg. Da de fikk barna Christen og Sørine, i 1791 og 1794, bodde de på henholdsvis Hennum og Rødeie..

På en annen plass bodde i 1801 Ole Olsen, f.ca. 1756, g.m. Toran Ellingsdtr., f.ca. 1761. Barn: Rønnaug, Kari, Torkel, Ole. Sønnen Torkel ble født på Tranbyeie i 1797.

Husmann med jord i 1801 var også Halvor Olsen, f.ca. 1759, g.m. enka Kari Olsdtr., f.ca. 1752. Halvor hadde tidligere vært gift med Anne Olsdtr., og de bodde på Nøsteeie i 1785, da de fikk sønnen Ole. Karis første mann var Jakob Rasmussen, som nevnes på Opsaleie i 1779. Med ham hadde hun sønnen Peder. I 1804 stevnet Halvor og Salomon Nilsen, Lars Mortensen Sørsdal for forlikskommisjonen for ærekrenkende uttalelser. Halvors kone var også blitt fornærmet. Lars måtte tilbakekalle det han hadde sagt.

 

Fjell.

I 1864 utstedte Lars Mortensen kontrakt på Fjellsløkka til Ole Andersen Kroft, f. 1794(?) i Norderhov, d. 1887, g.m. Anne Kirstine Nilsdtr. Tallaksrud, f. 1791, d. 1876. Fra senest 1875 fikk de livøre av dreier Hans Eriksen, f. 1850 i Strømm, d. 1926, g.m. I Helene Olsdtr., f. 1848 på Engereie, d. 1887; barn: Ingeborg, Eli, Einar, Herman; g.m. II Birgitte Halvorsdtr., f. 1869 i Nes, Hallingdal, d. 1960; barn: Harald, Kolbjørn, Hilmar, Oskar, Helene, Erik, Herman. Han kjøpte Nordenga, bnr. 9 på Kroft, i 1909. Fjell ble skilt ut fra gården som bnr. 8 i 1916. I 1930 overtok sønnen Herman Fjeld, f. 1902, d. 1954. Han fikk auksjonsskjøte i 1935. Fjell, bnr. 10, ble i 1939 solgt til Johan Bernhardsen, f. 1893, g.m. Paula Kjenner.

 

Nysetra.

I 1865 og 1875 nevnes Gullik Evensen, f.ca. 1804 i Lyngdal, Numedal.

 

Moldkastet.

I 1865 og 1875 nevnes Nils Berntsen, f. 1813 på Kroft, g.m. II Jøran Olsdtr., f.ca. 1815 i Ål, Hallingdal.

 

Kleiva

Her bodde i 1865 Christen Andersen, f.ca. 1792 i Lier, d. 1870.

Gårdsregister

Innhold