Eiere.

Hele gården tilhørte 1624 Jacob Rosenkrantz's arvinger, og var sikkert gammelt adelsgods. I 1639 var Christoffer Urne blitt eier av gården, og han makeskiftet den i 1648 til stattholderen Hannibal Sehested. Sammen med stattholderens øvrige gods ble den i 1651 inndratt under kronen og pantsatt til Marselius omkring 1660. I 1688 var baron Jens Juel blitt eier av gården. Han solgte den omkring 1710 til fru etatsråd Tonsberg. Ved auksjonen over hennes dødsbo i 1746 kjøpte brukeren Nils Ingebretsen gården for 450 dlr. I 1748 solgte han halve gården, bruk II, for 250 dlr. til Jon Hansen Vines, som i 1751 utstedte skjøte for 300 dlr. til Paul Sørensen og Nils Holst. De tok hver sin halvdel i bruk.

 

Brukere.

Alf betalte i 1528 1 tylft huggenbord for tingvide. Nils, nevnt 1593. Lars, nevnt 1604. I) Gulbrand, br. seinest 1612-1627, da bygsla ble overtatt av II) Fredrik, som brukte gården til 1635. III) Nils, br. 1635-1661, var den siste som brukte gården samlet. Derpå ble den delt i to like store bruk.

 

BRUK I

ble overtatt av sønnen 1) Lars Nilsen, f. ca. 1635. Barn: Auen (til Sørum), Eli. Han lå i krangel med naboen på Li (se der). Da Lars døde 1695, ble bygsla overtatt av svigersønnen 2) Ingebret Nilsen, f. 1666, g. m. Eli Larsdtr. Etter Elis død i 1699, fikk datteren Marte som morsarv 16 dlr. i penger, morens kirkeklær og en del andre klær til en verdi av 4 dlr., slik at hele morsarven beløp seg til 20 dlr. Ingebret giftet seg igjen med Anne Larsdtr. Haugerud, d. 1749, og fikk sønnen Nils. Etter Ingebrets død 1726 brukte enka gården til hun til omkring 1735 opplot bygsla for sønnen 3) Nils Ingebretsen, f. 1706, g. m. Anne Klausdtr. fra Heggsbru, f. 1712. 13/10 1745 var det synfaring og takst på Berskog i forbindelse med skiftet etter eieren av gården, fru Anna Catharina Mechelborg, enke etter stiftsbefalingsmann Mathias de Tonsberg. Det heter her: «Blev da befunden at gården Berskog er bebodd av to oppsittere, nemlig Henrik Guttormsen og Nils Ingebretsen, som begge har bygslet hver sin halve part av gården. - - På gården finnes et stuehus i den nordre bygning (!) med kove eller kjøkken til. I samme bygning finnes to skorstener, alt i temmelig god stand. Derhos er to hoder bestående, som begge oppsittere betjener seg av, med loftrom over. Nok finnes der stallrom for tre hester med høytrev over, likeledes et fehus for begge oppsittere under en bygning, med høytrev over, lade og låve med to skikuer som begge oppsittere betjener seg av, ennvidere finnes til samme nordre bygning en kjone, alt i temmelig god stand. Den søndre bygning på gården fantes bestå ende av følgende hus: En stuebygning med skorsten i og kjøkken ved; nest ved stuen befinnes oppsatt for få år siden et kammer av tre vegger, en stall for to hester, med høytrev over og fôrrom hos, et bryggerhus med skorsten som begge oppsittere betjener seg av; endelig er og til denne bygning en kjone. Alt er i temmelig god stand. Efter oppsitternes beretning kan på hele gården såes 16 tn. havre og et kvarter hvete samt avles 40 sommerlass høy. Skog finnes til gården så meget som fornødiges til gjerdefang og brenne». Taksten ble 350 dlr. Som nevnt kjøpte Nils hele gården for 450 dlr. i 1746 og solgte halvparten igjen for 250 dlr. to år etter. Han var altså den første sjøleier her. Ved skiftet etter Nils 1758 var bruttoformuen 446 dr. og nettoformuen 288 dlr. Jordegodset, 15 lp. i Berskog, ble taksert for 300 dlr. Utsæden ble anslått til 6 tn. havre og høyavlinga til 16 lass i gode åringer. Det var skog til de nødvendigste reparasjoner, til gjerdefang og brensel. Av hus nevnes en ny 6-laftet stuebygning. Buskapen var 2 hester, 4 kuer, 1 kvigekalv og 1 smågris. Av bøker nevnes Brochmanns huspostill. Barn: Kjersti (g. m. Jakob Eriksen fra Eiker), Marte (g. m. Kristoffer Pålsen Li) Hans, Ingebret. Enka giftet seg 1759 med 4) enkemann Lars Jensen Eriksrud, f. 1710, d. 1784, som brukte går den til han tok føderåd hos stesønnen Hans i 1779. Kårfolkene skulle gå til bords hos de unge, men hvis dette ikke gikk bra, skulle Lars og Anne ha ei løkke og vanlige ytelser av den nye brukeren, 5) Hans Nilsen, f. 1748, d. 1832, g. m. Eli Andersdtr., Østre Kjøsterud. Barn: Anne, Nils, Anders, Margrete, Lars. Hans solgte i 1779 fra 5 lp., det seinere Bloch-Berskog, men overtok til gjengjeld s. å. halvparten av Østre Kjøsterud etter svigerfaren for 1000 dlr. I 1782 solgte han Berskogmyra til Jakob Åserud, Bragnes, men kjøpte den igjen 1794. Det året overtok han også Søndre Eik, og pantsatte den gården, sin del av Kjøsterud og bruket her for 3700 dlr.; men før året var omme, flyttet han til Eik og utstedte skjøte på sin del av Østre Kjøsterud og bruket her for 3800 dlr. til panthaveren 6) kjøpmann Hans Kirkgaard, Bragnes. Han eidde fra 1782 halvparten av Søndre Berskog, og parter fra tre forskjellige matrikkelgårder ble altså nå slått sammen til ett bruk. Det kan neppe være tvil om at det er kjøpmann Kirkgaard som har satt opp den vakre hovedbygningen som ennå står. Han bodde ikke fast her selv, men dreiv gården med sine egne tjenere. I 1803 og 1805 måtte han betale tilsammen 1500 dlr. for odelsskjøte til forrige eiers sønner. Kirkgaard døde 1808, og arvingene solgte i 1812 for 10000 dlr. til 7) kaptein Palle von Fleiseher. Han forsikret året etter bygningene på gården. I taksten nevnes følgende hus: «En 1-etasjes hovedbygning, utvendig bekledd med bord og malt, og tekt med blå glasserte teglsten. Den inneholder en storstue med to kammere på østre side av den midt igjennem bygningen i syd og nord innrettede svalgang; i stuen en 3-etasjes, i det ene kammer en 1-etasjes og i det annet kammer en 3- etasjes jernkakkelovn med jernrør og dør. På vestre side av svalgangen dagligstue med 3-etasjes jernkakkelovn, et sovekammer med en 3-etasjes jernkakkelovn, samt derhos et kjøkken, og atter derved et lite spisskammer. I hele bygningen er det 14 fag vinduer av 5 ruters høyde. I svalgangen er det dobbelte dører i begge ender med innstukne låser og en trappeoppgang til loftet over, samt 3 fag vinduer på loftet, hvert med 4 ruters høyde. Dessuten er det innvendig i bygningen 9 stk. 6-fyllingsdører, alle med innstukne lås og behørige beslag. Bygningen er forsynt med behørige takrenner». Denne bygningen ble taksert for 2000 riksbankdaler. Videre ble det taksert en sidebygning som var tømret, kledd med bord, malt og tekt med rød teglstein. Den inneholdt drengestue, bryggerhus med dobbelt bakerovn og innmurt jernbryggepanne, vedskur, fjøs med 12 båsrom, «locum privatum med trappeoppgang til og derunder et rom hvor gjødselen efter hester og fe mottas», en hestestall med 4 spiltau, innredd med hekker og krybber. Taksten ble 1000 riksbankdaler. Ved nordenden av sidebygningen var det et 6-Taftet tømret hus med halvtak tekt med bord og hon; det var innrettet til fåresti og svinehus. Den østre sidebygningen var tømret, kledd med bord, malt og tekt med rød teglstein; den inneholdt en håndverksstue, matbu, vognskur, treskelåve med underlåve og en lade på hver side av låven og med tømmerbru, og endelig en bindingsverks skyku på vestsida av den nordre laden. Taksten for alle husene ble 4000 riksbankdaler.

I 1823 solgte Fleischer, som nå var blitt oberst, hele eiendommen for 2666²/₃ sølvspesiedaler og 1500 spesiedaler i banksedler til 8) kjøpmann Paul G. Bergh. Han betalte 500 spd. kontant og tok pante lån for resten. I 1828 solgte han for 650 spd. 3¹/₃ lp. som ble lagt til Bloch-Berskog. Men i 1827 hadde han fått lagt under bruket her den siste halvparten av Østre Kjøsterud, og i 1829 fikk han skjøte på 624 lp. av Søndre Berskog for 1600 spd. Året etter måtte han overlate sitt bo til skifteretten. Eiendommene på Åssida ble i 1831 overtatt av 9) Exam. juris. Hans R. Bergh, g. m. Marie Elisabeth Knopf. Barn: Gerhardine Anette Elisabeth, Mathilde, Gerhard Gunerius. Bergli bodde selv her og drev brennevinsbrenneri og potetmelfabrikk på gården. I hans tid var bruket her på det største, og skylda var i 1838 58 ½ lp. eller ny skyld 14 dlr. 2 ort 16 Skil. Men han tok snart til å redusere bruket, som en vel nesten kunne kalle et lite gods. I 1840 solgte han en part med skyld 1 dlr. 1 ort 1 skil. for 800 spd. til Schrøder og Smith Pettersen på Myre. I 1843 solgte han Valbrott til snekker Jacob Melhus for 450 spd. To parter av Østre Kjøsterud, skyldsatt 4/10 1845 for 2 dlr. 3 ort 14 skil. og 4 ort 13 skil, ble solgt i 1846 og 1849 for 2000 spd. og 700 spd. I 1853 kjøpte Bergh en part med skyld 1 ort 21 skil. av Mellom-Kjøsterud. Enkefru Marie Bergh beholdt bare en liten del selv da hun i 1856 og -57 solgte eiendommen for 8500 spd. til 10) Borger Kristoffersen Li (se Li). I 1881 ble gården delt. Den østre delen som var den største, ble solgt til David Andersen Ytre. Den vestre delen som var hovedbølet, beholdt Borger Li. Hans arvinger solgte 1893 for 15000 kr. til 11) Johan O. Weberg, som etter to år overdro for 18000 kr. til 12) Adolf Bjørhuus, f. 1847, d. 1939. Han satt med gården til 1906, da han solgte til 13 a) O. Haavie og 13 b) Martin Johan Glestad. Glestad var handelsreisende, og var gift med Margrete Ulsaker fra Østre Kjøsterud. De hadde fire barn, Bjarne, Sverre, Solveig og Maks. Oppstykkingen av gården fortsatte, og etter at disse brukerne solgte i 1913, kan en ikke regne at det har vært vanlig gårdsbruk her. Buskerud Papirfabrikk eier nå hagen og den gamle hovedbygningen, som er fredet fra 1923.

 

DEN ØSTRE DELEN AV BERGH-BERSKOG

ble i 1881 overtatt av 1) David Andersen Ytre, f. i Lyster 1839, d. 1916. Han var gift med Ingeborg Nilsdtr. som var født i Lyster 1845 og døde 1927, og hadde 7 barn, Kari, Nils, Oline, Anders, Kirstine, Hans, Marie. Ytre satte opp hus på dette nye bruket. Han beholdt en mindre part (bnr. 19) og solgte 1909 det øvrige (bnr. 32) for 36.250 kr. til 2) Johannes Andersen (seinere Østre Kjøsterud; se der). Etter hans tid kom gården til å gå i handel. Gunnar Bøe fikk skjøte for 110.000 kr. i 1918 og solgte samme året for 104000 kr. til 3) Gustav Thielman, Drammen; han solgte i 1925 til 4) Rolf Mæland. Så overtok Lier Sparebank gården og solgte den i 1928 til 5) Hellfred Wøyen, som bruker gården nå. Han er født 1882 i Bærum og var gift med Oline Prestrud som var født i 1880 i Furnes og døde i 1944, Barn: Arne, Ragnhild, Liv. Da Wøyen over tok, omfattet eiendommen bur. 32, 24 og 45. Han har seinere kjøpt tilbake en del tidligere utskilte skogparseller, nemlig bnr. 14, 34, 78, 79 og 88, slik at all skogen som lå til hovedbølet, nå igjen er samlet. Innarka er systematisk grøftet med ca. 14 km. grøfter. Det drives nå gartneri på gården under ledelse av eierens sønn Arne Wøyen som har agronom- og gartnerutdannelse. Benkegården omfatter 850 vinduer hvorav en avdeling på 312 vinduer er elektrisk oppvarmet. Videre er det oppført veksthus med fyrhus og arbeidsrom. For gartneriets behov er det oppført et kombinert ekspedisjons- og lagerhus, og det er anskaffet elektrisk pumpe og dampanlegg for jordsterilisering. De viktigste vekstene er agurker, salat, gulerøtter, purre og meloner. Etter å ha modernisert grisehuset dreiv Wøyen med avl og salg av slaktegriser inntil 1940. I 1946 ominnredet han grisehuset til hønsehus og har ut ca. 900 høns. Han har også ombygd og forbedret de andre husene på gården. - Eieren, som er agronom med allsidig praksis, har vært medlem av herredstyret, formann i prisnemnda for faste eiendommer, styremedlem og representantskapsmedlem i Gartnerhallen, styre medlem i Lier Bondeparti, og i Buskerud Bondepartis fylkesstyre.

 

BLOCH-BERSKOG

Kjøpmann Niels Holm, Bragnes, fikk skjøte på to jordstykker av bruk I for 614 dlr. 1779. De ble skyldsatt til 5 lp. 22/10 s. å. Begge stykkene var tilgrodd med tuer. I 1782 fikk Holm tingsvitne om at jordstykkene for tiden ikke var av den beskaffenhet at de kunne fø 2 kuer sommer og vinter, langt mindre 2 hester «til plovens bruk». Det fantes ikke skog til gjerdefang eller brensel, og det var ingen hus her da Holm kjøpte. I 1794 kjøpte han også 7 ½ lp. av bruk II for 1600 dlr. og pantsatte alt for 2000 dlr. I 1798 økte han pantelånet til nesten 5000 dlr., men året etter gikk han konkurs. Det sist innkjøpte gikk da tilbake til bruk II, mens det opprinnelige bruket ble overtatt av 2) Mads Møller. Han fikk skjøte på hele eiendommen som Holm hadde eidd, for 3049 dlr., og solgte fra 7 ½ lp. for 2150 dlr. Men Holms datter Maren benyttet sin odelsrett, og i 1809 måtte derfor Møller utstede skjøte for 3400 dlr. til hennes mann Mads Grønhof Samsing. Vilkårene var «at den strimmel jord langs elven som var kjøpt under ett kjøp med ovenmeldte 5 lp. og forhen har tilhørt et annet ættlegg, skal følge med likesom det meg har tilhørt, dog med den exeption (unntagdse) at den del derav som er innrettet til laste tomt og nu dermed belagt, samt alle bordverkene og et på denne tomt oppført vedskur skal efter omforening bli meg til fritt bruk og avbenyttelse uten noen avgift fra nu av inntil 5 år efter at den nuværende krig hvori landet er bestedd, er tilendebrakt, med fri adgang dertil med hest og folk igjennem den ved søndre ende av jordet eksisterende gate og til vannet uten å være belemret av tømmer eller andre ting- der kunne hindre fri ut- og innfart til bemeldte lastetomt, samt uten å være pliktig til noe vedlikehold av hengsler, hus eller bordverker, der alt av ny dels for tre, dels for to år siden er oppbygd». Husene bestod av en hovedbygning med tre værelser i første etasje og to værelser og sal i annen etasje. Omkring bygningen var det anlagt urtehage. På sørsida av tunet var det en laftet dobbelt ladebygning- med tilbygd skyku, og på nordsida en laftebygning med fjøs, stall, vognremisse og vedskur. Samsing solgte straks med en fortjeneste på 300 dlr. til 3) kjøpmann Halvor Paulsen, Bragnes, som i 1812 måtte betale Samsings barn 2000 dlr. for oddsskjøte. I 1814 ble det utstedt auksjonsskjøte for 13000 riksbankdaler navneverdi til 4) kjøpmann Søren Bloch, Drammen. Han kjøpte i 1816 en part på 3 ½ lp. av bruk II for 3000 spd., og i 1828 kjøpte han 314 lp. av Bergh-Berskog. I 1821 ble det holdt takst på gården her som seinere har hatt navn etter Bloch. Det var ikke skog eller havn til gården. Husdyrholdet ble anslått til 2 hester og 5-6 kuer, og utsæden til 5-6 tønner som i alminnelighet ga 5-6 foll. Jordveien ble taksert til 2400 spd. Gården hadde «gode og beboelige husebygninger», som sammen med uthusene ble taksert til 500 spd. Skifteretten utstedte i 1843 skjøte til 5) Per Kristensen Landfall. Kjøpesummen var 3800 spd. Han solgte i 1860 for 6200 spd. til 6) Nils Paulsen, f. 1815 på Bakke i Eiker, d. 1894, g. m. Inger Karoline Narum, f. 1821 i Skoger, d. 1883. Barn: Karen Petrea (g. m. kjøpm. Jacob Bache) Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline, Jovianus. Paulsen bygde nye hus her i tida 1860-1863, og det var trolig han som plantet de eldste epletrærne som fins her nå. Paulsen hadde sterke religiøse interesser og opptrådte som legpredikant. Han var forstander for en frimenighet i Eiker, og han utga flere bøker med religiøst innhold. Dessuten hadde han stadig artikler i Drammenspressen. Hans etterlatte utrykte dagboksopptegnelser gir interessante opplysninger om datidens religiøse liv. - Han flyttet til bnr. 13 av Berskog da han i 1884 solgte bruket her til sønnen 7) Hans Adolf Paulsen, f. 1859, g. m. Marie Wedum fra Drammen, f. 1866, d. 1898. Barn: Karl, Marie, Sigurd. I 1899 solgte han for 18000 kr. til 8) Ingvald E. Lie (se Li). Han satte opp nye uthus her. I 1910 overdro han gården her sammen med et jorde av Li for 46000 kr. til 9) Thorvald Johansen Graff som alt i 1913 lot gården gå videre til 10) Halvor S. Haugstoga, f. 1865 i Telemark, d. 1919. Han var gift med Anne Rite fra Telemark, f. 1874, d. 1943. Barn: Ingebjørg, Sveinung, Gunleik, Anne, Signe, Gunhild. Enka solgte høsten 1923 til Thomas Sønju, som straks gikk konkurs. Derpå ble gården overdratt til 11) Anton J. Opsahl, f. 1880, g. m. Dagny Kristine Opsahl, begge fra Lier. Barn: Helga, Georg, Olga, Marie, John. Opsahl solgte i 1941 til 12) Gabriel Magnus Kielland Normann, f. 1908 i Asker, g. m. Berit Often, f. 1906 i Tynset. De bruker gården nå. Barn: Fridgeir, Bergsvein. Normann har bygd på sidebygningen. Ved driften av gården legger han hovedvekten på grønnsakdyrking med tidlige grønnsaker som spesialitet. Han tok til å anlegge drivbenker og drivhus i 1941. Dessuten driver han med bær av forskjelige slag, og har frukthage med ca. 70 trær. I planteskolen foredler han år om annet 18000 frukttrær. I 1950 foredlet han 20000 roser.

 

BRUK II

ble trolig kort etter 1660 bygslet bort til 1) Lars Auensen, i. ca. 1633, d. ca. 1670. Han var sannsynligvis gift med Siri Olsdtr., f. 1634, d. 1728, som brukte gården etter ham og muligens giftet seg med neste bruker 2) Bottel Sørensen, f. ca. 1646. Da han døde 1724, ble bygsla overtatt av svigersønnen 3) Henrik Guttormsen, f. ca. 1682, g. m. Marte Bottelsdtr. De hadde ingen barn. Ved skiftet etter Henrik 1747 var bruttoformuen 258 dlr. og nettoformuen 100 dlr. Åbotstaksten ble 48 dlr. Av hus nevnes stuehus med kove, vedskur bak stueveggen, stall, den søndre laden, fjøs, hvorav halvparten vedkom Henrik Guttormsen, bryggerhus, kjone. Alle husene var spontekt. Gjerdene var forfalne. Nils Ingebretsen på nabobruket eidde nå hele gården. Han ville nok gjerne bli kvitt enka etter Henrik, for samme året som Henrik døde, oppsøkte han henne sammen med to vitner og spurte om hun ville bruke gården lenger. Til det svarte hun: «Du vet jo at jeg ikke har mer å bruke gården med, du har ikke fornøden å spørre mer om det; jeg har jo sagt deg det før. Men så meget du vet det, jeg vil ha Bråtan». Det svarte ikke Nils på, men enka flyttet nok, for året etter solgte Nils dette bruket for 250 dlr. til Jon Hansen Vines. Han overdro trolig straks til 4 a) Paul Sørensen, Bragnes, og 4 b) Niels Holst, Bragnes. De fikk skjøte 1751 for 300 dlr. Holst pantsatte straks sin del for 130 dlr. og forhøyde i 1758 lånet til 350 dlr. Hans enke for paktet i 1768 bort bruket for 20 dlr. årlig avgift til tobakksfabrikant Johan Fredrik Berg og Niels Nielsen Ihlen, men det var visst Berg som brukte det. For å bli befridd for konsumsjonsskatt skaffet han seg i l779 tingsvitne om at bruket var så lite at det ikke lønnet seg, og at det ikke kunne anses for mer enn en halv Ødegård, «så meget mer som det ikke er noen fornøden uthavn eller skog til parten». Berg forpaktet trolig bruket til 1794, da Svend Nielsen Holst solgte det for 1600 dlr. til brukeren på det seinere Bloch-Berskog, Niels Holm. - Sørensens del ble i 1779 overtatt av sønnen 5) kjøpmann Søren Paulsen, Bragnes. I 1798 fikk Paulsen skjøte på en liten part, l ⁷/₈ lp., av Myre, som fra 1781 til 1796 hadde tilhørt tobakksfabrikant Berg og seinere Niels Ihlen. En av dem satte opp et hus på parten. I 1799 forsikret Paulsen sine hus. På hans del av Berskog fantes «en 4-laftet tømret våning 2 etasjer høy, med bindingsverk og mur innvendig - -. Den inne holder i underste etasje et stort kjøkken med skorsten og 2 vinduer, samt et kammer med et vindu og en enkelt jernkakkelovn, og i øverste etasje en stor sal med 6 vinduer og et kammer med et vindu, dessuten en forsval over og under, med trappeoppgang til og 2 vinduer i den øverste, samt 2 trappeoppganger og dobbelte dører til inngang fra gården, utvendig bekledd og malt samt taket med teglsten betekt». taksten ble 700 dlr. Videre fantes en tømret 6-laftet sidebygning med en liten tilbygning av bindingsverk i den søndre enden. Denne bygningen var innrettet til fjøs, stall og «apartement». Taksten ble 200

 

Hovedbygning og sidebygning på Anker- Berskog, bygd kort etter 1800 av kjøpmann Søren Paulsen, Bragnes.

 

dlr. Samtidig ble huset på den innkjøpte parten av Myre taksert. Det var en tømret, to-etasjes firelaftet bygning med en liten tilbygning av bindingsverk og bord på vestre og nordre side. I første etasje var det høy- og kornlade, og på den vestre siden et innelukket portrom, på den nordre siden oppgang til øverste etasje. Der var det sal med 3 fag- vinduer og over portrommet et lite kjøkken med 2 fag vinduer og en liten kamin. Huset var bordkledd og malt og- ble taksert for 200 dlr. -- Samme året kjøpte Paulsen den fraskilte halvparten av dette bruket, 7 ½ lp. for 2150 dlr., slik at bruk II igjen var samlet. Kort etter satte han sikkert opp de husene som vi kjenner fra vår tid. I 1816 solgte han en part på 3 ½ lp. for 3000 spd. til svigersønnen Søren Bloch på Bloch Berskog. I 1825 ble Myre-parten skilt ut som eget bruk og resten ble solgt ved dødsboauksjon for 2400 spd. og livøre for Paulsens enke til 6) Frantz C. Paulsen, som straks pantsatte gården for 1600 spd. I 1833 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2505 spd. til 7) oberstløytnant Anker. Etter ham har gjerne gården hatt navnet Anker- Berskog. Da han solgte i 1847, ble gården delt. Hovedbølet, den nedre delen av Anker Berskog, ble overtatt av 8) kjøpmann G. Høstad, Drammen. Han fikk straks skjøte for 2500 spd. I 1869 solgte han tomt til dampsaga og overdro resten til 9) Anders Pedersen Nøste fra Haugsund, Eiker, f. 1823, g. m. Oline Olsdtr., f. 1826 i Eiker. Barn: Elisabeth, Grethe, Maren Regine, Anna, Anette Olava, Thora Marie, Anders. Anders Nøste var sagmester på Kjøsterud Dampsag. Han solgte fra noen mindre bruk. I midten av 1880-årene kjøpte Borger Lie gården og satt med den en kort tid, men hadde ikke skjøte. I 1887 utstedte Anders Nøste skjøte til 10) landhandler Erik Hansen, f. 1851 på Gjellebekk, d.1935, g. m. Petra Kristiansen, f. 1867 på Bergh-Berskog. Barn: Betsy Marie, Astrid, Elisabeth. Hansen forpaktet gården et par år før han kjøpte den. Han var styrmann i 25 år. Her på gården dreiv han bakeri og landhandleri, og det vesle rommet der handelen foregikk, var den faste møteplassen for gamlingene på gårdene omkring når de skulle ha en prat. Enkefru Hansen eier gården nå, men mesteparten av jorda er solgt, og resten er bortleid til et gartneri, så det drives ikke lenger gårdsbruk her nå.

 

DEN ØVRE DELEN AV ANKER-BERSKOG

ble i 1847 solgt til 1) kjøpmann Hans Henrich Kiøsterud (se Øren). Han fikk skjøte for 1350 spd. Enkefru Kiøsterud, solgte i 1874 til 2) Christoffer Johnsen, f. i Eiker 1839, g. m. Anette Olsen, f. i Moss 1840. Barn: Hans Jørgen, Christian Emil, Olaus, Carl Johan, Axel Wilhelm, John. Johnsen var maskinist på dampsaga og dreiv vedforretning. I hans tid ble det drevet bruksskole på gården her inntil 1890 med Knut Bjørhuus som lærer. Johnsen solgte i 1909 for 22.250 kr. til 3) Marius Jahnsen, f. 1864, g. m. Marie Ellingsen, 1871 i Bergen. Barn: Marie, Arthur, Kristian, Lukania, Agnes, Karl, Stella, Myrtel. Jahnsen hadde vært i Amerika. I 1916 solgte han for 25.000 kr. til 4) Tøger Faaberg f. 1874 i Jostedal, d. 1939, g. m. Brita Morken, f. I 879 i Hafslo. Barn: Borghild, Ragnar, Ingvald, Anna, Karl, Gjertrud, Tordis, Lars. Faaberg hadde Hallingstad i tre år fra 1910. Så forpaktet han et bruk på Lian inntil han kom hit. Han har grøftet nesten hele eiendommen her. Etter hvert la han om driften fra vanlig gårdsbruk til bær- og grønnsakdyrking. Faaberg dreiv også som handelsreisende. Enka overdro i 1939 gården til sønnene 5a) Ingvald Faaberg, f. 1905, og 5 b) Karl Faaberg, f. 1910. De satte opp nytt uthus og delvis ny sidebygning i 1945. De bruker gården nå.

 

BNR. 13

Fra Myre ble et jordstykke skilt ut og solgt til tobakksfabrikant Johan Fredrik Berg for 206 dlr. i 1781. Først 28/5 1794 ble stykket skyldsatt, og skylda ble 1 lp. tg. og 3 mark smør. Unntatt i årene 1794-98, da bruket var selvstendig lå det ellers under bruk II av Berskog (se der) inntil 1825; da ble det skilt ut som part av Berskog og solgt for 600 spd. til 1) høker Herman Tormesen, Drammen. Hans enke Agnete Nilsdtr. solgte i 1836 for samme pris til 2) Halsten Håvaldsen, Landfall-eie. Han satt med bruket til 1855, da han overdro til svigersønnen 3) Ola Andersen, f. 1817 i Norderhov, g. m. Ingeborg Marie Halstensdtr., f. 1823. Barn: Hans Andreas, Maren, Else Marie, Ingeborg Elise, Othilie. Det ser ut til at Ola hadde vanskelig for å greie seg her. Bruket ble sannsynligvis omkring 1870 overtatt av 4) Nils Paulsen på Bloch-Bcrskog (se der), som dreiv det som underbruk til 1884, da han flyttet hit. På forhånd manglet han hjemmel, men i 1884 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2000 kr. til den 15 år gamle sønnen 5) Jovianus Paulsen. Faren brukte imidlertid gården til sin død. I 1905 solgte Jovianus for 6900 kr. til 6) Berthe Marie Olsen som satt med gården bare i tre år. Derpå ble det utstedt auksjonsskjøte for 7300 kr. til 7) Anders Evensen, som i 1917 solgte for 13500 kr. til 8) Johannes Ask fra Ask i Lier, f. 1877, d. 1946. Han var gift med Agnes Andersen, f. 1891. Barn: Astrid, Torgeir, Per, Margit. Ask var tømmermester og kjent som en dyktig- håndverker. Da han satte opp igjen husene etter brann i 1920-årene, flyttet han dem 50 meter vekk fra hovedveien. Hovedbygningen er bygd i 19267-27 og uthusene i 1923 og 1945. Fru Ask overdro i 1948 til sønnene: 9a) Torgeir Ask, f. 1910; han er gift med Hildegard Kristiansen, f. 1913 i Mjøndalen. Barn: Laila Kristine, Torild Anne. 9 b) Per Ask, f. 1915; han er gift med Ingeborg Falla, f. 1927. Barn: Gerd, Kari. Ask tok til å legge om driften fra vanlig gårdsdrift i l918 og brødrene Ask driver nå hele eiendommen som gartneri; de dyrker mest tomater, meloner. agurker o.l.

Gårdsregister

Innhold