Eiere.
Gården var krongods inntil 1648, da den ble makeskiftet til
stattholderen Hannibal Sehested. Skylda var 2 skilling i 1577, 4 album i
1588, 5 1p. i 1610 og 10 lp. i 1617 og senere. I 1651 overtok kongen igjen,
og i 1658 pantsatte han hele gården til Marselis. Constantin von Marselis
utstedte i 1682 skjøte til futen Johan von Cappelen. I 1693 solgte Otte,
Uldrich og Gabriel von Cappelen sine arveparter til broren Johan von
Cappelen d.y. Hans dødsbo utstedte i 1699 skjøte til Otte von Cappelen. Da
han var død, ble det i 1744 utstedt auksjonsskjøte for 323 dlr. til
brukerne Sven Eriksen og Hans Hansen.
Brukere.
I 1593/94 nevnes Halvor. I) Even, br. senest 1604-1648. Av barn nevnes
Sebjørn (til Søndre Skustad). Barbro, som var bruker til omkring 1657, var
kanskje enke etter Even. I 1653 nevnes medbrukeren II) Lars. Omkring 1657
ble halvparten av gården overtatt av IIIa) Rasmus Ellefsen, f. ca. 1635.
Den andre delen ble bygslet til IIIb) Sven Jensen, f. ca. 1602, d. 1697, g.m.
Signy, begr. 1681. Barn: Jens, Oluf, Eli (g.m. Erik Larsen - se nedenfor).
Forholdet mellom de to brukerne ser ut til å ha vært heller dårlig. I
1664 røk de ihvertfall i tottene på hverandre. Som våpen brukte de kniv,
grev, vedtre osv. Et vitne fortalte at Rasmus var blitt slått i hodet så
blodet rant. Han blødde også fra munnen. Det som visstnok hadde utløst
det hele, var at Svens hest hadde kommet inn på naboens jorde. I 1667 var
det åstedssak her angående et gjerde mellom Røyne og Skjeggerud under
Nedre Holmen. Ifølge vitneutsagn var dette gjerdet blitt flyttet inn på
Skjeggeruds eie. Sven Røyne nektet for at det var han som hadde flyttet
det, men han lovte å sette det opp igjen der det skulle være. Ved samme
anledning opplyses det at begge oppsitterne på Nordre Røyne hadde ryddet
nytt land. Men Svens bruk var det beste både når det gjaldt åker og eng.
Derfor ble de to brukerne nå enige om at Sven skulle betale to tredjedeler
av alle avgifter som hvilte på gården. Rasmus skulle altså slippe med
bare en tredjedel. Senere nevnes imidlertid Sven som bruker av hele gården.
Men omkring 1685 ble den delt mellom en sønn og en svigersønn.
Bruk I (bnr. 1).
Halvparten av gården ble ca. 1685 bygslet til 1) Erik Larsen, d. 1711,
g.m. Eli Svensdtr. Røyne, d. 1738. Barn: Signe, Randi, Marte (Mari?), Sven.
Ved skiftet etter ham i 1711 var bruttoformuen 107 dlr. og nettoformuen 88
dlr. Buskapen bestod av 2 hester, 10 storfe, 7 sauer og 2 geiter. Ei
fossekvern med redskap ble taksert til 1 dlr. Det var trolig i 1720 at
bruket ble overtatt av sønnen 2) Sven Eriksen, f. 1700, d. 1773, g.m. Mari
Toresdtr. Barn: Jens, Eli (g.m. Ole Eriksen Eriksrud), Hans, Mari (g.m. Tore
Hansen Eriksrud, senere Haslum). Han fikk kornforstrekning for 5 dlr. i
nødsåra 1742-43. Det heter at han var blant de fattigste bøndene i
sognet. Videre opplyses det at hans gård og Søndre Røyne var meget
dårlige. Enkelte år fikk Røyne-gårdene lite eller intet korn, «ti de
ligger høyest til fjells i hele prestegjeldet.» I eller intet korn, «ti
de ligger høyest til fjell i hele prestegjeldet». I for 323 dlr., og tok
da pantelån for hele kjøpesummen. I 1746 krevde de besiktigelse og takst.
Oppsitterne holdt tilsammen 4 hester, 10 kuer og en del småfe. Nordre og
Søndre Røyne hadde skog i sameie. Den var temmelig god; det kunne utvirkes
5 tlt. bjelker årlig. Gården ble taksert til 350 dlr. I 1756 måtte de to
brukerne utstede odelsskjøte for 376 dlr. til Johan von Cappelen, som
straks solgte igjen til bøndene for 446 dlr. Ti år senere måtte de kjøpe
Otter Johansen von Cappelens odelsrett for 210 dlr. Så ble bruk I overtatt
av Svens sønn 3) Jens Svensen, f. 1733, d. 1776, g.m. Berte Svensdtr.
Hørte-eie, f. ca. 1726, d. 1805. Barn: Hans. Ved skiftet etter ham i 1776
var bruttoformuen 413 dlr. og nettoformuen 20 dlr. Den avdøde hadde
overtatt farsgården mot å svare for pantegjelda og gi moren livøre og sin
yngste søster 50 dlr. Dette var ikke nedskrevet noe sted, men det ble nå
fastslått ved vitner at det hadde sin riktighet. Bruket ble taksert til 300
dlr. Enka Berte fikk skjøte senere samme året. Like før hadde hun giftet
seg med 4) Hans Olsen fra Sjåstadbråtan, f. 1739, d. 1809. Han hadde
tidligere vært gift med Berte Larsdtr. (Rasmusdtr.?) Lian, f. ca. 1738, d.
1775. De hadde datteren Ambjørg (g.m. enkem. Lars Larsen Søndre Skustad).
I 1790 overdro Berte og Hans til hennes sønn 5) Hans Jensen, f. 1767, d.
1795, ugift. I 1795 ble det utstedt skjøte til fetteren 6) Sven Toresen
Haslum, f. 1774, d. 1848, g.m. Åsle Olsdtr. Skustad, f. 1777, d. 1842.
Barn: Hans, Marie (g.m. Knut Bentsen Fuglerud), Berte (g.m. Ole Andersen
Drag), Ole (døvstum), Eli (g.m. Lars Christoffersen Nyhus, Brevik). Hans
Jensen hadde utpekt fetteren til arving før han døde. Sven fikk skjøte
mot å overta føderådskontrakten til de gamle og betale dem 150 dlr.
Dessuten skulle han betale all gjeld etter Hans Jensen. Verdien av bruket
med løsøret ble anslått til 598 dlr. Sven utstedte straks en
pantobligasjon på 150 dlr. til Hans Olsen, og samtidig lånte han et like
stort beløp av Jan Horn. I 1811 solgte han fra skogen (gnr. 183, bnr. 2),
skyldsatt til 1½ lp., for 3100 dlr. til Casper von Cappelen. Sven fikk
imidlertid kjøpe tilbake skogen for 350 spd. av enkefru Cappelen i 1828. I
1835 utstedte han skjøte for 600 spd. og livøre til sønnen 7) Hans
Svensen, f. 1798, d. 1863, g.m. Kristine Andersdtr. Drag, f. 1802, d. 1873.
Barn: Sven, Andrine (g.m. Håken Torstensen Brevik til Søndre Røyne),
Kirsti (g.m. Bernt Isaksen Tangen, Brevik), Tolline (g.m. Knut Josefsen
Asdøldalen - senere til Hornstua), Peder, Anne, Berte. Innen 1865 overtok
sønnen 8) Sven Hansen, f. 1828, d. 1892, g.m. Else Olsdtr. Skustad, f. 1829
i Sigdal. Barn: Hans, Ole, Kristine (g.m. Andreas Christiansen, Nygård,
Holmen), Martin, Randine, Anders. Han fikk skjøte av sine medarvinger i
1884. I 1900 solgte enka til sønnen 9) Hans Svensen, f. 1861, g.m. Ingeborg
Helene Hansdtr. Brurberg, f. 1858. Ingen barn. Enka solgte i 1916 til 10)
Trygve Christensen Günther. Hans far Johan Christensen utstedte i 1922
skjøte til 11) Margit, Leif, Einar, Sverre og Thor Buttingsrud, som i 1925
solgte til 12) Eivind Helgerud. Han gikk konkurs og i 1929 ble det utstedt
auksjonsskjøte til 13) Karl Røssum, Brandbu, f. 1877, d. 1958, g.m. Lise
Grinaker, Brandbu, f. 1880, d. 1972. Barn: Gudmund, Gunvor (g.m. Hans
Granåsen, Gran, Hadeland), Magnhild (g.m. Johan Bjertnes, Modum). I 1952
overtok sønnen 14) Gudmund Røssum, f. 1918, g.m. Gunhild Brotnow, Skustad,
f. 1920. Barn: Liv Audhild (g.m. Jon Rundtop, Hemsedal), Knut, Unni.
Bruk II
Omkring 1685 ble halvparten av gården overtatt av Sven Jensens sønn 1)
Ole Svensen, f. ca. 1655, d. 1714, g.m. Kirsti Larsdtr., d. 1746. Av barn
nevnes Mikkel, Lars og Nils. I 1720 ble det utstedt bygselseddel til sønnen
2) Lars Olsen, f. 1683, d. 1739, g.m. I Ingeborg Jensdtr. Fuglerud, f. 1678,
d. 1722; barn: Ole, Jens, Kirsti, Jon, Hans (d. ung); g.m. II Marte Jonsdtr.,
d. 1751. Ved skiftet etter Ingeborg Jensdtr. i 1723 var bruttoformuen 97 dlr.
og nettoformuen 39 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 2 kuer, 2 kviger, 2
kalver, 7 sauer og 2 griser. Den avdødes gangklær ble taksert til vel 3
dlr. Enka giftet seg i 1740 med 3) Hans Hansen Sylling, f. 1713, d. 1747.
Ingen barn. Han lånte korn for 5 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes
da som fattig. I 1744 ble han selveier (se bruk I). Det var takst både på
Nordre og Søndre Røyne i 1746 (se bruk I). Ved skiftet i 1747 var
bruttoformuen 118 dlr. og nettoformuen 47 dlr. Besetningen bestod av 2
hester, 6 storfe (derav 2 kuer) og 4 sauer. Ei fossekvern ble taksert til 4
dlr. Pantegjelda beløp seg til 161 ½ dlr., men enka fikk behole bruket mot
å overta gjelda. Arvingene innrømmet henne 20 dlr. av boet «til en hjelp
til gårdens husers opbyggelse og reparation, som i værende tid er meget
gamle og forfaldne». Enka giftet seg samme året med 4) Peder Larsen, d.
1757. Han hadde tidligere vært gift med Maria Christoffersdtr., som det var
skifte etter i 1744. De hadde barna Lars og Mari. Peder utstedte en
pantobligasjon på 161 ½ dlr. i 1749. Ved skiftet etter Marte Jonsdtr. i
1751 var bruttoformuen 278 dlr., mens gjelda utgjorde hele 317 dlr. Den
avdødes halvsøsken var Gunder Hansen, Hans Hansen og Randi Hansdtr. (enke
som bodde på Kobberviktangen). Innen 1756 overtok Peders sønn 5) Lars
Pedersen, f. ca. 1722, d. 1784. Barn: Peder (druknet i Holsfjorden), Kirsti,
Mari, Hans, Helle (g. m. Hans Andersen Hørte-eie). Han måtte ut med en del
penger for å fri seg fra odelskrav i 1756 og 1766 (se bruk I). I 1767
lånte han 345 dlr. av Truls Solberg. Lars så seg i 1783 nødt til å selge
for 498 dlr. og livøre til 6) Knut Knutsen, f. ca. 1742, d. 1813, g.m. Mari
Pedersdtr., f. ca. 1747, d. 1808. Barn: Peder, Mari (g.m. Bent Andersen
Fuglerud), Elling, Anders (til bnr. 2), Anne (g.m. Vern Andersen Drag), Ole
(til Horn-eie). Før han flyttet hit, bodde han på Tveiten. I 1786 lånte
han 400 dlr., og året etter forhøyet han pantegjelda til 517 dlr. I 1799
solgte oppsitterne på Røyne-gårdene et damstøe og retten til å bygge
dam ved Svarteputt for 18 dlr. til Jan Hansen Horn. Svarteputt lå på
Nordre Røynes grunn, men ved oppdemning ville vannet også renne inn på
Søndre Røynes eiendom. Kjøperen fikk rett til å ta stein og andre
materialer i utmarka. Knut overdro i 1800 bruket for 810 dlr. til sønnen 7)
Peder Knutsen, f. 1774, g.m. Mari Andersdtr. Fuglerud, f. 1777 på
Solberg-eie. Barn: Marie, Gunhild, Anders, Kari. Han skulle gi foreldrene
hus, mat og drikke, klær, 5 dlr. årlig gil tobakk og håndpenger, og hest
til kirken. Dessuten skulle de gamle ha tilsyn og oppvartning. Skulle de bli
misfornøyd med oppholdet, kunne de ta i bruk Vestløkka, Vestre Hallen og
Kalvehagen. Løsøret skulle de også ha tilbake i så fall. Peder utstedte
straks en pantobligasjon på 395 dlr., som hadde prioritet etter et gammelt
lån på 517 dlr. til Truls Solberg. Året etter ble Peder nødt til å
utstede skjøte for 1150 dlr. til 8) Ole Jansen Horn (se der), som var sønn
av en av kreditorene, Jan Hansen Horn. Senere samme året ble løsøret
solgt ved auksjon, og mesteparten ble visstnok kjøpt av Jan Horn. Peder og
kona fikk imidlertid låne en del nødvendige ting. I 1804 fikk de igjen
skjøte på bruket, men alt samme året måtte de selge til Ole Horn igjen.
Han betalte nå 1799 dlr. I 1810 overdro han for samme pris til Peders bror
9) Elling Knutsen, f. 1783, d. 1874 (som fattiglem), g.m. Anne Jonsdtr.
Røyne, f. 1786 på Horn-eie. Barn: Marie (g.m. Simen Christoffersen Skustad
- til bnr. 2), Anne (d. ung), Kari (d. ung), Knut (til Dragsbekken og
Svang-eie), Jon (til Røynehagen), Elling. Han solgte straks fra skogen, 1
½ lp., for 2000 dlr. til Casper Holter. Samtidig avhendet han en part på 1
¼ lp. (bnr. 2) til sin bror Anders. 1 1828 fikk han kjøpe tilbake skogen
for 350 spd., og tok da pantelån for hele kjøpesummen. Året etter så han
seg nødt til å selge Utenga, 19 skil., for 200 spd. I 1832 solgte han så
fra en del av skogen for 200 spd. Han forbeholdt seg imidlertid retten til
å hogge 16 lass ved. Elling lånte 50 spd. både i 1830 og i 1839. I 1840
ble han innkalt til forlikskommisjonen for gjeldssaker, og like etter ble
det tatt utlegg i eiendommen for gjeld til en annen kreditor. Samme året
solgte han så for 620 spd. og livøre til 10) Anders Amundsen Sylling, f.
1792. I 1846 fikk han påtegning på skjøtet om at han også skulle eie en
part på 10 skil. som var blitt frasolgt før 1820. Denne delen solgte han
igjen i 1855. Anders giftet seg i 1849 med Anne Pedersdtr. Hørte, enke
etter Hans Didriksen Hørte, og dermed ble han eier av bl.a. den skogparten
(1 ort 8 skil.) som Elling Knutsen hadde solgt unna i 1832. I 1850 ervervet
han en annen frasolgt part, nemlig Utenga, som han betalte 100 spd. for. Han
tok flere pantelån. I 1862 solgte han ialt 2 daler 12 skil. for 1800 spd.
til 11) Anders Olsen Ellevog (se der). Samme året fikk han også kjøpe den
parten på 10 skil. som Anders Amundsen hadde solgt fra i 1855. For den
betalte han 150 spd. Anders lånte tilsammen 1425 spd. I 1863 overdro han
for 1300 spd. og livøre til sønnen 12) Ole Andersen. Bruker fra senest
1865 var onkelen 13) Elling Olsen, f. 1823 på Ellevog, d. 1870, g.m. Anne
Marie Hansdtr. Drag, f. 1830, d. 1871. Barn: Ole. Han fikk auksjonsskjøte i
1868. I 1862 hadde han kjøpt en del av Søndre Røyne, og da han solgte i
1865, holdt han igjen 1 ort 3 skil. Denne parten gikk så inn i bruk II. I
1871 ble det han eide i Røyne-gårdene delt i to like store deler, som fikk
bnr. 9 og 10 på Søndre Røyne.
Gnr. 183, bnr. 9 (bnr. 19).
Enka etter Elling Olsen utstedte i 1870 en kontrakt på halvparten av sin
eiendom til sin svoger 1) Lars Christoffersen Brevik, f. 1839 på
Sjastad-eie, g.m. Lovise Hansdtr. Drag, f. 1834. Barn: Hilda Kristine (g.m.
Hans Haagensen - farmer i U.S.A.), Hans Sigvart, Stina (g.m. Otter Andersen
Rustan - se nedenfor). Han fikk skjøte i 1876. 1 1898 overdro han til
svigersønnen 2) Otter Rustan, som i 1908 kjøpte Vefferstad (se der). I
1905 kjøpte han den andre halvparten av bruk II (gnr. 183, bnr. 10). Selve
gårdsbruket ble i 1912 skilt ut som bnr. 19, og skogen beholdt bnr. 9. I
1917 utstedte Otter Rustan skjøte på bnr. 19 til 3) Karl Andreassen Røine,
f. 1894 på Nygård u. Holmen, g.m. Aslaug Nilsen, Hole. Barn: Esther
Kristine (g.m. Einar Saue), Anna (g.m. Olaus Brotnow på Nedre Skustad),
Hans, Thora (g.m. Johan Sørli, Sylling), Ingeborg (g.m. Sigurd Damli),
Kåre Albert. I 1962 ble Nordjordet, vel halvparten av bnr. 19's skyld,
skilt ut som bnr. 42 og solgt til Trygve Kaulum, som eide bnr. 11 på
Søndre Røyne (se der).
Gnr. 183, bnr. 10 (bnr. 17)
ble i 1871 overtatt av enka Anne Marie Hansdatters bror 1) Herman Hansen
Drag (se der). I 1885 ble det utstedt auksjonsskjøte til sønnen 2) Werner
Hermansen Drag, f. 1857, d. 1885, g.m. Maren Olsdtr. Solberg, f. 1854. Barn:
Herman. Enka utstedte i 1886 skjøte til 3) Hans Olsen Røyne (se ovenfor).
I 1889 ble bruket solgt til 4) Christen Christoffersen, f.1860, g.m. Karen
Marie Andersdtr. Skustad, f. 1858. I 1905 overdro han til svogeren 5) Otter
A. Rustan, som eide gnr. 183, bnr. 9 (se ovenfor). Gårdsbruket ble i 1909
skyldsatt fra som bnr. 17, mens skogen beholdt bnr. 10. Bnr. 17 ble overtatt
av 6) Sven A. Eik (se der). Han kjøpte bnr. 11 på Søndre Røyne i 1920,
samme året som han utstedte skjøte til 7) Peder Pettersen. I 1925 overdro
han til 8) Reidar Olsen Dignæs. Han solgte i 1929 til 9) Oskar
Johansen. I 1931 utstedte han skjøte til 10) K. H. Maude. Han solgte i 1935
til 11) Ingebrigt Elde, som i 1941 overdro til 12) Lars Gaarder. I 1945 ble
bruket kjøpt av 13) Meidell Bråten. Han solgte i 1948 til 14) Thor Sigurd
Bøhle, som i 1953 utstedte skjøte til 15) Eirik Bjørøen, f. 1906, g.m.
Ingebjørg Haugå, f. 1909. Barn: Knut, Henrik, Margit (se nedenfor),
Gunhild (g.m. Oddvar Løver, Kongsberg), Inger Ellen (g.m. Tore Larsen,
Gjerstad, Sylling). Han satte opp nytt uthus i 1958. Bruket drives nå av
svigerønnen Alf Skjeggerud, f. 1935, g.m. Margit Bjørøen, f. 1934. Barn:
Vidar, Roar, Willy, Geir, Inge. Han driver Skjeggerud av Holmen som
underbruk.
Bnr. 2.
I 1810 solgte Elling Knutsen en part på 1¼ lp. for 400 spd. til sin
bror 1) Anders Knutsen, f. 1786, g.m. Berte Andersdtr. Holtsmark. Barn:
Marie, Anders, Knut, Didrik, Berte, Kirsti, Maren. Han overdro i 1813 for
666 riksbankdaler navneverdi til 2) Knut Olsen (se Søndre Røyne). Han
utstedte en pantobligasjon på 500 riksbankdaler navneverdi til selgeren. I
1820 solgte han for 200 spd. og livøre til sønnen 3) Ole Knutsen (se
Røynehaugen av Søndre Røyne). I 1831 makeskiftet han dette bruket mot en
del av Røynehaugen til broren 4) Nils Knutsen (se Nedre Skustad), som
måtte betale et mellomlag på 150 spd. Dette bruket ble verdsatt til 350
spd. I 1834 solgte han for 200 spd. til 5) Sven Elensen (se Søndre Meren),
som samtidig solgte bruk II på Nedre Skustad for 280 spd. til Nils. I 1837
ble det utstedt auksjonsskjøte for 234 spd. til 6) Simen Christoffersen
Skustad, f. 1813, d. 1893, g.m. Marie Ellingsdtr. Røyne, f. 1811, d. 1899
på Kittelsrud. Barn: Maren (g.m. Ole Josefsen på Kittelsrud), Anne,
Christoffer. Han tok 2.-prior. pantelån på 65 spd. i 1840. De bodde på
Svangstrand fra senest 1875. Omkring 1841 ble bruket overtatt av 7) Ole
Hansen Langeland, Eik, f. 1800 på Drag-eie, d. 1879, g.m. I Marte Hansdtr.
Brevik, f. ca. 1792, d. 1835; barn: Helle (g.m. Simen Hansen), Andrine,
Hans, Mari, Ingeborg; g.m. II Oline Olsdtr., f. 1802 på Elvene u. Toverud,
d. 1891; barn: Martin, Hans, Ole, Tollef. I 1841 tok han to pantelån på
tilsammen 305 spd. Før 1865 overtok sønnen 8) Martin Olsen, f. 1838, g.m.
Grete Marie Martinsdtr., f. ca. 1839 i Drammen, d. 1899. Barn: Ole,
Ingeborg, Nils (til Svere). Han fikk skjøte av sin far i 1872. I 1909 gav
han K.O. Skogen fullmakt til å utstede skjøte til 9) Edvin Nilsen Stokke.
Noe skjøte ble imidlertid aldri tinglyst. Istedet utstedte lensmann Skogen
i 1927, med Edvin Nilsens samtykke, skjøte til 10) Kristine Pedersdtr.
Fuglerud, f. 1866 på Garnås i Nes, Hallingdal, d. 1950, g.m. Anders
Karlsen Fuglerud, f. 1879, d. 1941. Barn: Birgit Marie, Karl, Per (til
Åsegård), Anne Kristine, Karen (g. m. Gunnerius Østvold, Solberg). De
eide fra før bnr. 4 på Fuglerud. I 1935 overdro hun til sønnen 11) Karl
A. Fuglerud, f. 1903, d. 1976, g. m. Helga Hagen, Uvdal, f. 1910. Barn:
Arne, Gunhild (g.m. Oddvar Nesse fra Vik i Sogn), Øivind. I 1969 overtok
sønnen 12) Arne Fuglerud, f. 1934, g.m. Randi Astrid Røine, f. 1938. Barn:
Knut Arild, Jan Tore, Espen, Irene. Han forpakter Roa av Søndre Røyne.
Husmenn.
En plass under gården ble senest i 1791 overtatt av Hans Jakobsen
Fuglerud, f. 1749, d. 1801, g.m. Mari Steffensdtr., f. ca. 1751, d. 1828 på
Horn-eie. Barn: Rasmus, Ole, Anne, Berte, Jakob, Marte. I 1801 nevnes også
sønnen Rasmus Hansen, f. 1774, d. 1809, som husmann med jord. Han var gift
med Kari Hansdtr., f. ca. 1775. Barn: Hans, Maria.
Røynehagen.
I 1821 festet Elling Knutsen bort Røynehagen og Heggemyr til Jørgen
Olsen, f. 1773 på Sørsdal-eie, d. 1840, g.m. I Maren Madsdtr. Gampedalen,
Kirkerud, f. 1760, d. 1829; barn: Oline; g. m. II Bente Christensdtr.
Kirkerus-eie, f. ca. 1783 (på Øvre Mørk?), d. 1840. Så overtok visstnok
Christoffer Nilsen. I 1865 nevnes Jon Ellingsen (sønn av Elling Knutsen
Røyne), f. 1820, d. 1900, g.m. Kristine Christoffersdtr. Skustad, f.
1820,d. 1907. Barn: Anne Maria, Kirstine, Christoffer, Karl. Innen 1881
flyttet de til Svangstrand, og i 1900 bodde de på Hagen u. Vestre Enger.
Gårdsregister
Innhold
