Eiere.
Ca. 1400 eide Tranby -prestebol 2 øyresbol. Parten er ikke nevnt senere.
(Se ellers under Vestre Grøstad).
I 1617 rådde Rosenkrantz for bygsla, og eide sikkert da som i 1624 og
senere 1 hud. Eier i 1647 var Christoffer Urne, som året etter makeskiftet
til stattholderen Hannibal Sehested. Gården kom under kronen i 1651, og ble
pantsatt til Marselis i 1658. I 1687 utstedte baron Juel skjøte til Christen
Stillesen på Bragernes. Sønnen Christen Christensen, borger til Tønsberg og
boende i Holmestrand, solgte i 1702 til Amund Eriksen Gilhus. Hans sønn Aslak
Amundsen Kjekstad i Røyken overdro i 1729 for 400 dlr. til brukeren Tore
Jensen.
Brukere.
I) Herman, br. senest 1612-1623. Så ble bygsla overlatt til II) Tore
Torgersen Nordre Meren, f. ca. 1599, nevnt som bruker til 1666. I 1656 måtte
Tore for retten, fordi det var mistanke om at han hadde drept et barn, hans
sønn jens, hadde fått med Marte Syversdtr. Tveiten. De som hadde sett
barnet, fortalte at det var blått over smalryggen, men at det ellers var uten
merker etter vold. Moren hadde blå flekker både hist og her. Ifølge
vitneutsagnene hadde Marte Syversdtr. kommet til Grøstad for å få hjelp til
barnet. Hun satt ved skorsteinen da Tore kom inn med en stav i hånda.
«Sitter du der din hore, djevelen skal du få vite», sa han. Et vitne, Else
Gulbrandsdtr., hørte at Marte skrek inne i stua. Else gikk da inn og hørte
at Tore bad Marte gå ut. Marte gikk ned til kjona og satte seg der. Barnet
ble tatt hånd om av Tores datter. Ifølge Else Gulbrandsdtr. hadde Marte da
forsikret at Tore ikke hadde slått barnet. Han fikk provsbrev på dette. Tore
ble i 1664 på nytt anklaget for drap og vold, fordi han hadde slått en
kvinne og hennes 14 dager gamle spebarn slik at barnet døde. Mishandlingen
foregikk først i huset hos Tore, som deretter jaget mor og barn ut i
vinterkulden og belgmørke, for så å sette etter dem til Gjellebekk og slå
dem til barnet ikke tålte mer. Moren ble både blodig og blå. For sin
voldsomhet måtte Tore bøte 8 ertoger og 13 mark sølv til kongen. Bare et
halvt år senere ble han stevnet enda en gang, og nå for å ha tilføyd en
sersjant flere knivstikk. Men Tore fikk tingsvitne om at han hadde handlet i
nødverge. Det var sersjanten som hadde opptrådt utfordrende, idet han hadde
svunget sin kårde vilt rundt seg og skadet Tore. Dette dramatiske opptrinnet
hadde foregått hos Hans Henriksen «ved broen». Så ble gården overtatt av
sønnen III ) Jens Toresen Meren, f. ca. 1633, d. 1695. Hans kone døde i
1711. Av barna kjenner vi navnet bare på Tore. Enka fortsatte å drive
gården etter mannens død. I 1704 ble det utstedt festeseddel til sønnen IV)
Tore Jensen, d. 1751, g.m. Marte Christoffersdtr. Kjenner, f. ca. 1667, d.
1737. Barn: Gyri (g.m. Ingebrigt Helgesen Bø), jens, Christoffer, Christen
(til Øvre Stabekk). I 1704 anklaget Dikemark Jernverk Peder Ødegården for
ulovlig hogst av 2 tylfter granbjelker i Grøstadskogen. Peder hadde fått
tillatelse til å hogge av Tore Grøstad, men da skogen lå innenfor
jernverkets cirkumferens, var det forbudt å hogge bjelker eller sagtømmer
her. Retten bestemte at de to tylftene bjelker skulle tilfalle jernverket, og
Tore Grøstad ble pålagt å betale 2 dlr. i saksomkostninger - for å ha
tillatt hogsten. Tore ble selveier i 1729. Ved skiftet i 1751 var
bruttoformuen 295 dlr. og nettoformuen 269 dlr. Gården var flere år før
hans død blitt overtatt av sønnen V) Jens Toresen, f. 1707, d. 1765, g.m.
Anne Gulbrandsdtr., f. ca. 1715, d. 1786. Barn: Gulbrand, Peder (se nedenfor,
Langeland) Marte (g.m. Nils Pedersen Gravdal). I 1752 og 1762 fikk han skjøte
på arveparter i gården. Da det var skifte etter Jens i 1766, var
bruttoformuen 673 dlr. og nettoformuen 505 dlr. Taksten på gården ble 500
dlr. Husmannsplassen Langeland nevnes. Av husdyr var det 3 hester, 4 kuer og 2
kviger. Så overtok sønnen VI) Gulbrand Jensen, f. 1743, d. 1809 på Heia,
g.m. Anne Jonsdtr. Gjellebekk, f. ca. 1735, d. 1825 på Heia. I 1772 solgte
han plassen Langeland og et annet jordstykke på 2 lp. (bnr. 5). Allikevel
måtte han samme året ta pantelån på 200 dlr. 1 1782 fikk han skjøte på
arveparter på tilsammen 7 lp. for 351 dlr. av moren og brødrene. Gulbrand
kjøpte Gravdal i 1788, og samtidig overdro han Grøstad for 800 dlr. til VII)
Ole Pedersen Gjellebekk (se der.) Like etter fikk han også skjøte på
plassen Langeland, for 200 dlr. I 1821 solgte han fra Langeland, skyldsatt til
¾ lp. Da han solgte gården i 1823, holdt han mesteparten av skogen, senere
bnr. 1, utenfor handelen. Skjøtet lød på 1300 spd. og kjøper var VIII)
Ellef Jørgensen Myre (sønn av Jørgen Hansen og Kari Amundsdtr. Myre i
Røyken), f. 1791, d. 1869. Første gang var han gift med Mari Thoresdtr., f.
ca. 1786, d. 1823. Barn: Thore (til Tveiten), Jørgen. Så giftet han seg med
Maria Johannesdtr., f. 1796 på Fosshaugen, d. 1879. Et lite stykke skog var
inkludert i handelen, og dessuten skulle kjøperen ha hamnerett i den øvrige
skog. Ellef lånte i 1838 150 spd. av sønnen Jørgen, og i 1842 utstedte han
en obligasjon på 600 spd. til begge sønnene. 1 1845 tok han et 1.-prior.
pantelån på 400 spd. I 1869 ble gården delt mellom enka og sønnen Thore.
Bnr. 3,
skyldsatt til 1 daler 1 ort 22 skil., ble brukt av enka Maria Johannesdtr.
Da hun var død, ble det i 1883 utstedt auksjonsskjøte til 1) Peder
Christensen Tømte (se der). Han solgte i 1888 til 2) Sven Svensen Onstad, f.
ca. 1853, g.m. Karen Pedersdtr., f. 1851 i Sverige, d. 1904. Sven bodde på
Gravdal i 1900, og det opplyses da at han var krøpling. I 1904 utstedte han
skjøte til Reinhart Larsen Grøstad, som eide bnr. 5 (se nedenfor).
Bnr. 4,
skyldsatt til 1 daler 1 ort 23 skil., ble i 1869 overtatt av 1) Thore
Ellefsen Tveiten (se der). I 1890 solgte han til svigersønnen Martin Jensen
Gravdal, som eide bnr. 2 på Gravdal (se der).
Langeland, bnr. 2
I 1772 utstedte Gulbrand Jensen skjøte for 99 dlr. på plassen Langeland
til broren 1) Peder Jensen, f. 1748. Han betalte ved å overlate Gulbrand sin
arvpart i gården. Peder utstedte i 1788 skjøte for 200 dlr. til 2) Ole
Pedersen Gjellebekk, som like før hadde fått skjøte på resten av gården.
Husmannen Erik Henriksen, f. ca. 1738, d. 1804 på Grøstad-eie, bodde trolig
på plassen fra senest 1801. Han var gift med Anne Nilsdtr., f. ca. 1740. I
1821 solgte Ole Pedersen Tranby plassen, ¾ lp., for 200 spd. til 3) Helge
Nilsen Buttedal, f. 1792 på Sørsdalsbakken, d. 1863, g.m. Helle
Christoffersdtr. Hennum, f. ca. 1800, d. 1846. Barn: Nils, Christoffer,
Anders, Maren Kirstine, Hans, Anne Helene. Han lånte 100 spd. både i 1821 og
i 1822. I 1838 tok han et 2.-prior. pantelån på 50 spd., og 1847 lånte han
ytterligere 50 spd. I 1866 ble det utstedt skjøte for 300 spd. til sønnen 4)
Hans Helgesen, f. 1837, d. 1919, g.m. Larine Iversdtr., f. 1842 i Asker, d.
1929. Barn: Håkon (til Snarum), Johan (til Øvre Stabekk), Christoffer (til
Kongsberg og Hokksund), Gina Helene, Karen (g.m. Anders Lauritsen Sørby, Ø.
Eiker), Anna Helene (g.m. I portier Arthur Petrus Jensen, Kristiania), Herman,
Helga Lovise (se nedenfor), Karl (til Amerika). Han utstedte straks en
pantobligasjon på 150 spd. I 1881 kjøpte han bnr. 3 på Ne. No. Hennum, et
skogstykke, og i 1900 sikret han seg bnr. 1 på Tømte. I 1909 solgte han til
svigersønnen 5) Ansten Kjenner, f. 1885, d. 1961, g.m. Helga Lovise
Langeland, f. 1884, d. 1972. Barn: Hans, Eva (g.m. Arne Haarberg på
Gjellebekk), Ågot (g.m. Finn Spone, Drammen). I 1917 kjøpte han bnr. 2 og 3
på Tømte, og i 1928 fikk han skjøte på Tømtemyra, bnr. 7. Bnr. 7 på
Onstad ble kjøpt til i 1938. I 1946 overdro han Langeland og Tømte m.m. til
sønnen 6) Hans Langeland, f. 1915, g.m. Agnes Ekeberg, f. 1924. Barn: Helga,
Marianne, Berit. Han fikk i 1956 skjøte på Hagen av Onstad, gnr. 152, bnr.
11. Handelen omfattet også bnr. 4 og 8 på Tømte og bnr. 20 på Bø.
Hagejordet på østsida av veien ble i 1959 solgt til Arnt Ekeberg.
Bnr. 5.
I 1772 ble 2 lp. tunge eller 22/5 skinn solgt for 206
dlr. til 1) Even Nilsen Tveiten, f. 1727 på Buttedal, d. 1810, g.m. I enka
Judith Toresdtr. (tidligere gift med Christoffer Jonsen Tveiten), f. ca. 1720,
d. 1778; g.m. II Anne Amundsdtr., f. ca. 1751, d. 1811. Jordstykket som Even
kjøpte, hadde en omkrets på 468 favner. Ifølge skjøtet skulle han ha fri
hamn og rett til å hogge gjerdestaur. I 1773 tok han pantelån på 100 dlr.,
og økte gjelda til 160 dlr. i 1779. Siste gangen måtte han pantsette bl.a. 1
hest, 3 kuer, 2 sauer, 10 sølvskjeer, et krus med sølvlokk, ½ dusin
tinntallerkener og et 24-timers stueur med blåmalt kasse. Ved skiftet etter
Judith Toresdtr. i 1778-79 var bruttoformuen 395 dlr. og nettoformuen 240 dlr.
Gårdsbruket ble taksert til 200 dlr. Boet eide 6 store sølvskjeer med
bokstavene E.N.S., 4 mindre sølvskjeer og et krus med sølvlokk og forgylt
penge i lokket (verdsatt til 9 dlr.). Ellers kan nevnes en sølvbeslått
salmebok. Da Even var død, ble det i 1811 utstedt auksjonsskjøte for 2981
dlr. til 2) Lars Akesen Gjellebekk (se der og Store Reistad). Han pantsatte
bruket for 4800 dlr. i 1812. I 1815 solgte han for 4800 dlr. navneverdi og 261
dlr. sølvverdi til 3) Jørgen Nilsen Foss, d. 1854, g.m. Karen Johannesdtr.
Fosshaugen, f. 1789 på Nøste-eie, d. 1829. Barn: Johannes, Ragne (g.m. Nils
Henriksen Funnesdal), Oline, Nils, Ole, Peder (til Dauerud), Karen (g.m. Lars
Rasmussen Linnes). Han tok straks pantelån på 2560 riksbankdaler sølvverdi.
I 1833 kjøpte han til en part på 1 ort 22 skil. (bnr. 6) av Heia for 400 spd.
I 1854 ble det utstedt skjøte på Grøstad med del av Heia for 500 spd. til
sønnen 4) Johannes Jørgensen, f. 1813 på Foss, d. 1890. I 1873 kjøpte han
til bnr. 7 (16 skil.) på Vestre Grøstad. Bnr. 6 på Heia solgte han i 1880.
I 1888 utstedte han skjøte til søstersønnen 5) Reinhart Larsen, f. 1858, d.
1937, g.m. Andrine Olsdtr., f. 1860 på Gunnersbråtan (u. Hennum), d. 1940.
Barn: Karen Marie (g.m. Martin Jensen Hauger på Vestre Grøstad), Elise (g.m.
Hans Syvertsen på Rødenga, Hennum), Maren Olava (g.m. Harald M. Fuglerud),
Jørgine, Ovidia (g.m. Sigurd Rype), Martha (g.m. Karl Rype på Bø),
Johannes, Olaf. I 1893 og 1896 kjøpte han til to deler av Vestre Grøstad,
nemlig bnr. 6 (skog) og bnr. 9 (Nordre Pallen). Dessuten fikk han i 1904
skjøte på bnr. 3 på Østre Grøstad. I 1927 utstedte han skjøte til
sønnene 6a) Johannes Grøstad, f. 1899, d. 1951, g.m. Eva Røed, f. 1915;
barn: Arne Roar, Marit; og 6b) Olaf Grøstad, som i 1934 kjøpte Øv.Sø.
Sørsdal (se der). De kjøpte til Tveitajordet, gnr. 162, bnr. 15, i 1929. 1
1955 utstedte Olaf Grøstad skjøte på halvparten av eiendommen til Eva
Grøstad, som dermed ble eneeier. Hun overdro i 1957 til sønnen 7) Arne Roar
Grøstad, f. 1939, d. 1975, g.m. Marit Synnøve Stokke, f. 1940. Barn: Jon
Roar, Kjersti.
Husmenn.
Grønland.
Første gang i 1,865 nevnes snekker Anders Hansen, f. 1825 i
Tranby, d. 1888, g.m. Ingeborg Hansdtr. (datter av Hans Gulliksen Grøstad),
f. 1811. Barn: Johanne. De nevnes på Tømte i 1858. Anders døde på
Grøstad-eie.
Gårdsregister
Innhold
