Eiere.
Hovedøyklostret eide visstnok hele gården før reformasjonen (se Vestre
Solberg). Skylda var i 1598 1 skpd., som da tilhørte kronen. Gården
skyldte 1 ¼ skpd. i 1622, og dette ble i 1628 pantsatt til Mikkel Nilsen
på Huseby for lån til kongen. Stattholderen Hannibal Sehested makeskiftet
til seg parten i 1648, men i 1651 kom hans gods under kronen, og i
1658 overtok handelshuset Marselis. Constantin von Marselis utstedte i 1682
skjøte til futen Johan von Cappelen. Otte, Uldrich og Gabriel von Cappelen
solgte i 1693 sine arveparter til Johan von Cappelen d.y. I 1699 solgte hans
bo stil Otte von Cappelen, og i 1746 fikk brukeren Peder Hansen
auksjonsskjøte for 1000 dlr.
Ca. 1400 eide Sylling prestebol 1 ertogbol i Ski eller Skei («i Skiæidi»),
som ble nedlagt etter Svartedauen. Denne gården ble ikke tatt opp igjen,
men skogen («Scheescouff» i 1665 og «Skieskougen» i 1753) ble brukt
under Østre Solberg, som derfor fra senest 1647 fikk en økning i skylda
på 5 lp. Denne parten tilhørte Lier prestebol, og skyldte 1 daler fra
1670. I futens jordebøker er tydeligvis skylda slått sammen med Østre
Solbergs, mens Ski i prestens jordebøker er ført opp som særskilt
matrikkelgård. Dette henger vel sammen med at presten hadde bygselrett over
denne parten.
Brukere.
Henrik nevnes 1593-94. I 1610 ble gården bygslet for 25 dlr. til I) Iver
Solberg. I 1622-23 overtok II) Hans Jensen Hellum, f. ca. 1589, d. 1677, g.m.
Maren Rasmusdtr., d. 1688. Barn: Jens, Rasmus, Åse (g. m. Ansten Amundsen
Sylling). Han eide gods i følgende utenbygds gårder: Bjune i Ramnes,
Simenstad i Sande og Stokke i Hof. Så ble bygsla overtatt av sønnen III)
Rasmus Hansen, f. ca. 1650, d. 1709, g.m. Maren Stensdtr. Horn, f. ca. 1650,
d. 1738. Barn: Ole (til Nordal), Hans, Ambjørg (g.m. Ansten Torsen Meren).
Ved skiftet etter ham i 1709 var bruttoformuen 251 dlr. og nettoformuen 201
dlr. Boet eide parter i Horn, Vefsrud, Nordal og i Bjune i Ramnes. Av husdyr
var det 4 hester, 22 storfe, 14 sauer og 15 griser. Ei fossekvern med
redskap ble taksert til 2 dlr. Det fantes sølv til ca. 25 dlr.: Et beger,
en skål og 6 par skjeer. Som bruker nevnes i 1739 sønnen IV) Hans
Rasmussen Nordal (se der). Like etter overtok svigersønnen V) Peder Hansen
Horn, f. 1712, g.m. I Gunhild Hansdtr. Nordal, f. 1718, d. 1739; g.m. II
Kirsti Pedersdtr.; barn: Hans. Han pantsatte alle sine eiendeler for 240 dlr.
i 1743. I 1746 fikk han auksjonsskjøte på gården for 1000 dlr., og lånte
da 600 dlr. Alt året etter måtte Peder selge fra halvparten av gården for
500 dlr. til VI) Narve Håkensen Disen, Modum, f. omkr. 1700, d. 1784. Hans
første kone var Åse Tronsdtr. Rishovd, Krødsherad, f. 1703, d. 1742.
Barn: Åse (d. ung), Torsten (til Koppseng i Eggedal), Gunhild (g.m.
Ingebret Kittelsen Hiåsen, Sigdal), Truls, Tron (til Hovland i Sigdal),
Kjersti, Ingrid (g.m. I Christoffer Christoffersen Narum, Sigdal; g.m. II
Ola Olsen Gulsvik, Flå). Så giftet han seg med enka Turid Helgesdtr.
Flågan fra Medalen i Eggedal, f. ca. 1694, d. 1759. Hans siste kone var
enka Margit Olsdtr. (enke etter Amund Knutsen Åvestrud i Flå), f. ca.
1704, d. 1780. Han var sønn av Håken Torstensen Koppseng i Eggedal og
hustru Ingrid Ingebretsdtr. fra Ringnes i Krødsherad. Narve flyttet ofte,
han bodde på Lesteberg i Krødsherad, Disen i Modum, Flågan, Solberg,
Kappseng, Hovland, Kårmo i Flå, og til sist på Koppseng igjen. Han hadde
kjøpt Rudstaden i 1744, og holdt da til på Lesteberg. I 1748 ble Østre
Solberg delt mellom de to eierne. Narve skulle ha den nordre del, det gjaldt
også skogen. Dessuten fikk han husmannsplassen Rinnen i sørøst, mens de
to nordre plassene tilfalt Peder. Den sistnevnte skulle beholde den store
nye stuebygningen med kakkelovn. Unntatt var høgstua eller salen, som
skulle avdeles slik at hver fikk sin halvdel. Delingen ble bare av kortvarig
karakter, for alt i 1750 fikk Narve skjøte på Peders halvpant, unntatt
plassen Rønningen, for 597 dlr. Han lånte da 670 dln I 1753 bygslet
presten halvparten av Skiskogen (se eiere) til Narve. Den andre halvdelen av
dette skogstykket ble samtidig festet bort til Narves sønn VII) Truls
Narvesen, f. 1729, d. 1810, g.m. I Maren Svensdtr. Solberg, f. 1740 på
Guransrud, d. 1775; barn: Åse (g.m. lensmann Johannes Schultz på Foss),
Lars, Narve (til Vestre Solberg}, Tron (til Guransrud), Sven (til Skartum i
Sigdal, se Rudstaden); g.m. II enka Marte Hansdtr. Enger (Skjæret), f.
1730, d. 1811. Marte var datter av Hans Hansen Horn, som bodde på Øren da
hun ble født. Truls kjøpte både Rudstaden og Østre Solberg av sin far i
1755. Han betalte tilsammen 1900 dlr., og pantsatte da Solberg for 800 dlr.
Alt året etter ble begge gårdene tatt på odel av Johan von Cappelen, som
fikk skjøte for 2193 dlr. Truls kjøpte dem straks tilbake for 2743 dlr. Ti
år senere måtte han ut med 500 dlr. for å fri seg fra odelskrav. I 1760
hadde han krevd synfaring og takst. Stuebygningen bestod av stue og kjøkken
og sal ovenpå. Dessuten var det sval utenfor og to priveter ved sida av.
Det var sopp under golvet, som derfor måtte tas opp. Det ville bli
nødvendig å bruke 2 tønner spansk salt og noen lass kullstubb. I svalen
og i kjøkkenet måtte det legges nytt golv, og det ble foreslått å bruke
heller fra Engeråsen. Truls forklarte at en p.g.a. fjell ikke kunne få
kjeller her uten altfor store utgifter. Derfor ville han sette opp en murt
kjeller over jorda på nordsida av bygningen. Resten av bebyggelsen på
gården bestod av sengekammer, nytt bryggerhus, kjone, stolpebu, ny låve og
2 lader, fjøs og nytt sauehus. På østsida av gården hadde bonden satt
opp et sommerfjøs med 22 båsrom. Det skulle også bygges sledehus.
Utenglåver fantes det i Storenga og i Linenga. Dessuten skulle det bygges
en i Furuenga. Kvernhuset måtte erstattes med et nytt. Seterhusene, som
bestod av seterbu og fjøs med 22 båsrom, lå i Rudstad-marka. De
reparasjoner og nybygg som var foretatt i bondens brukertid, og de det ville
bli nødvendig å foreta, ble taksert til 969 dlr. I 1771 kjøpte Truls
gården Svarteberg, og to år senere overtok han halvparten av Vestre
Solberg etter sin svigermor. Ved samfrendeskifte i 1776 fordelte han
jordegodset mellom sine barn. Selv fikk han samtidig bygselbrev på Skjæret
(Enger) fordi han skulle gifte seg med Marte Hansdtr., enka etter den
tidligere brukeren Christoffer Larsen. Mesteparten av Østre Solberg og
Svarteberg ble utlagt til sønnen VIII) Lars Trulsen, f. 1759, d. 1798, g.m.
Marte Marie Hansdtr. Horn, f. 1762, d. 1825. Barn: Mari (g.m. Otter Jansen
Horn - til Drag), Dorthea (g.m. Ole Tostensen fra Hole), Helle (g.m. Jørgen
Hansen Sørsdal), Truls, Berte (g.m. Hans Holst Bogen i Holmsbu). Lars tok
visstnok gården i bruk først i 1789, da han fikk skjøte på de resterende
3/10 av både Østre Solberg og Svarteberg av sin far,
for tilsammen 600 dlr. Tidligere hadde han bodd på Tveiten og Guransrud.
Ved skiftet etter Lars i 1798 var bruttoformuen 3677 dlr. og nettoformuen
2909 dlr. Solberg og Svarteberg ble taksert til 3000 dlr. Buskapen bestod av
5 hester og 15 kuer. Løsøret, taksert til 677 dlr., fantes i følgende rom
og hus: Stua, kjøkkenet, gamlestua, salen, kleskammeret., bryggerhuset,
stolpebua, smia, stallen, fehuset og kjelleren. Et 8-dagers engelsk slagur
med valnøttkasse ble verdsatt til 30 dlr. Det nevnes også en lenestol av
lær og 6 ryggstoler (tils. 8 dlr.). Av kopper fantes det bl.a. en
suppepanne med lokk (3 ½ dlr.). Sølvtøyet bestod av en sukkerklype (9 dlr.),
en potage-skje (10 dlr.), eit sukkerfat (3 ½ dlr.), en fløteskje (3 dlr.),
2 spiseskjeer merket A.H. - D.H. (4 ½ dlr.), 2 ditto merket L.T.S. 1759 (5
dlr.), 3 ditto merket P.E.S.R. - E.J.D.R. 1763, 3 ditto merket L.M.B. (6 dlr.),
2 ditto merket A.T.S.H. - H.D.D. (3 dlr.), 2 ditto merket S.D.S. 1743 (3 dlr.),
I ditto merket H.H. (2 dlr.), 1 ditto merket A.C.I. (2 dlr.), en gammel
spiseskje med rundt blad og innskriften N.O.S.T. - M.R.D. 1741 (1 dlr.), 6
teskjeer med bokstavene L.S.M.S. (4 dlr.), en sukkerklype (2 dlr.), og et
ølkrus med sølvlokk og navnet Maren Bentsdtr. Revu og årstallet 1755 (8
dlr.). Enka giftet seg i 1800 med IX) Johannes Torstensen, f. ca. 1773.
Barn: Larine (g.m. Rasmus Tollefsen Svang). I 1812 ble han stevnet for
forlikskommisjonen angående bruken av gården av stesønnen Truls. Forliket
som ble oppnådd, gikk ut på at Truls skulle overta halvparten av gården
til faredag i 1813 og betale 1000 dlr. som skulle bli stående i eiendommen
til hans mor døde. Når moren var død, skulle Truls også få ta i bruk
stefarens halvdel, mot å betale 3500 dlr. Dermed overtok X) Truls Larsen,
f. 1793, d. 1868, g.m. I Ingeborg Olsdtr. Tranby, f. 1791, d. 1820; barn:
Lars, Ole; g.m. II Mari Svensdtr., f. ca. 1793, d. 1856; barn: Marte
Kirstine (g.m. salmaker Lars Larsen, Drammen), Sven, Trine Johanne. Han
brukte hele gården fra senest 1820. Truls ble i 1837 valgt inn i Liers
første kommunestyre (representantskap). Han lånte 495 spd. i 1829. I 1834
solgte han fra Flittig, 1 ort 7 skil., senere bnr. 4. Truls måtte i 1842 ta
1.-prior. pantelån på 500 spd., og fordoblet gjelda året etter. I slutten
av året 1843 solgte han halvparten av gården til sin nest eldste sønn.
Bruk I, bnr. 1.
I 1856 utstedte Truls Larsen skjøte for 2000 spd. og livøre til sønnen
1) Lars Trulsen, f. 1817, d. 1896, g.m. Marie Olsdtr. Toverud, f. 1831, d.
1910. Barn: Truls, Ingeborg Eline (g.m. Christoffer Larsen Hellum). Han
lånte 328 spd. i 1857 og 67 spd. i 1858. I 1905 utstedte enka skjøte til
2) Hans Svendsen Sylling, f. 1871, d. 1964, g.m. Gunhild Olsdtr. Valstad, f.
1875, d. 1963. Barn: Asta (g.m. Narve Opsahl i Asker), Svend (til Sylling),
Karen Marie, Ole, Gunvor (g. m. Karl Skaugen). Han overtok bnr. 1 på Vestre
Sylling og Svarteberg etter sin far i 1928. Solberg solgte han i 1937 til
sønnen 3) Ole H. Sylling, f. 1914, g.m. Sigrid Skagnes, Ringerike, f. 1914.
Barn: Gunhild (g.m. Kristoffer Hellum), Hans, Leif, Randi (g.m. Arild Engen,
Lillehammer). Han kjøpte til bnr. 5 i 1947. I 1974 solgte han til sønnen
4) Hans O. Sylling, f. 1940, g.m. Åsta Leine, Ringerike, f. 1943. Barn: Ole
Kristian, Sigurd, Lars. Han forpakter bnr. 1 og 2 på Vestre Solberg og bnr.
2 på Vestre Sylling.
Fagerli, bruk II, bnr. 2.
I 1843 solgte Truls Larsen halvparten av gården for 1600 spd. og livøre
til sønnen 1) Ole Trulsen, f. 1819, d. 1899, g.m. Ingeborg Kirstine
Torgersdtr. Skjeggerud, f. 1822, d. 1898. Barn: Ingeborg (g.m. Anthoni
Capjon på Store Reistad), Stine (g.m. Ole Jansen Horn),., Truls. Han hadde
kjøpt Flittig (bnr. 4) i 1842, men solgte igjen senere samme året med en
fortjeneste på 80 spd. Ole tok mange pantelån. Så overtok sønnen 2)
Truls Olsen Solberg, f. 1851, d. 1921, g.m. Petra Christensdtr. Svingen,
Hørte, f. 1876, d. 1943. Barn: Ole, Ingeborg (g m. Andreas Heslien på
Brevik), Marta (g.m. Trygve Gulhaugen, N. Eiker), Truls, Olaf, Thora Pauline
(g.m. Ove Krogsvold, Nord-Odal), Karl, Karen (g.m. Ragnar Solvang,
Øverskogen), Olga, Trygve. Han fikk skjøte av sine medarvinger i, 1921.
1925 solgte enka til sønnen 3) Olaf T. Solberg, f. 1902, d. 1973. I 1929
ble det utstedt auksjonsskjøte til fetteren 4) Ole Horn, som eide to bruk
på sylling (se der). I 1937 ervervet han Lindbråtan, bnr. 11, som
tilsvarte verdien av ved- og gjerdefangsrett i bnr. 1's skog. Samme året
overtok sønnen 5) Olaf Horn, f. 1910, g.m. Ingeborg Kornerud, f. 1908.
Barn: Ambjørg (g.m.
Olav Stampe), Ole, Ingrid (g.m. Ole Andreas Myhrene fra Hurum - til
Sylling). I 1968 overdro han til sønnen 6) Ole O. Horn, f. 1939, g.m. Randi
Andersen, f. 1939. Barn: Jan Ole, Stine Elisabeth, Leif Erik.
Flittig, bnr. 4.
I 1834 solgte Truls Larsen jordstykket Flittig, 1 ort 7 skil., for 180
spd. til 1) Tor Christensen, f. 1795 på Mørk-eie, d. 1868, g.m. Eli Olsdtr.
Torsrud, f. 1798, d. 1838. Barn: Ole. I 1842 måtte han utstede skjøte for
100 spd. til Ole Trulsen Solberg, som senere samme året solgte igjen til
Tor for 180 spd. Hans bo utstedte i 1869 skjøte til brorsønnen 2)
Christian Hansen, som i 1878 kjøpte Holmen (se der). I 1878 solgte han til
3) Bernt Andersen Solberg, f. 1849 på Solberg-eie, g.m. Sigrid Larsdtr.
Valstad, f. 1853. Barn: Anders, Lars, Oline. Han nevnes som skomaker og
kirketjener. I 1917 utstedte enka skjøte til 4) Karl Løbben, som i 1824
overdro til 5) Ole K. Løbben, g.m. Laura. Han solgte i 1929 til 6) Hans
Kristiansen, g.m. Anna. I 1931 utstedte han skjøte til 7) Peder Pettersen,
som i 1935 overdro til 8) Kristian Temte, f. 1907, g.m. Else Bryn, Øvre
Sandsvær, f. 1908. Barn: Alf, Gunnar, Reidun (g.m. Elling Juel, Skoger). I
1937 overtok han Flittigdompa, bnr. 12, og Jutilen, bnr. 14, mot å
fraskrive seg retten til ved og gjerdefang i bnr. 1 og bnr. 2's skog. Temte
drev transportforretning ved siden av gårdsbruket i mange år. Mellom 1960
og 1970 ble det bygd tilsammen 1000 m2 veksthus her. I 1969
overtok sønnen 9) Alf Temte, f. 1932, g.m. Gerda Rød, f. 1934. Barn: Unni,
Tove. Han satte opp ny driftsbygning i 1971.
Husmenn.
Rønningen.
Første gang i 1729 nevnes Rasmus Christensen, d. 1748, g.m. Kari
Ludvigsdtr. Barn: Gunhild, Kari (trolig g.m. Mads Olsen Gampedalen, Kirkerud),
Eli. Ved skiftet etter Rasmus i 1748 var bruttoformuen 87 dlr. og
nettoformuen 51 dlr. Det opplyses at den avdøde med Peder Solbergs samtykke
hadde bygd husene på plassen. Tømmeret var tatt fra gårdens skog, og
husenes tømmerverdi ble derfor ikke taksert. Arbeidet med å sette dem opp
ble vurdert til 8 ½ dlr. Arbeidsomkostningene for følgende hus nevnes: Et
tilbygd kammer ved den østre sida av dagligstua, en sval ved stua, et
4-laftet bryggerhus, ei 4-laftet melkebu, et vedskur, ei skiku ved låvens
østre vegg, ei skiku ved låvens vestre vegg, en 4-laftet smie og ei badstu.
Alt løsøret ble solgt ved auksjon. Enka giftet seg i 1748 med Pål
Pedersen Vefferstad, døpt 1715, d. 1749. Han var uekte sønn av Peder
Pedersen Sørum og Margrete Pålsdtr. Hans mor ble gift med Thomas Hansen.
Det var skifte etter Pål i 1750. Av husdyr var det 2 kuer og 1 kvige. Den
avdøde etterlot seg også bøker, nemlig «Den sande christendom», Det nye
testamente, «Samling af adskillige sange», en alterbok, «Den andægtige
christendom» og «Det himmeluke frydemaaltid». Peder Hansen Solberg (se
ovenfor) holdt igjen plassen Rønningen da han solgte gården i 1750. I 1773
opplyses det at Peder skulle flytte ut av sognet. Første gang i 1800 nevnes
Nils Larsen, f. ca. 1772, g.m. Ingeborg Hansdtr. Hørte-eie, f. ca. 1769.
Barn: Lars, Birte, Lisbeth, Marte (g.m. Torger Nilsen Kirketeigen), Helle.
De bodde på Hørte-eie i 1798. Nils pantsatte i 1808 ei ku for et lån på
20 dlr. Fra 1838 nevnes Ole Syversen, f. ca. 1807, d. 1863, g.m. Marte
Olsdtr., f. ca. 1810 i Krødsherad, d. 1893. Barn: Christen, Ingeborg, Ole,
Erik, Bernt, Karen, Christian, Martin. Så overtok sønnen Christen Olsen,
f. 1838. Han bodde her ennå i 1900.
Rinnen.
Fra senest 1755 ble plassen brukt av Knut Gundersen, g.m. Maren Jonsdtr.,
f. ca. 1707, d. 1767. Barn: Mari, Turid, Ole, Anders, Barbara, Knut, Gunder,
Kari, Gjertrud, Kirsti. Ved skiftet etter hans kone i 1767 var bruttoformuen
85 dlr. og nettoformuen 69 dlr. Så overtok sønnen Gunder Knutsen, f. ca.
1743, d. 1824, g.m. Anne Hansdtr. Solberg-eie, f. ca. 1738. Barn. Mari,
Marta. I 1803 krevde han at husbonden, Johannes Tostensen, skulle gi ham en
mer bestemt kontrakt enn den han hadde fatt i 1801. Saken kom opp for
forlikskommisjonen, men det ble ikke oppnådd noe forlik. Senere samme året
prøvde Gunder å få Truls Solberg til å forandre kontrakten fra 1801, men
uten resultat. Året etter møtte Gunder og Johannes Solberg for
forlikskommisjonen på nytt. Husbonden mente at husmannen ikke hadde oppfylt
sine forpliktelser. Nå kom det imidlertid til forlik. Gunder og kona skulle
få bo på plassen så lenge de levde. Dessuten skulle de ha rett til å
bruke jordstykket Badstuløkka. Det var også enighet om at husmannen skulle
ha sommerhamn for ei ku i utmarka. Han skulle endelig få ta 13 lass av den
gjødselen som lå på plassen. Til gjengeld måtte han svare en årlig
avgift på 4 dlr., og i tillegg yte noe plikt, arbeid i overensstemmelse med
akkorden av 1801. Gunder døde på Solberg-eie. På Rinnen under bnr. 1
bodde fra senest 1841 Hans Hansen, f. ca. 1815 i Lier, d: 1867, g.m. Kirsti
Eriksdtr., f. 1818, antakelig på Bø-eie, d. 1898. Barn: Erik, Hans,
Christian. Så overtok sønnen Erik Hansen, f. 1847, g.m. Gunhild Markusdtr.,
f. 1841 på Skustad. Barn: Gunhild Kirstine (g.m. skogsarbeider Martin
Johannesen på Solberg - sønn av Johannes Andersen Ellevog), Hans, Maren (g.m.
tomtearbeider Gunnerius Larsen Justad-eie), Christian, Anders, Lovise (g.m.
tømmerhogger Otto Olsen Myrvoll - sønn av Ole Pedersen Røyne), Ola, Gunda
Elise. De bodde her ennå i 1907. På Øvre Rinnen under bnr. 2 bodde fra
senest 1865 Andreas Helgesen, trolig f. 1826 på Vefsrud-eie, g.m. Kari
Knutsdtr., f. ca. 1810 i Krødsherad, d. 1882 på Solberg-eie. Innen 1900
overtok Ole Larsen, f. ca. 1862 i Lier, g.m. Gunhild Torine Eriksdtr., f.
ca. 1866 i Krødsherad. Barn: Lars, Karl, Karoline, Julie, Olav. I 1913 fikk
han skjøte på plassen (bnr. 8), som han eide til 1947.
Stokkerinnen.
Denne plassen ble i 1865 brukt av Ole Olsen fra «Gunilsrød» (Gunnerud?)
i Modum, f. ca. 1803, g.m. Maree Hansdtr. (datter av Hans Hansen Solberg-eie
- se nedenfor), f. 1804. I 1887 ble det gitt skjøte på plassen til Hans
Andersen Solberg-eie, trolig f. 1844 på Syllingeie, g.m. Kirsti Jørgensdtr.,
f. 1838 på Enger-eie. Barn: Anne Birgitte (g.m. Sten Hansen Solberg-eie),
Jørgine (g.m. tømmerkjører Andreas Martinsen Solberg-eie), Anders, Helga
Karoline. Han solgte eiendommen i 1910.
En plass under denne gården ble fra senest 1775 brukt av Ole Olsen, f.
ca. 1737, d. 1809 på Solberg-eie, g.m. I Gjertrud Knutsdtr., f. ca. 1749,
d. 1791; barn: Knut, Gunder, Markus, Malene, Anne; g.m. II Marte Olsdtr., f.
ca. 1763; barn: Gjertrud, Ole, Siri, Anders, Pauline, Anne.
Simen Christensen var husmann på en ukjent plass fra senest 1789. Han
var født ca. 1765, døde 1844 på Solberg-eie og var gift med Maria
Knutsdtr., f. ca. 1762, d. 1828. Barn: Kirstine (g.m. tjener Hans
Christensen på Gommerud), Knut, Mari (g.m. Anders Olsen Bakkerud, Tveiten),
Ole, Anne, Lars. De hadde tidligere bodd på Hørte-eie.
Hans Hansen, f. ca. 1776, d. 1844 på Solberg-eie, tok i bruk en plass
under gården i 1800 eller i 1801. Han var gift med Kirsti Pedersdtr., f.
ca. 1778, d. 1873? Barn: Anders, Marte (g.m. Ole Olsen «Gunildsrød»,
Modum, senere til plassen Stokkerinnen - se ovenfor), Kirsti, Helle (g.m.
Jens Larsen Meren-eie), Hans, Andreas.
Den siste husmannen som nevnes under Vestre Solberg i 1801, er enkem.
Lars Pedersen, f. ca. 1733.
Bekkom.
Her bodde i 1865 Helge Olsen, f. ca. 1795 i Lier, g.m. Gjertrud Olsdtr.,
f. ca. 1792 i Lier. Han hadde tidligere eid en del av Skustad. Mellom 1882
og 1889 nevnes Andreas Jørgendn, som senere flyttet til Hørtebråtan og
deretter til Kyllerud u. Sylling (se der). Senest i 1891 overtok Johan
August Andersen, f. ca. 1852 i Sverige, g.m. Ingeborg Helene Jørgensdtr.
Teigen, f. 1866 på Syllingsbråtan. Barn: Anders, Jørgen Marinius,
Ingeborg Kirstine, Jenny Helene. Han fikk skjøte på plassen i 1895, og
solgte i 1903 til Kristian Olsen Syllingbråten.
En plass vi ikke kjenner navnet på, ble fra senest 1874 brukt av Ole
Olsen, f. 1840 på Skjeggerud-eie, g.m. Sille Jørgensdtr., f. 1847 på
Svang-eie. Barn: Mathea, Ole Sven, Jørgen, Anne Marie. De nevnes her til
1879.
Gårdsregister
Innhold
