ØVRE RØD

Gårdsregister

Innhold

Øvre Rød ligger nord for Meren på leirgrunn i bakket lende ca. 90 meter over havet. Gården grenser i nord langs Glitra mot Justad, i øst mot Mørk, i sør mot Nieren langs Snuskerudbekken og i vest mot Sjåstad langs Rødsbekken. I 1748-171 var det tvist om grensen mot Sjåstad, og ved dom i 1751 ble det fastslått at grensen skulle følge Rødsbekken.

Rød ble ryddet i tidlig kristen tid; navnet betyr rydning. Gården ble delt i 1771 i to like store bruk, bruk I og II. I 1805 ble ¼ lp. av Vestre Meren, nemlig Avdalskogen, lagt til Rød med 1/8 lp. på hver av brukene; denne skogen ble seinere matrikulert under Rød. Fra bruk I (bnr. 1) ble bnr. 2 skilt ut i 1848. Fra bruk II ble Rødsholmen, 1 lp., skilt ut i 1791 og lagt til Justad i 1858. I 1868 ble bnr. 4 skilt ut fra bruk II (bnr. 3). Det var 4 bruksnr. på Rød i 1886, 5 i 1904 og 14 i 1952.

Av gamle hus kan nevnes hovedbygningen på bnr. 3, som skal være bygd i 1840-åra.

Skog var det ikke til gården før det ble tilkjøpt noe fra Vestre Meren i 1805. Etter at Rød-bøndene i 1828 hadde kjøpt Lelangskogen av fru Cappelen, fikk de en plass, Kasta, her oppe i 1832.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Fat.folk

1801

14

2

  

1865

22

4

1

 

Matrikkelgården Øvre Rød. Gnr. 80.

Rød var fullgård i 1577 og seinere, og trolig også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 18 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 1 skpd. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 3 kviger, 8 sauer og 3 svin. 1661 : Skog til husbehov. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 11/4 tn. blandkorn, 5 settinger hveite, 10 settinger rug, 5 settinger erter og 40 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre og 6 tn. blandkorn. 1723: Matr.nr. 48. Skylda foreslått forhøyet 21/2 lp. Hård leirjord. Skog til gjerdefang og brensel. 1739: Har ikke annet enn åker og eng bortsett fra små hestehager. 1760 - opplysninger mangler. 1803: Ingen skog - bare en liten hage. 1820: Skog til gjerdefang. Adgang til fiske. 1838: Nytt matr.nr. 82, ny skyld 7 skylddaler 16 skil. 1865: 320 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med vesentlig god jord, derav 81 mål på bnr. 1, 76 mål på bnr. 2, 133 mål på bnr. 3 og 30 mål på bnr. 4. Måtelig atkomst, tålelige driftsvilkår og stort sett godt dyrket. Årlig inntekt av elvefiske 2 spd.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

3

5

6 ½

22 ½

1723

2

  

8

  

4

9

27 ½

1803

4

  

12

  

14

15

95

1820

4

  

12

  

12

12

53

1865

4

  

15

  

10

14 ¾

113

Høyavling 1723 - 20 lass, 1865 - 206 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

1

4

7

1

2

1

5

8

1

3

2

9

7

2

4

0

4

4

0

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr.1

¼

1/8

¾

2

¼

3

2

¼

1/8

¾

2

¼

3

3

½

¼

1 ½

3

¼

4

4

1/16

0

¼

¾

0

2

 

Eiere.

Gården tilhørte Rosenkrantzfamilien i 1617 og 1624, og var i 1647 overtatt av Chrfr. Utne. I 1648 ble gården overlatt til Sehested, men kom under kronen i 1651, og ble som det øvrige Sehesteds-godset i Lier overlatt til Marselius i 1658. Johan v. Cappelen kjøpte gården i 1682, og hans arvinger utstedte i 1703 skjøte til generalauditør Franz Heinrich Schade, som straks solgte til brukeren Jon Jonsen.

 

Brukere.

Einar betalte i 1528 1 tlt. huggenbord som hjelp til Akershus slott. A1f nevnes 1593-94.

I) Knut brukte gården fra seinest 1604 til han opplot bygsla for sønnen og svigersønnen i 1643: IIa) Jon Knutsen, f. ca. 1615, g. m. Kirsten. Av barn nevnes Knut og Jon. II b) Jon eller Knut, br. ca. 1643--1650, g. m. Gunhild Knutsdtr., d. 1688. Enka brukte denne delen av gården til hun døde. Da ble hele gården overtatt av hennes brorsønn III) Jon Jonsen, d. 1713, g. m. Goro Olsdtr. Sjåstad, d. 1701. Barn: Rønnaug. Annen gang giftet Jon seg med Rønnaug Sørensdtr., d. 1745. Barn: Goro (g. m. Svend Mørk), Søren, Ragne (g. m. Lars Nilsen Haskoll), Rønnaug (g. m. Erik Jonsen Eik i Frogner), Christen. Ved skiftet etter Guro i 1701 var bruttoformuen 243 dlr. og nettoformuen 201 dlr. Boet eide 4 lp. i Østre Rød. Ved skiftet etter Jon i 1713 var bruttoformuen 651 dlr. og nettoformuen 609 dlr. Gården her, som Jon kjøpte av bygsla i 1703, ble taksert til 330 dlr. og de 4 lp. i Østre Rød til 35 dlr. De hadde 4 hester, 20 storfe, 25 sauer og 9 griser. Enka giftet seg med IV) Ola Nilsen, f. ca. 1683, d. 1732. Enka overdro i 1732 gården til sønnen V) Søren Jonsen, f. 1704, g. m. Ambjørg Larsdtr. Barn: Pernille, Jonas, Eli, Lars, Peder, Hans, Ingeborg. Søren betalte 450 dlr. for gården. I 1749 tok han pantelån på 150 dlr. og tredoblet det i 1755. Han ble i 1757 stevnet for retten på grunn av fyll og koneplageri; for å få penger til brennevin hadde han solgt lin som familien skulle ha klær av, han hadde mishandlet kona, og i stedet for å arbeide hadde han holdt til i drikkehytter og ført et liderlig levnet. Året etter solgte han gården for 1124 dlr. til VI) Eilert Andersen Holm, g. m. Anna Katharina Povelsdtr. Holter på Sjåstad. Av barn nevnes Anne Margretha, Andreas, Paul, Marte. Holm tok pantelån på 670 dlr. i 1760 og økte lånet til 1000 dlr. i 1763. Så tok Jonas Sørensen gården på odel for 1222 dlr. i 1764 og solgte straks for 1600 dlr. til VII) Kristen Rasmussen Viulstad, som året etter makeskiftet til seg Nord-Eik mot 900 dlr. til VIII) Erik Jonsen Nord-Eik (se der). Hans kone Rønnaug Jonsdtr. var født her på gården i 1709. Barn: Jon (g. m. Gunhild Nilsdtr. Asdøl) Kirstine (g. m. Hans Larsen, se nedafor), Marte (g. m. Paul Jacobsen Svere), Dorte (g. m. Hans Larsen, søsterens enkemann), Randi. Erik delte gården mellom sønnen og svigersønnen.

 

Bruk I - bnr. 1

ble overtatt av sønnen 1) Jon Eriksen, f. 1741, d. 1787, g. m. Gunhild Nilsdtr. Åsdøl. Barn: Erik, Anne. Kjøpesummen var 600 dlr. og Jon tok straks pantelån på 160 dlr., som han i 177 forhøyet til 200 dlr., og i 1784 lånte han ytterligere 250 dlr. To år etter måtte han pantsette løsøret for 280 dlr. Vett skiftet etter Jon året etter utgjorde aktiva 723 dlr. og passiva 893 dlr. ; boet var altså fallitt. Løsøret ble solgt for 117 dlr. Gården ble verdsatt til 600 dlr., og for den summen fikk panthaveren Ole Møller tilslaget ved dødsboauksjonen. Han solgte straks for 820 dlr. til 2) Ola Olsen Nord-Eik (opprinnelig fra Lindbu i Flesberg), f. ca. 1741, d. 1792, g. m. Berit Hansdtr. Barn: Berte (g. m. Herbrand Helliksen på Svene i Numedal), Kirsten (g. m. Amund Helliksen), Marte, Maren Torine. Ola tok straks pantelån på 600 dlr., og gjelda vokste til 1307 dlr. ved skiftet etter Ola i 1792. Aktiva utgjorde 922 dlr., så boet var fallitt. Panthaveren Ole Møller slo til seg gården for 800 dlr. og overdro den for 980 dlr. til 3) Reier Knutsen fra Eggedal, f. ca. 1751, d. 1817, g. m. Kirsti Bjørnsdtr., f. ca. 1759, d. 1837. Av barn nevnes Ingeborg og Bernt. Reier tok straks pantelån på 300 dlr. I 1817 solgte; han for 1400 spd. og livøre til sønnen 4) Bernt Reiersen, f. 1798, d. 1828, g. m. Anne Jørgine Nilsdtr. Meren, f. 1801, d. 1885. Barn: Reier, Nils. Bernt tok pantelån på 700 spd. I 1828 kjøpte han sammen med Sebjørn Knutsen Rød Lelangskogen av fru Cappelen. Enka giftet seg i 1832 med 5) Christen Christolersen fra Norderhov, f. ca. 1811. Barn: Magnus, Christian, Elling, Anders, Ingeborg Helene. I 1839 solgte Christen fra en liten part til Hofgaard på Sjåstad, og i 1848 solgte han fra bnr. 2 til stesønnen Reier. I 1857 overdro han resten, bnr. 1, til stesønnen 6) Nils Berntsen, f 1826, g. m. Berte Marie Knutsdtr., f. ca. 1829. I 1893 solgte Nils til 7) Erik Christensen Rød, g. m. Karen Martinsdtr., som i 1900 solgte til 8) slakter Anton Andersen, f. 1876. I 1933 ble det utstedt skjøte til fru Anna Hansen. Samme året utstedte hun skjøte til 9) Lars H. Hellum, som i 1941 solgte til kjøpmann Martin Gunnestad, slik at gården ble slått sammen med Nygård av Sjåstad. I 1957 ble det utstedt skjøte på Rød til 10) Odd Gunnestad, f. 1911, g. m. Olaug Myrhaug fra Egge, f. 1914. Barn: Inger Andrea, Einar, Nils.

 

Bnr. 2.

Christen Christoffersen Rød solgte i 1848 dette bruket til stesønnen 1) Reier Bentsen, f. 1822, g. m. Larine Hansdtr. Meren-Utenga, f. ca. 1819. Barn Marthe, Bernt, Hans. I 1890 solgte han til sønnen 2) Hans Reiersen Rød, f. 1857, g. m. Julie Nilsdtr. Utenga. Barn: Larine, Ragnvald, Lisa, Håkon, Bjarne, Gunnar, Jøran. Omkring 1930 ble gården overtatt av sønnen 3) Gunnar Røed, f. 1902, g. m. Karen Damli, f. 1904 i Sylling. Barn: Karin Elisabeth, Hans Kjell.

 

Bruk II - bnr. 3

blei 1771 overtatt av Erik Jonsens svigersønn 1) Hans Larsen, som først var gift med Kirstine Eriksdtr. Rød, f. 1743, d. 1773. Barn: Christine. Så ble han gift med sin første kones søster Dorte Eriksdtr., f. 1750. Barn: Kirstine, Larine, Gunhild. 1 1780 ble Hans utlagt som barnefar til Ingeborg Nilsdtr. Sjåstadhammerens barn Gunhild. Han ville avlegge benektelsesed i retten, men fikk ikke lov, og dermed ble han ansett som faren. Hans betalte 800 dlr. for gården. Han tok straks pantelån på 100 dlr. og økte lånet til 500 dlr. i 1779. Dessuten pantsatte han løsøret for 300 dlr. i 1782. Da gjelda tok til å vokse ham over hodet i 1787, sa Hans en kveld at han skulle til Kristiania for å ordne med pengesaker. Utpå natta våknet kona og fant at Hans var forsvunnet med hest og slede og noen klær. Først ei tid etter vendte han tilbake og slo seg ned på Sjåstad, men da hadde alt kreditoren Hans Andersen Sørsdal krevd skiftebehandling i boet. Aktiva utgjorde 847 dlr. og passiva 1347 dlr., og boet var altså fallitt med et underskudd på 500 dlr. Gården ble taksert for 800 dlr., men Hans Andersen Sørsdal fikk tilslaget for 670 dlr. Han solgte for 840 dlr. til Hermann Povelsen Holter, som døde noen uker seinere, før det var utstedt skjøte. Hans Sørsdal forpaktet da bort gården til 2 a) Didrik Kristoffersen og 2 b) Hans Hansen. I 1791 solgte Hans Sørsdal fra Rødsholmen for 260 dlr., og i 1794 overdro han resten for 882 dlr. til 3) Knut Ingebretsen, f. ca. 1761, d. 1832, g. m. Barbro Bjørnsdtr., f. ca. 1767, d. 1813. Barn: Ingeborg (g. m. Torger Gulliksen Gifstad), Sebjørn, Lars, Torger. Knut kjøpte til 1/8 lp. av Vestre Meren i 1805; det var skog. I 1823 ble gården overlatt for 1000 spd. til sønnen 4) Sebjørn Knutsen, f. 1797, d. 1840, g. m. Anne Sørine Gulliksdtr. Gifstad, f. ca. 1800, d. 1844. Barn: Birte (g. m. Svend Jakobsen Bakke-Meren), Gunhild Kristine (g. m. Jørgen Andersen Øde-Øksne), Sille, Ellen Karine (g. m. Hans Hansen Gifstad-eie, seinere Brurberg), Christen (se nedafor), Anne Jørgine (g. m. Torger Svendsen Meren), Ingebret. Ved skiftet i 1845 ble gården utlagt til sønnen 5) Christen Sebjørnsen, f. 1830, d. 1890, g. m. Bolethe Olsdtr. Egge, f. ca. 1837, d. 1898. Barn: Anne Gustava (g. m. Kristian Kristoffersen Sjåstadeie), Gunhild Maria, Sebjørn, Ole, Erik, Karl, Marte Sofie, Inga Lovisa, Karen Birgitte. Før Christen ble myndig, bygde han visstnok den hovedbygningen som står ennå. Han solgte i 1864 fra bnr. 4 til Søren Ellensen. I 1895 ble gården overdratt til sønnen 6) Sebjørn Christensen, f. 1863, d. 1918, g. m. Grethe Nilsdtr., f. ca. 1863, d. 1930. Barn: Kristen, Karen, Nils, Bernhard, Sigurd, Gunda, Olaf. Sebjørn kjøpte til bnr. 6 fra bnr. 2 i 1913. Enka utstedte i 1919 skjøte til 7) Kristen Rød, f, 1885, g. m. Olga Pedersdtr. Helgerud, f. 1889. Barn: Gudrun (g. m. Sigurd Sydseter), Lovise (g. m. Robert Utengen), Svanhild (g. m. Asbjørn Søhus), Alfhild (g. m. Georg Hellum), Sebjørn, Per Thorleif (g. m. Dagny Scheie), Kirsten (g. m. Alf Olsen). Kristen bygde låve i 1945. I 1958 overdro han til sønnen 8) Sebjørn Røed, g. m. Marie Rundbråten. Barn Kristen, Eva.

 

Bnr. 4 - Søhagan.

Christen Sebjørnsen utstedte i 1864 skjøte på bnr. 4 til 1) Søren Ellensen, f. ca. 1826, g. m. Anne Dorthea Jacobsdtr., f. ca. 1822. Barn: Anne Jørgine, Elling, Helene, Karoline. I 1871 gikk bruket tilbake til Christen Sebjørnsen, som sikkert drev det sammen med bnr. 3. Hans enke overdro i 1897 dette bruket til sønnen 2) Karl Christensen, som i 1900 utstedte skjøte til flere av sine søsken, men gården ble tatt i bruk av hans svoger 3) Kristian Kristoffersen Sjåstad-eiet, f. 1856, d. 1903, g. m. Anne Christensdtr. Røed, f. 1859, d. 1934. Barn Bolette, Christoffer, Inga, Kristine (g. m. Emil Andersen), Elias. I 1934 overtok 4) Bolette (f. 1886), Christoffer (f. 1891) og Elias (f. 1899) Røed. Elias overdro i 1940 sin andel til de to første.

 

Rødsholmen.

1) Svend Mikkelsen, f. ca. 1760, d. 1824, g. m. Anne Hansdtr., f. ca. 1751, kjøpte dette jordstykket sammen med en lade i 1791. Han betalte 260 dlr. og lånte hele summen. Svend stevnet i juni 1808 Reier Rød for forlikskommisjonen fordi Reier hadde gjerdet inn og havnet Rødstangen som Svend mente han eide. Reier fikk beholde det han hadde gjerdet inn av tangen, men det som var utafor gjerdet, og det som elva tok fra Reiers eiendom og la til Svends, skulle Svend beholde. I 1825 ble det utstedt auksjonsskjøte for 425 spd. til panthaveren, svogeren 2) Nils Danielsen Delekant, f. ca. 1760, d. 1830, g. m. Kirsti Mikkelsdtr., d. ca. 1821. Barn: Hans (til Storhaugen, Hadeland), Kristen (til Nøkleby-eiet, Hadeland), Svend (til Strømm), Mikkel (til Strømm), Johannes (til Mørk), Daniel (til Skustad), Nils (til Skustad), Berte (g. m. Henrik Pedersen Amotsbråtan), Maren. I 1830 ble det utstedt skjøte for 300 spd. til svigersønnen 3) Magnus Hansen, g. m. Maren Nilsdtr., som i 1836 solgte for 300 spd. til 4) Johannes Larsen Mørk. To år etter solgte han for samme pris til 5) Carl Amundsen Justad, g. m. Anne Helene Gulliksdtr. I 1858 ble gården overdratt til Hofgaard og slått sammen med Justad, bnr. 2.

 

Husmenn.

Kasta. Brukerne på Rød opprettet i 1832 husmannskontrakt med Nils Nilsen, visstnok fra Hestemyr, under Bakke-Maren, og hans bror Knut Nilsen. Seinere ble plassen overtatt av Gunder Christoffersen, f. ca. 1819 i Sigdal, g. m. Guri Larsdtr., f. ca. 1820, som brukte plassen i 1865. Gunder fraskrev seg i 1873 plassen til fordel for Hans Gundersen, f. ca. 1837, g. m. Anne Ellensdtr., f. ca. 1837. Av barn nevnes Edvard, Hans, Gustav, Andreas, Hagbart, Ole, Ellen, Ellef. Hans fikk kontrakt i 1873. Avgifta skulle være 5 spd., og han skulle utføre 5 slåttedager for hver husbonde og dessuten arbeide tilsammen 7 dager i måneden på gårdene. Betalingen for bjelkehogst skulle være 36 skil. pr. tlt. Hans var den siste husmannen her.

Gårdsregister

Innhold