Øvre Søndre Hennum

(Rogne-Hennum)

Gnr. 142

Gårdsregister

Innhold

Øvre Søndre Hennum var halvgård i 1577 og senere. Gården må ha vært fullgård i gammelnorsk tid, da den kan ha vært på omkring 26 øyresbol. Skylda i 1646 og senere var 1 spd. 6 lp. tunge 4 høns, omregnet 27 1/3 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 9 kuer, 2 kviger, 13 sauer og 1 svin. 1661: Skog til små huggenlast og til gårdsbehov. Tiende 1666 av 25 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. rug og 20 brugder lin, og 1690 av 10 tn. havre og 2 ½ tn. rug. 1723: Matr. nr. 135. Steinurjord. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel. 1 husmann sår ½ tn. havre. Skylda ble foreslått redusert med 31/3 lp. 1739: Skogen er liten og består av 50-årige graner og 5-årig tilvekst. 1803: Skog til årlig salg av 4 tlt. tømmer: 1838: Nytt matr. nr. 147, ny skyld 6 daler 2 ort 9 skil. 1865: 239 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark med tålelig og god jordbunn, derav 190 mål på bnr. 1 og 49 mål på Dalenga, bnr. 2. Hamn med bekvem beliggenhet og tilstrekkelig på bnr. 1. Hamn med ubekvem beliggenhet og utilstrekkelig på bnr. 2. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 1. Lett atkomst, tålelige driftsvilkår og bnr. 1 er dårlig dyrket, mens bnr. 2 er godt dyrket. 10-12 tlt. bjelker årlig av skogen på bnr. 1.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

6

 

3

6

4 ½

20

1723

1

 

6

 

5

8

26 ¼

1803

3

 

8

 

6

10

50

1820

3

 

8

 

8

8

32

1865

3

 

8

 

6

6 5/8

45

Høyavling 1723 - 12 lass, 1865 - 140 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Dalenga, bnr. 2 *

1

4

5

1

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Dalenga, bnr. 2*

¼

1/8

1

2

8

Bnr. 1 ble brukt under Store-Valle.

* Brukt under ett med bnr. -2 på Nordal.

 

Eiere.

I 1624 eide brukeren Søren 10 lp. og herr Christoffer Olsens barn 11 lp. Den siste parten var sikkert pantegods som ble innløst av Søren før 1635, da han eide 21 lp.

Ca. 1400 eide Frogner prestebol 3 øyresbol. Samtidig hadde Tranby prestebol 1 øyresbol i Østre Hennum, som sannsynligvis var samme gården. Disse to partene tilhørte i 1624 og senere Lier prestebol, som eide 5 1p. i denne gården.

Ca. 1400 eide Asker prestebol 2 ertogbol. Denne parten skyldte i 1575 og senere 4 høns.

Ca. 1400 hadde Klemetskirken 2 øyresbol i «Ranahænæim». Parten hadde tidligere tilhørt Elin på Klemmetsdal. Den nevnes ikke senere.

 

Brukere.

Erik, br. senest 1617-1623. I 1619-20 måtte han bøte 6 ¾ dlr. fordi han ikke møtte fram da han ble stevnet av Povel I. Kinch, borger i Oslo. Så overtok svigersønnen (?) II) Søren Hansen, g.m. Ingrid Eriksdtr. Av barn nevnes Nils. Søren måtte i 1625-26 betale en bot på 5 dlr. «for et beryktet kvinnfolk, nemlig Margit, som han besov». Ti år senere betalte han sikten for å ha stukket Asle Hennum med kniv. Søren var selveier, men i 1669 pantsatte enka 11 lp. for knapt 67 dlr. til Ingeborg Hansdtr., enka etter Hans Hansen Arctander. I pantebrevet opplyses det at Ingeborg Hansdtr. hadde fått 10 lp. i pant av Nils Sørensen. Gården ble etter Søren Hansens død, senest i 1669, tatt i bruk av sønnen III) Nils Sørensen, br. til omkring 1684. Ingeborg Hansdtr. Arctander pantsatte i 1675 sin del av Hennum,. pluss Overn, for knapt 1061 dlr. til Hans Halvorsen på Strømsø. I 1679 utstedte hun et nytt pantebrev på 800 dlr. til den samme. Ingeborg Hansdtr. fikk i 1696 skjøte på 21 lp. i Hennum av Nils Sørensen Hennum. Som bruker nevnes fra 1685 hennes svigersønn IV) kaptein, senere oberstløytnant Erasmus Olsen Stømsøe (se Overn). I åra 1688-1695 nevnes V) Lars som bruker. Senere føres dels kaptein Stømsøe, dels Ingeborg Hansdtr. Arctander opp som bruker. Den sistnevnte solgte i 1711 denne gården sammen med Nordre Brastad for 150 dlr. til datteren VI) Anne Hansdtr. Arctander. Ved tinglysingen av skjøtet protesterte Christoffer Hansen Arctander på vegne av sin bror Hans Hansen Arctander mot denne handelen «som synes mere å være en gave enn et kjøp». I 1739 utstedte Anne Hansdtr. skjøte for 150 dlr. til søsterdatteren VII) Elen Erasmusdtr., som var enke etter kaptein Wibe. Barn: Ingeborg Maria (g.m. P. J. Grønvold), Olinda (g.m. Svend Hansen Selboe), Johanne Aletta (g.m. P. S. Acheleie), Johan Christian. Anne Hansdtr. og broren Christoffer var begge gamle og skulle ha sitt opphold på gården. Kjøperen tok pantelån på 300 dlr. i 1741. I 1748 solgte hun for 500 dlr. til sønnen VIII) kaptein Johan Christian Wibe (se Overn). Hans mor forbeholdt seg frukthagen til fri disposisjon. Kaptein Wibe lånte 300 dlr. i 1749. I 1754 solgte han for 900 dlr. til IX) Christen Syvertsen Rå, Norderhov. Ifølge skjøtet skulle Wibe og hans arvinger bl. a. ha hamn til hester og krøtter i Rogne-Hennums fe-hamn så lenge de brukte Overn Christen tok pantelån på 900 dlr. i 1755. I 1759 ble det utstedt auksjonsskjøte for 820 dlr. til X) Peder Hansen Nordal (se der). I 1766 fikk han skjøte for 100 dlr., av kaptein Wibes enke, på diverse rettigheter (seterrett, adgang til seterhuset, hamnerett, hogstrett til et begrenset kvantum tømmer osv.) i Rogne-Hennums utmark. Ved skiftet etter Peder i 1797 var bruttoformuen 4968 dlr. og nettoformuen 4548 dlr. Halvgården Hennum med en bekkekvern ble taksert for 2000 dlr., mens knapt 12 lp. i Nordal som boet eide, ble satt til 1457 ½ dlr. Løsøret var verd 924 dlr.. Av sølvtøy nevnes 2 spiseskjeer med inskripsjonen P.P.S. - A.M.R. 1779, 4 spiseskjeer med bokstavene A.S., 1 spiseskje med bokstavene R.H.L. - G.P.D., 6 teskjeer med bokstavene P.H.J.S., 1 teskje uten navn, 3 krus med sølvlokk, verd 36 dlr., 3 sølvstaup og 1 sukkerklype. Ellers kan nevnes tinnfat, deriblant et med innskriften E.E.S. -. R.P.D. 1663 og et annet med innskriften A.N.S. - G.N.D. 1663. Enka solgte i 1812 til sønnen XI) Anders Pedersen, som i 1803 hadde kjøpt bruk II på Ne. No. Hennum (se der). I 1812 måtte han forplikte seg til å betale sine brorsønner Peder og Anders Hanssønner 2000 dlr., omskrevet til 500 riksbankdaler sølvverdi, for odelsretten etc. Ved skiftet etter Anders i 1823 ble gården utlagt for 1800 spd. til sønnen XII) Peder Andersen, f. 1800. Han fikk store økonomiske vanskeligheter. I 1825 ble det tatt utlegg i gården for bøter for skyssforseelse. Året etter måtte han utstede skjøte for 2800 spd. til XIII) Christen Christiansen Brønnøya, Asker, g.m. Maren Karine Ellefsdtr. Barn: Marie Karine. Han solgte fra Dalenga, bnr. 2, i 1828. Senere samme året måtte han selge resten av gården for 1500 spd. til XIV) proprietær Tollef O. Bache. Både han og den neste eieren brukte gården som seter under Store-Valle. I 1845 utstedte han skjøte for 2000 spd. til XV) Simen Svendsen Brastadenga, som samtidig kjøpte Store-Valle (se der). Han solgte i 1878 til sønnen XVI) Sigvard Julius Svendsen, f. 1847 på Store-Valle, g.m. Andrine Rønneberg, f.ca. 1850 i Hof, Vestfold. Barn: Gudrun (g.m. Niels Johansen Sørum på Børreshaugen), Sigurd, Asta. I 1925 overdro han gården til sønnen XVII) Sigurd Svendsen, f. 1883, d. 1957. I 1957 solgte hans dødsbo til brødrene XVIIIa) Alf Lyngås, f. 1928, g.m. Hjørdis Bjerkeengen, f. 1932; barn: Astrid, Gunnolf, Kjersti, Jon; og XVIIIb) Steinar Lyngås, f. 1932, g.m. Oddbjørg Haugen, f. 1929, d. 1970; barn: Marit, Anders. I 1970 ble det bygd nytt uthus.

 

Dalenga (Dælenga), bnr. 2.

I 1828 ble tre jordstykker, Dalengene, solgt for 500 spd. til 1) Ellen Eriksen Rotoa (Sørsdaleie), f.ca. 1785, d. 1843, g.m. Anne Nilsdtr., f. 1782, d. 1858. Han lånte 225 spd. i 1828, og økte pantegjelda med 102 spd. året etter. I 1830 fikk han et stykke skog og utmark av Øv. No. Hennum til eiendom, mot å oppgi sine tidligere rettigheter (gjerdefang, brensel og sommerhamn) i gårdens skog. Enka solgte i 1844 for 400 spd. og livøre til 2) Hans Olsen Hennum, f. 1807, d. 1884, g.m. Marte Aslesdtr. Stabekk, f. 1819, d. 1909. Barn: Gunhild Andrea, Ellen Lovise (se nedenfor), Nikoline. I 1849 kjøpte han 3 ort 6 skil. (bnr. 2) av Nordal for 450 spd: Denne parten bestod av «Køienhagen», Overjordet og Tajeberget. Bnr. 2 på Østre Rød, 1 ort 9 skil., sikret han seg i 1869. Enka utstedte i 1901 skjøte til svigersønnen 3) Thorvald Christoffersen Sørum, f. 1856, d. 1932, g.m. Ellen Lovise Hansdtr. Hennum, f. 1848, d. 1947. Barn: Marta Nikoline, Hans, Kristoffer, Einar, Ludvig. I 1915 kjøpte han Firkanten; bnr. 28 på Ne. No. Hennum. De solgte i 1932 til sønnen 4) Hans T. Sørum, f. 1888.

 

Husmenn.

Mellom 1793 og 1801 nevnes Jon Vorsussen, f.ca. 1757, g.m. Anne Andersdtr., f.ca. 1759.

 

Maurud.

I 1852 ble det gitt kontrakt til Ole Larsen, f. 1820 i Tranby, d. 1896, g.m. Berte Pedersdtr., f.ca. 1820, d. 1859. Barn: Marte (g.m. Anders Eriksen Østre Rødeie), Lars. Ifølge kontrakten skulle den årlige avgiften være 6 spd. Når husmannen arbeidet på Valle, skulle han i tillegg til kosten ha 20 skilling pr. dag i slåttonna, 10 skilling om vinteren og 12 skilling ellers. For arbeid utført for husbonden på Hennum ble lønna satt til 1 ort om sommeren og 20 skilling, om vinteren. Husmannen skulle holde seg kosten her. Ole bodde på plassen til han døde.

Gårdsregister

Innhold