ONSTAD

Gårdsregister

Innhold

Onstad ligger nord for Gravdal - på vestsida av Grobruelva. Lendet er hellende, og grunnen består av morenejord. Hovedbølet har en høyde over havet på ca. 230 meter.

Gården grenser mot Gravdal og Heia i sør, men er ellers omgitt av skog.

Første ledd i gårdsnavnet er muligens et elvenavn, Alin, Qln eller Alna; ordet er det samme som alen, men det er usikkert hva det sikter til her. Onstad ble ryddet i vikingtida. Etter Svartedauen ble gården nedlagt, men i 1560 var den tatt opp igjen av øde.

Gården ble delt i to like store bruk, bruk I og bruk II, i 1773. Hagen, 3/8 lp. av bruk I og 3/8 lp. av bruk Il, senere bnr. 11, ble skyldsatt

 

Onstadgårder

fra 30/9 1791. Jordstykket Plassen, 5/7 lp., ble skilt ut fra bruk I 21/6 1800, og ble senere en del av bnr. 3 (se nedenfor). Da eieren av bruk I døde i 1832, ble hans eiendom delt mellom to sønner. En del av Hagebråtan, 8 skil., bnr. 6, ble skyldsatt fra 4/8 1832. I 1835 ble 22 skil., bnr. 5, solgt fra bruk la. En part av bruk Ib ble skyldsatt til 1 ort 3 skil. 9/10 1849 (solgt fra i 1848). Plassen (av bruk I) og Rønningen (av bruk II), som ble forent i 1809, ble slått sammen med denne delen i 1848. I 1850 ble Vesthagen av Heia, 10 skil., slått sammen med de forannevnte partene. Dessuten ble 8 skil. av bruk II lagt til. Alt dette fikk bnr. 3 (kalles Heia). En foss, 10 skil., bnr. 8, ble solgt fra bruk la i 1856 (skyldsatt 29/8 1874). Resten av bruk la og bruk Ib ble forent i 1865, og fikk senere bnr. 1. Bnr. 4, 0,42 mark, ble skilt ut herfra 11/ 10 1870. Da bruk II ble solgt i 1779, ble to jordstykker (senere kalt Plassen) holdt utenfor handelen. Disse fikk i matrikkelen av 1838 en skyld på 1 ort 6 skil., som tilsvarer de senere bnr. 12 og 13, pluss en part på 8 skil. som gikk inn i bnr. 3. Rønningen, 1 lp., ble skyldratt fra bruk II 12/9 1781, og ble i 1809 slått sammen med Plassen av bruk I. Senere ble disse to partene en del av bnr. 3 (se ovenfor). 29/6 1806 og 7/11 1814 ble to parter, begge på 1 lp., skyldsatt fra bruk II. Disse ble forent i 1818, og fikk senere bnr. 9. Resten av bruk II ble gitt bnr. 10. Det var 13 bruksnr. på Onstad både i 1886 og i 1904, og 39 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen på bnr. 3 ble satt opp før bestefar av den nåværende eier kjøpte bruket i 1890. Det sies at dette huset ble bygd av en ungkar, og det ble kalt Bygningen fordi det tok så lang tid før det ble ferdig. Hvis dette er riktig, må byggherren ha vært Erik Iversen, d. 1845, som kjøpte Vesthagen av Heia (hvor husene står) i 1838.

Bekkekvern nevnes under gården i 1672. Denne kverna stod sikkert i fossen nedenfor gården. Senere nevnes ikke noen bekkekvern på Onstad før i 1803. I 1800 hadde imidlertid Christian Gulbrandsen Onstad fått skjøte på damrett av brukerne på Tømte og Eikeberg. Kverna nevnes i 1832, men den var nedlagt i 1856, da fossen ble solgt fra som bnr. 8. Litt senere nevnes en sag her.

Husmannsplasser. Onstadplassen ble tatt opp i 1748, og ble skyldsatt fra bruk I som eget bruk i 1800 (se ovenfor). En del som ble skilt ut fra bruk II kalles også enkelte ganger Plassen (se ovenfor). En husmannsplass kalt Grøstaddalen nevnes i 1865; den ble sikkert tatt opp i første halvdel av 1800-tallet.

Areal og husdyrhold idag. Onstad, gnr. 152, bnr. 1, 2 og 4: 70 mål dyrket mark - poteter og bær. 250 mål skog. Det ble slutt med melkekuer i slutten av 1960-åra. Heia, gnr. 152, bnr. 3 + Sørsdal, gnr. 135, bnr. 11: 60 mål dyrket mark. 300 mål skog. 8-10 griser og, en del høner. Onstad, gnr. 152, bnr. 9: 74 mål dyrket mark - eng, korn, poteter og rotvekster. 90 mål skog. 8 kuer, 4-5 ungdyr, 2 grisepurker. Onstad, gnr. 152, bnr. 10 + østre Grøstad, gnr. 150, bnr. 6: 60 mål dyrket mark - poteter, jordbær og korn. 1200 høner og 5-6 griser. Det ble slutt med melkekuer omkring 1960.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

1801

19

2

  

4

  

1865

41

1

2

3

4

 

 

Matrikkelgården Onstad. Gnr. 152.

Onstad var ødegård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid var gården sannsynligvis på 13 øyresbol. Skylda i 1615 og senere var 10 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 4 sauer og 1 svin. 1661: Har bjelke- og tømmerskog. Tiende 1666 av 10 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5/8 tn. rug og 5/16 tn. hvete, og 1690 av 5 tn. havre, 5/8 tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 145. Stein- og sandjord. Skylda ble foreslått forhøyet med 1 lp. 1803: Skog til husfornødenhet. Bekkekvern under bruk 1 hvorpå males noe til husfornødenhet i flomtida høst og vår. 1820: Skog til gjerdefang. En 2-måneders foss. 1838: Nytt matr.nr. 157, ny skyld 4 daler 3 ort 6 skil. 1865: 374 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels måtelig, dels dårlig jord (unntatt bnr. 11 som har god jord), derav 105 mål på bruk I + II (bnr. 1), 101 mål på Heia, bnr. 3, 22 mål på bnr. 5, 7 mål på bnr. 6, 67 mål på bnr. 9, 30 mål på bnr. 10, 19 mål på bnr. 11,13 mål på bnr. 12 og 10 mål på bnr. 13. Hamn med bekvem beliggenhet på bruk I + I I, bnr. 3, 9, 10 og 12, men av disse har bruk I + II, bnr. 3 og 12 utilstrekkelig hamn. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 3. Tålelig atkomst (unntatt bnr. 3 som har lett atkomst), stort sett lette driftsvilkår og bruk I + II er dårlig dyrket, bnr. 3, 5 og 6 er godt dyrket, mens de andre brukene er tålelig/måtelig drevet. Bnr. 3 er frostlendt og lider av oversvømmelse. Også bnr. 12 og 13 er frostlendt. En foss på bruk I + II gir årlig inntekt på 10 spd.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

4

  

2

6

3 ¾

12 ½

1723

1

  

5

  

4

4 ¾

15

1803

2

  

13

  

10

11 ½

57 ½

1820

1

  

12

  

11

11 ¼

33 ¾

1865

3

  

13

  

9

16 11/16

109

Høyavling 1723 - 12 lass, 1865 - 209 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bruk I + II

1

5

6

1

Heia, bnr. 3

4

11

12

2

Bnr. 5

  

4

4

  

Grøstaddalen, plass

1

2

    

Bnr. 6

  

1

    

Bnr. 9

1

3

3

  

Plass

(i selveie?)

  

1

2

  

Bnr. 10

  

2

2

  

Bnr. 11

1

2

4

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bruk I + II

¼

  

½

3

  

6

Heia, bnr. 3

5/8

1

2

12

¼

12

Bnr. 5

1/16

  

½

½

1/16

6

Grøstaddalen, plass

¼

  

¼

1

  

4

Bnr. 6

1/16

  

¼

½

  

2

Bnr. 9

1/8

  

½

3

  

6

Plass

(i selveie?)

    

1/8

1

  

2

Bnr. 10

1/8

  

¼

1½

1/8

4

Bnr. 11

1/8

  

5/8

2

  

6

 

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby kirke 3 øyresbol. Da gården ble tatt opp igjen av øde på 1500-tallet, kom bygselretten til å følge denne parten, som i 1575 skyldte 4 skilling og i 1616 og senere 5 lp. I 1648 ble disse 5 lp. makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og i 1651 overtok kronen, som i 1658 pantsatte parten til handelshuset Marselis. Baron Juel utstedte i 1687 skjøte for 40 dlr. til Lars Hansen på Bragernes, som fra før eide den andre halvparten av gården (se nedenfor).

I 1347 kunngjorde Jartrud Haldorsdtr., som var stor godseier, at hun hadde gitt sin frende Sigurd Andresen 10 øyresbol i Onstad på Skjegvegskogen. Senere føres Mariakirken opp med gods i gården. Senest i 1612 ervervet futen Mikkel Nilsen på Huseby 2 ½ lp. En like stor part nevnes litt senere som bondegods. I 1647 hadde Åke Viker, Mikkel Husebys sønn, 5 lp., som omkring 1672 ble overtatt av jens Nilsen Bergs barn. Lars Hansen føres opp som eier fra 1685, og to år senere kjøpte han også bygselparten. Brigadier Hausmann satt med gården fra ca. 1700. I 1730 utstedte Karen Hausmann, generalmajor Cicignons enke, skjøte for 480 dlr. til brukerens sønn Peder Jonsen.

 

Brukere.

I) Torbjørn nevnes i 1593/94. Av barn nevnes Pål og Erik (til Østre Rød). Han ble trolig etterfulgt av sønnen II) Pål Torbjørnsen, nevnt som bruker fra 1604. Pål var død i 1640, for da betalte enka tredjeårstake. Samme året ble 1/3 av gården bygslet til sønnen (?) III) Ingebret Pålsen. Inntil 1648 kalles imidlertid brukeren Pål, men i virkeligheten var det kanskje Påls enke som drev gården sammen med sønnen Ingebret. Første gang i 1653 nevnes IV) Ingebret, f. ca. 1629, d. 1698. Hans kone døde i 1694. Av barn nevnes Jon. I 1685 opplyses det at Ingebret var kommet til Lier for 35 år siden. Først hadde han tjent i 3 år på Hellum, og senere var han 2 år hos Asbjørn Bosen Renskog. I 1701 ble det utstedt bygselbrev til sønnen V) Jon Ingebretsen, f. ca. 1658, d. 1742, g.m. Mari Karlisdtr. Av barn nevnes Ingebret, Ole og Peder. Dessuten var det mist tre til - som vi ikke kjenner navnene på. I 1730 ble gården kjøpt til selveie for 480 dlr. av sønnen VI) Peder Jonsen, f. 1698, d. 1766, g.m. I Eli Pedersdtr. (datter av Peder Pedersen som ryddet Onstadplassen - se nedenfor), d. 1753; barn: Jon; g.m. II Berte Jonsdtr. Nedre Opsal, f. ca. 1731, d. 1806; barn: Maren, Ole. Ved skiftet etter Eli Pedersdtr. i 1753 var bruttoformuen 539 dlr. og nettoformuen 330 dlr. Gården ble taksert til 300 dlr. Av husdyr var det 3 hester, 10 storfe, 11 søyer med lam, 1 bukk og 4 griser. På gården stod det bl.a. en gammel spontekt stuebygning «bestående av en stue med skorsten og bagerovn udi, med en kove, et kammer på den vestre side hvorudi er avdelt til en melkebo». (Under registreringen av løsøret nevnes også et kjøkken). Ellers nevnes følgende bygninger: Et bryggerhus med skorstein, en gammel hestestall med 3 spiltau og med trev over, et gammelt fehus med 12 båsrom og med trev over, et sauehus med trev over, et svinehus og en gammel låve med 2 lader og 2 skikuer. Dessuten hadde det vært et tørkehus, men det hadde brent på høsten året før. Aker og eng var «efter gårdens beskaffenhet vel dyrket». Enkemannen opplyste at han vanligvis sådde mellom 8 og 9 tønner. Høyavlinga lå i gode år på rundt 40 lass. Det var ingen skog til gården - bare en liten hjemhage hvor en kunne hogge brenneved og gjerdefang. Peder tok pantelån på 150 dlr. i 1755. Da det var skifte etter ham i 1766, var bruttoformuen 830 dlr. og nettoformuen 681 dlr. Taksten på gården ble 700 dlr. Av sølvtøy nevnes 6 skjeer til 10 dlr. - to av dem hadde innskriften A.A.S. - S.I.D. Boet eide også tinn, bl.a. et stort dypt fat, et mindre fat og 6 tallerkener. Av bøker nevnes Møllers huspostill og en «hus- og reisebibel». Enka Berte Jonsdtr. giftet seg med Hans Didriksen Hørte, som i 1767, på vegne av sin kone og sine stebarn, utstedte skjøte på arveparter i Onstad for 433 dlr. til stesønnen VII) Jon Pedersen, f. 1744, g.m. I Guri Pedersdtr. Gravdal, f. 1738, d. 1774; g.m. II Maria Larsdtr. (tjente på Kjenner), f. ca. 1735, d. 1827; barn: Lars, Eli. Jon tok straks pantelån på 500 dlr. Høsten 1769 ble Gregers Eikebergs hest funnet død i Onstads hamn. Denne hesten hadde hatt for vane å bryte seg inn i nabogårdens hamnehage, og eieren trodde at Jon Onstad hadde stukket den ihjel med kniv. Det kom til rettssak, men til tross for at en rekke vitner ble ført av begge parter, lot det seg ikke gjøre å bevise skyldspørsmålet. I 1773 solgte Jon fra halvparten av gården, og året etter tok han 1.-prior. pantelån på 200 dlr. I 1779 solgte han også mesteparten av den siste halvdelen, men han holdt igjen to jordstykker (senere kalt Plassen). Jon begikk senere et tyveri, og i april 1783 rømte han for å unndra seg straff. Da det var skifte etter hans andre kone i 1827, opplyses det at ingen hadde hørt livstegn fra ham siden han reiste - over 40 år tidligere.

 

Bruk I.

I 1773 utstedte Jon Pedersen skjøte på halvparten av gården for 520 dlr. til 1) Gulbrand Christiansen, f. ca. 1730, d. 1805, g.m. Mari Mikkelsdtr., f. ca. 1721, d. 1788. Barn: Mikkel, Christian. Han lånte straks 299 dlr. Ved skiftet etter Mari Mikkelsdtr i 1788-89 var bruttoformuen 575 dlr. og nettoformuen 158 dlr. Bruket ble taksert til 500 dlr. Det opplyses at sønnen Mikkel døde før skiftet var avsluttet. Han hadde deltatt i krigen i Sverige og døde like etter hjemkomsten. I 1790 utstedte Gulbrand skjøte for 790 dlr. og livøre til sønnen 2) Christian Gulbrandsen, f. 1765 på Tveiten-eie, d. 1832, g.m. Live Borgersdtr., døpt 1771, d. 1847. Barn: Ole, Margrete (g.m. Johan Jensen), Ingeborg (g.m. Reier Hansen - til bnr. 6), Bernt, Larine (se nedenfor), Anne (se nedenfor). I 1791 solgte han fra 3/8 lp., halvparten av Hagen (bnr. 11), og i 1800 avhendet han jordstykket Plassen for 230 dlr. Christian lånte 299 dlr. i 1792, og økte pantegjelda til 350 dlr. i 1805. I 1800 hadde han måttet betale 60 dlr. i odelspenger til brorsønnen Gulbrand Mikkelsen. Da Christian døde, ble bruket delt mellom sønnene Ole og Bernt. Samme året ble en del av Hagebråtan, pluss møllebruket, 8 skil. (bnr. 6), overlatt til svogeren Reier Hansen. Ole og Bernt skulle imidlertid få bruke kverna èn dag både vår og høst.

 

Bruk Ia

ble utlagt til 1) Ole Christiansen, f. 1793, d. 1866. Han solgte i 1835 fra 22 skil., det senere bnr. 5. Resten, 4 ort 14 skil., overdro han i 1837 for 200 spd. til søsteren 2) Larine Christiansdtr., f. 1806, d. 1870, som senere giftet seg med Christoffer Christensen Rype, f. ca. 1824. Barn: Christian. Christoffer utstedte i 1848 skjøte for 500 spd. til svigerinnen 3) Anne Christiansdtr., f. 1814, d. 1897. Hun lånte straks 80 spd., og økte trolig gjelda med 180 spd. i 1850. I 1856 solgte hun fra en foss, skyldsatt til 10 skil. (bnr. 8), for 50 spd. Det opplyses at det tidligere hadde stått en mølle her. Damrett på Eikebergs og Tømtes grunn var inkludert i handelen. I 1865 ble det utstedt auksjonsskjøte på bruket for 680 spd. til brorsønnen Peder Berntsen, som noen dager før også hadde kjøpt bruk Ib, av sin far.

 

Bruk Ib

ble i 1830-åra utlagt til 1) Bernt Christiansen, f. 1801, d. 1890, g.m. Marte Pedersdtr. Eikeberg, f. 1801, d. 1871. Barn: Peder, Lene, Dorthea, Grete (g.m. Peder Ellensen Onstad, senere til Ne.No. Hennum). Han tok pantelån på 100 spd. og 85 spd. i henholdvis 1834 og 1838. I 1846 tok han et 1. prior. pantelån på 200 spd., og økte gjelda med 80 spd. i 1850. 1 1848 hadde han solgt fra en part på 1 ort 3 skil. (en del av det senere bnr. 3) for 120 spd. Bruket ble så i 1865 overdradd for 600 spd. til sønnen 2) Peder Berntsen, f. 1828, d. 1906, g.m. Ingeborg Ingebretsdtr. Lyngås, f. 1839, d. 1922. Barn: Marte Maria (g.m. Einar Nedberg, Eiker), Bernhard. I 1865 fikk han også kjøpe (ved auksjon) bruk la, for 680 spd. Han tok straks pantelån for 300 spd. Fra hans eiendom, bnr. 1, ble bnr. 2, 0,42 mark, skilt ut i 1871. I 1908 solgte enka bnr. 1, 2 og 4 til sønnen 3) Bernhard Pedersen Ovenstad, f. 1873, d. 1952, g.m. Gunhild Birgitte Amundsdtr. Hårberg, f. 1876 på Griserud. Barn: Ingrid, Anna Birgitte. Han kjøpte senere en gård i Eiker. I 1916 utstedte han skjøte til 4) Kristian Kjenner, f. 1887, d. 1953, g.m. Sigrid Ovenstad, f. 1891, d. 1956. Barn: Inger (g.m. Leif Langeland på Tranby), Kari (se nedenfor), Else (g.m. Olaf Lundhaug, Asker). Han overdro i 1950 til svigersønnen 5) Trygve Røed fra Grøstad, f. 1908, g.m. Kari Kjenner, f. 1914. Barn: Arne, Kjell, Nils, Sølvi. Tidligere hadde han brukt bnr. 10. Røed satte opp nytt uthusher i 1956.

 

Hagen, bnr. 11.

I 1791 solgte Christian Gulbrandsen på bruk I og Christoffer Gregersen på bruk II to jordstykker på tilsammen ¾ lp. for 100 dlr. til 1) Erik Pålsen, f. 1750 på Tømte, d. 1809, g.m. Kristi Klemetsdtr., f. ca. 1761, d. 1836. Barn: Kari (se nedenfor). Han lånte straks 80 dlr., som han innfridde med et lån på 100 dlr. i 1806. I 1810 ble bruket utlagt til enka Kirsti og datteren 2) Kari Eriksdtr., f. 1790, d. 1842. Kari giftet seg med Lars Svensen Kulberg-eie, f. ca. 1787, d. 1834. Barn: Maren Kirstine (g.m. I Jens Clausen Thams, som eide Viker; g.m. II Kristoffer Pedersen Hafskjold), Erik, Sven, Peder, Hans, Andreas. I 1834 kjøpte Lars Svennen til det senere bnr. 4 på Tømte for 200 spd. Enka lånte 145 spd. i 1839. I 1843 ble bruket med del av Tømte utlagt for 210 spd. til sønnen 3) Erik Larsen (se Øv. No. Hennum). Han solgte i 1866 for 200 spd. til broren 4) Sven Larsen, f. 1823, d. 1903, g.m. Hågine Halvorsdtr. Onstad, f. ca. 1812 i Oppegård, d. 1890. Barn: Karen Lovise, Maren Helene (g.m. landmåler Jacob Jørgensen Skouge, Viker), Hans, Lars, Anne Kirstine. I 1898 utstedte han skjøte på bnr. 11, pluss bnr. 4 på Tømte, til barna 5a) Lars Svensen Ovenstad, f. 1852, og 5b) Anne Svensdtr. Ovenstad, f. 1855. Lars Svensen var døvstum. Innen 1906 overtok 6) Kristoffer O. Auvi, som tidligere hadde bodd på Rype (se der). I 1913 utstedte han skjøte, med samtykke av Lars Svensen og Anne Svensdtr., til 7) Anton Ekeberg fra Eikeberg-Rinnen, f. 1883, d. 1963, g.m. Fredrikke Kirkeng, Spydeberg, f. 1883, d. 1965. Han fikk skjøte på et skogstykke ved Bøsetra, Vestlia, bnr. 20 på Bø, i 1925. 1 1951 overdro han bruket, inkludert bnr. 4 og 8 på Tømte og bnr. 20 på Bø, til 8) Rolf Askerud, g.m. Magnhild Justad. Han solgte i 1956 til Hans Langeland (se Langeland av Grøstad) Hagejordet, bnr. 23, dvs. ca. 20 mål dyrket mark og ca. 10 mål skog på østsida av Onstadveien, ble i 1959 kjøpt av Arnt Ekeberg.

 

Plassen m.m. (Heia, bnr. 3).

I 1800 solgte Christian Gulbrandsen på bruk I et innhegnet jordstykke kalt Plassen for 230 dlr. til 1) Iver Eriksen Hallingstad-eie, døpt 1776, d. 1844, g.m. I Ingeborg Kittelsdtr. Hårberg, f. ca. 1775, d. 1805; barn: Erik; g.m. II Anne Mortensdtr. Onstad (se nedenfor, Rønningen). Det opplyses i skjøtet at det stod to lader på eiendommen. Iver var postkarl. Ved skiftet etter hans kone i 1806 var bruttoformuen 316 dlr. og nettoformuen 131 dlr. Bruket ble taksert til 260 dlr. Av husdyr var det 2 kuer, 1 kvige, 2 sauer og 2 lam. Da Iver i 1809 giftet seg med enka Anne Mortensdtr., slo han Rønningen av bruk II sammen med Plassen. Han lånte 40 spd. i 1837. I 1844 solgte enka Plassen og Rønningen for 400 spd. og livøre til sønnen 2a) Christen Nilsen Påverud, f. 1803, d. 1862, g.m. Rønnaug Gulbrandsdtr., f. 1803 på Ullberg i Sigdal, d. 1876 på Påverud, og stesønnen 2b) Erik Iversen, f. 1802, d. 1845. Erik hadde i 1835 kjøpt 22 skil. av bruk I, det senere bnr. 5, for 98 spd., og i 1838 hadde han fått skjøte på Vesthagen av Heia, 10 skil., for 90 spd. Han tok pantelån på 120 spd. i 1843. I 1845 ble det utstedt auksjonsskjøte for 604 spd. på Christen Nilsens og Erik Iversens deler av Onstad til 3) Elling Bårdsen Rød, f. 1815, d. 1852, g.m. Ellen Marie Nikolaisdtr. Klemmetsdal, f. 1820. Barn: Gunder, Bernt I 1848 kjøpte han til en part på 1 ort 3 skil. av bruk Ib for 120 spd. Elling holdt igjen det senere bnr. 5 da han i 1850 solgte for 600 spd. til 4) Ole Haraldsen Kroft (se der). Året før hadde han kjøpt Vesthagen (10 skil.) av Heia for 200 spd. Han sikret seg også en part på 8 skil. av bruk II på Onstad. I 1851 lånte han 1130 spd. I 1867 utstedte han skjøte på det han eide i Onstad og Heia (det senere- bnr. 3) for 1950 spd. til sønnen 5) Hans Olsen, f. 1844, d. 1927, g.m. Hanna Andersdtr. Eikeberg, f. 1849, d. 1897. Barn: Ole, Anders, Ingeborg Kirstine, Anna Karoline, Elise Marie, Kristian Oskar, Inga Kristine, Helga Helene, August, Harald, Asbjørn. I 1867 kjøpte han også et skogstykke av Sørsdal, gnr. 135, bnr. 11. Hans tok straks pantelån på 2200 spd. I 1888 gikk han konkurs, og to år senere ble det utstedt auksjonsskjøte til 6) skomaker Ole Knutsen fra Brenna under Bø, f. 1853, d. 1943, g.m. Maren Evensdtr., f. 1864 i Modum, d. 1955. Barn: Knut (til bnr 9), Erling, Kolbjørn, Elise (g.m. Aksel Brenna, Lierskogen), Margit (g.m. Lars Påverud, Asker), Anna (g.m. Anders Gravdal), Sigurd (til Hurum). I 1934 solgte han til sønnen 7) Kolbjørn Heien, f. 1895, g.m. Astrid Amundsen Rype, f. 1916. Barn: Kirsten, Arne, Gerd, Margit 1 1974 overtok sønnen 8) Arne Heien, f. 1942.

 

Bruk II.

Jon Pedersen solgte i 1779 halvparten av gården for 360 dlr. til 1) Ole Jørgensen Bøsetra, f. ca. 1736, d. 1813 på Heia, g.m. Gunbjørg Svendtr., f. ca. 1742, d. 1812 på Heia. Barn: Peder, Jørgen, Andreas, Marte, Berte, Randi, Mari. Selgeren forbeholdt seg to jordstykker til bruk – uten avgift. Ole tok straks pantelån for hele kjøpesummen. Han holdt igjen Rønningen, 1 lp., da han i 1781 utstedte skjøte for 360 dlr til 2) Peder Brynildsen Tømte (se der), som i 1787 lånte 250 dlr. Peder overtok Tømte etter sin far i 1790, og da solgte han Onstad for 390 dlr. til svogeren 3) Christoffer Gregersen Eikeberg, f. 1759, d. 1801, g.m. Ingeborg Brynildsdtr. Tømte, f. 1757. Barn: Brede, Marte (se nedenfor), Jørgine (g.m. Rasmus Jensen Øv. No. Hennum). Da skjøtet ble utstedt, lånte han 300 dlr., og i 1795 steg gjelda til 400 dlr. I 1791 hadde han solgt fra Hagen, ¾ lp., sammen med eieren av bruk I. Ved skiftet etter Christoffer i 1802 var bruttoformuen 649 dlr. og nettoformuen 235 dlr. Bruket ble taksert til 500 dlr. Enka giftet seg i 1804 med Lars Olsen Enger, men bare 4 måneder senere fikk de innvilget skilsmisse - fordi det var umulig å få dem forlikt. Ingeborg Brynildsdtr. satt trangt i det, og hun måtte låne penger for å bli kvitt den gamle pantegjelda. I 1806 solgte hun fra et jordstykke på 1 lp. for 350 dlr., men det hjelp lite på økonomien, og bare tre år senere ble det tatt utlegg i eiendommen for gjeld. I 1813 avhendet hun atter et jordstykke på 1 lp., for 150 riksbankdaler navneverdi. Resten av bruket (det senere bnr. 10) solgte sønnen Brede i 1815 for 908 dlr. navneverdi til sin fetter 4) Christen Pedersen Tømte (se der), som lånte 400 dlr. Året etter utstedte han skjøte for 110 spd. til 5a) Gulbrand Bjørnsen, g.m. Marte Christoffersdtr. Onstad, f. 1791; barn: Christoffer, og 5b) Brede Christoffersen Onstad, f. 1788, g.m. Kirsti Jonsdtr. Utenga, f. ca. 1788; barn: Kristine. I 1817 solgte de for 400 spd. til 6) Peder Toresen Gravdal (se der), som i 1820 overdro dette bruket og 4 1/6 lp. i Tveiten for 500 spd. til sin far 7) Tore Pedersen Gravdal (se der). Han solgte delen av Onstad for 200 spd. til 8) Lars Borgersen Onstad (oppr. fra Brurberg?), g.m. Karen Marie Nilsdtr. Barn: Larine, Peder. I 1830 utstedte han skjøte for 300 spd. til 9) Syver Eriksen Gjellebekk (se Ne.No. Sørsda1). Enka Larine Jensdtr. giftet seg med Tollef Larsen Mørk, som i 1845 solgte for 400 spd. til 10) Ole Bjørnsen, f. 1797 i Valdres, d. 1877, g.m. Anne Olsdtr., f. ca. 1795 i Valdres, d. 1872. Barn: Maren (g.m. enkem. Torkild Olsen Stustad), Malene (se nedenfor), Karen. I 1846 lånte han 200 spd. hos selgeren, og året etter forstrakte den samme ham med 50 spd. til. Ole reduserte gjelda til 200 spd. i 1857. I 1866 overdro han eiendommen for 240 spd. og livøre til datteren 11) Malene Olsdtr., f. 1833 i Nord-Aurdal, d. 1903, som i 1873 giftet seg med Bernt Hansen Kjenner, f. 1833, d. 1909. I 1908 kjøpte han Grønlandsløkka, bnr. 6 på Østre Grøstad, men samme dato utstedte han skjøte til 12) Olai Ovenstad, som i 1917 solgte til 13) Andreas Amundsen. Han overdro i 1921 til 14) Ingvald Sæther. I 1923 utstedte han skjøte til 15) Carl Olsen øren. I 1933 ble det utstedt auksjonsskjøte til 16) Kristian A. Kjenner, som eide bnr. 1 (se ovenfor). Han overdro i 1936 til svigersønnen 17) Trygve Røed (se bnr. 1). Da han i 1950 overtok bnr. 1, solgte han bnr. 10, pluss bnr. 6 på Østre Grøstad, til svogeren 18) Arne Thorbjørn Bryhn, Røyken, f. 1913, g.m. Magda Røed fra Grøstad, f. 1916. Barn: Kjell, Bjørg.

 

Rønningen.

Ole Jørgensen holdt igjen en del av utmarka, Rønningen, skyldsatt til 1 lp., da han i 1781 solgte bruk II. Samme året lånte han 40 dlr. Tre år senere økte han pantegjelda, og da måtte han også pantsette bl.a. 1 hest, 2 kuer og 4 sauer. I 1789 utstedte han skjøte for 120 dlr. til 1) Christen Ingebretsen Skauen, som straks tok pantelån for hele kjøpesummen. I 1791 solgte han for 160 dlr. til 2) Bent Olsen Gjellebekk på Tranby-eie (se der). Han overdro i 1794 for samme pris til 3) Peder Jensen, som i 1800 utstedte skjøte til 4) Nils Christoffersen, g.m. Anne Mortensdtr. Gjellebekk. Barn: Christen (se ovenfor, Plassen). Han lånte 100 dlr. i 1801. Ved skiftet etter Nils i 1808-09 var bruttoformuen 306 dlr. og nettoformuen 89 dlr. Taksten på bruket ble 250 dlr. Et skomakerverksted med redskap og redskapskiste nevnes. Enka giftet seg i 1809 med Iver Eriksen, som eide Plassen (se ovenfor).

 

Bnr. 9.

I 1806 kjøpte Halvor og Nils Anderssønner Rype 1 lp. av bruk II for 350 dlr. Allerede dagen etter overdro de parten for samme pris til broren 1) Håken Andersen Rype, f. 1785. I 1820 solgte han for 200 spd. til broren 2) Jens Andersen Rype, f. 1790, d. 1856, g.m. Marte Iversdtr., f. 1796 på Bleiker i Asker, d. 1869. Barn: Anne Kirstine (?) (g.m. Peder Nilsen Stabekk), Anders, Ellen, Iver (se Nedre Stabekk), Helle Dorthea, Hans, Maren Johanne. I 1818 hadde han kjøpt 1 lp. (utskilt fra bruk II i 1814) for 700 spd. av Hans Christiansen (g.m. Sissel Halstensdtn; barn: Oline, Brede). Jens tok pantelån på 100 spd. i 1833, og fordoblet gjelda i 1836. I 1849 steg pantegjelda til 250 spd. Så utstedte han i 1856 skjøte for 400 spd. og livøre til sønnen 3) Anders Jensen, f. 1823, d. 1894, g.m. Grete Nikolaisdtr. Klemmetsdal, f. 1828, d. 1889. Barn: Jørgen (til Nedre Stabekk), Gina (g.m. Anders Andersen Rype, senere Eikeberg), Nikoline (g.m. Edvard Knutsen, Rype), Martin (til Amerika), Hans, Andreas (til Amerika - professor i musikk), Gusta Amalie (g.m. fisker Petter Granli, Asker), Ingeborg Andrea (g.m. Hans Kristensen Hennum). 1 1892 solgte han bruket, bnr. 9, til sønnen 4) Hans Andersen, f. 1865, d. 1956, g.m. Ingeborg Andersdtr. Gravdal, f. 1869. Barn: Anders (til Oslo), Gunhild (g.m. Bjarne Støkken, Vestby), Maren, Ambjørg, Helga, Rakel (g.m. Hans Berger, Vestre Bærum), jens (til Nes i Bærum). Han kjøpte senere Nes i Bærum. Onstad solgte han i 1915 til 5) Knut Olsen Heien, f. 1891 på bnr. 3, d. 1918, g.m. Olga Gravdal, f. 1892. Aret etter solgte han til 6) Sigurd Karlsen, f. 1886, d. 1970, g.m. Elise Brastad, f. 1886, d. 1965. Barn: Erling, Ivar, Svend, Ella (g.m. Bjarne Klemetsdal). I 1946 overtok sønnen 7) Svend Ovenstad, f. 1918, g.m. Anne Halle, f. 1919 i Todalen, Nord-Møre. Barn: Turid, Eva, Sigmund, Anders.

 

Bnr. 12.

Da Jon Pedersen solgte bruk II i 1779, forbeholdt han seg retten til å bruke to jordstykker uten avgift. Jon rømte i 1783 p.g.a. et tyveri (se ovenfor), og da det var skifte etter ham året etter, kalles disse to jordstykkene Plassen. Sønnen Lars gikk senere til odelssøksmål mot Peder Brynildsen angående bruk II. I 1788 kom det til forlik, som bl.a. gikk ut på at Peder skulle beholde sitt bruk. Til gjengjeld skulle Lars få overta den part (1 lp.) moren brukte, men det skulle skje først når hun var død. Han skulle betale 4/5 av omkostningene ved odelssaken, og dessuten skulle han koste skyldsetningen. Det var skifte etter hans mor, Maria Larsdtr., på Onstadplassen i 1827. Så overtok 1) Lars Jonsen, f. 1776, d. 1846, g.m. Jøran Torgrimsdtr., f. ca. 1789 i Telemark, d. 1870. Barn: Marie (g.m. Ole Nilsen Tranby-eie, senere Grøstadbratan), Tollef, Berte, Peder. Han lånte 54 spd. i 1836. I 1847 ble bruket utlagt for 100 spd. (og livøre til enka) til sønnen 2) Tollef Larsen. Han overtok i 1856 bnr. 16 på Øvre Opsal (se der). Men i 1850 hadde han solgt mesteparten (23 skil.) av det han eide i Onstad for 310 spd. til Per Thomasen Eikeberg-Rinnen (se der) og Lars Justsen Øksnevoll. De solgte i 1861 fra 10 skil., bnr. 13, til jens Jensen (se Eikeberg) for 150 spd. Bnr. 12, 13 skil., pluss Eikeberg-Rinnen (17 skil.), ble samme året overdradd for 700 spd. til skreddersvenn Erik Olsen (se Eikeberg). Han kjøpte i 1865 også bnr. 13, for 100 spd.

 

Husmenn.

Plassen.

I 1748 fikk Peder Pedersen, f. ca. 1681, d. 1758, tillatelse av sin svigersønn Peder Jonsen Onstad til å rydde en plass under gården. Han var gift med Eli Pålsdtr., f. ca. 1683, d. 1768. Barn: Eli (g.m. Peder Jonsen Onstad), Anne (se nedenfor), Bernt. Ifølge overenskomsten skulle de gamle, som ennå var arbeidsdyktige, selv bygge hus på plassen. Den årlige avgiften ble satt til 3 dlr. Datteren Anne skulle overta plassen etter dem, men senere skulle den falle tilbake til gåren, mens husene skulle tilfalle samtlige søsken. I 1755 overtok sviersønnen Carl Jocumsen, g.m. Anne Pedersdtr. Onstad-eie. Barn: Mathias, Berte, Peder. Svigerforeldrene fikk livøre. Carl forbedret og «forøket» husene på plassen. Anne bodde her ennå i 1773.

 

Grøstaddalen.

Her nevnes i 1865 Ellen Olsen, f. ca. 1804 (?) i Lier (antakelig på Gravdal-eie), d. 1873 på Onstad, g.m. Kirstine Olsdtr., ca. 1802 (?) i Eiker. Barn: Maren Kirstine (g.m. Olaus Henriksen å plassen Grøstaddalen u. Gravdal), Peder, Karen, Nils ( til Kjener). De nevnes på Onstad-eie første gang i 1828.

Gårdsregister

Innhold