SAGVOLLEN

Gårdsregister

Innhold

Sagvollen ligger i slett lende like sør for den gamle Drammensveien på Lierskogen. Høyden over havet er 210 meter, og grunnen består av leir- og sandmold.

Gården grenser mot Heia langs Grobruelva i nord og øst, mot Tveiten i vest, mot Kjenners skog i sør og vest og mot Ulvens skog i sørøst.

Gården kalles bare Vollen i 1593 og 1604, mens dens nåværende navn blir nevnt i skriftlige kilder første gang i 1618. Sagvollen er neppe middelaldergård; den ble sikkert ryddet på 1500-tallet.

Nordli, bnr. 2, ble skyldsatt til 0,14 mark 21/9 1901. Vestby, 0,18 mark, ble skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 4 25/11 1915. Elvehøy, bnr. 5, ble skyldsett til 0,45 mark 30/6 1919. Det var 1 bruksnr. på Sagvollen i 1886, 2 i 1904 og 22 i 1976.

Gården lå fra gammelt av til presteembetet i Lier, og presten kunne derfor forbeholde seg fri seterhamn her.

Som navnet antyder, har det stått en sag på gården. I kildene nevnes den første gang i 1661; den årlige skurden oppgis da til 1000 bord. I 1673-74 heter det at saga var «ringe», og den kom ikke med blant de sagene som fikk fortsette å skjære utskipningsbord etter at sagbruksprivilegiene ble innført i 1688.

I 1670-åra nevnes også en bekkekvern. Den befant seg da i en meget dårlig forfatning.

I 1750-åra ble det anlagt et kopperverk på Sagvollens grunn. Gruvene lå imidlertid på Auvi og Ulven.

Fra 1905 og utover var det drift på vismut på Sagvollen og Kjenner.

Areal og husdyrhold idag. Sagvollen, gnr. 161, bnr. 1: 100 mål dyrket mark - korn. 300 mål skog. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1965.

Folketall.

 

Bondefolk

Tjen.folk

1801

3

1

1865

8

 

 

Matrikkelgården Sagvollen. Gnr. 161.

Sagvollen var ødegård i 1593/94 og senere. Skylda i 1624 og senere var ½ dlr., omregnet 2 lp. tunge. 1661: Ligger øde, er usådd p.g.a. frost, kan avles derpå 4 lass høy. Skog til bjelker og annen smålast. Ligger under gården en sag. . ., kan skjæres derpå årlig 1000 granbord. Ingen tiende hverken i 1666 eller i 1690. 1723: Matr.nr. 152. Rød sandjord. Frostlendt. Skog til hushjelp, gjerdefang og brenneved. Skylda ble foreslått forhøyet med 3 lp. 1739: Har bare åkrer og enger. 1803: Skog til gjerdefang og brensel. 1820: Skog til gjerdefang og brensel. Meget frostlendt. 1838: Nytt matr.nr. 166, ny skyld 1 daler 3 ort 3 skil. 1865: 158 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med dels god, dels måtelig jord. En mindre del jord skikket til oppdyrking. Hamner i utmarka. Tålelig atkomst, lettbrukt og gården er godt dyrket. 3-4 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

0

0

 

0

0

0

0

1723

½

 

3

 

3

3 ½

7 ½

1803

1

 

3

 

4

3

15

1820

1

 

3

 

3

3

9

1865

2

 

6

 

6

5 ¾

37

Høyavling 1723 - 6 lass, 1865 - 136 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

1

8

9

 

 

Hveite

Bygg

Havre

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

1

5

6

 

Eiere.

I 1624 og senere eide Lier prestebal hele skylda, ½ dlr. I 1665 føres dessuten opp ½ dlr. i sagleie. Kirstine Mathea Berntsdtr., enka etter brukeren Ole Gundersen, fikk kongeskjøte for 300 spd. i 1837.

 

Brukere.

Christen nevnes 1593-1604. I 1604 heter det at han var «forarmet». I) Jon, br. senest 1618-1626. Så overtok II) Ole, nevnt til 1632. III) Halvor, br. 1633-1636. Deretter nevnes igjen IV) Ole, siste gang i 1648. For åra 1643 og 1644 føres ikke opp noen bruker, og i 1645 og 1646 får gården betegnelsen øde. Kanskje ble den brukt som underbruk under en annen gård. Senest i 1654 overtok V) Kjell, br. til 1658. Så ble bygsla overlatt til VI) Peder Jensen, borger på Bragernes. Datteren Berte ble født i 1688. Fra 1698 til 1715 føres enka opp som bruker. 1 1690 ble Berte Olsdtr. Sagvollen gift med VII) Anders Knutsen «Døel», d. 1741. Barn: Guri, Mari, Anders. Han nevnes imidlertid ikke som bruker før i 1715. Så overtok sønnen VIII) Anders Andersen, f. 1711, d. 1784, g.m. I Eli Olsdtr., f. ca. 1702, d. 1771; barn: Ole, Anders, Christoffer, g.m. II Ingeborg Andersdtr. (Hansdtr.?) fra Aurdal; barn: Andreas (til plassen Rypebratan), Ellen. I 1749 sendte Anders en supplikk til kongen (som da var i Norge) fordi han mente han måtte svare for høy landskyld av gården. Det opplyses at han to år tidligere hadde skrevet til stiftsbefalingsmann von Rappe om samme sak - uten å få svar. Anders opplyser at han skattet til kongen for en ødegård. Presten derimot ville ikke anerkjenne Sagvollen som gård, men brukte betegnelsen plass i bygselbrevet. På det grunnlag krevde han inn 4 dlr. i årlig avgift, til tross for at det i jordeboka og skatteboka stod oppført en landskyld på bare ½ dlr. Anders var også misfornøyd med at presten hadde forbudt ham å hogge til skattebetaling i gårdens skog. Slik forholdene var nå, måtte han kjøpe «skoghugster» hos andre både til eget behov og til skattebetaling. Dessuten tillot presten at andre hadde sine krøtter på beite på gården. Senere samme året sendte von Rappe en utgreiing om saken til myndighetene i København. Han hevdet at gården ikke kunne betraktes som mensalgods (embetsgods), men at den var «en dependent til prestegården». Sagvollen hadde fra gammel tid vært seterbol under prestegården, og presten hadde alltid holdt ved like seterstue og fehus her. For å slippe ettersyn med husene, hadde han hatt en husmann - som svarte en avgift de var blitt enig om. Ifølge festebrevet hadde presten lov til å la sine dyr hamne på Sagvollen, men dette hadde han ikke benyttet seg av. I stedet hadde han latt en fattigmann av prestebolets bønder få sende noen få krøtter hit. Stiftsbefalingsmannen forklarte videre at Anders Sagvollen uten prestens tillatelse hadde latt fremmede krøtter beite her. Anders skulle også ha «forhugget» skogen, bl.a. til kullbrenning, enda han ifølge festebrevet bare hadde rett til brenneved og gjerdefang. Befalingsmannen mente at presten fortsatt burde få lov til å ta 4 dlr. i leie. Det var «efter jordens beskaffenhet» så tålelig at andre var villig til å betale mer. Og landskylda ble ikke redusert. I 1766 ble gården bygslet til sønnen IXa) Anders Andersen, f. 1741, d. 1790 på Ulven-eie, g.m. Berte Nilsdtr. Hennum, f. ca. 1742, d. 1790 på Ulven-eie. Barn: Dorte, Ole, Erik, Anne, Nils, Karen, Oline, Sven. Presten hadde ifølge bygselbrevet hamnerett «på sæteren». De gamle skulle ha fritt hus og et jordstykke som gikk fra Hyttebrua til Håkenbekken og fra veien til elva. Anders tok pantelån på 50 dlr. i 1768. I 1771 ble halvparten av gården festet borttil IXb) Ole Holter. Det opplyses at Anders ikke klarte å drive gården p.g.a. økonomiske vanskeligheter. I 1777 stevnet presten begge leilendingene for retten for forringelse av gården og for ulovlig hogst. Senere frafalt saksøkeren sin anklage mot Ole Holter, fordi denne satte sin halvpart av gården istand. Retten anså det som bevist at Anders hadde tillatt andre å hogge i Sagvollens skog, og dessuten hadde han selv drevet ulovlig hogst. Det heter videre at leilendingen ikke hadde dyrket jordveien, men latt den vokse til med skog. Heller ikke skulle han ha holdt krøtter; foret var blitt ført bort. Dessuten var husene nedråtnet. I januar 1779 ble Anders dømt til å flytte til faredag (14. april) og betale sognepresten halvparten av åboten, 65 dlr. Ole Holter frasa seg nå bygsla, og hele gården ble så bygslet til X) Christoffer Jensen Nedre Stabekk (se der). Blant bygselvilkårene nevnes at leilendingen skulle, «ligesom forhen bestandig brug har været, imodtage prestens creature til fri sæterhavn om sommeren, og samme å agte og påpasse som sine egne, sålenge sætertiden varer.» Anders Andersen den eldre skulle fremdeles nyte et jordstykke og ha fri bolig. Christoffer tok pantelån på 13 ½ dlr. i 1782, og pantsatte da bl.a. 2 hester, 4 kuer og 4 sauer. Ved skiftet etter hans førsite kone, Berte Nilsdtr., i 1783 var bruttoformuen 169 dlr. og nettoformuen 21 dlr. Christoffer frasa seg bygsla i 1787 og flyttet til Asker. Så overtok XI) Torger Narvesen (se Årkvisla). I 1789, ble det gitt bygselseddel til MI) Peder Hansen Arkvisla, f. 1745, d. 1803, g.m. Anne Rasmusdtr. Nordby, f. 1750 på Hårberg, d. 1795. Barn: Eli, Ingeborg, Randi, Ole. Ved skiftet etter Anne Rasmusdtr. i 1795 var boet fallitt. Aktiva og passiva utgjorde henholdsvis 58 dlr. og 120 dlr. I 1797 vek Peder bygsla for XIII) Anders Ellingsen. Den forrige leilendingen skulle få bruke jordstykket Håkenbekken avgiftsfritt. Dette jordet lå i nordvest, langs med delet mot Tveiten, og ble skilt fra gårdens øvrige jord ved en grøft. Anders krevde i 1798 takst fordi husene og gjerdene var helt forfallne. Åbotsansvaret ble satt til 89 dlr. og 26 tylfter, tømmer. Senere samme året innkalte Anders den tidligere brukeren Torger Årkvisla for forlikskommisjonen og krevde ham for 99 dlr., som var det beløp åbotsfallet var blitt satt til i 1790, etter at Torger hadde overlatt bygsla til Peder Hansen. Den sistnevnte hadde unnlatt å kreve inn dette beløpet, og gården hadde i hans brukertid forfalt ytterligere. Anders klaget også over at Peder Hansen hadde, tilvendt seg et større livøre enn avtalt «og forholdsmessig billig var». Det ble imidlertid ikke oppnådd noe forlik mellom partene. I 1800 ble gården festet bort til XIV) Ole Gundersen Trøttersrud fra Norderhov, f. ca. 1751, d. 1835, g.m. I Eli Jonsdtr. Stokke, f. ca. 1773, d. 1816; barn: Erik, Gunder; g.m. II Kristine Mathea Berntsdtr. Brastad, f. 1790, d. 1847. Ole var sønn av Gunder Gundersen og Ingeborg (Inger?) Maria Eriksdtr. Liksom de tidligere leilendingene på Sagvollen måtte han svare 4 dlr. i landskyld. Dessuten skulle sognepresten fremdeles ha fri seterhamn på gården. Peder Hansen skulle fortsatt få bruke Håkenbekken. Enka etter Ole fikk kongeskjøte for 300 spd. i 1837. Like etter giftet hun seg med XV) Anders Knutsen Nøste, f. ca. 1795 i Lier, d. 1877. Tidligere hadde han vært gift med Ingeborg Kirstine Torstensdtr., f. ca. 1792, d. 1830. De hadde følgende barn: Anne Karine (g.m. Ole Haraldsen Kroft, senere Heia), Grete (g.m. Ole Rikvoldsen Tveiten), Tolline (se nedenfor), Maren, Andreas. Anders hadde mellom 1826 og 1832 eid Kjoserudhagen av Nordal. I 1837 tok han pantelån på 100 spd. Da Kirstine Mathea Berntsdtr. døde i 1847, gikk halvparten av gården i arv til hennes manns svigersønn XVI) Jon Olsen, f. 1820 på Krillås i Asker, d. 1903, g.m. Talline Andersdtr. Sagvollen, f. 1823, d. 1898. Barn: Maren Olava, Anders, Christian (til Kjenner), Martin, Ingeborg Andrea (g.m. Andreas Eriksen Brensrud, Asker). I 1855 fikk han skjøte på den andre halvdelen av sin svigerfar, for 600 spd. Selgeren forbeholdt seg for sin levetid ei løkke, Ringen, og fri bruk av to skogstykker. Dessuten skulle han ha hamn og uthusplass. I 1902 overtok sønnen XVII) Martin Jonsen Sagvolden, f. 1856, d. 1933, g.m. Tilla Andreasdtr., f. 1878 i Østre Aker, d. 1854. Barn: Tolline, Johan, Anne Marie, Karl Anton, Torvald, Anders, Mathilde, Paul (til Sverige), Ruth, Thorolf. I 1930 ble det utstedt auksjonsskjøte til XVIII) Reidar Hauger fra Vestre Grøstad, f. 1910, d. 1965, g.m. Anna Lilletvedt, f. 1912. Barn: Kari, Randi, Astri.

Gårdsregister

Innhold