SKJEGGERUD

Gnr. 122

Gårdsregister

Innhold

Skjeggerud ligger like ved motorveien nordøst for Auvi, 180 meter over havet. Jordsmonnet er blandet og består dels av leir- og sandmold, dels av myrjord.

Gården grenser i sørvest mot Auvi og er ellers omgitt av skog.

Skjeggerud ble ryddet i gammelnorsk tid av en mann ved navn Skeggi. Etter Svartedauen ble gården lagt øde, men den ble tatt opp igjen senest i begynnelsen av 1600-tallet. Det er funnet en steinøks med skafthull her og dessuten er det gjort funn fra vikingtida.

Haverstad kom under Skjeggerud i 1809, men ble i 1835 skilt ut som eget bruk, senere bnr. 2. Skjeggerud hadde 2 bruksnr. bade i 1886 og 1904, og 8 ca. 1970.

Husmannsplasser. I 1801 nevnes en husmann med jord, men vi kjenner ikke navnet på plassen.

Areal og husdyrhold i dag. Skjeggerud, gnr. 122, bnr. 1: 100 mål dyrket mark. 80 mål skog. Gården har fremdeles husdyr.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Arb.folk

Husm.folk

1801

2

2

1

3

1865

4

1

    

 

Matrikkelgården Skjeggerud. Gnr. 122.

Skjeggerud var ødegård i 1621 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vart på ca. 4 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 5 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 4 kuer, 4 kviger, 4 sauer og 4 geiter. 1661: Ingen skog. Tiende 1666 av 11 ¼ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 5/8 tn. rug og 20 brugder lin, og 1690 av 7 ½ tn. havre og 1 ¼ tn. blandkorn. 1723: Matr. nr. 156. Sand- og kjøllendt jord. Skylda ble foreslått forhøyet med 3 lp. 1739: Skogen, som overalt er meget uthogd, er 350 meter lang og fra 130 til 175 meter bred. Den består av noen ujevne graner og noe bjørk. Grunnen er klippefull og dårlig 1803: Skog til brensel og gjerdefang. 1838: Nytt matr. nr. 126, ny skyld 1 daler 3 ort 2 skil. 1865: 125 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark med vesentlig god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Tålelig atkomst, lettbrukt og dårlig dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

3

  

2

6

2 5/8

17½

1723

1

  

4

  

2

4

11 7/8

1803

1

  

4

  

4

3

15

1820*

2

  

5

  

5

5

20

1865

1

  

5

  

4

3 ½

25

Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 80 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr.1

1

6

4

1

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1 ¼

1 ¼

1

3

7

* Haverstad ble brukt som underbruk.

 

Eiere.

I 1624 fores Tor Sjåstad opp med 1 ½ lp. i Skjeggestad. Nevøen (?) Ole Justad eide 2 ½ lp. i 1642. Denne parten ble overtatt av sønnen Ole, og han solgte i 1695 til Peder Olsen Auvi, som senere visstnok tok gården i bruk.

I 1645 eide Ole Auvi 2 ½ lp., som senere ble overtatt av sønnene Peder og Håken. Peder Auvi kjøpte brorens part i 1695, og dermed ble han eier av hele gården.

 

Brukere.

I) Asser, br. fra senest 1621, nevnt til 1649. Så overtok II) Christen Andersen, nevnt som bruker fra 1651, f. ca. 1610, d. 1690. Han hadde minst tre barn, hvorav ett ble ligget i hjel i en alder av 5 måneder i 1676. I 1693 ble gården bygslet til sønnen III) Anders Christensen, nevnt som bruker til 1717. Han var gift med Mari Olsdtr., d. 1709. Barn: Mari, Christen, Ingeborg, Gunhild, Jon. I 1696 fikk han tingsvitne om at alle husene på gården, unntatt laden og låven, hadde brent ned, og at han dermed hadde mistet alle sine midler. Ved skiftet etter kona i 1709 var bruttoformuen 59 dlr. og nettoformuen 16 dlr. Besetningen bestod av 1 hest, 3 kuer og 6 geiter, hvorav 2 killinger. Åbotsfallet ble satt til 7 ¼ dlr. I 1719 og de nærmest etterfølgende år har gården betegnelsen øde, og den ble da trolig brukt under Auvi av eieren IV) Peder Olsen Auvi (se der). I 1702 hadde han fått auksjonsskjøte for 3 dlr. 1 ort 2 skil. på leidangen i Skjeggerud av Chr. Gyldencrone. Senest i 1729 overtok sønnen V) Jon Pedersen, f. 1693, d. 1756, g. m. enka Åste Olsdtr., d. 1753. Barn: Anne (g. m. smed Lars Larsen - se nedenfor), Peder. I sitt første ekteskap, med Rasmus Gregersen, hadde Åste Olsdtr. barna Ole (til Søndre Auvi), Gregers og Randi (g. m. Anders Ila). I 1732 eide Jon 3 lp. i Skjeggerud, som da betegnes som plass. Det året pantsatte han sin eiendom i gården til stesønnene for 31 dlr. I 1735 fikk han skjøte på resten av gården av broren Håken. Han tok da pantelån på 110 dlr. I 1744 utstedte han en ny pantobligasjon på 180 dlr. til den forrige långiverens enke. Ved skiftet etter Åste Olsdtr. i 1753 var bruttoformuen 285 dlr., mens gjelda utgjorde 316 dlr., pluss skifteomkostningene. Gården ble taksert til 190 dlr. Besetningen bestod av 1 hest, som "står skrøpelig av koppene og derfor ikke takseres», 6 storfe, 4 sauer, 2 lam og 4 griser. Gården skulle fra nå av brukes i 3 åremål, dvs. 9 år, av stesønnen VI) Gregers Rasmussen, f. ca. 1726, d. 1790, g. m. Anne Hansdtr. Egge, f. ca. 1729, d. 1813. Barn: Rasmus, Ole, Peder, Hans. Ifølge avtalen med stefaren skulle Gregers overta alt løsøre etter skiftetaksten, og dessuten forpliktet han seg til â svare for boets gjeld. Han hadde selv 74 dlr. til gode i boet, deriblant 10 dlr. i lønn for to år. Etter stefarens død skulle gården kunne innløses av hans rette barn. Skifteretten anførte at taksten både på gården og løsøret var så lav at hvis alt ble solgt ved auksjon, ville det innbringe nok til å dekke gjelda. Men skifteretten gikk med på ordningen for å trygge odelshaverne. Gården ble senest i 1761 innløst av stebroren VII) Peder Jonsen, f. 1738, som tok pantelån på 298 dlr. Dette lånet innfridde han med et nytt lån på 298 dlr. i 1763. Senere samme året solgte han for 660 dlr. til svogeren, VIII) smed Lars Larsen ved marmorverket (se plassen Høgda u. Tranby). I 1764 solgte han for 767 dlr. til IX) Madm. Siren Johannesdtr. Busch, enke etter mester Fredrich Busch ved marmorverket (se Haverstad). Hun giftet seg annen gang med X) steinhoggermester Ludvig Andreas Stahlbuch, f. ca. 1734, d. 1773. Barn: Jakob. Da han var blitt enkemann, flyttet han til Gjellestad under Tranby. Han giftet seg på nytt og fikk barna Jørgen Nicolai, Daniel Mathias, Anne Elisabeth og Marte Winge. I 1767 solgte han for 700 dlr. til den tidligere brukeren Gregers Rasmussen. Han tok straks pantelån på 250 dlr., som han innfridde med et lån på 298 dlr. i 1770. I 1774 kvittet han seg med den gamle gjelda ved å utstede en ny pantobligasjon på 298 dlr. Ved skiftet etter ham i 1790 var bruttoformuen 679 dlr. og nettoformuen 282 dlr. Gården ble taksert til 500 dlr. Enka overlot gården til sønnen XI) Rasmus Gregersen, f. 1758, som skulle gi moren livøre og betale arven til søsknene. Han tok to pantelån på tilsammen 440 dlr. i 1790. Rasmus hadde det uekte barnet Gunhild med Maria Olsdtr. Brastadenga. I 1793 utstedte han skjøte for 1380 dlr., pluss livøre til moren, til XII) Jens Hansen Hennum (se Ne. No. Hennum). Han lånte i 1796 750 dlr. mot pant i Skjeggerud og 2 ½ lp. i Overn. Da han solgte i 1800, bodde han på Sundby i Hurum. Gården ble kjøpt for 1190 dlr., pluss livøre til Anne Hansdtr., av XIII) Tollef Eriksen, Asker. Han bodde på gjestgiverstedet Svangstrand da han i 1801 utstedte skjøte for 1150 dlr., pluss livøre til Anne Hansdtr., til XIV) Hans Pedersen Marigard, Norderhov, f. ca. 1769, g. m. enka Anne Christiansdtr., f. ca. 1735. I 1802 lånte han 199 dlr. mot 2.-prior. pant i gården og 1.-prior. pant i løsøre og avling. Han solgte i 1803 retten til å anlegge en 2 favner høy dam ved Damhaugen mellom Skjeggerud og Auvi til Peder Pedersen Auvi. Sistnevnte måtte betale 8 dlr. straks, og dessuten yte en årlig avgift på 24 skil. til Skjeggerud. Hans solgte gården for 1100 dlr. i 1803, og i 1805 kjøpte han Borge av Haskoll. Skjeggerud overtok XV) Ole Hansen Gommerud, f. 1780. Enka Anna Hansdtr. skulle fremdeles ha livøre. Ole hadde tre barn utenfor ekteskap, nemlig Berte med Dorte Andersdtr. Brastad, Hans med Anne Nilsdtr. Skjeggerud og Marte med Anne Stensdtr. Skjeggerud. I 1802 tok han 2.-prior. pantelån på 150 dlr., og i 1807 lånte han 550 dlr. for å innfri en obligasjon på 500 dlr. Han fikk snart økonomiske problemer, og vi hører om et kommisjonsforlik og en eksekusjonsforretning henholdsvis i 1808 og 1809. I 1807 hadde han imidlertid inngått kjøpekontrakt med XVI) Ingebret Olsen Tandberg, f. ca. 1781, d. 1839, g. m. Kari Eriksdtr. Barn: Inger (g. m. Magnus Arnesen Linnevollen, Klemmetsdal), Oline, Nils, Elling, Johanne (g. m. Paul Ottersen Gurandsrud), Anne, Hans (til Kosrud), Christian, Karen. Kjøpesummen ble fastsatt til 2240 dlr. og livøre (til enka Anna Hansdtr.). Ingebret skulle overta først neste års faredag. Imens skulle Ole Hansen fortsette å bruke gården. Blant løsøret nevnes 2 favner høy, 3 tn. havre, en plog og en harv med tilbehør. Ingebret fikk skjøte i 1810. Han tok flere pantelån, men fikk vanskeligheter med tilbakebetalingen. Resultatet ble mange kommisjonsforlik. Han kjøpte Haverstad i 1809, og brukte den under Skjeggerud til 1836. Det sistnevnte året ble Haverstad frasolgt som eget bruk. Enka utstedte i 1840 skjøte på Skjeggerud for 1000 spd. til XVII) Rasmus Christoffersen Ila (se der). En gang innen 1865 ble gården overtatt av svigersønnen XVIII) Christen Christensen Bra-stadenga, f. 1826, d. 1904, g.m. Dorthea Rasmusdtr. Ila, f. 1830, d. 1913. Barn: Randine, Anne Kirstine (g.m. Kristian Christoffersen Klemmetsdal (Sørum)), Erik. Han var ordfører i 1882-83. I 1903 solgte han til sønnen XIX) Erik Skjæggerud, f. 1866, d. 1946, g. m. Dorthea Nicoline Kristiansdtr. Grimsrud, f. 1869, d. 1902. Barn: Maren, Kristian, Hans Didrik. I 1918 utstedte han skjøte til sønnen XX) Kristian Skjæggerud, f. 1896, g.m. Marthe Hennum, f. 1902. Barn: Erik, Helga Dorthea. I 1965 overtok sønnen XXI) Erik Skjæggerud, f. 1937, g. m. Karen Aslak Danielsen, f. 1937 i Danmark. På gården drives pleiehjem for sinnslidende.

 

Haverstad, bnr. 2.

Se matrikkelgården Haverstad.

 

Husmenn

I 1801 nevnes dragon Nikolai Simensen, f. ca. 1775, g. m. Marte Isaksdtr., f. ca. 1769. Barn: Eli.

Gårdsregister

Innhold