Eiere.
I gammelnorsk tid var Søndre og Nordre Drag trolig èn gård. Og i denne
gården eide Andreasalteret i Oslo 24 øyresbol på 1300-tallet. Parten var
gitt av Tord Eirikson som var lagmann i Oslo i 1340åra. Dessuten eide
Sylling prestebol 2 ertogbol omkring 1390. Den parten som tilhørte
Andreasalteret, må ha blitt makeskiftet til prestebolet, eller så ble den
glemt i ødetida etter Svartedauen. Ihvertfall eide Lier prestebol hele
skylda da Søndre og Nordre Drag ble tatt opp av øde omkring 1600. Søndre
Drag skyldte 8 lp. I 1836 fikk brødrene Vern og Ole Anderssønner Drag
kongeskjøte på hver sin halvpart av gården. De måtte begge ut med 400
spd.
Brukere.
Senest i 1618 overtok I) Asbjørn, br. til 1625. Så nevnes II) Ole.
Omkring 1665 ble bygsla overlatt til sønnen (?) III) Lars Olsen, f. ca.
1643, d. 1709. Hans første kone døde i 1690. Barn: Ole, Anne (g.m. Didrik
Tollefsen Brevik), Berte (g.m. Jon Pedersen fra Asker). Annen gang giftet
han seg med Kari Tollefsdtr. Brevik, f. ca. 1660, d. 1738. Barn: Berte (g.m.
I Ole Olsen Tveiten; g.m. II Hans Jakobsen), Live (g.m. Gulbrand Eriksen
Stoppen, senere Viulstad), Ole, Berte, Tollef, Simen. Ved skiftet etter ham
i 1709 var bruttoformuen 209 dIr. og nettoformuen 45 dIr. Besetningen bestod
av 3 hester, pluss halvparten i en dragonhest, 19 storfe, 13 sauer, 7 geiter
og 6 griser. Åbotsfallet ble satt til 11 dlr. 7 sølvskjeer hadde en verdi
av ca. 7 ½ dIr. En skje hadde innskriften H.K., mens det på en annen stod
T.K.S. Enka giftet seg i 1710 med IV) Ole Olsen Sylling. I 1721 ble
halvparten av gården bygslet til Kari Tollefsdatters sønn V) Ole Larsen.
Han fikk imidlertid bygselbrev på Nordre Brevik i 1722 og flyttet dit (se
Brevik). Søndre Drag ble drevet av hans mor, og det var vel da hun døde at
den ble overtatt av hennes yngste sønn VI) Simen Larsen, f. 1701, begr.
1773, g.m. Ambjørg Larsdtr., f. ca. 1708, d. 1780. Barn: Åse (g.m. enkem.
Tore Pedersen Brevik), Lars, Ole, Kasper, Jens. Han fikk kornforstrekning
for 1 ¾ dIr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. I 1744 ble
halvparten av gården bygslet til sønnen VIIa) Ole Simensen (se Bollen u.
Valstad). Han lånte i 1775 90 dlr. og pantsatte da bl.a. en besetning på 3
hester og 6 fe. Den andre halvdelen av gården ble det året overtatt av
hans bror VIIb) Lars Simensen, f. 1744, g.m. Kristiane Hansdtr. Svere, f.
1751, d. 1832. Han lånte 50 dlr. i 1776 med pant i bl.a. 2 hester, 4 voksne
kuer, 6 sauer, 1 karjol, et halvt dusin sølvskjeer og en del tinnfat. I
1778 tok han et nytt 1.-prior. pantelån på 50 dlr. Lars overtok hele
gården året etter, da broren Ole flyttet til plassen Bollen u. Valstad. I
1781 økte han pantegjelda til 299 dlr. Besetningen oppgis nå til 4 hester,
10 voksne kuer, 4 ungdyr og 12 sauer. Senere sa långiveren, Gunder
Sandgaard, Bragernes, opp lånet. Men Lars foretok seg ingenting i sakens
anledning. Derfor ble han i 1783 dømt bil å betale innen 15 dager - ellers
ville det bli foretatt eksekusjon. Han fikk imidlertid ordnet seg med eit
lån på 310 dlr., som skulle avbetaler med kull. I 1787 ble det tatt utlegg
i løsøre for et mindre gjeldsbeløp. Lars måtte i 1791 låne 317 dlr. for
å betale gjeld til Dikemark jernverk. Han forpliktet seg til å frasi seg
bygsla av gården innen to år hvis betingelsene for lånet ikke ble
oppfylt. Og i 1793 ble bygsla overlatt til annen leilending. I bygselbrevet
heter det at gården var meget vanbrukt. Lars og kona protesterte mot at de
måtte oppgi bygsla uten eksekusjon. De mente presten hadde gått fram på
ulovlig vis, og krevde derfor at det nye bygselbrevet ble annulert. Men de
fikk ikke medhold og Lars nevnes som hjulmaker på Kirkerud-eie i 1801.
Gården var blitt overtatt av VIII) Anders Ingebretsen Engereie (sønn av
Ingebret Halvorsen og Oline Olsdtr. Svangstrand), døpt 1768, d. 1841, g.m.
Kirsti Vernsdtr. Toverud, f. ca. 1764, d. 1840. Barn: Oline (g.m. Hans Olsen
Torsrud), Ingebret, Vern, Berte (g.m. Anders Knutsen Bakkerud, Tveiten),
Sven (til Steglehaugen, bnr. 4), Kristine (g.m. Hans Svensen Røyne), Ole,
Ingeborg (g.m. Lars Andersen Myrbråtan, Holmen), Peder (d. ung), Elling (sinnsyk).
Han lånte 271 dlr. i 1800. I 1829 kjøpte han til et skogstykke av Røyne
(gnr. 183, bnr. 1) for 400 spd. av Erik Håkensen Hennum, og tok da
pantelån for hele kjøpesummen hos selgeren. Gården ble delt i to like
store bruk i 1836, da sønnene Vern og Ole fikk kongeskjøte på hver sin
halvpart. Foreldrene og den sinnsyke broren Elling fikk 1ivøre, som ble
anslått til 100 spd. årlig.
Bruk I, bnr. 1.
I 1836 ble det utstedt kongeskjøte for 400 spd. til 1) Vern Andersen, f.
1795, d. 1869, g.m. Anne Knutsdtr. Røyne, f. 1790, d. 1868. Barn: Mari,
Kirsti (g.m. Anders Syversen Pilterud-eie, Modum), Andrine (g.m. enkem.
Andreas Hansen Valstad), Anders, Knut (til Søndre Røyne), Berte (g.m.
Herman Hansen Nordre Drag), Ingebret. Han tok straks pantelån for hele
kjøpesummen. Samtidig solgte Vern og broren Ole fra Stegle~haugen (bnr. 4)
til broren Sven. I 1842 avhendet de så Hvelven (bnr. 2). I 1870 utstedte
skifteretten skjøte til sønnen 2) Ingebret Vernsen Drag, f. 1830, d. 1910,
g.m. sin kusine Andrine Olsdtr. Drag, f. 1841, d. 1898. Barn: Werner. Han
overtok også en anpart i Røyneskogen. I 1907 overdro han til sønnen 3)
Werner I. Drag, f. 1871, d. 1937, g.m. Maren Helene Johansen, f. 1875 på
Skustad, d. 1968. Barn: Anders Adolf, Inda Andrine (se Steglehaugen),
Ingebret (politimester i Drøbak), Ole, Valborg (g.m. Lorentz Lindskog).
Enka utstedte i 1938 skjøte til sønnen 4) Anders Adolf Drag, f. 1900, g.m.
Mathilde Tandberg, Modum, f. 1904, d. 1966. Barn: Werner August. I 1970
overtok sønnen 5) Werner August Drag, f. 1941, g.m. Berit Mathisen. Barn:
Marianne, Geir Anders.
Bruk II, bnr. 3.
I 1836 ble det utstedt kongeskjøte for 400 spd. til 1) Ole Andersen, f.
1805, d. 1882, g.m. Berte Svensdtr. Røyne, f. 1807, d. 1874. Barn: Anders,
Peder, Christoffer (til Søndre Skustad), Andrine (g.m. Ingebret Vernsen
Drag), Kirsti (g.m. Ole Andersen Skustad), Bernt (g.m. Tea Olsdtr. Solberg).
Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen. I 1836 og 1842 solgte han
fra henholdsvis Steglehaugen (bnr. 4) og Hvelven (bnr. 2) sammen med broren
Vern på bruk I. Ole økte pantegjelda med 100 spd. i 1843. Innen 1875
overtok sønnen 2) Anders Olsen, f. 1828. Han fikk skjøte på dette bruket
og en del av Røyneskogen i 1885. I 1817 overdro han til brorsønnen 3)
Theodor Berntsen Drag, f. 1893, g.m. Berthe Golberg, Krødsherad. Barn:
Tora, Anna. Han fikk auksjonsskjøte på eiendommen i 1921. I 1930 solgte
han til 4) Einar H. Øverby, f. 1894, d. 1945, g.m. Live Hørthe, f. 1892.
Barn: Helge (til Oslo), Anders, Reidun (g.m. Auen Askerud fra Modum). Han
kom fra Botne, men foreldrene var opprinnelig fra Sigdal. I 1959 overtok
sønnen 5) Anders Øverby, f. 1920.
Steglehaugen, bnr. 4.
I 1836 ble denne delen solgt for 40 spd. til 1) Sven Andersen Drag, f.
1799,d. 1840, g.m. Siri Olsdtr. Solberg-eie, f. 1797 på Sandbakken u. Øvre
Justad, d. 1877. Barn: Oline (g.m. Lars Halvorsen Valstad), Anders, Kirsti (g.m.
Gunder Christensen Eik-eie - til Kvisla u. Enger), Maren (g.m. Halvdan
Pedersen Asdøl - til Kornerudbråtan), Peder, Ole. Enka utstedte en
pantobligasjon på 42 spd. i 1842. I 1845 giftet hun seg med enkemannen 2)
Peder Olsen Svang-eie, f. 1791, d. 1872. Han hadde tidligere vært gift med
Mari Pedersdtr., f. ca. 1794, d. 1843. Med henne hadde han barna Maren og
Ole (d. ung). Før 1865 overtok stesønnen, 3) skomaker Anders Svensen, f.
1825, g.m. Berte Pedersditr. Røyne, f. ca. 1831 i Sør-Aurdal. Han fikk
skjøte i 1871. I 1907 overdro -han til 4) Werner Drag, som samme året
overtok bnr. 1 (se der). Enka solgte i 1938 bnr. 1 og 4 til sønnen 5)
Anders Adolf Drag (se bnr. 1), som i 1953 utstedte skjøte til sin søster
6) Inda Andrine Nordlie, f. 1904.
Husmenn.
Fra 1797 nevnes bondens bror Hans Ingebretsen, f. 1773 på Svangstrand,
d. 1812, g.m. Astrid Olsdtr., f. ca. 1771. Barn: Ingebret, Ole, Oline,
Birte, Herman. I 1799 fikk han beskjed av sin bror at han måtte flytte
innen første faredag i 1800. Noen grunn til utsigelsen blir ikke oppgitt.
Det opplyses at Han brukte Løkka og Nordjordet. Men han fortsatte å bo på
Drag til han døde. Hans kalles husmann med jord i 1801.
Gårdsregister
Innhold
