Eiere.

Tollef Ås i Botne rådde for bygsla i 1617, og eidde trolig 15 lp. 1 1624 ervervet Mikkel Nilsen på Huseby 15 lp., og ti år seinere satt han med 15 lp. til, altså hele skylda av sjølve gården. I 1641 tilhørte disse 30 lp. Kristen Mikkelsen Strøm, som i 1648 makeskiftet gården til Hannibal Sehested. I 1651 kom dette godset, som det øvrige Sehested-godset i Lier, inn under kronen, og ble i 1658 overlatt til handelshuset Marselius. Fra 1688 satt baron Juel med gården, og han solgte den i 1695 for 190 dlr. til Tron Abelsen Bockel, Bragnes, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

Fingard nevnes 1528. I) Halvor, br. seinest 1593-1620. Han eidde jordegods utabygds, i alt 16 lp. tunge og 1 skpd. salt. II) Anders, br. 1620-1628. III) Lars, br. 1628-1631. Så overtok IV) Arne. Fra 1650 lå gården øde. Den ble budt fram uten krav om førstebygselsavgift, men ingen ville ha den fordi landskylda og avgiftene var for store, særlig etter forhøyelsene som stattholder Sehested hadde foretatt, her som på mange andre gårder. Ved en synfaring 1653 fant lagrettesmennene at husa var blitt ubrukbare den tida gården hadde ligget øde, og gjerdene var borte, så åker og eng lå nesten under «kløvtrå». Desuten var gården tungbrukt. Mennene erklærte derfor at «dersom samme gård skal komme igjen på fote, vil den ikke alene foruten bøxel opplates, men enn også dens pålagte arbeidspenge (en skatt) ganske avsettes, som så usedvanlig av velb. herr Hannibal Sehested er blitt fordret og pålagt, samt gården på skatter og landskyld avsettes til en halv gård». Men bortsett fra at Søndre Flåtan ble bygslet bort særskilt, ble landskylda ikke satt ned, og gården var fortsatt fullgård. Likevel ble det sikkert innrømmet noen lettelser da gården snart etter ble bygslet bort til V) Rasmus Madsen, Bragnes. I 1664 hadde ikke Rasmus betalt landskyld på to år, og ble derfor stevnet for retten av Marselius' fut, Hans Grønbeck, som hevdet at Rasmus «hadde gjort urett og derfor burde ha sin første feste forbrutt og likevel betale sin landskyld og annen resterende rettighet». Videre klaget futen over at Rasmus hadde dristet seg til å selge og føre fra gården en del høy uten å ha tilbudt futen det, slik som loven påla ham. Futen fikk medhold av retten, og Rasmus måtte flytte, med den følge at gården igjen ble liggende øde et par år til bygsla ble overtatt av VI) Hans. Han ble i 1673 etterfulgt av VII) Jon Eriksen, g. m. Berte Jørgensdtr. De døde begge i 1695, og skjøte ble samme året utstedt for 190 dlr. til VIII) Tron Abelsen Bockel, Bragnes. Han tok pantelån på 200 dlr. i 1705, og økte det til 250 dlr. i 1715. I 1724 ble gården solgt og delt i to.

 

SØNDRE LIAN

1) Johan Scheitli, Bragnes, overtok bruket 1724 og tok straks pantelån på 200 dlr. I 1733 solgte han for 298 dlr. til 2) snekkeren Rasmus Jonsen, g. m. Ambjørg Kristensdtr. Barn: Kristen (til Viulstad), Marte (g. m. Halvor Jonsen, Kristiania), Karen, Randi (g. m. Kristian Olsen Stein), Inger, Berte. Ved skiftet etter Rasmus i 1758 var bruttoformuen 104 dlr. og nettoformuen 70 dlr. Gården var overdratt for 320 dlr. til Nils Olsen Sandåker, som straks solgte for 420 dlr. til 3) Jakob Hansen Hejn. Han måtte dessuten betale 178 dlr. for odelsskjøte. En synfaring 1758 viste at husa var i elendig forfatning. Stuebygningen, som inneholdt stue, kjøkken og uinnredd loft, ble taksert for 10 dlr. Fjøset var verdiløst. To lader og en skyku var verd 10 dlr. som brensel. Kjona, som var noenlunde brukbar, ble satt til 4 dlr. Åkrene var temmelig steinet, og engjordene var vokst til med krattskog. I 1761 solgte han for 400 dlr. til svogeren 4) Jens Nysom, Bragnes, som straks tok pantelån på 600 dlr., og økte pantegjelden med 1000 dlr. 1772. I 1769 måtte han ut med 800 dlr. for odelsskjøte. I 1786 tok han opp et lån på 2500 dlr. mot 1. prioritets pant i sin gård i Bragnes med tilhørende engløkke, frukt- og urtehage, og 2. prior. pant i Lian. Han greidde etter det ikke sine forpliktelser, og i 1790 ble det tatt utlegg i gården. Ved auksjon 1792 fikk konferenseråd, assessor og lagmann Herman Colbjørnsen, Kristiania, tilslaget. Han krevde straks takst. Husa var fremdeles i dårlig forfatning. Stuebygningen var tydeligvis den samme som i 1758. Dessuten fantes det et fjøs med 8 båsrom og låve med to lader. Jordveien var «i lite dyrket stand og av måtelig vidde». Utsæden var 8 tn. og høyavlinga «i gode og onde år» 30-40 lass. Taksten ble 700 dlr., men kjøpesummen ble 900 dlr. da gården s. å. ble solgt til 5) skipskaptein Lars Børresen, Bragnes, som straks tok pantelån på 600 dlr. I 1795 måtte han betale 780 dlr. for odelsskjøte, og i 1803 økte han pantegjelda til 2490 dlr. Han hadde da satt opp en to-etasjes hovedbygning med 6 rom og delvis nye uthus. Arvingene solgte i 1827

 

Søndre Lian. Hovedbygningen er bygd omkring 1840 og røstet om i 1880-åra.

 

for 1600 spd. til 6) høker Jens Solberg, Bragnes. Han kjøpte i 1834 ¾ av Mellom-Lian for 600 spd. Enka solgte i 1839 fra Langløkka for 300 spd. Omtrent på samme tid satte hun opp ny hovedbygning med 6 rom og kjøkken i 1. etasje; 2. etasje var uinnredd ennå 1843. Det fantes ellers sidebygning her, med kjøkken, stue og kammer, låve med to lader, stall til 4 hester og vognremisse. Gården kunne fø 4 hester og 12 krøtter. Utsæden ble satt til 10-12 tn. korn, som ga 5-6 foll, og 30-40 tn. poteter, som ga 6-7 foll. Arvingene overdro i 1845 for 4000 spd. til sønnen, korpslege Ole Solberg som straks utstedte skjøte for 4500 spd. til 7) F. E. Wiel. Han greidde ikke å sitte med gården lenger enn til 1851, da auksjonsskjøte ble utstedt for 3595 spd. til H. L. Schmidt, som straks solgte for 5000 spd. til 8) Hans Andreas Ellingsen Hørte, f. 1816, d. 1865, g. m. Maren Jensdtr., f. 1818, d. 1862. Barn: Jens Kristian, Martin, Hans, Andreas. Gården ble i 1865 overtatt av brorsønnen 9) Kasper Ellingsen Hørte, f. 1821, som fikk skjøte 1871. I 1877 solgte han til 10) Peter Svendsen, som to år seinere utstedte skjøte til 11) bokbinder F. W. Lunde. Han satt her til 1882, da det ble utstedt auksjonsskjøte til 12) Erik Persen Eik fra Eiker. Han solgte i 1894 for 32.000 kr. til 13 a) Knut T. Sørnes, f. 1835 i Dirdal, Ryfylke, d. 1918, g. m. Rakel Havn, f. 1848 i Lysefjord, Ryfylke, d. 1914. BarnKarine, Peder, Eilert, Ragna. Sørnes kjøpte sammen med svigersønnen 13 b) Osmund Espedal, f. 1871 i Høgsfjord, d. 1938, g. m. Karine Sørnes, f. 1874. Barn: Peder, Knut, Karen (g. m. Thomas Bråten, Huseby), Rakel (g. m. Ove Hyggen i Røyken), Marta (g. m. Thormod Rettedal Gilje), Thordis (g. m. Håkon Jensen, Skaugum), Kari (g. m. Rolf Ruth), Aase. Sørnes og Espedal brukte gården sammen omkring 5 år; den første sto for fruktdyrkinga, den siste for gården. Sørnes tok tidlig til med fruktdyrking i stor stil, men særlig gikk han inn for dyrking av jordbær og rabarbra. Han hadde opp til 30-40 mål jordbær, og gikk lenge under navnet «jordbærkongen». Han fikk sølvmedalje for hagebruk og en medalje for frøavl fra Holland. I 1910 utstedte Sørnes skjøte på sin halvpart til Espedal, som så dreiv gården alene til han døde. Enka overdro i 1949 til sønnen 14) Peder Espedal, f. 1895, g. m. Randi Mosgård, f. 1901. Barn: Osmund (g. m. Ruth Bruun), Edmund Magnus, Randi Karina. Espedal kjøpte bnr. 2 av Huseby da han var 19 år, og dreiv det bruket i 34 år. Han plantet frukthage, bygde drivhus og dreiv vesentlig med gønnsaker og jordbær. Nå forpakter han det bruket til sønnen Osmund. På Lian har han plantet en god del frukttrær. I 1952 kjøpte han inn 1400 storfruktede hasselnøttbusker fra Danmark, og har som den første i Lier plantet til 20 mål med nøtter.

 

ØVRE SØNDRE LIAN,

ble i 1724 solgt til 1) Johan Førø, som straks tok pantelån på 200 dlr. Panthaveren Aslak Gilhus fikk auksjonsskjøte 1730, og overdro straks til 2) Tosten Pettersen. Ved dødsboanksjon i 1741 ble bruket solgt til 3 a) Ole Kristensen Nøste, Bragnes, og 3 b) Halvor Justsen, Bragnes. De tok pantelån på 300 dlr. Den første solgte i 1749 sin part for 200 dlr. til Kristen Sax (se nedafor, bruk III), mens den siste overdro sin part til 4) Reier Jensen Sandåker. Ved skiftet etter ham 1751 ble bruket taksert for 140 dlr. og utlagt til datteren Marte Sofie, som giftet seg med 5) Hans Olsen Bruun. Han solgte i 1785 for 450 dlr. til 6) Ole Wexahl. Ved dødsbotakst 1789 «befantes gårdens beskaffenhet og jordart kun måtelig god, derhos meget misbrukt». Taksten ble derfor bare 250 dlr. for jordveien og 10 dlr. for det ene huset som sto der, en låve- og ladebygning. Ved auksjonen gikk likevel gården for 450 dlr. til 7) kjøpmann Peder Hannum. Tilslaget ved dødsbouksjonen 1799 gikk for 551 dlr. til 8) kjøpmann Jakob Melhus, Bragnes. I 1820 fikk 9) Salomon Falk auksjonsskjøte for 425 spd., og solgte i 1826 for 400 spd. til 10) høker Mads Nilsen. Det var visstnok ingen hus her på denne tid, men det ble regulært bruk her etter at det i 1873 var utstedt auksjonsskjøte til 11) Hans Olsen Eriksrud, f. 1823 på Ringerike, g. m. Elen Olsen. Han dreiv som hjulmaker. I 1885 solgte han for 4.000 kr. til 12) Peder Pedersen Rese, f. 1851, g. m. Barbra Andersdtr., f. 1856, begge fra Gol i Hallingdal. Barn: Anna, Randi, Anders, Peder, Ole. 1 1918 ble gården overdratt til 13) J. M. Andresen, som i 1921 solgte til 14) Knut Espedal, f. 1898, g. m. Maria Jordsmyr. Barn: Elin, Per, Tor Jakob. De bruker gården nå.

 

BRUK III,

som omfatter en fjerdepart av Søndre Lian, ble i 1749 overtatt av 1) Kristen Sax. Det fantes da et stuehus her. Bruket hadde sin jord ved grensen mot Stoppen og mot Kjelstad. Sax solgte i 1755 for 320 dlr. til 2) Caspar Suur, Bragnes. Arvingene overdro i 1774 for 600 dlr. til 3) Bernt Heide. 1 1780 ble bruket solgt for 751 dlr. til 4) Søren Suur. En takst over hans bo i 1818 viser at det da sto en liten to-etasjes stuebygning her, et fjøs med 9 båser, en låve med to lader og en utenglade. På jordveien kunne det føs 5-6 krøtter, og sås 2-3 tønner korn, som ga 5-6 foll. Taksten ble 870 dlr. Tre år seinere ble det utstedt auksjonsskjøte for 1300 spd. til 5) kjøpmann Wiborg. Hans enke solgte i 1830 for 1500 spd. til 6) boktrykker Carl F. Rode. Seinest 1841 overdro han bruket til 7) kjøpmann Heyerdahl Lyche, som gikk konkurs. Auksjonsskjøte ble utstedt i 1844 for 1009 spd. til kjøpmann Hans Michelsen og megler Nils Rode. De lot snart gården gå for 1200 spd. til 8) sadelmaker W. Richie. Etter at han var gått konkurs, fikk 9) inkassator Fredrik Mørch skjøte for 1600 spd. i 1851. Han utstedte i 1859 skjøte for 2200 spd. til Hans A. Hørte. Eiendommen ble da slått sammen med Søndre Lian (se foran).

Gårdsregister

Innhold