Søndre Sørum

Gnr. 111

Gårdsregister

Innhold

Øgården var fullgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 33 øyresbol. Skylda i 1647 var 37 lp. tunge, men i 1653 ble den redusert, og dermed falt gården ned i halvgårdsklassen. Fra og med 1682 føres skylda regelmessig opp med 26 lp. tunge. 1657 - se nedenfor. 1661: Skog til brensel. Tiende 1666 av 12 ½ tn. havre, 5/16 tn. hvete, 5/16 tn. rug og 30 brugder lin, og 1690 av 10 tn. havre. 1723: Matr. nr. 106. Leirjord. Skog til husfornødenhet, samt seter. Skylda ble foreslått redusert med 6 lp. 1739 - se Søndre Linnes. 1760 - se nedenfor. 1803: Skog til salg. 2 plasser. 1820 og 1838 - se nedenfor. 1865: 166 mål åker og dyrket eng på flat mark med god jord. Ingen hamn. Lett atkomst, lettbrukt og måtelig dyrket.

De senere bnr. 2 og 3 var fullgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 25 øyresbol. Skylda i 1647 var 2 skpd. tunge, men i 1653 ble den redusert, og dermed falt gården ned i halvgårdsklassen. Fra og med 1679 føres skylda regelmessig opp med 20 ½ lp. tunge. 1657 - se nedenfor. 1461: Skog til brensel. Tiende 1666 av 12 ½ tn. havre, 5/16 tn. rug og 20 brugder lin, og 1690 av 10 tn. havre og 1¼ tn. blandkorn.

1723: Matr. nr. 107. Leirjord. Skog til husfornødenhet, samt seter. Skylda ble foreslått redusert med ½ lp. 1739 se Søndre Linnes. 1760 - se nedenfor. 1803: Noe skog til salg. I plass. 1820 og 1838 - se nedenfor. 1865: 265 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jord, derav 108 mål på bnr. 2 og 157 mål på bnr. 3. En god del av hamna på bnr. 2 består av dyrket mark og er ikke medtatt i arealet. En liten del udyrket jord skikket til oppdyrking i hamna på bnr. 3. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket. Elvefiske til begge brukene gir inntekt på 6-7 spd. årlig. 9-10 tlt. bjelker årlig av skogen.

 

De to gamle matrikkelgårdene samlet.

De skattet i 1657 av 4 hester, 11 kuer, 6 ungfe, 10 sauer og 5 svin. 1760: Årlig bjelkehogst 6 tlt. Penger til skatter og avgifter skaffes ved bordkjørsel. 1820: Skog til salg 4 tlt. årlig. Fiskeri verd 50 spd. 1838: Nytt matr. nr. 115, ny skyld 12 daler 4 ort 17 skil.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, usæd og avling gjennom 200 år.

 

Øgården

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

4

 

3

4

5 ¼

20

1723

1 ½

 

6

 

6

8

23 ¾

1803

4

 

6

   

8

40

1865

         

7

60

 

Bnr. 2 og 3

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

4

 

2

4

5 ¼

15

1723

1 ½

 

6

 

6

8

25 5/8

1803

3

 

4

   

6

30

1865

4

 

14

 

6

10 1/8

81

 

Alle brukene

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1760

4

 

13

 

12

14 ½

46 ¼

1820

5

 

16

 

12

16

72

Høyavling: 1723: Øgården - 16 lass, bnr. 2 og 3 - 16 lass.

1760: Alle brukene 96 lass.

1865: Øgården- 160 skpd., bnr. 2 og 3 - 280 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1863.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Øgården, bnr. 1

2

6

3

1

Bnr. 2

2

6

4

2

Bnr. 3

3

9

6

3

Plass

 

1

   

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Øgården, bnr. 1

6/8

4/8

2

3

 

8

Bnr. 2

¼

¼

¾

2 ½

1/8

10

Bnr. 3

½

¾

1 ½

6

½

10

Plass

         

1

 

Eiere.

Øgården.

27 lp. var adelsgods og tilhørte i 1624 Rosenkrantz og i 1647 Christoffer Urne. Året etter ble parten makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og kom som det øvrige Sehested-godset i Lier under kronen i 1651, og ble i 1658 overlatt til Marselis. I 1660 var denne parten på 20 lp., og fra slutten av 1660-åra blir den regelmessig oppgitt til 18 lp. Constantin von Marselis utstedte i 1693 skjøte til futen Johan von Cappelen, som tok gården i bruk.

Egge kapell eide ca. 1400 7 øyresbol, som fra senest 1575 skyldte 10 lp. I 1647 er Lier kirke registrert som eier, og i 1660 føres parten opp med 7 lp. Etter noe vakling de to nærmeste tiår stabiliserer den seg på 7 lp. fra og med 1682.

 

Bnr. 2 og 3.

1 skpd. var adelsgods og tilhørte i 1624 Rosenkrantz og i 1647 Christoffer Urne. Året etter ble parten makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og kom i 1651 under kronen, og ble i 1658 overlatt til Marselis. Parten oppføres med 13 ½ lp. fra 1672. I 1683 utstedte Constantin von Marselis skjøte til futen Johan von Cappelen, som senere samme året solgte videre til Amund Eriksen Gilhus. Et par år senere ble gården tatt i bruk av eieren.

Ca. 1400 blir bispen oppført med 6 øyresbol i denne gården, men det skyldes sikkert en feiltagelse. Feilen må ha sitt opphav i at bispen inntil omkring 1400 eide 6 øyresbol i en annen Sørum-gård, nemlig Nordre Sørum. En har så ikke vært oppmerksom på at han makeskiftet parten mot 2 hefseldebol i Valstad. Parten nevnes imidlertid også siden. Den ble krongods ved reformasjonen og var på 10 lp. i 1577. I 1652 ble den redusert til 4 2/3 lp. og like etter ser den ut til å ha blitt helt slettet.

Ca. 1400 eide Frogner prestebol 5 øyresbol, som var gitt av Live på Sørum for seg selv, for bonden hennes, Kolbjørn Brat, for datteren Signe og for mågen Gulbrand. Denne parten tilhørte i 1624 Lier prestebol og var på 10 lp. Fra og med 1679 blir den oppgitt til 7 lp.

Ca. 1400 blir Huseby kirke ført opp med 2 øyresbol og Frogner kirke med 2 ertogbol i Sørum. Det nevnes ikke i hvilken gård, men i 1617 blir en part i denne gården registrert som kirkegods. Da er den satt til 1 ½ skpd., men det er sikkert feilskrift for 1 ½ lp. Denne parten blir ikke nevnt senere.

 

Brukere.

Øgården.

I) Ole, br. senest 1612-1630. I 1610 opplyses det at Ole måtte betale en bot, men grunnen og beløpet er ukjent. I 1631 måtte Ole Nedre Sørum bøte 1 ort fordi han hadde slått gamle Ole med en staur (også en Ole på den andre gården, se nedenfor). Så overtok sønnen (?) II) Nils Olsen, nevnt som bruker 1631-1648. I 1625 måtte han bøte fordi han hadde slått Hans Sørums kone med en «trækande». Nils og Ole måtte i 1633 betale 2 dlr. i bot for å ha bygd ulovlige lakseruser. III) Lasse, nevnt som bruker 1653-1663. Han hadde trolig en medbruker, IVa) Anders, nevnt første gang i 1651 og siste gang i 1667. Omkring 1653 ble gårdens skyld redusert. Det oplyses i 1661 at den var nedsatt med en tredjedel, men at jorddrotten ikke ville respektere dette forhold. I 1666 og 1667 nevnes enda en bruker, IVb) Hans. Så ble bygsla overlatt til V) Erik Siversen, f. ca. 1629. I 1683 ble gården kjøpt av VI) futen Johan von Cappelen (se eiere). VII) Amund var bruker i 1688. Året etter ble bygsla overlatt til VIII) Søren. Han satt trolig som bruker til 1697. I 1693 utstedte tre av Johan von Cappelens sønner skjøte til broren Otte von Cappelen. Sistnevnte solgte i 1697 til IX) Amund Eriksen Gilhus (se der), som tok gården i bruk. Han døde i 1715, og året etter holdt hans tre gjenlevende sønner privat skifte (se Gilhus). Gården ser ut til å ha blitt overtatt av den nest eldste sønnen, X) Erik Amundsen (Se Gilhus). Han nevnes som bruker i 1717, men i åra 1718-21 har gården betegnelsen øde. Senest i 1723 overtok broren XIa) Halvor Amundsen Søndre Linnes (se der). Han brukte også, senest fra 1730, den andre gården på Søndre Sørum, og disse to gårdene ble stort sett brukt som en enhet i omkring 100 år. Halvor hadde en halvningsbruker, XIb) Anders Chrislensen, d. 1745, g.m. I Mari Olsdtr., f. ca. 1669, d. 1735; barn: Morten (til Bragernes), Kari (g. m. Bent Viulstad), Kristi (g. m. snekker Henrik Svendsen på Mellom-Gullaug), Man (g. m. Lars Olsen Mørk), Ambjørg (g. m. Lars Brastad), Åse (g.m. Bent Gullbrandsen Kvakstad), Jon (til Skoger); g.m. II Kari Rolfsdtr.; barn: Maren, Mari. Ved skiftet etter Mari Olsdtr. i 1735 opplyses det at Anders brukte 1/3 av gården. Bruttoformuen var 157 dlr. og nettoformuen 86 dlr. Av husdyr var det 3 hester, 9 storfe, 8 sauer og 4 griser. Da det ble holdt skifte etter Anders Christensen i 1745, var bruttoformuen 120 dlr. og gjelda var også 120 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 7 storfe, 6 sauer med 8 lam og 2 griser. Det blir opplyst at avdøde brukte ¼ av gården som halvningsbruker. Søndre Sørum ble i 1753 i sin helhet bygslet til XIc) Lars Trulsen, som også var bruker i 1760. Av barn nevnes Simon. I 1758 ble det utstedt to skjøter, hver for 2550 dlr. Den ene halvparten av gården ble kjøpt av XII a) Knud Borch på Selvik i Hurum, mens XIIb) kjøpmann Christian Blom, Strømsø, sikret seg den andre halvparten. De to kjøperne ser ikke ut til å ha fått hvert sitt matrikkelnummer. Gårdene ble betraktet som en enhet og delt likt. Christian Blom tok i 1759 pantelån på 600 dlr., og økte det året etter med 2420 dlr. Litt senere samme året lånte han 3300 dlr. av sin bror, Gustav Blom, mot pant i bl. a. Sørum.

Mot slutten av året ble det krevd eksekusjonsforretning på Sørum av den ene panthaveren, XIII) kjøpmann Michael von Cappelen. Barn: Casper, Dorthea (g. m. Niels Rogstad). I 1761 fikk han skjøte på Bioms del av Sørum for 1700 dlr. Deretter ble det uenighet mellom panthaverne Michael von Cappelen og Gustav Blom om prioritetene. De ble omsider enige om at Cappelen skulle overta gården og greie opp i de økonomiske flokene som Christian Blom hadde laget i stand. I 1762 fikk Cappelen også skjøte på resten av Søndre Sørum, for 1500 dlr. Dermed eide han de to gamle matrikkelnumrene i sin helhete Han tok straks pantelån på 1280 dlr. hos selgeren. I 1792 fikk eierens sønn XIV) Casper von Cappelen (se Viulstad) bygselbrev på den gården som lå på østsida av elva, og dermed ser de to gamle matrikkelgårdene ut til å ha blitt splittet opp etter sine gamle skillelinjer. Etter at faren døde, kjøpte Casper i 1804 odelsretten til de to gårdene av svogeren Niels Rogstad for 2499 dlr. Ved skiftet etter Michael von Cappelen i 1807 ble hele boet, deriblant de to Sørumgårdene, utlagt til Casper. I 1813 utstedte han skjøte på begge gårdene for 14500 riksbankdaler sølvverdi, pluss en årlig «servitus» på 475 riksbankdaler sølvverdi, til sønnen XV) visekonsul Michael von Cappelen, g. m. Petronelle. Av barn nevnes Elisabeth Catrine. Han ser ut til å ha drevet med trelasthandel. Men snart fikk han store økonomiske problemer å stri med. Det ble bl. a. foretatt utpantinger hos ham fordi han hadde unnlatt å betale statsskatt. Heller ikke klarte han å innfri de pantobligasjoner som han hadde utstedt, efter å betale livøret til foreldrene. I 1826 så han seg derfor nødt til å selge begge gårdene. Det ble utstedt skjøte for 9000 spd. til XVI) Ellen Olsdtr. f. ca. 1790, d. 1827. Hun var enke etter Ole Olsen Rønneberg, f. ca. 1792, d. 1826. Barn: Ellen Johanne, Inger Olava Elise. Ellen Olsdtr. tok pantelån på 2000 spd. Etter hennes død ble begge gårdene solgt. På Øgården ble det ikke utstedt skjøte før i 1829, men det opplyses at handelen var kommet i stand før hun døde.

Gården ble solgt for 3500 spd. til XVII) Truls Tostensen Eik, f. 1794, d. 1859, g. m. Ingeborg Marie Tollefsdtr. Barn: Ingeborg Ambrosia, Hans Henrik, Tollef, Bolette Magdalene, Thomas Edvard, Trine Lovise, Hanna Thomine. Han solgte i 1831 videre for 2600 spd. til XVIII) slakter Anders Hansen i Drammen, f. ca. 1786, d. 1858, g. m. Johanne Engebretsdtr. Han tok pantelån på 900 spd. Ved skiftet etter ham i 1859 ble gården, for takstsummen 5800 spd., utlagt til svigersønnen (?) XIX) Christian Olsen Rølles, f. ca. 1812 i Modum, g. m. Helene Marie Andersdtr., f. ca. 1814 i Drammen, d. 1871. Barn: Josefine Oktavia, Augusta Julie (g. m. handdsmann Johs. Pettersen, Strømsø), Karoline Henriette (g. m. kjøpmann Ole Jonassen Nøste), Hanna Emilie. Han tok pantelån på 2000 spd. I 1877 utstedte han skjøte til XX) Hans Berntsen Renskog (se der). Enka solgte i 1893 til sønnen XXI) Heibert Renskaug, f. 1859, d. 1957. I 1923 overdro han gården til niesen XXII) Aslaug Renskaug, f. 1892, g. m. I August Ørner, f. 1892; g. m. II Sverre Thoresen.

 

Bnr 2 + 3.

I) Hans Pedersen, br. senest 1612-1632. II) Ole Nilsen, br. 1633-1639. III) Nils Christensen, nevnt som bruker 1640-1648. Så overtok trolig IV) a) Peder Helgesen, f. ca. 1630, br. senest 1653-1684. Av barn nevnes Nils. I 1653 ble gårdens landskyld nedsatt med 1/3 p. g. a. ødeleggelser voldt ved oversvømmelse. Men det ser ut til at Marselis, som ble eier i 1658, gjorde krav på den gamle høye landskylda, for i 1661 nevnes den reduserte skylda «som landdrotten ei vil holde». Fra begynnelsen av 1670-åra stabiliserte imidlertid bygselparten seg på sitt nye nivå. I 1661 hadde forøvrig gården blitt ytterligere ødelagt av naturkreftene. Da meldte Peder og svigerinnen Ragne, på en annen Sørum-gård, at et jordfall hadde ødelagt halvdelen av åker og eng, samt hele laksefisket. I åra 1664-1667 nevnes en medbruker, IVb) Erik. Omkring 1685 ble gården tatt i bruk av eieren V) Amund Eriksen Gilhus (se eiere, Gilhus og Øgården). Han utstedte i 1688 skjøte til sønnen VI) Gunder Amundsen, d. 1712, g. m. enka Ambjørg Mikkelsdtr. Søndre Linnes (se der). Som bruker i 1717 nevnes broren VII) Halvor Amundsen (se Søndre Linnes og Øgården). Gården har så betegnelsen øde i åra 1718 til 1721. I 1723 står bror av de to forrige brukere, VIII) Erik Amundsen (se Gilhus), oppført som eier og bruker. Han var imidlertid død alt i 1721, men han hadde kanskje brukt gården som underbruk under Gilhus i de åra den anføres som øde. I løpet av 1720-åra tok så ovennevnte Halvor Amundsen på Søndre Linnes i bruk begge Søndre Sørum-gårdene. Disse to gårdene fikk nå felles brukere nesten sammenhengende i omkring 100 år. (Om brukerne IX - XIV - se brukerne XII - XVII på Øgården). I 1827 ble gården solgt ved auksjon etter Ellen Olsdtr. Rønneberg for 2100 spd. til XV) Hans Pålsen Egge, oppr. Narverud (se Mellom-Egge). Da han solgte i 1834, ble gården delt i to bruk. Både inn marka, hamna og skogen ble delt mellom de to brukene. Grensene står nøyaktig beskrevet i skjøtene. En gammel låve med lade og steinfjøs, et nytt småfefjøs og en gammel stuebygning skufle følge det nordre bruket. Plassen Tuverud, som var innhegnet, skulle inntil videre betraktes som felles eiendom for de to eierne.

 

Bnr. 2.

Den nordre halvdelen av gården ble solgt for 2500 spd. til 1) kjøpmann Halvor Strand. I 1836 utstedte han skjøte for samme beløp til 2) Andreas Akselsen Åby. Han utstedte samtidig en 2. prior. pantobligasjon på 800 spd. til selgeren. I de nærmeste åra hører vi om flere eksekusjoner og forlik, og til slutt måtte Andreas finne seg i at gården ble solgt ved auksjon for 2500 spd. til en av kreditorene, 3) kjøpmann Søren Capjon. Senere samme året solgte han videre for 3000 spd. til 4) gullsmed H. G. Wisting, g. m. Laurentze. Av barn nevnes Anne Frederikke. Han tok pantelån på 2500 spd. I 1857 utstedte han skjøte til 5) Elling Larsen, forpakter av Nordvestre Sørum (se der). Han overdro i 1874 bruket til sønnen 6) Lars Ellingsen, f. 1845, d. 1936, g. m. I Andrea Olsdtr. Stokke, f. 1853, d. 1877; barn: Elling; g. m. II Anne Kirstine Hansdtr. fra Idd, f. 1851, d. 1889; barn: Kari Andrea, Hans Kristian, Bjarne, Emilie (g. m. Albert Hansen Opsahl, Huseby), Ole, Karl, Ludvig. I 1919 solgte han til sønnen 7) Elling Larsen Sørum, f. 1875, d. 1939, g.m. Signe Sigrid Anette Hårberg, f. 1879, d. 1952. Barn: Lars, Helge, Ella. I 1907 kjøpte han Tuverud med Storenga og Rønningen (se Søndre Linnes). Han solgte dette til A/S Haaøen Fabriker i 1917.

I 1953 overtok sønnen 8) Lars Sørum, f. 1909.

 

Bnr. 3.

Den søndre delen av gården ble i 1834 solgt for 2500 spd. til 1) Truls Tostensen Huseby, tidligere Eik, som i åra 1829-1831 også hadde eid Øgården (se der). Han utstedte i 1835 skjøte på 11/12 av gården for 2200 spd. til svogeren, 2) kjøpmann Gabriel Moe, Drammen, f. ca. 1798, g. m. Berte Helene Tostensdtr. Eik, f. ca. 1797. Selgeren holdt tilbake halvparten av brukets skog, men i 1837 fikk Moe kjøpe både skogstykket og plassen Støkke under Huseby. Han overdro i 1838 dette bruket for 3300 spd. til 3) Christoffer Pedersen Myre fra Røyken, f. 1810, d. 1873, g. m. Nikoline Gundersdtr. Meren, f. 1825 på Sørsdal, d. 1904 (gift annen gang med Elling Larsen Sørum). Barn: Peder, Maren Sørine (g. m. styrmann Hans Hansen Grimsrud, Røyken), Trine Gustava (g. m. Christian Hansen, Røyken), Johan (til Viker), Carl, Ole, Thorvald (til Dalenga av Hennum), Elise Mathea, Kristian (til Klemmetsdal). Bruket ble i 1874 utlagt til sønnen 4)Peder Christoffersen Sørum, f. 1846, d. 1925, g. m. Maren Helene Hansdtr. Funnesdal, f. 1847, d. 1898. Han utstedte i 1919 skjøte til søstersønnen 5) Kristian Grimsrud, f. 1881, d. 1927, g. m. Nora Kathinka Åby, f. 1886 i Asker, d. 1931. Barn: Marie, Karen, Per. I 1934 ble det utstedt skjøte til sønnen 6) Per Grimsrud, f. 1916, g. m. Karen Berg, f. 1924 i Sørum, Romerike. Barn: Mari Elisabeth, Anne Cathrine, Per Christian. Han kjøpte Hestebråtan, gnr. 21, bnr. 6, i 1967. Grimsrud har gitt ut 4 bøker, derav 2 romaner, en ungdomsbok og en barnebok.

 

Husmenn.

Tuverud.

I 1764 ble Ole Nilsen gift med Ingeborg Andersdtr. Barn: Anders. De bodde på plassen ennå i 1768. I 1773 nevnes Lars Jakobsen. Ellef Jonsen bodde her i 1798. Han var gift med Anne Larsdtr. Barn: Jon.

I 1801 nevnes Jon Vebjørnsen, f. ca. 1771, som husmann med jord, men det er ukjent hvor han bodde. Han var gift med Kristine Lardtr., f. ca. 1771 (?), d. 1809. Barn: Lars, Wilhelm, Oline, Ulrik, Kristiane. Jon bodde her ennå i 1809.

Møller Fredrik Nilsen, f. ca. 1821 i Sandsvær (?), d. 1896, brukte en plass under bnr. 3 fra senest 1859. Han var gift med Helle Johannesdtr., f. ca. 1825 i Lier. Barn: Gunelius, Trine Kristine, Nils, Elise, Karen Kristine. I 1900 bodde enka og sønnen Nils med kone og barn på plassen Fjellheim.

Gårdsregister

Innhold