Matrikkelgården Stustad.

Stustad var ødegård i 1612 og kan i gammelnorsk tid ha vært på 2 øyrebol. Skylda var i 1624 2 lp. tunge og i 1646 og senere 4 lp. tunge: Gården skattet i 1657 av 2 kuer, 2 kviger og 3 sauer. 1661: Ingen skog. Tiende 1666 av 3 ¾ tn. havre og 20 brugder lin, og 1690 av 2 ½ tn. havre. 1723: Matr. nr. 158. Steinjord. Skylda ble foreslått redusert med 1 lp. 1739: Ingen skog. 1805: Ikke skog. 1838: Under Søndre Hennum, nytt matr. nr. 150. Ny skyld for Stustad 4 ort 21 skil. 1865: 47 mål åker og dyrket eng på vesentlig skrånet mark med dels god, dels måtelig jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. En del dyrkbar jord i hamna. Tålelig atkomst, lettbrukt og gården er godt dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
					tn.	tn.
1661	2		2	4	2	5
1723		2		2	2	6 ¼
1803		4			3	15
1865		2		2	1 7/8	13

Høyavling 1723 - 3 lass, 1865 - 26 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

Stustad, gnr. 145, bnr. 3: Kuer 4, Sauer 1

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Stustad, gnr. 145, bnr. 3	¼	1/16	½	2	1/8	4

 

Eiere.

Gården var adelsgods og tilhørte i 1624 Rosenkrantz og i 1647 Christoffer Urne, som året etter makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested. Sehesteds gods kom under kronen i 1651, og ble i 1658 pantsatt til Marselis. I 1702 ble det, på vegne av Chr. Gyldencrone, utstedt auksjonsskjøte på 4 lp. i Stustad til Amund Eriksen Gilhus. Innen 1707 ble gården visstnok makeskiftet til Paul Simonsen Justad. Han solgte i 1730 for 125 dlr. til Håken Larsen, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

Peder, br. senest 1612-1623. Så overtok II) Karl, nevnt som bruker til 1648. Første gang i 1653 nevnes IIIa) Gunhild, br. til 1662, og IIIb) Henrik Halvorsen, f.ca. 1617, d. 1682. Henriks kone døde i 1687. Han brukte gården til omkring 1675. Så ble bygsla overtatt av IV) Christen, som var bruker til ca. 1690. Han hadde minst fire barn, hvorav det yngste het Helge. To av de andre barna døde visstnok mens de var små. Så ble gården tatt i bruk av V) Anders Nilsen, f.ca. 1666, d. 1728, g.m. Ingeborg Sørensdtr. Barn: Nils, Mari, Ellen, Eli, Erik. Det nevnes også to barn til, men det oppgis ikke noen navn. Det ene av disse døde visstnok kort tid etter fødselen. I 1730 utstedte Paul Simonsen Øvre Justad skjøte for 125 dlr. til VI) Håken Larsen, d. 1775, g.m. Ambjørg Eriksdtr., d. 1748. Barn: Lars (til Rype), Erik, Peder. Han lånte korn for 3 dlr. i nødsåra 1742-43. I 1749 overlot han gården til sønnen VII) Erik Håkensen, f.ca. 1728, d. 1789, g.m. Anne Mikkelsdtr. Rype, f. 1722, d. 1796. Barn: Lars (se Ne. No. Hennum), Ambjørg, Berte (g.m. Bent Halvorsen Hennum), Håken (til Ne. No. Hennum), Erik (til Rype), Barbara. Han forpliktet seg til å gi faren livøre og en skikkelig begravelse, samt å betale sine to brødre 65 dlr. hver. Erik kjøpte bruk II på Lyngås for 400 dlr. i 1758 og pantsatte da både Stustad og Lyngås for hele kjøpesummen. I 1764 solgte han begge gårdene, og samme året kjøpte han bruk II på Ne. No. Hennum. Dette bruket solgte han i 1767, etter at han i 1766 hadde fått festebrev på Rype. I 1773 overtok Erik så bruk I på Ne. No. Hennum, etter sønnen Lars. Stustad var i 1764 blitt kjøpt for 400 dlr. av VIII) Mads Povelsen på Strømsø, som straks hadde tatt pantelån på 200 dlr. I 1768 utstedte han skjøte for 400 dlr. til IX) smed Lars Larsen Høgda på Tranbyeie (se der). Han tok pantelån for hele kjøpesummen og måtte også pantsette løsøre, bl. a. smieredskap. I 1769 solgte han for 400 dlr. til X) Christoffer Leutholdt. Av barn nevnes Johanne Christiana, Maria og Magdalena. Han kjøpte Griserud og Verpet av Hårberg i 1771. I 1780 ble det utstedt auksjonsskjøte på Stustad, Verpet og Griserud for 580 dlr. til XI) Johan Koth, som året etter solgte Stustad til XII) Brynhild Christoffersen Hennum (se Søndre Hennum). Fra nå av ble gården brukt under Søndre Hennum i 46 år. Brynild solgte i 1789 både Stustad og Hennum for 900 dlr. og livøre til sønnen XIII) Jon Brynildsen (se Søndre Hennum). I 1827 ble Stustad (bnr. 3) solgt for 380 spd. til XIV) Syver Eriksen Gjellebekk (se Ne. No. Sørsdal). En ladebygning var inkludert i handelen. Selgerens barn og svigerbarn fraskrev seg odelsretten. Enka etter Syver Eriksen, Larine Jensdtr., giftet seg i 1845 med Tollef Larsen Mørk, som samme året solgte Stustad og Østre Haugerud for 800 spd. til XV) Jens Bårdsen Rød (se Østre Haugerud). I 1849 utstedte han skjøte på Stustad for 600 spd. til XVI) Jens Jensen Hallingstad. I 1853 ble gården pantsatt for tilsammen 530 spd. Han overdro i 1861 for 1200 spd. til XVII) Torkild Olsen, f. 1815 i Rødenes, d. 1893, g.m. I Marte Haraldsdtr., f. 1821 på Sjåstadeie, d. 1861; barn: Ole; g.m. II Maren Olsdtr. Onstad, f.ca. 1824 i Nord-Aurdal, Valdres, d. 1890; barn: Anders, Olava Martine. Torkild gav sin svigerfar Harald Christensen livøre i 1861. Så overtok sønnen XVIII) Anders Torkildsen, f. 1865, g.m. Olava Berntsdtr., f. 1865 på Foss-eie. Barn: Maren, Thorvald, Borghild Kaspara, Åsta, Marta, Jenny Olava, Johanne, Kristine. I 1905 ble det utstedt auksjonsskjøte til XIX) Anders Gundersen Hennum (se Søndre Hennum), som i 1917 solgte til sønnen XX) Gunnar Hennum, f. 1879, g.m. Hilda Lovise Rød, f. 1880, d. 1961. Barn: Åse. I 1923 solgte han gården og overtok Tranby-Utenga. Stustad ble kjøpt av svogeren XXI) Olaf R. Overn, f. 1.892, d. 1972, g.m. Margit Hennum, f. 1889. Barn: Roar. I 1962 overtok sønnen XXII) Roar Overn, f. 1924.

Gårdsregister

Innhold