Høyavling 1723 - 6 lass, 1865 - 50 skpd.
Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
Kuer: 3 Sauer: 7
Bygg: 1tn., Havre: 3 tn., Poteter: 5 ¾ tn.
Eiere.
Før reformasjonen var det trolig bispen som eide gården. Så ble den
kanonigods, og i 1647 rådde Laurids Hansen i Oslo for bygsla. Skylda i 1646
var 5 lp., men fra 1648 oppgis den til 7 ½ lp., som kalles Peder Hansens
kanoni. Gården ble så makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og
kom under kronen i 1651, og ble pantsatt til handelshuset Marselis i 1658.
Constantin von Marselis utstedte i 1682 skjøte til futen Johan von Cappelen.
I 1693 solgte arvingene Otte, Uldrich og Gabriel von Cappelen til sin bror
Johan von Cappelen. Boet etter ham overdro i 1699 til Otte von Cappelen. Etter
hans død ble det i 1743 utstedt auksjonsskjøte til brødrene Lars Smit og
Halvor Pay. I 1747 ble gården kjøpt for 356 dlr. av brukeren Gulbrund Olsen.
Brukere.
Fra 1618 nevnes I) Sven, trolig f. i 1580-åra. Han brukte visstnok gården
til et stykke ut i 1650-åra. Sven levde imidlertid ennå i 1668. Fra senest
1653 drev han gården sammen med IIa) Syver Hansen. Bruksforholdene er litt
uklare på denne tida, men det ser ut til at Syver hadde en medbruker også
etter at Sven sluttet. Det var IIb) Kirsti Torgersdtr., som nevnes første
gang i 1657. I 1661 ble ihvertfall en del av gården brukt av III) Jon
Rasmussen Svangstrand. Det året røk han uklar med Oluf Andersen Hørte og
kona (se Hørte). Senest i 1665 ble bygsla overlatt til IV) Erik Eriksen, f.
ca. 1625, nevnt som bruker til 1677. Han ble etterfulgt av Va) Henrik
Henriksen, d. 1699. Barn: Henrik, Marte (g.m. Sebjørn Jensen Solberg).
Henrik, som var finne, var født i Gunderskoug sogn i Värmland. Hans bror
Erik bodde på Justad og hadde 8 barn. I 1694 ble det utstedt bygselbrev på
halvparten av gården til sønnen Vb) Henrik Henriksen, d. 1696, g.m. Gyri
Jensdtr. Solberg, d. 1696. Deres barn Anne og Kirsti døde noen måneder før
foreldrene. Så nevnes VI) Steffen, d. 1718, g.m. Malene Knutsdtr. Barn:
Berte, Henrik, Lars, Anne, Knut (til Horn-eie). Den neste brukeren var VII)
Ole Gulbrandsen. Barn: Gulbrand. Innen 1739 ble han etterfulgt av sønnen VIII
) Gulbrand Olsen, f. ca. 1700, d. 1773, g.m. Ragnhild Tollefsdtr., f. 1708 på
Asdøl, d. 1799. De hadde tre barn, men alle døde som små. Gulbrand mottok
kornforstrekning for 2 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes da som fattig.
I 1747 fikk han skjøte på gården for 356 dlr. av Lars Smit og Halvor Pays
arvinger. Han lånte da 300 dlr. av den førstnevnte selger. Gulbrand
innfridde den gjelda i 1756, da han utstedte en obligasjon på 250 dlr. til
Bent Holtsmark. I 1766 ble gården tatt på odel av Otto von Cappelen, som
måtte betale 700 dlr. Gulbrand fikk kjøpe tilbake eiendommen med det samme,
for 890 dlr. I 1771 utstedte han skjøte til IX) Truls Narvesen Solberg (se
Østre Solberg). Gården med husmannsplass(er) ble verdsatt til 500 dlr. I
tillegg kom verdien av Iøsøre og husdyr. Kjøperen skulle overta gjelda og
gi de gamle føderåd på Solberg. Han var ikke i slekt med Ragnhild eller
Gulbrand, men han karakteriseres som en pålitelig og samvittighetsfull mann
som ville ta seg av dem. Svarteberg ble bygslet til Anders Pedersen, som i
1772 lånte 50 dlr. av husbonden sin - mot pant i bl.a. 3 kuer og 2 kviger.
Hans sønn Nils døde i en alder 13 uker i 1773. Ved samfrendeskifte i 1776
ble 7/10 av Svarte,berg og Østre Solberg
utlagt til Truls Narvesens sønn X) Lars Trulsen (se Østre
Solberg). I 1789 fikk han kjøpe resten av de to gårdene av sin far. Hans
enke giftet seg i 1800 med XI) Johannes Torstensen (se Østre Solberg).
Svarteberg ble fra senest 1800 drevet av Ole Jonsen (se Brekke u. Kirkerud).
Han ble det året sagt ut, men nektet å flytte. Johannes Solberg stevnet ham
derfor for forlikskommisjonen i slutten av året, og da gikk Ole med på å
flytte innen 3. mai året etter. Til gjengjeld skulle han få 10 dlr. for å
ha forbedret gården. Den neste brukeren var sikkert Lars Hansen Skustad (se
Nedre Skustad), som bodde her til 1810. I 1803 opplyses det at han svarte en
årlig leieavgift på 34 dlr. Gården ble i 1810 solgt for 920 dlr. til Otter
Jansen Drags dødsbo. Enka Mari Larsdtr. hadde året før giftet seg med XII)
Hans Hansen Sørsdal (se Nordre Drag). I 1813 utstedte han skjøte for 1500
riksbankdaler til XIII) Tron Narvesen (sønnesønn av nr. IX Truls Narvesen)
(se Østre Enger). Han tok straks pantelån for hele kjøpesummen. I 1834
innfridde han gjelda med et lån på 500 spd., og i 1849 utstedte han en ny
1.-prior. pantobligasjon, på 800 spd. Bruker omkring 1820 var Hans Olsen, f.
1779 eller 1780 på Myra u. Sylling, g.m. Kirsti Hansdtr. Hørte-eie. Barn:
Mari (g.m. I Peder Olsen Eik, Sylling; g.m. II Jul Olsen Eikbråtan), Helle,
Johanne, Oline. De nevnes på Sylling-eie til 1815. Ved skiftet etter eieren
Tron Narvesen i 1859 ble Svarteberg utlagt til sønnen XIV) Hans Tronsen.
Visstnok i 1865 overtok svogeren XV) Hans Svendsen Sylling (se Vestre
Sylling). Ifølge folketellingen av 1865 sådde han da til vel halvparten av
gården, mens resten ble drevet av Ole Håkensen, f. 1823 på Hørte-eie, g.m.
Anne Hansdtr., f. 1840 i Lier, d. 1866. Senere flyttet han til Røykås u.
Kirkerud. Svarteberg ble fra senest 1870 brukt av Anders Markusen Skustad, som
fra 1890-åra nevnes som forpakter på Rudstaden (se der). Forpakter i 1900
var Nils Paulsen (sønn av Paul Nilsen Rud-eie og Mari Andersdtr. Kirkerud-eie),
f. 1862, g.m. Kristi Olsdtr., f. ca. 1859 i Sigdal. Barn: Paul Georg, Martin,
Gunhild (g.m. Karl Hansen, Åmot, Modum). Svarteberg ligger fremdeles under
Sylling, men som nevnt ovenfor er gårdsbruket nå nedlagt.
Gårdsregister
Innhold
