TORSTAD

Gårdsregister

Innhold

Torstad ligger i delvis bakket lende på leir- og sandgrunn 134 meter over havet nordafor Egge. Gården er omgitt av Egge i sør, øst og nord og grenser mot skogen og langs Sogna mot Egge i vest. Veien til Sylling går over gården.

Torstad (av mannsnavnet þorir og staðir-bosted) ble ryddet i vikingtida og nedlagt etter Mannedauen. Gården ble tatt opp igjen av øde på slutten av 1500-tallet. Den ble delt i to like store bruk, bruk I (seinere bnr. 1) og bruk I I i 1759. Bruk II ble delt ved skyldsetningsforretning 23/6 1838 i seinere bnr. 3 og 6. Bnr. 7, Enga, ble skyldsatt fra bnr. 6 16/8 1847 med skyld 20 skil. Det var 8 bruksnr. i 1886, 9 i 1904 og 18 i 1952.

Skogen lå før sameie med Egge (se der).

Seter nevnes fra 1723, men ingen kjenner lenger til hvor den lå eller når den ble nedlagt. Bekkekvern nevnes 1723, og den må ha ligget ved Sogna.

Plasser. Bråtejordshvelven ble tatt opp under bnr. 6 i 1838, men ble nok snart nedlagt igjen. Det ble tatt opp en plass under bnr. 3 i 1843, og den ble nedlagt etter 1900. Under bnr. 1 var det to plasser med navnet Bråtan; den ene var tatt opp i 1857 og den andre 1865, og begge var nedlagt 1875.

Folketall.

1760: Menn, 15-50 år, 2; gamle, kvinner, barn, 2.

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

 11

 

 

 2

 

 

1865

 9

 1

 21

4 

8 

1 

 

Matrikkelgården Torstad. Gnr. 70.

Torstad var ødegård 1617 og seinere. Gården var på minst 4 øyresbol i gammelnorsk tid. Skyld 1647 og seinere 18 merker smør og ½ bismerpund humle, omregnet 8 ½ lp. tunge. Kvegskatt 1657 av 2 hester, 6 kuer, 5 sauer og 1 gris. 1661: Skog til små huggen last og til gårdens behov. 1665: 1 hest, 5 kuer og ungdyr, 4 sauer. Utsæd 6 tn. havre. Tiende 1666 av 12 ½ tn. havre, 10 settinger blandkorn, 5 settinger hveite og 30 brugder lin, og 1690 av 10 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn. 1723: Matr.nr. 112. Skylda foreslått forhøyet 1 ½ lp. Leir- og sandjord. Skog til brensel og gjerdefang. Seter, bekkekvern. 1739 - se Nedre Egge. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjøring og håndverk. 1820: Skog til husbehov. Foss med vannføring en måned. 1838: Nytt matr.nr. 71, ny skyld 2 daler 4 ort 14 skil. 1865: 160 mål åker og dyrket eng i vesentlig skrånet og bakket lende med god jord, derav 83 mål på bnr. 1, 34 mål på bnr. 3, 4 mål på bnr. 4, 27 mål på bnr. 6 og 12 mål på bnr. 7. Lettbrukt, lett atkomst og godt dyrket. 4 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

1

4

  

2

3

4

10

1723

1

  

5

  

3

4 ¾

15

1760

1

  

3

  

3

4

10 ½

1803

2

  

6

  

6

7

35

1820

2

  

4

    

5

17 ½

1865

1

  

6

  

11

5 ½

52

Høyavling: 1723 - 10 lass; 1760 - 10 lass; 1865 - 100 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Torstad, bnr. 1

2

7

8

Bråtan, pl.

  

1

  

Torstad, bnr. 3

1

2

2

Torstad, bnr. 4

  

1

  

Torstad, bnr. 6

  

2

3

Bråtejordshvelven,pl

  

1

  

Enga, bnr. 7

  

1

  

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Torstad, bnr. 1

½

½

¾

    

4

Bråtan, pl.

    

1/16

    

1

Bråtan, pl.

    

1/8

    

1

Torstad, bnr. 3

1/8

  

1

¾

  

3

Plass

  

1/16

      

2

Torstad, bnr. 4

  

1/8

      

1

Torstad, bnr. 6

1/16

  

1/8

½

  

1

Bråtejordshvelven,pl.

1/16

1/16

1/8

    

¾

Enga, bnr. 7

1/16

  

¼

½

1/16

2

 

Eiere.

Frogner prestebol eide ca. 1400 ½ spann smør og hadde før visstnok eid ytterligere 2 fjerdinger som da var slettet. Egge kirke eide samtidig 1 øyresbol og 4 ½ penningbol. Egge kirkes part som seinere skyldte ½ bismerpund humle, ble etter reformasjonen lagt til hovedkirken. Presteparten skyldte i 1575 ½ tlt. bord, i 1624 ½ bismerpund smør og i 1647 18 merker smør. Brukeren Ingebret Guttormsen fikk kongeskjøte på bruk II for 350 spd. i 1824, og pantsatte bruket for 233 spd. Brukeren Ole Arnesen fikk kongeskjøte på bruk I for 400 spd. i 1841, og pantsatte bruket for i alt 530 spd. året etter.

 

Brukere.

I) Elling, som brukte gården fra seinest 1617, var blind og forarmet i 1650-åra, og slapp å betale skatt. Omkring 1660 ble bygsla overtatt av II) Torger Ingebretsen, f.ca. 1609, d. 1685. Hans kone døde i 1679. Av barn nevnes Ingebret og Anne. Han brukte ei tid sammen med svigersønnen III) Jakob Hansen, d. 1712, g.m. Anne Torgersdtr., d. 1695. Barn: Arne, Berte (g.m. Elling Justad), Karen, Ingeborg. Ved skiftet etter Anne i 1708 var bruttoformuen 95 dlr. og nettoformuen 69 dlr. De hadde 2 hester, 7 storfe, 8 sauer og 2 griser. Gården ble i 1712 bygslet til sønnen IV) Arne Jakobsen, f. 1677, d. 1761, g.m. Signe Eriksdtr., d. 1757. Barn: Jakob, Lars, Anne (g.m. Bernt Larsen Renskogeie) Ase (eller Asle) (g.m. Ingebret Torsen Eriksrudeie), Eli. Ved skiftet etter Signe i 1757 var bruttoformuen 172 dlr. og nettoformuen 160 dlr. De hadde 2 hester, 9 storfe, 3 sauer og 1 gris. I 1747 var det utstedt bygselbrev på halve gården til eldste sønn, og dermed var gården blitt delt.

 

Bruk I (bruksnr. 1)

ble fra 1747 brukt av 1) Jakob Arnesen, f. 1717, d. 1775. Hans første kone døde 1757. Så giftet han seg med Randi Larsdtr., f.ca. 1723, d. 1800. Barn: Arne. Enka brukte til hun i 1790 fikk føderåd hos sønnen 2) Arne Jakobsen, f. 1763, d. 1835, g.m. Marte Eriksdtr. Egge, f. 1767. Barn: Ole, Jakob (til Egge), Erik. Arne avsto i 1820 bygsla til sønnen 3) Ole Arnesen, f. 1791, g.m. Maren Torine Kristoffersdtr. Barn: Arne, Christoffer, Erik, Marte, Mari, Jakob. Arne fikk kongeskjøte for 400 spd. i 1841, og tok pantelån for hele summen i 1842. Samme året tok han ytterligere et lån på 130 spd. I 1849 tok han dessuten et 2.-prior. pantelån på 600 spd. Han greide nok ikke forpliktelsene, og i 1853 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1320 spd. til Simen Jørgensen Øksne, som straks solgte for 1400 spd. til 4) Ole Nilsen Schjøl, Eiker Ole utstedte i 1857 skjøte for 1700 spel. til 5) Jakob, Olsen Ringstad, f. 1822, g.m. Mari Olsdtr., f.ca. 1805. Jakob hadde i 1850 overtatt Ringstad og en part av Øvre Egge etter sin far, og slo nå brukene sammen. I 1894 solgte han for 14.000 kr. til 6) Ole Larsen Stavn, som flyttet til Sø-Eik (se der) i 1911 og overdro gården her til 7) Nils Wam, f. 1872 i Sylling, d. 1940, g.m. Elise Gunnerud, f. 1873, d. 1933. Barn: Arne, Karen, Anne, Olaf, Narve, Esther, Asta, Gudrun, Laila, Andreas. I 1942 ble gården overtatt av sønnen 8) Arne Wam, f. 1896, g.m. Dagmar Caspersen. Han utstedte i 1957 skjøte til 9) Olaf Wam, f. 1902, g.m. Martha Kasta, f. 1904. Barn: Else (g.m. Øivind Syversen).

 

Bruk II

ble brukt av Arne Jakobsen (se ovafor) til 1759. Da ble bygsla overlatt til sønnen 1) Lars Arnesen, f. 1722, d. 1800, g.m. Anne Pedersdtr., f.ca. 1729, d. 1799. Han overdro i 1789 bygsla mot føderåd til søsterdatterens mann 2) Ingebret Guttormsen, f.ca. 1767, d. 1827, g.m. Signe Olsdtr., f.ca. 1765, d. 1833. Barn: Oline, Gunder, Eli, Lars. Ingebret fikk i 1824 kongeskjøte for 350 spd. og tok samme året pantelån på 233 spd. Ingebret var spillmann og spilte bl.a. i bryllupet til Hans Heggsbru i 1801 og i Anders Andersen Merens bryllup i 1806. Begge gangene ble han stevnet av den priviligerte stadsmusikanten, som hadde eneretten til å spille, og måtte betale 2 dlr. i erstatning hver gang. Da han døde, ble bruket overtatt av sønnen 3) Lars Ingebretsen, f. 1799, g.m. Anne Marie Halvorsdtr. Torstad, f.ca. 1804. Barn: Ingebret, Anne Sørine, Hans, Ellen Johanne. Han fikk utlagt bruket for 350 spd. sammen med broren på skiftet etter faren i 1828, og fikk skjøte på brorens part for 325 spd. i 1836. Han solgte i 1838 halve bruket slik at det ble delt, seinere bnr. 3 og 6.

 

Bruksnr. 3

ble i 1838 overdratt til 1) Truls Johnsen Sørsdal, f. 1809, d. 1873, g.m. Johanne Johnsdtr. Meren, f.ca. 1804, d. 1860. Barn: Johan, Jørgen, Anne Marie (se nedafor). Truls solgte i 1873 til sønnen 2) Johan Trulsen, f. 1839, som i 1882 utstedte skjøte til svogeren 3) Andreas Johannessen Ask, f. 1842, d. 1910, g.m. Anne Marie Trulsdtr. Torstad, f. 1846. Barn: Johan, Thorvald, Johanne Ovidia, Anne Marie, Anton, Jørgen, Sigrid Marie, Gunhild Sofie. Enka utstedte i 1913 skjøte til sønnen 4) Thorvald Thorstad, f. 1874, d. 1949, g.m. Hulda Jacobsen, f. 1876, d. 1949. Barn: Theodor, Martha, Andrea, Helene, Elise, Margrethe, Olaug, Sigbjørg, Thorbjørg. Thorvald bygde nye uthus og bygde om hovedbygningen, som er meget gammel. I 1946 overtok sønnen 5) Theodor Thorstad, f. 1900, g.m. Ingrid Ambjør, f. 1909. Barn: Grete Johanne, Torunn Ambjør.

 

Bruksnr. 6.

Lars Ingebretsen beholdt dette bruket til 1843, da han solgte for 400 spd. til 1) Ole Larsen, Ås, Eiker, f.ca. 1810, d. 1847, g.m. Randi Kristensdtr., f.ca. 1815. Barn: Lars, Kristen, Anne Kristine. Enka giftet seg straks med 2) Erik Andersen, f.ca. 1822, d. 1855. Barn: Anders, Ole. I 1876 solgte enka fra Torstadbråtan, bnr. 8. Hun utstedte i 1887 skjøte til 3) Lauritz Christiansen, som to år seinere solgte til 4) Hans Christoffersen, f. 1850, g.m. Anne Marie Gundersdtr., d. 1874. Barn: Helga, Gunnar. Hans utstedte i 1918 skjøte til 5) Oskar Holmen, f. 1875, d. 1923, g.m. Cicilie Fuglerud, f. 1875. Barn: Tony, Karl, Astri. I 1933 overtok sønnene: 6a) Tony Holmen, f. 1913 i Kanada, g.m. Sigrid Varp. Barn: Tore, Eva. 6b) Karl Holmen, f. 1915 i Kanada, g.m. Magnhild Stenberg, f. 1913. Barn: Grete. Karl Holmen overdro i 1936 sin part til broren Tony. Det drives nå gartneri med flere drivhus her.

 

Husmenn.

Bråtejordshvelven

ble i 1843 bygslet til Johannes Andersen, f.ca. 1805, d. 1875, g.m. Berte Helgesdtr., f.ca. 1805 i Sigdal, d. 1869.

 

Bråtan I.

Nils Hansen, f.ca. 1806, var husmann her fra seinest 1857 til han døde i 1874. Han var gift med Marie Ellefsdtr., f.ca. 1796, d. 1869. Barn: Hans, Maren. Plassen ble så visstnok solgt til Hans Svendsen Ralleruds enke Regine Kristensdtr., som i 1894 solgte videre til Petra Olsdtr. Kaldager.

 

Bråtan II

var i 1865 bygslet bort til Anders Andersen, f.ca. 1820, g.m. Matea Andreasdtr., f.ca. 1825. Barn: Gunhild, Petra (g.m. Bernt Olsen Egge), Karen, Randi, Anne, Martine.

En plass under bnr. 3 ble i 1843 bygslet bort til Anders Olsen, f.ca. 1817, g.m. Gjertrud Guttormsdtr., f.ca. 1795. Barn: Sille. Plassen ble så tatt i bruk av svigersønnen Gunder Bratrum fra Tranby, g.m. Sille Andersdtr. Barn: Andreas, Gabriel. Gunder og Sille hadde plassen til den ble nedlagt en tid etter 1900. De lå i mange år på Vallevollen med seterdyr.

Gårdsregister

Innhold