Eiere.
Tranby.
Gyri Lahell, som i 1612-14 nevnes som bruker på Tranby, eide i 1624 15
øyresbol. Denne parten oppgis til 18 ½ lp. i 1626. Samtidig var brukeren
Nils eier av 2 ½ lp. Disse to partene tilhørte i 1635 brukeren Mikkel
Håkensen, og han føres fra 1641 opp med 20 ½ lp. i gården.
Ca. 1400 eide Nonneseter kloster 8 øyresbol. Denne parten skyldte i 1617
10 lp., og var da forlent Jens Bjelke. I 1648 ble den makeskiftet til
stattholderen Hannibal Sehested, og kom som det øvrige Sehested-godset i Lier
under kronen i 1651. Parten ble i 1658 overlatt til Marselis, og baron Juel
utstedte trolig skjøte til Christen Stillesen, for i 1697 transporterte den
sistnevnte et skjøte til brukeren Markus Bjørnsen. Handelen inkluderte også
leidang og fôring i gården.
Ca 1400 eide Frogner kirke 8 øyresbol. Parten skyldte i 1575 10 lp., og
var da lagt til Tranby kirke.
Ca. 1400 eide Tranby prestebol ½ øyresbol. Parten var i 1575 på 2 skinn,
senere 2 gråskinn, og lå til Lier prestebol.
I 1617 eide velbårne Laurens 5 lp., som senere fulgte Eiker prestebol.
Gjellestad.
Herman Christensen ryddet og bygde hus på Gjellestad-eie (eller
Gjellestad-øren), men solgte i 1641 for 8 dlr. til Mikkel Håkensen Tranby og
Augustinus Hellum. Mikkel brukte sikkert hele plassen som underbruk under
Tranby. Første gang i 1651 oppgis en skyld på 3 lp. Mikkel Tranby fikk i
1670 skjøte på 1 ½ lp. av Augustinus Hellum, og fra den tid opptrer ikke
Gjellestad som særskilt skyldenhet, men blir lagt til Tranbys skyld.
Verpet.
Verpet nevnes første gang i 1669, og skylda var da 4 lp. Mikkel Håkensen
Tranby eide 2 lp., som da og senere ble brukt under Tranby. Den andre
halvparten tilhørte Tordenstjerne på Gullaug. I 1678 utstedte Auen Jonsen
Tordenstjerne skjøte på «et stykke skog kalt Verpet» til Amund Eriksen
Gilhus. Han må ha makeskiftet parten til Tranby kirke, som senere registreres
som eier. Denne parten ble brukt under Hårberg.
Brukere.
I 1528 nevnes Folkvar, som hadde en datter som var gift med Paul Eriksen.
Han brukte da gården sammen med sønnen Halvor Folkvarsen. Den sistnevnte
makeskiftet i 1543 ½ skpd. i Gui i Asker og 5 lp. i Lobben i Øvre Eiker til
høvedsmann Peder Hansen på Akershus, mot 14 lp. i Søndre Hennum. Samtidig
stadfestet han sin søstersønn Erik Paulsens salg av ½ skpd. i Gui og 4 lp.
(salt) i en skog under den samme gården til høvedsmannen. I 1545 utstedte
Halvor et særskilt stadfestelsesbrev på det nevøen hadde avhendet i Gui med
Esberg-skogen, som oppgis â ha vært «deres gamle odel». I 1573 nevnes
Nils. Det året tiltalte Ole Hyggen i Røyken Nils Tranby, Eivind Kolstad og
Gunder Egge angående Tranby gård. Den førstnevnte ser ikke ut til å ha
klart å dokumentere sin eiendomsrett til gården, for det heter at Nils,
Eivind og Gunder skulle beholde Tranby inntil han greide å fremskaffe bevis.
Nils var lagrettemann i 1575. Rasmus nevnes mellom 1593 og 1604. I) Gyri
nevnes som bruker mellom 1612 og 1614. Hun flyttet deretter til Lahell. Så
overtok trolig II) Tron, br. senest 1617-1623. Deretter ble bygsla overlatt
til III) Nils, br. 1624-1635. Han ble etterfulgt av IVa) Mikkel Håkensen
(sønn av Håken Mikkelsen Sørsdal), f. ca. 1611, d. 1693. Hans første kone,
Ragne Henriksdtr., var kanskje enke etter den forrige brukeren, for det nevnes
at Mikkel hadde stebarn. Annen gang giftet han seg med Karen Falkorsdtr., som
det var skifte etter i 1693. Av barn (trolig fra første ekteskap) nevnes Gyri
(g. m. Ansten Nilsen Sørsdal), Jens (?), Gunhild og Ambjørg (til Sø.
Linnes?). Mikkel eide bygselparten i Tranby, pluss Gjellestad og halvparten av
Verpet (se eiere). Av bygselgods nevnes parter i Sørsdal, Lyngås, Hellum og
Dalenga. I 1651 eide han også Østre Grøtte sag. Mikkel var lagrettemann i
1664-65. I 1665 nevnes som medbruker sønnen (?) IVb) Jens Mikkelsen, f. ca.
1642. Det opplyses at Mikkel brukte to parter i gården, mens Jens drev den
tredje. Samme året stevnet Mikkel Søren Egge, fordi denne hadde hogd
damstokken hans, og Sven Meren for â ha «oppkast oppgangen til samme dam»,
slik at saga måtte stå i omkring 8 dager. Det kom kanskje til forlik mellom
partene, for vi hører ikke mer om denne saken. Tranby nevnes som ryttergård
fra 1675. I slutten av 1660-åra hadde Mikkel Håkensen solgt bygselparten til
Nils Buttedals barn, men han fortsatte å bruke gården. I 1686 ble det
fremsatt krav om overtagelse av halvparten av gården fra Nils Buttedals
svigersønn V) Markus Bjørnsen (skomaker som hadde innvandret fra Halland),
f. ca. 1652, d. 1725, g.m. Randi Nilsdtr. Buttedal, f. ca. 1660, d. 1737.
Barn: Nils, Ole, Bernt, Hans (til Bragernes), Bernt, Mari, Nils (leder av
Zionittbevegelsen), Ragne (g. m. Christoffer Svendsen Gifstad), Randi, Mikkel.
Det ble oppnådd forlik om at Markus skulle ha ¼ av både hus og eiendom så
lenge Mikkel levde. Siden skulle Markus kunne bruke en så stor del av gården
som hans andel av landskylda tilsa. Han skulle ha et nytt stuehus på gården,
hvorav Mikkel ble pålagt å bekoste ¾ , mens Markus selv fikk betale resten.
Den andre halvdelen av den parten Mikkel Håkensen hadde solgt til Nils
Buttedals barn, tilhørte fra senest 1688 Ellef Olsen Egge. Han utstedte i
1694 bygselseddel på 1014 lp. til Markus Bjørnsen, som senere samme året
fikk skjøte på parten. Markus tok pantelån på 80 dlr. i 1695. I 1697
kjøpte han også de 10 lp. som baron Juel hadde sittet med (se eiere). I 1696
kom det til rettssak angående plassene Gjellestad og Verpet, som hadde
tilhørt Mikkel Håkensen. Etter hans død i 1693 hadde Markus leid dem ut for
en avgift på 8 dlr. årlig. Dette ville ikke arvingene etter Mikkel finne seg
i, og derfor anla Albert Kruse sak mot Markus på deres vegne. Saksøkerne
gjorde også krav på en del grunn utenfor de innhegnede plassene. Ved
åstedsbefaringen viste det seg at skogen var god, og at den var brukbar til
bjelker og hustømmer. Den skog, åker og eng som ble brukt av Markus, og som
ikke var innhegnet, ble ansett å kunne svare en landskyld på 3 lp. To
plasser som var blitt innhegnet av saksøkernes forfedre, ble vurdert til 2
lp. Retten mente at disse 5 lp. burde vare inkorporert i Tranbys skyld. Markus
skulle fortsatt få bruke det som ikke var innhegnet, men han måtte svare
landskyld til eierne. Retten slo også fast at han ikke hadde disposisjonsrett
over de to innhegnede plassene han hadde krevd avgift for. Året etter fikk
Markus skjote på 3 lp. i Gjellestad og 1 ½ lp. i Verpet av fire loddseiere.
Han ble i 1718 anklaget for ulovlig hogst i Overns skog (se Overn). Senest i
1722 ble gården overtatt av sønnen, VI) korporal og vaktmester Nils
Markussen, f. ca. 1685, d. 1741. Han hadde datteren Anne med Siri Andersdtr.
Stustad. I 1721 ble han uvenner med Peder Olsen Auvi, og dette uvennskapet
førte til rettssak angående grensa mellom Tranby og Auvi året etter (se
Auvi). Nils fikk skjøter på parter i gården av sine medarvinger i 1730 og
1734. I 1735 gav han oppholdskontrakt til broren Ole som var skrøpelig og
sengeliggende. Ole Markussen døde imidlertid kort etter. Husene på Tranby
brant ned til grunnen den 5. januar 1738, men både mennesker og dyr ble
reddet. Senere samme året tok Nils pantelån på 150 dlr. Da han døde vel to
år senere, ble gården bygslet til VII) løytnant Christian Schweder. Nils
Markussen hadde testamentert gården til brorsønnen Markus Hansen, som i
1745, sammen med sin stefar, rådmann Jens Høyer, krevde at løytnanten
skulle fravike gården. De kom imidlertid ingen vei med sitt krav, for det
viste seg at gården var bortbygslet på 3 åremål (dvs. 9 år).
I 1748 stevnet Markus Hansen løytnant Schweder på grunn av en brann på
Tranby like før Kongsbergmarken. Fra rettssaken går det fram at brannen
oppstod mens Marte Tronberg og fem andre kvinnfolk holdt på med linskaking
på kjøkkenet. En 11 år gammel gutt satt på skorsteinskanten og blåste på
et lys, og plutselig brente han fingrene sine, med den følge at han mistet
lyset ned i linstøvet, som flammet opp. De som arbeidet i rommet, prøvde â
slokke ilden, men flammene bredte seg til linet, og alle de tilstedeværende
måtte flykte ut. Av vitneforklaringene går det fram at løytnanten lørdagen
før hadde sagt at han skulle sette ild på gården og steke sild på den. Et
vitne forklarte at det ikke var vanlig å skake lin på kjøkkenet, det pleide
å foregå i kjonen eller i fjøset. Det kom også fram at de kvinnfolkene som
hadde drevet med linskaking på kjøkkenet, av og til hadde tatt seg en pipe
tobakk. Det opplyses at gården hadde vært i førsteklasses stand da Nils
Markussen døde. Han hadde også hatt en frukthage med noen få og små
epletrær. I 1749 falt dommen i saken. Retten mente at løytnanten hadde gjort
seg skyldig i stor skjødesløshet som førte til at gården brente. Han
måtte i alt betale vel 757 dlr. i erstatning, pluss 66 dlr. i
saksomkostninger. Like etter at saken var blitt reist året for, hadde det
vært takst på gården. Da ble det regnet ut at det ville koste 590 dlr. å
sette opp en ny bygning maken til den nedbrente. Av andre hus fantes
bryggerhus, låve, lade med nevertak, fjøs, skiku, et lite fjøs med 8
båser, svinehus, sauehus, stall og tørkehus. Det viste seg at gjerdene var
holdt dårlig i stand. På plassen Gjellestad var det en stuebygning med
kammer som var i så dårlig forfatning at den ikke kunne repareres.
Åbotsfallet på uthusene her ble satt til 10 dlr. På plassen Høgda ble
åbotsfallet på husene vurdert til 7 dlr. På plassen Tranbybråtan var det
en stuebygning bestående av stueværelse, kjøkken og et lite kammer med loft
over. På taket var det stein. Reparasjoner var påkrevd også her, især var
gjerdene forfalne. Plassen Tronberg hadde en stuebygning med stue, kjøkken og
kammer med loft over. Dessuten fantes det låve, lade og fjøs. På plassen
Håvaldsrud nevnes et enkelt stuehus med tilbygd kammer, videre lade, låve og
fjøs. Ellers hører vi om en utenglade til Tranby i Bråteenga, en ny lade i
Utenga og Håvaldsrudladen og Storeladen samme sted. Markus Hansen reiste i
1748 også sak angående bruken av Tranby. Løytnanten ble samtidig anklaget
for å ha hindret husmannen på Tranbybråtan i å pløye og så til plassen.
Året etter uttalte retten sin mening. Forbudet som saksøkeren hadde nedlagt
mot at Schweder brukte gården, skulle stå ved lag. Men når det gjaldt
spørsmålet om den saksøkte hadde hindret Ole Tranbybråtan i å så til
plassen, ødelagt plogredskapen hans og brukt gården tross forbudet, noe som
var blitt bevist ved vitneforing, så våget ikke retten å dømme om det, med
den begrunnelse at dette angikk den saksøktes person, og det ble dermed
henvist til den militære jurisdiksjon. Så ble gården tatt i bruk av eieren
VIII) Markus Hansen, g. m. Mari Hansdtr. Nordal, f. 1732 pâ Solberg. Barn:
Nils, Hans. I 1746 hadde han solgt retten til å bryte ut stein på Tranbys
eiendom og på plassen Gjellebekk for 200 dlr. til hoffsteinhogger Jacob
Fortlin. Markus tok pantelån på 350 dlr. i 1750, og økte det med 100 dlr. i
1752. Året etter innfridde han den gamle gjelda med et lån på 800 dlr. I
1754 fikk han skjøte på 6 arveparter i Tranby etter sin farmor Randi Nilsdtr.
Tranby for 262 dlr. Like etter solgte han gården for 2000 dlr. Ved skiftet
etter svigerfaren i 1759, opplyses det at Markus var reist til St. Anna kirke
i Hamburg. Tranby var i 1754 blitt kjøpt av IX) hoffsteinhogger Jacob Fortlin,
g.m. Anne Christine Wass. Barn: Fredrich Christian, Elisabeth (g. m. prof.
Horsdorf), Dorthea (g. m. sekretær Larsen), Fredricha Christina (g. m.
sekretær Høyer), Anne Catharina (g. m. kaptein von Scheel). I 1762 anla den
forrige eierens fetter, Jens Nilsen Buttedal, odelssak mot madame Fortlin, som
da var blitt enke. Det opplyses ved samme anledning at gården var blitt
drevet av fullmektig Keller. Jens Nilsen fikk skjøte på gården for 2700 dlr.
i 1764, men de steinbruddene Fortlin hadde opparbeidet, ble holdt utenfor
handelen. Et par måneder senere fikk enkefru Fortlin kjøpe tilbake gården
for 3000 dlr. I skjøtet nevnes et steingjerde på eiendommen som hadde kostet
hele 580 dlr. (!). Mot Jens Nilsens handel nedla Markus Hansen Tranby protest
på vegne av sin sønn Nils, som han mente hadde bedre odel enn Jens. Den
tidligere eieren foretok seg imidlertid ikke noe mer i sakens anledning. Det
var skifte etter enkefru Fortlin i 1776, og da ble gården utlagt til barna.
Men den ble tatt i bruk av X) steinhogger Thomas Bagge, d. 1801, g.m. Else
Maren Gosmann (Garmann?). Barn: Stephanus Andreas, Casper Fredrich. Knud
Leonard, Maria Christina, Ditlef Frederich. I 1778 lånte han 100 dlr. mot
pant i et engelsk stueur, en svart 4-årig hoppe og 14 kuer. I 1783 hadde
smeden Ole Pedersen i Lier kjøpt skrapjern av husmannen Mikkel Olsen på
Tranby. Etter handelen kom Bagge og påstod at jernet var stjålet, og han
tvang smeden til å skrive under en vekselobligasjon på 100 dlr. med
påholden penn, uten at smeden visste hva han satte sitt navn under. Siden
holdt Bagge det gående med trusler. Ole Pedersen appellerte så til
øvrigheten om å bli fritatt for den gjeld han hadde pådratt seg, og i
søknaden blir det sagt at Bagge var "en likeså tresk og troløs som
bekjent uordentlig og uforskammet, samt dumdristig person". Vi vet ikke
om smeden fikk medhold. Ifølge en dom ved Strømsø byting i 1788 ble Bagge
pålagt å betale sin gjeld til Åke Sandåker. Ved skiftet etter kona i 1795
ble løsøret og krøttera verdsatt til nesten 152 dlr. Da Bagge døde, eide
han på Tranby 4 hester, kuer og en okse, samt en del gårdsredskaper og
årets avling. Ved auksjon i 1801 gikk tilslaget på gården for 4105 dlr. til
XI) Ole Pedersen Gjellebekk (se der). Inkludert i handelen var marmorbruddene
Gjellebekk, Tveiten, Griserud og Teien, samt et hus på Grøstad. Han
pantsatte straks Tranby, Gjellebekk, Østre Grøstad, Onstad, marmorbruddene
og en pantobligasjon for 6055 dlr. Gården ble i 1803 (for en avgift på 100
dlr. og alle gårdens skatter) forpaktet til Sven Olsen, nevnt som husmann på
Overn mellom 1800 og 1801, f. ca. 1766, g.m. Torine Pedersdtr., f. ca. 1756.
Barn: Maren (g.m. Gulbrand Jacobsen Kroft). Forpakteren skulle ha inntektene
av husmannsplassene. Senere tok eieren Ole Pedersen selv gården i bruk. Det
skjedde kanskje etter at han i 1809 hadde solgt Gjellebekk med gjestgiveriet.
I 1821 solgte han fra Gjellestad som bestod av 2 engløkker med hus og hage.
Han tok en rekke pantelån i 1820- og 1830-åra, og resultatet ble flere
kommisjonsforlik. I 1839 utstedte han skjøte for 6200 spd. på Tranby, Østre
Grøstad og Verpet under Hårberg, med underliggende marmorbrudd, samt
løsøre, til sønnen XII) Ole Olsen, f. 1795, d. 1885 på Høgda. Av
kjøpesummen utgjorde gjelda 5800 spd. I 1847 fikk moren Kirsti Pedersdtr.
livørekontrakt. Samme året solgte han gården for 6000 spd. til
søstersønnen XIII) Ole Berntsen Holtsmark, f. 1821, d. 1901, g.m. Maren
Helene Torgersdtr. Skjeggerud, Sylling, f. 1824, d. 1891. Barn: Augusta
Kamilla, Cecilie Katrine (g. m. Guttorm Asenius, Gilhus), Birgitte Kristine,
Thora Kirstine, Bernhard, Anna Jørgine, Petra Åshelle (g.m. gartner
Reinholt, Gilhus). Ifølge skjøtet skulle selgeren bruke Verpet med
marmorbruddene. Han skulle også ha rådighet over husmennene på de to
plassene Gjellestadenga og Høgda. Dog kunne gårdens eier bruke dem 4 uker i
året. I 1896 overdro han til sønnen XIV) Bernhard Holtsmark, f. 1860. Han
utstede i 1935 skjøte til XV) Leif Langeland, f. 1907, g.m. Inger Kjenner, f.
1912. Barn: Laila Synnøve, Karin Johanne, Marit, Elisabeth.
Griserud, bnr. 2.
I 1869 ble det utstedt skjøte på en hamnehage til 1) Gunhild Andersdtr.
Hårberg (se Griserud under Hårberg). Hun solgte i 1893 til sønnen 2) Amund
Thorstensen Hårberg (se Griserud u. Hårberg). Bruker fra 1907 var sønnen 3)
Torstein Haarberg, f. 1874, d. 1936, g. m. Nanna Sofie Aannerud, f. 1879.
Barn: Olaf, Berit, Gudrun, Arne, Bergliot, Knut. I 1911 ble det utstedt
skifteskjøte til Ole Pedersen Kortnas, som i 1921 solgte til Nanna Sofie
Haarberg. Hun hadde i 1919 fått skjøte på Gjellebekk, bnr. 8 på Tranby (se
nedenfor).
Utenga, bnr. 7.
Husmenn.
Knut nevnes 1651-52. Mellom 1665 og 1669 nevnes Halvor.
Brukere.
I 1885 ble det utstedt skjøte til 1) Andreas Pedersen Hellumbråtan, f.
1850, d. 1898, g. m. Kirsten Johanne Andreasdtr. Barn: Petra, Per (til
Hellumbråtan). I 1910 kjøpte 2) Edvard Christiansen Rød (se Østre Rød).
Trygvold, bnr. 13, ble frasolgt i 1913. I 1921 ble det utstedt auksjonsskjøte
til 3) Olaf Røed. I 1923 overtok den forrige eierens svigersønn 4) Gunnar
Hennum (se Stustad). Han fikk auksjonsskjøte i 1949. I 1952 solgte han til 5)
Nils Eriksrud, f. 1919, g.m. Ruth Gustavsen, f. 1923. Barn: Anstein, Bodil,
Vidar.
Gjellebekk (Gjellestad), bnr. 8.
I 1641 solgte Herman Christensen, g.m. Kirstine Iversdtr., «all den
rydning og påbyggede hus som han og hustruen har latt oppvirke og rydde på
Jellestad- eiet (Jellestadøren?) » for 8 dlr. til Mikkel Tranby og
Augustinus Hellum. Den førstnevnte kjøperen ble snart eneeier (se eiere).
Husmenn.
Mellom 1738 og 1742 nevnes Ole Andersen. Barn: Anne, Erik. I 1765 ble
plassen brukt av steinhoggermester Ludvig Andreas Stahlbuch, som året for
hadde bodd på Skjeggerud (se der). Da det var skifte etter kona Siren
Johannesdtr. i 1765, var bruttoformuen 2254 dlr. og nettoformuen 2008 dlr.
Enkemannen giftet seg på nytt og bodde trolig her til sin død i 1773. I 1801
nevnes Johan Evensen, f. ca. 1747, g.m. Anne Christoffersdtr., f. ca. 1745
(?), d. 1807. Barn: Kristine. Ved skiftet etter hans kone i 1807-08 var
bruttoformuen 49 dlr. og nettoformuen 33 dlr. De hadde 2 kuer og 1 kalv.
Brukere.
I 1821 ble det utstedt skjøte for 500 spd. på 2 engløkker med hus og
hage til 1) Zacharias Nielsen, som i 1817 hadde kjøpt Gjellebekk med
gjestgiveriet. I 1824 solgte han Gjellestad for 700 spd. til 2) Nils Danielsen
Svangstrand, f. ca. 1788, d. 1858, g. m. Helle Svensdtr., f. ca. 1803, d.
1842. Barn: Sven, Dorthea, Karen Kirstine, Ole, Kirsti, Christen, Maren
Karine. Han tok pantelån på 300 spd. hos selgeren i 1825. I 1840 lånte han
100 spd. Ved skiftet etter Nils i 1858 ble bruket utlagt for 677 spd. til
sønnen 3) Sven Nilsen, f. 1823, d. 1866, g. m. Oline Rasmusdtr. Hennum, f.
1830. Han tok pantelån på 300 spd. i 1861. Så overtok 4) Anders Svensen, g.
m. Elise Eriksdtr. Barn: Sigvart, Kirsten Olava. I 1874 ble det utstedt
auksjonsskjote til 5) Iver Iversen Tveiten (se Tveiten i Tranby). I 1904 ble
bruket solgt ved auksjon til 6) Aksel Haarberg, f. 1881. I 1919 solgte han til
7) Nanna Sofie Haarberg, som i 1921 fikk skjøte på Griserud, bnr. 2 (se
ovenfor). I 1948 overtok sønnen 8) Arne Haarberg, g. m. Eva Kjenner.
Husmenn.
Høgda.
Mellom 1724 og 1739 nevnes Jørgen Hansen, g. m. Ingeborg, d. 1739. Barn:
Ole, Johannes, Anders. Så overtok trolig Christen Evensen, som nevnes til
1745. Barn: Nils, Hans. Ole Jonsen omtales mellom 1747 og 1754. Barn: Anne,
Hans. Mellom 1750 og 1756 nevnes Christen Simonsen, g. m. Johanne Ulriksdtr.
Barn: Åke. Plassen ble fra senest 1758 bebodd av smed Lars Larsen, g. m. Anne
Jonsdtr. Skjeggerud. Barn: Lars, Berte, Kirsten. I 1769 nevnes Peder Eriksen.
I 1796 ble plassen brukt av Ole Reiersen, g.m. Kirstine Rasmusdtr. Barn: Jon.
Mellom 1863 og 1865 nevnes Petter Jakobsen, f. ca. 1831 i Asker, g.m. I Maren
Arnesdtr., f. ca. 1837, d. 1863; barn: Johan, Anton, Berte, Anders; g.m. II
Jørgine Jensdtr. Foss-eie, f. ca. 1837; barn: Maren, Søren, Anna, Karl,
Johanne, Petra Jørgine. Han bodde senere bl.a. på Bøsetra.
Tranbybråtan.
Mellom 1732 og 1736 nevnes kremmer Lars Larsen. Barn: Lars, Anders.
Deretter ble plassen tatt i bruk av Ole Jonsen. Barn: Erik, Lisbeth. Han
benevnes som dragon i 1740, da han ble anklaget for ulovlig øl- og
brennevinssalg. 1 1748 ble det påstått at brukeren på Tranby, løytnant
Schweder, hadde ødelagt Oles plogredskap og hindret ham i å så til plassen.
Ole Jonsen nevnes som husmann her til 1756. I 1760 nevnes Lars Larsen, g. m.
Sørine Mikkelsdtr. Barn: Ingeborg. I 1768 bodde Iver Olsen på plassen. Han
var gift med Else Olsdtr. I 1777 ble sersjant Sivert Olsen dømt til boter for
ulovlig krohold. Året etter ble sersjant Hans Nikolaisen stilt for retten og
anklaget for den samme forseelse. Den saksøkte hevdet at han ikke visste det
var ulovlig fordi han nylig hadde flyttet til sognet. Tidligere hadde han
tjent som vervet soldat i 12 år og som underoffiser og justissersjant ved Det
første Akerhusiske regiment i 26 år. Sersjanten måtte ut med en bot på 20
dlr., hvorav angiveren Ole Pedersen Hennum fikk halvparten. Året etter ble
han tiltalt for samme forseelse, men vi vet ikke hvordan det gikk da. I 1801
ble plassen brukt av Klemmet Andersen, f. ca. 1771, g. m. II Dorte Olsdtr., f.
ca. 1757. Han ble i 1801 saksøkt av brukeren på Tranby, Thomas Bagge, for å
ha tatt en hest som stod på stallen på Tranby. Klemmet erklærte seg
skyldig, og han måtte bote 4 dlr. til fattigkassa.
Tronberg.
I 1747 nevnes Ole, som da var flyttet til Hellum-eie. Han ble stevnet av
brukeren på Tranby, løytnant Schweder, fordi han hadde handlet ulovlig og
uforsvarlig «ved hans forhen påboende plass Tronbergs fraflyttelse». Mer
får vi ikke vite om den saken. I 1748 nevnes Per Jakobsen, g.m. Marie. Mellom
1757 og 1764 nevnes Torger Jonsen her. Han var gift første gang med Ingeborg,
d. 1757. Annen gang giftet han seg med Gunhild Rasmusdtr. Sylling. Barn:
Ingeborg, Rasmus. I 1773 døde Ole Olsen, f. ca. 1713. Plassen ble fra senest
1816 brukt av Knut Evensen, f. ca. 1771, g.m. Berte Olsdtr., f. ca. 1763. De
flyttet til Grønland i Kristiania i 1823. Første gang i 1861 nevnes
Christian Mathisen, f. ca. 1822 i Lier, d. 1869, g. m. Anne Olsdtr., f. ca.
1820 i Lier. Barn: Maren, Ole, Anette, Bernt. Christian døde på plassen.
Ølla.
Plassen ble omkring 1858 tatt i bruk av Tollef Gulbrandsen Kroft (se der).
Gjellebekkstua.
I 1865 nevnes Sven Gulbrandsen, f. 1824 på Bø-eie, g. m. Kirsti Nilsdtr.,
f. ca. 1816 på Ringerike. Barn: Nikoline, Sven, Karen, Tollef. De bodde på
Sørsdal-eie både i 1857 og 1861.
Kirkerudstua
ble i 1900 bebodd av Otto Jonassen, f. ca. 1837 i Sverige.
Til slutt kan nevnes en del husmenn som bodde på plasser vi ikke kjenner
navnene på. Mellom 1780 og 1801 nevnes Ole Toresen, f. ca. 1716, d. 1801, g.
m. II Mari Larsdtr., f. ca. 1743. I 1801 ble en annen plass under Tranby brukt
av Knut Olsen, f. ca. 1720, g.m. Guri Andersdtr., f. ca. 1741. Barn: Arne,
Mari. De bodde på Overn-eie i 1781. Mellom 1801 og 1828 nevnes Gulbrand
Evensen, f. ca. 1751, g. m. Margrete Mortensdtr., f. ca. 1754, d. 1828. I 1801
nevnes også Anders Bentsen, f. ca. 1739, g. m. Birte Larsdtr., f. ca. 1723,
d. 1801. Mellom 1796 og 1801 nevnes Christen Andersen, f. ca. 1764, g. m. Mari
Olsdtr., f. ca. 1759. Barn: Mari, Ole, Anders, Birte, Åse, Kristine. De bodde
på Nedre Stoppen i 1792. I 1801 nevnes endelig Bernt Olsen, f. ca. 1760, g.
m. Marte Danielsdtr., f. ca. 1767. Barn: Sørine, Ingeborg, Ole. De bodde på
Onstad-eie i 1791, på Gravdal i 1796 og på Tveiten-eie i 1798.
Gårdsregister
Innhold
