VALSTAD

Gårdsregister

Innhold

Valstad ligger i stort sett slett lende nordøst for Gunnerud, vel 140 meter over havet. Jordsmonnet består av sand- og leirmold. Den nå nedlagte Lierbanen gikk over gården.

Gården grenser mot Svang i nord og øst, mot Tveiten i øst, mot Kornerud (langs Gåsebekken) i sør, mot Gunnerud i ;sørvest og vest og mot Sylling i vest og nord.

Gårdsnavnet er dannet av flt. av gno. vollr - voll, grasmark, eng, og staðir. Valstad ble ryddet i vikingutida. Gården ble lagt øde etter Svartedauen, men ble gjenryddet innen 1575. Det er funnet en skafthulløks av stein her (se bilde i bygdehist.).

Valstad ble delt i to like deler, bruk I og bruk II, i 1771. Plassen Bollen ble skilt ut fra bruk I med skyld 1 lp. 28/5 1800, men gikk i 1837 inn i bruk I igjen. Den søndre del av Ytterhagen (Storhagen), ½ lp., det senere bnr. 8 (Kølbotn), ble skyldsatt fra bruk I 26/9 1803. I 1843 ble resten av bruk I delt i bruk Ia, 1 daler 3 ort 2 skil., senere bnr. 1, og bruk Ib, 1 daler 3 ort og 3 skil. En part på 2 ort ble 21/9 1850 skilt ut fra bruk Ib, men gikk inn i det samme bruket igjen i 1853. I 1853 ble også en part på 10 skil. av bruk IIa lagt til bruk Ib. Senere må ytterligere 10 skil. av IIa ha blitt lagt til. Bruk Ib med deler av bruk IIa fikk bnr. 2. Plassen Suterud, 1 lp., ble skyldsatt fra bruk II 2/2 1790. I 1830 ble Nordenga, 23 skil., solgt fra Suterud og lagt til bruk IIb. I 1835 skjedde det samme med Myra, 1 ort 13 skil. Resten av Suterud, 1 ort 8 skil., fikk senere bnr. 7. Ytterhagen under bruk II ble skyldsatt til ½ lp. 26/9 1803. Denne parten gikk inn i bruk IIa i 1812. I 1806 ble bruk II delt i to like store deler. Til den ene halvparten, bruk IIa, ble som nevnt Ytterhagen lagt i 1812. 10/5 1859 ble 2 ort 15 skil., det senere bnr. 3, skyldsatt fra bruk IIa. Resten av bruk IIa, 4 ort 16 skil., fikk bnr. 4. Som nevnt ble Nordenga og Myra av Suterud lagt til bruk IIb henholdsvis i 1830 og 1835. I 1843 ble bruk IIb delt i to. Den ene parten, 1 daler 1 ort 23 skil., tilsvarer det senere bnr. 5. Den andre delen var på 3 ort 2 skil. 10 skil. av denne parten gikk i 1853 inn i det senere bnr. 2. Senere skjedde trolig det samme med en annen part på 10 skil. Det som gjenstod av den minste delen av bruk IIb, 2 ort 6 skil., fikk bnr. 6. Det var 8 bruksnr. på Valstad i 1886, 12 i 1904 og 79 i 1976.

Gamle hus. Stuebygningen på bnr. 5 er gammel.

I 1679 ble det oppgått dele mellom Valstad og Gunnerud nede i smådalene på grensa mot Kornerud.

Eieren av bnr. 1 har en betydelig inntekt av sandtak.

Sylling meieri ble startet opp på Valstad i 1865.

Husmannsplasser. Bollen, nevnes første gang i 1696. I 1799 ble plassen eget bruk, men i 1837 gikk den inn i gården igjen. Suterud var tatt opp ca. 1 km sør for gården i 1776, og ble frasolgt som særskilt bruk i, 1789. Jordet ble tatt opp i begynnelsen av 1800-tallet, og ble skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 37 11/11 1938.

Areal og husdyrhold idag. Valstad, gnr. 172, bnr. 1, 32 og 34: 90 mål dyrket mark - korn og kålrot. 60 mål hamn. Det ble slutt med melkekuer i 1970/71. Valstad, gnr. 172, bnr. 2, 3, 4, 6, 7, 8, 25 og 35: 230 mål dyrket mark - korn og grønnsaker. 150 mål skal nydyrkes - blir ferdig i 1976. 50 mål skog, når en trekker ifra det som skal dyrkes. Det ble slutt med melkeproduksjon i 1972. Valstad, gnr. 172, bnr. 5: 130 mål dyrket mark - grønnsaker, poteter og korn. 20 mål annet areal. Eggproduksjon.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Andre

1801

12

1

      

1865

25

2

5

1

3

 

 

Matrikkelgården Valstad. Gnr. 172.

Valstad var ødegård i 1577 og halvgård i 1631 og senere. I gammelnorsk tid var gården på 12 øyresbol. Skylda i 1646 og senere var 10 lp. 4 skinn, omregnet 131/3 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 10 kuer, 6 kviger, 7 sauer og 3 svin. 1661: Skog til litt sagtømmmer og annen last. Tiende 1666 av 15 tn. havre og 5 tn. blandkorn, og 1690 av 15 5/8 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 175. Sandjord. Skog til brensel og gjerdefang. Skylda ble foreslått forhøyet med 4 2/3 lp. 1739: Skogen, som ligger på en slette i innmarka, er 220

 

Valstadgårder.

 

meter lang og 175 meter bred og består av uthogd 60-årig gran-, bjørke- og oreskog. Grunnen er god, den er enkelte steder noe bløt, men kan grøftes. 1803: Har ikke fornøden skog eller tilstrekkelig sommerhamn. 1820: Ingen skog. 1838: Nytt matr.nr. 177, ny skyld 7 daler 7 skil. 1865: 493 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark, derav 100 mål med dels måtelig, dels dårlig jord på bnr. 1, 159 mål med dels god, dels måtelig jord på bnr. 2, 50 mål med tålelig jord på bnr. 3, 94 mål med tålelig jord på bnr. 5, 50 mål med tålelig jord på bnr. 6, 19 mål med tålelig jord på Suterud, bnr. 7, og 21 mål med måtelig jord på bnr. 8. I tillegg kommer det senere bnr. 4, som sammen med bnr. 3 på Østre Sylling utgjorde 70 mål. Hamn med bekvern beliggenhet på bnr. 1, 2, 5 og 8, men den er utilstrekkelig. En vesentlig del dyrkbar jord i hamna på bnr, 2. Tålelig atkomst, lette driftsvilkår (unntatt bnr. 3, 7 og 8 som har måtelige driftsvilkår) og gården er godt dyrket ( unntatt bnr. 5, 6 og 8 som er måtelig dyrket). En skog- og hamnerett hører til Suterud, bnr. 7.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

5

  

3

4

5

22 ½

1723

2

  

7

  

4

6 ¾

21 ¼

1803

2

  

7

  

9

9

45

1820

4

  

14

  

20

13 ¾

55

1865

4

  

16

  

12

16 7/8

109

Høyavling 1723 - 18 lass, 1865 - 293 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

1

6

5

1

Bnr. 2

1

8

12

1

Jordet, plass

  

2

    

Bnr. 5

1

4

2

1

Bnr. 6

  

3

2

  

Suterud, bnr. 7

  

3

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

3/16

1/8

¾

3

  

10

Bnr. 2

¼

3/16

¾

4

  

10

Jordet, plass

    

¼

½

  

3

Bnr. 3

      

¾

    

Bnr. 5

3/16

¼

½

2½

1/8

3

Bnr. 6

1/8

  

¾

2

1/8

3

Suterud, bnr. 7

    

½

¾

  

1½

 

Eiere.

Inntil ca. 1390-95 eide Haug kirke i Eiker 8 øyresbol og Frogner kirke 4 øyresbol. Den største parten var gitt av Ulfhild Torgautsdatter (g.m. Benedikt Nikolassøn). Torger på Ask hadde gitt Frogner kirke de 4 øyresbol til sjelemesse for seg og kona. Senest i 1396 makeskiftet bispen til seg 2 hefseldebol eller 10 øyresbol av disse to eierne mot 6 øyresbol i Nordre Sørum. De to kirkene beholdt hver sin lille part; således hadde Lier kirke 4 skinn og Haug kirke 3 skinn i 1575 og senere. Den sistnevnte parten nevnes ikke etter 1640-åra, og det er ting som tyder på at Haug kirke gav fra seg alt sitt gods her ca. 1595 og at det skyldes en feil når kirken er ført opp som eier av en part her senere. Bispestolen skyldte i 1577 8 lp. 4 skinn, som fra 1601 lå til lagstolen. 1 1647 og senere oppgis skylda til 10 lp. Dette godset ble så makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested, og kom under kronen i 1651. I 1658 overtok Marselis, og i 1687 utstedte baron Juel skjøte til kjøpmann Peder Sørensen på Bragernes. Han solgte i 1709 til Torger Ellingsen Holtsmark. Hans bror Hans Ellingsen brukte gården fra 1694, men ca. 1732 overtok Torgers sønn Elling.

 

Brukere.

I) Ole, br. senest 1593-1623. Fra omkring 1617 brukte han gården sammen med sønnen (?) II) Tore Olsen, nevnt til 1648. Han var gift med Guri Olsdtr. Kosrud. Tore og fire andre bønder fikk i 1624 hver 1 ½ dlr. i bot «for de ikke udi tilbørlig tider udi forleden høst har forskaffet tømmerlast til Kong. Majestets skip « Haaebett» som da udi Drammen var liggendis». Før 1653 overtok III) Christof f er Rasmussen Enger, f. ca. 1621, begravet 1689. Han var først gift med Ragne Aslesdtr. Sylling. Så giftet han seg med Gunhild Jonsdtr., d. 1680. Hans siste kone var Kirsten Nilsdtr., d. 1711. Enka giftet seg så med IV) Anders Herloffsen (bror til Erland Daler i Eiker), d. 1693. Barn: Christoffer, Erland (Elling), Christen. Han fikk bygselbrev i 1689. 1 1694 giftet enka seg med V) Hans Ellingsen Sjåstad, f. ca. 1657, begravet 1724. Barn: Anders. Så giftet han seg med Ambjørg Olsdtr. Solberg, f. ca. 1682, d. 1765. Barn: Kirsti, Ole. Hans bror Torger Holtsmark kjøpte gården i 1709. Ved skiftet etter Kirsten Nilsdtr. i 1711 var bruttoformuen 385 dlr. og nettoformuen 155 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 20 storfe, 9 sauer, hvorav 6 hadde lam, 5 geiter og 4 griser. Følgende bygninger og rom nevnes: Dagligstua, høgstua, bua under høgstua, koven, loftet, kjelleren, bryggerhuset, stabburet, en lade ved hestestallen, den vestre kornladen og ei bu ved porterommet (?). Boet eide sølv for ca. 33 dlr., bestående av 2 kokser, et beger og 13 skjeer. Sølvgjenstandene hadde følgende inskripsjoner: R.G.S., Elling Ericksen og Randj Jørgensdater, G.S.D., C.R.S., Hans Samuelsen. Carsten Hansen, 1649, O.O.S., Berthel Nielsen, M.H.T.G.A. Det fantes også 2 kopperkjeler og en liten kopper brennevinskjel med pipe og tønne. Smieredskap «av høvler, sag og desligen» ble verdsatt til 2 ½ dlr. I 1721 ble halvparten av gården bygslet til VI) Anders Hansen. Han var født i 1695 - hvis han er idenstisk med Hans Ellingsens sønn. I 1726 giftet enka etter Hans seg med Anders Hansen, f. ca. 1703, d. 1726. Ambjørg giftet seg i 1730 med VII) Bård Andersen (se Svangstrand u. Vestre Enger). Et par år senere ble gården overtatt av eierens sønn VIII) Elling Torgersen Holtsmark, f. 1707, d. 1770, g.m. Eli Nilsdtr., f. ca. 1708, d. 1770. Barn: Torger, Nils, Christian (til Bragernes som kjøpmann - kalte seg Christian Holst (1741-1818), g.m. Catharina Faye. Deres barn var embetsmannen og politikeren Poul Holst (1789-1840) og stortingsmannen Elling Mathias Holst (1785-1852), hvis sønn var matematikeren Elling Bolt Holst (1849-1935) ), Ellen Katrine (g.m. sersjant Nils Torgersen Lian), Lisbeth (g.m. Peder Jonsen Kirkerud - se nedenfor, bruk I), Kirsti, Jørgen. Elling kjøpte arveparter i gården for tilsammen 269 dlr. i 1741, 1742, 1743 og 1756. I tillegg arvet han en part etter sin mor i 1747, og dessuten makeskiftet han il seg nevøen Torger Skjeggeruds arvepart i 1759. I 1748 ble Elling dømt til å bøte 40 lodd sølv (20 dlr.) for overfall på futen. Han måtte også ut med 10 dlr. i saksomkostninger (se forøvrig bygdehist.). Ved skiftet etter Eli, Nilsdtr. i 1770 var bruttoformuen 1402 dlr. og nettoformuen 848 dlr. Det opplyses at jordveien var godt og forsvarlig dyrket og forbedret. Det var skog bare til brensel. En kunne fø 3-4 hester med dragonhesten og 10-12 fe. Utsæden ble anslått til 10-12 tønner. Stuebygningen, med innkledd sval utenfor, var 6-laftet, og bestod av stue med kakkelovn, kjøkken ved stua og kammer i første etasje. Over stua var det en sval med kakkelovn og et kleskammer. På taket var det teglstein. De andre husene på gården var en steintekt stall med 10 spiltau, et steintekt fehus med 17 båsrom og saue- og kalvebinge, bryggerhus tekt med spon, stolpebu (kornbu) tekt med stein, svinehus tekt med spon, 2 vedskjul tekt med hon og spon, kjone tekt med hon og et nytt svinehus tekt med hon. Gårdtaksten ble satt til 1000 dlr., og det syntes enkemannen og sønnen Torger var for mye, da det ikke var noen herligheter til. De andre arvingene mente taksten kunne være passe. Sønnen Nils Sylling sa at han kunne gi 1200 dlr. for gården. Boet eide følgende sølvgjenstander: Et beslått krus (8 dlr.), 15 skjeer med enkemannens navn (10 ½ dlr.), 4 ditto med forskjellige navn og årstallet 1731 (8 ¾ dlr.), 3 ditto med navnet Simon Paulsen (5 ¼ dlr.), 2 ditto med bokstavene S.S.I. (3 ½ dlr.,) 2 ditto med innskriften Tron H. (3 ½ dlr.), 2 ditto med forskjellige navn og årstall (3 ½ dlr.), 2 ditto - den ene med navnet Hans Hansen Rød, den andre med enkemannens navn (3 ½ dlr.), videre 6 teskjeer og en sukkerklipper (3 dlr.) og et staup med årstallet 1711 (4 ¼ dlr.). Det fantes også gjenstander av tinn, kopper og messing. Spesielt var det mange tinngjenstander. Den avdøde etterlot seg mye fint lintøy. Det ble holdt skifte etter Elling senere samme året. I 1771 utstedte arvingene skjøte på 7 ¾ lp. for 775 dlr. stil medarvingen Torger Ellingsen, f. 1732, d. 1773. Umiddelbart etter solgte han til svogeren Peder Jonsen og broren Nils Ellingsen, og dermed ble gården delt i to like store bruk.

 

Bruk I

ble i 1771 kjøpt for 500 dlr. og halvt livøre av 1) Peder Jonsen Kirkerud (se der), som tok pantelån for hele kjøpesummen. I 1773 utstedte han skjøte for 825 dlr. til 2) Peder Eriksen Røyne (se Søndre Røyne). Han lånte 500 dlr. I 1775 kom det til slagsmål mellom Peder Eriksen og den forrige eieren av gården, Peder Jonsen Kirkerud. Opptrinnet fant sted på gjestgiverstedet Svangstrand. Følgende bemerkning fra Peder Valstads side hadde utløst det hele: «Du har hugget i kongens skog som en skielm og ditt liv står i vaage for mine hender». Disse ordene fikk bonden på Kirkerud til å miste beherskelsen, og han tok Peder Valstad i håret med begge hendene slik at han røk i golvet. Peder Kirkerud skal så ha sparket den andre i pannen med sko på. Deretter dro han ham opp igjen etter håret med begge hendene og skjøv ham over ei gryte. Før det skjedde noe mer, klarte verten på gjestgiverstedet å skille de to kombattantene at. Ifølge vitner var Peder Valstad meget beruset, men også Peder Kirkerud hadde drukket. I 1789 solgte Peder Eriksen for 600 dlr., pluss livøre til sin kone, til sønnen 3) Ole Pedersen (se Søndre Røyne). Han flyttet til Røyne i 1795, da han byttet gård med svogeren 4) Ole Andersen Røyne, tidligere Fuglerud (se Ne.No. Sørsdal). Ole Andersen fikk 900 spd. for Røyne og betalte 790 spd. for halvparten av Valstad. Senere måtte han ut med 400 dlr. for å fri seg fra odelskrav. Selgeren av odelsretten var Ole Simensen (gift med søster til Ole Andersens kone), som i 1799 ble overdradd plassen Bollen, skyldsatt til 1 lp. I 1801 solgte Ole Andersen fra den søndre del av Ytterhagen (Storhagen), ½ 1p., senere bnr. 8. Like etter måtte han gå med på å betale en gjeld på 137 dlr. til Åke Sandåker i løpet av vel to måneder. Senere samme året solgte han bruket, og i 1802 fikk han skjøte på bruk IIa på Ne. No. Sørdal. Kjøper av Valstad var 5) Ole Jakobsen Setrang, Norderhov. I 1802 måtte han ut med 140 dlr. for odelsretten. Samtidig utstedte han skjøte for 1440 dlr. til 6) Nils Larsen Frøyhov, Hole, f. ca. 1769, d. 1840, g.m. Kristine Jacobsdtr., f. ca. 1774, d. 1847. Barn: Anne, Lars, Jakob. I 1806 måtte han betale 700 dlr. for odelsretten. Han kjøpte tilbake den tidligere plassen Bollen for 300 spd. i 1837. Senere samme året lånte han 398 spd. Enka delte i 1843 bruket mellom de to sønnene og tok livøre.

 

Bruk Ia, senere bnr. 1,

den østre del av bruket, ble i 1843 solgt av Kristine Jakobsdtr. for 400 spd. til sønnen 1) Jakob Nilsen, f. 1805, g.m. Helle Karine Hansdtr. Barn: Nils, Hans Magnus, Christian, Edvard Anton, Maren Kirstine. Han lånte straks 200 spd. I 1847 solgte han for 950 spd. til 2) smed Anders Kaspersen Hørte, f. 1814, d. 1894, g.m. Tolline Larsdtr. Hørte, f. ca. 1818, d. 1858. Barn: Lise (g.m. Lars Pedersen Asdøl - sønn av Peder Olsen på plassen Jordet), Kasper, Ingeborg, Lise, Christoffer (til bnr. 4), Anne Marie (g.m. sersjant Peder Olsen Eker fra Gran, senere til Kristiania), Anders. Han tok pantelån på 163 spd. i 1849. Anders drev med ljåproduksjon (se bygdehist.). I 1884 solgte han til sønnen, 3) smed Kasper Andersen, f. 1844, g.m. Josefine Pettersdtr., f. ca. 1848 i Kristiania. Barn: Petter, Karen (g.m. gårdskar, senere forpakter Olaf Olausen Gevelt på Kirkerud, oppr. fra Øvre Eiker), Ragnhild Katarine, Anders. Han utstedte i 1927 skjøte til sønnen, 4) smed Petter Valstad, f. ca. 1874 i Aker, g.m. Paula. I 1931 utstedte Lier Sparebank, ifølge fullmakt fra enka Paula Valstad, skjøte til 5) Didrik O. Valstad (se nedenfor, bnr. 2). I 1933 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 1, 2, 6 og 8 til Lier Sparebank, som straks solgte bnr. 1 videre til 6) Simen Sinderud, g.m. Elsa. Han overdro i 1937 bnr. 1 og 24 til 7) Leif Dietrichs, som også eide bnr. 2, 3, 4, 6, 7 og 8. I 1939 utstedte han skjøte på bnr. 1, 32 og 34 til 8) Asmunn Fuglerud, f. 1910, g.m. Jenny Hagen, Orkdal, f. 1906. Barn: Juel Asmunn, Helge. I 1971 overtok sønnen 9) Juel Asmunn Fuglerud, f. 1941, g.m. Jorunn Olsen, f. 1941 på Lierstranda. Barn: Kjell, Bente.

 

Bruk Ib (bnr. 2).

I 1843 solgte Kristine Jakobsdtr. den vestre halvparten av bruk I for 400 spd. til sønnen 1) Lars Nilsen, f. 1802, d. 1850, g.m. Ingeborg Hansdtr., f. ca. 1816. Barn: Kirsten Marie, Hans. Han tok pantelån på 200 spd. straks, og lånte 200 spd. til i 1849. Senere i 1849 tok han et 1.-prior. pantelån på 235 spd. Samme året solgte han dessuten fra en part på 2 ort for 200 spd. til Didrik Hansen Valstad. Enka låmte i 1851 først 71 spd. og så 190 spd. I 1853 makeskiftet hun bruket mot 2 ort 16 skil. (bnr. 6) av bruk IIb til 2) Didrik Hansen, f. 1823, d. 1894, g.m. Larine Pedersdtr. Kosrud, f. 1822, d. 1879. Barn: Karen Marie (se nedenfor). Han måtte ut med 550 spd. i mellomlag, og tok 5.-prior. pantelån på 400 spd. Som nevnt hadde Didrik kjøpt en part på 2 ort av dette bruket i 1849. Dessuten holdt han igjen 10 skil. av bruk IIb. I 1879 fikk han auksjonsskjøte på bnr. 6 (som han hadde avhendet i 1853) og bnr. 8. Han brukte disse to bruksnr. fra senest 1875. Bnr. 2 hadde han overlatt til svigersønnen 3) Ole Jørgensen Øksne, f. 1843, d. 1914, g.m. Karen Marie Didriksdtr. Valstad, f. 1851, d. 1891. Barn: Gunhild (g.m. Hans Svendsen Sylling), Didrik, Laura, Johanne (g.m. Narve Tronsen Enger), Sigrid (g.m. I Adolf Hansen Kornerud; g.m. II Trond Hansen Kornerud). I 1896 fikk han skifteskjøte på bnr. 2, 6 og 8. Han: solgte i 1914 til sønnen 4) Didrik O. Valstad, f. 1880, d. 1951. Samme året kjøpte han til bnr. 4, og i 1931 fikk han skjøte på bnr. 1. I 1933 ble det utstedt auksjonsskjøte på hans eiendom til Lier Sparebank, som straks solgte bnr. 2, 4, 6 og 8 til 5) Leif Dietrichs. Han kjøpte bnr. 3 og 7 i 1936 og bnr. 1 i 1937. Bnr. 2, 3, 4, 6, 7, 25 og 35 overdro han i 1939 til 6) Berit Botten Knudsen, f. 1916, g.m. Hjalmar Løken Hartmann. Barn: Sigurd, Christen. I 1947 solgte hun til 7) Gunnar Vatn, f. 1918, som i 1950 utstedte skjøte til 8) Martin Skaugen, f. 1916, g.m. Helene Opsahl, f. 1919. Barn: Jorun (g.m. Magnus Hegg, Lierbyen), Nils Ole. Halvparten av eiendommen er nå overtatt av sønnen 9) Nils Ole Skaugen, f. 1948, g.m. Mette Norstad, Drammen, f. 1953. Barn: Caroline.

 

Bollen.

Det var trolig i 1779 eller 1780 at husmannsplassen Bollen ble overtatt av 1) Ole Simensen Drag, f. 1748, d. 1815, g.m. Mari Pedersdtr. Røyne, f. 1750 på Sylling, d. 1817. Barn: Simon, Peder, Ambjørg, Kasper, Anders, Otto. Han solgte sin kones odelsrett til bruk I for 400 dlr. Ole Andersen på bruk I, som var gift med Mari Pedersdatters søster, gikk i 1799 med på å overdra plassen Bollen til Ole Simensen, etter at saken hadde vært oppe for forlikskommisjonen. Det skulle svares en årlig avgift på 3 dlr. av denne parten. Visse rettigheter i skog og hamnegang skulle høre med til Bollen. Plassen ble skyldsatt til 1 lp. i 1800. Ole Simensen tok i 1803 pantelån på 50 dlr., og fordoblet gjelda i 1806. Så overtok sønnene 2) Simon Olsen, f. 1777 på Drag, og Anders Olsen, f. 1791. Simon bodde på plassen Kusand under gården Pilterud i Modum i 1806, da han solgte odelsretten stil bruk I for 700 dlr. De to brødrene lånte 40 spd. i 1820, og i 1823 tok Simon 3.-prior. pantelån på 80 spd. Han solgte i 1835 for 300 spd. til 3) Ole Svensen Valstad, g.m. Maria Christiansdtr. Barn: Christian. Han utstedte straks en pantobligasjon på 100 spd. I 1837 overdro han for 300 spd. til Nils Larsen, som eide bruk I (se ovenfor).

 

Kølbotn, bnr. 8.

Den søndre del av den ytterste hamnehagen (Storhagen), ½ lp., ble i 1801 solgt til 1) Ole Torkildsen Kampenhaug (se Opsal.) Senere samme året utstedte han skjøte for 160 dlr. til 2) Christen Hansen Skustad (se Nedre Skustad), som i 1804 solgte for 196 dlr. til sin bror 3) Lars Hansen Svarteberg (se Skustad). I 1824 utstedte han skjøte for 350 spd. til 4) Anders Torstensen Bakken, Vestre Enger. Han lånte 50 spd. i 1829. I 1837 utstedte enka en pantobligasjon på 150 spd. med pant i denne eiendommen og hus under Vestre Enger. I 1838 ble parten solgt for 220 spd. til 5) Hans Christoffersen Valstad, som eide bruk IIb m.m. (se nedenfor). I 1879 ble det utstedt auksjonsskjøte til sønnen Didrik H. Valstad (se ovenfor, bruk Ib).

 

Bruk II

I 1771 solgte Torger Ellingsen halvparten av gården for 500 dlr. og halvt livøre til broren 1) Nils Ellingsen Sylling (se der), som straks tok pantelån for hele kjøpesummen. I 1789 solgte han fra plassen Suterud (bnr. 7). Nils krevde takst i 1796. Husene ble verdsatt til 50 dlr., og bestod av halvparten av en lade, en låve, halvparten av ei stolpebu, en utenglade, ei smie og ei kjone. Det heter at skogen var uten betydning, dog hadde bruket skog til brensel, gjerdefang, husreparasjoner og redskaper. Taksten ble satt til 50 dlr, Denne summen inkluderte bare skogen, ikke grunnen den stod på. Jordveien var av god jordart og anseelig størrelse, slik at det kunne såes 7 à 8 tønner korn her. Bruket kunne fø 3 hester og et halvt snes storfe. Det var god hamn i skogen. Jordveien og hamna ble taksert til 800 dlr. I 1800 overdro Nils til 2) Christen Ingebretsen. Han hadde datteren Gunhild med Inger Nilsdtr. fra Norderhov. Christen fikk skjøte først i 1803, etter Nils Ellingsens død, for 1050 dlr. Unntatt fra handelen var hamnehagen Ytterhagen, skyldratt til ½ lp. Kjøperen utstedte i 1802 en pantobligasjon på 99 dlr., som hadde prioritet etter en obligasjon på 500 dlr. fra 1796. I 1806 måtte han utstede skjøte til odelshaveren Elling Nilsen Sylling, som straks solgte fra halvparten av eiendommen.

 

Bruk IIa (bnr. 4).

1) Elling Nilsen Sylling (se der) tok i 1806 pantelån på 500 dlr. for å innfri en gammel obligasjon. I 1812 kjøpte han til Ytterhagen, ½ lp.av bruk II (skilt ut i 1803). Elling pantsatte eiendommen for 150 spd. i 1840, og økte gjelda til 250 spd. to år senere. Han solgte fra bnr. 3, skyldsatt til 2 ort 15 skil., i 1863. Resten, bnr. 4, 4 ort 16 skil., ble fra senest 1865 drevet av sønnen 2) Kristian Ellingsen Sylling (se der). Han utstedte to pantobligasjoner på 100 spd. hver i 1866. I 1883 solgte han til 3) smed Christoffer Andersen Valstad, f. 1851, g.m. Elise Birgitte Johannesdtr., f. ca. 1851. Barn: Anders, Jørgen, Thora Antonette, Karl, Ågot Karoline, Borghild Kristine, Sigurd. Han solgte i 1895 til 4) Ole Torgersen fra Enga u. Skjeggerud, f. 1844, g.m. Nikoline Olsdtr., f. 1845 på Skjeggerud-eie. I 1908 utstedte han skjøte til 5) Elling K. Sylling (se der). Hans enke solgte i 1914 til Didrik O. Valstad, som eide bnr. 2 m.m. (se ovenfor).

 

Bnr. 3,

2 ort 15 skil., ble i 1863 kjøpt for 400 spd. av 1) Tollef Olsen Svangstrand (se der). I 1884 solgte han denne eiendommen og bnr. 3 og 4 på Svang til 2) John Johannessen Svang (se der). I 1897 utstedte han skjøte på bnr. 3 på Valstad til Halvor Larsen, som eide Suterud, bnr. 7 ( se nedenfor).

 

Bruk IIb.

I 1806 solgte Elling Nilsen Sylling halvparten av bruk II for 700 dlr. til svogeren 1) Hans Christoffersen Brurberg, f. 1778 på Kornerud, d. 1865, g.m. Kristine Nilsdtr. Sylling, f. 1782, d. 1875. Barn: Nils, Christoffer, Jørgen, Marte, Didrik. Han måtte betale 100 dlr. for odelsretten i 1810. I 1813 lånte han 55 riksbankdaler. Hans kjøpte i 1830 og 1835 til to deler av Suterud, først Nordhagen for 100 spd., så Myra for 200 spd. Det sistnevnte året lånte han 101 spd. I 1838 fikk han skjøte på Ytterhagen (Kølbotn) av bruk 1, senere bnr. 8, for 220 spd. I 1850 ble bruk IIb med deler av Suterud delt mellom sønnene Nils og Didrik. De gamle tok livøre.

 

Bnr. 5,

1 daler 1 ort 23 skil., ble i 1850 kjøpt for 600 spd. av 1) Nils Hansen, f. 1804 på Brurberg, d. 1861, g.m. Dorte Danielsdtr., f. 1818 på Rudstaden i Asker, d. 1913. Barn: Hans, Gunhild Kirstine (g.m. Karl Jørgensen Kittelsrud), Karen Dorthea (g.m. Martin Andersen Fuglerud, Tranby). Enka utstedte i 1900 skjøte til sønnen 2) Hans Nilsen Walstad, f. 1852, d. 1937, g.m. Kirstine Andersdtr. Opsal, f. 1860, d. 1939. Barn: Nils, Alfred, Didrik. 1 1919 solgte han til sønnen 3) Nils Hansen Walstad, f. 1888, d. 1936, g.m. Jenny Marie Aas, f. i Ås, Akershus (død). Barn: Hans, Halvor. Hans konkursbo utstedte i 1928 skjøte til broren 4) Didrik H. Walstad, f. 1899, g.m. Anne Marie Olsen, f. 1897, d. 1968. Barn: Jan Didrik. Han driver supermarked på Stabekk i Bærum. I 1975 overdro han gårdsbruket til sønnen 5) Jan Didrik Walstad, f. 1938, g.m. Wenche Sverkholt, Oslo, f. 1938. Barn: Hans Didrik, Ole Johan Didrik, Nils Didrik.

 

Bnr. 6.

En part på 3 ort 2 skil. ble i 1850 kjøpit for 400 spd. av 1) Didrik Hansen (se ovenfor, bruk Ib). I 1853 makeskiftet han 2 ort 16 skil. mot bruk Ib, 1 daler 1 ort 3 skil., til enka 2) Ingeborg Hansdtr. (se ovenfor, bruk Ib). Didrik måtte gi 550 spd. i mellomlag. Ingeborg giftet seg i 1855 med enkemannen Nils Svensen Tveiten, f. ca. 1818. Bruket ble i 1861 pantsatt for 400 spd. Året etter utstedte Nils Svensen skjøte for 1280 spd. til 3) Andreas Hansen Torsrud, f. 1828, d. 1866, g.m. I Anne Kirstine Svensdtr. Sørsdal, f. 1835, d. 1865; barn: Marte Marie; g.m. II Andrine Vernsdtr. Drag, f. 1821, d. 1891. Han tok pantelån på 200 spd. i 1864. I 1870 ble det utstedt auksjonsskjøte til Didrik H. Valstad (se ovenfor, bruk Ib).

 

Suterud (bnr. 7).

I 1789 utstedte Nils Ellingsen skjøte på plassen Suterud, 1 lp., for 299 dir. til 1) Lars Halvorsen, f. ca. 1742, d. 1828, g.m. Kari Johannesdtr. Valstad-eie, f. ca. 1736, d. 1828. Barn: Halvor, Johan, Marta (g.m. Peter Svensen). Plassen var 1760 danske alen i omkrets. Det var hus her, så Lars hadde vel bodd her siden 1776, da han giftet seg. Før den tid hadde han holdt til på Klemmetsdal. Han lånte 299 dlr. i 1789. I 1796 nevnes et like stort 1.-prior. lån til samme långiver, og da måtte Lars også pantsette bl.a. 1 hest og 2 kuer. I 1806 utstedte han skjøte for 600 dlr. til sønnen 2) Halvor Larsen, f. 1777, d. 1862, g.m. I enka Gunhild Olsdtr. Røyne (tidligere gift med Knut Olsen Eik), f. 1783 på Røynehaugen, d. 1824; Barn: Lars, Johannes, Knut, Ragne (g.m. Andreas Tollefsen Kopperud); g.m. II Oline Olsdtr. Valstad, f. ca. 1783. Halvor betalte bare 400 dlr., for han skulle ha 200 dlr. i arv etter foreldrene. Hans søster skulle ha 100 spd. i arv. mens resten av kjøpesummen gikk til kjøpmann Holst. Halvor lånte 299 dlr. i 1810, 100 spd. i 1824 og 65 spd. i 1835. I 1830 solgte han fra Nordenga, 23 skil., for 100 spd. til Hans Christoffersen på bruk IIb. I 1835 overdro Halvor også Myra til den samme, for 200 spd. Resten, det senere bnr. 7, solgte han i 1853 for 100 spd. og livøre til sønnen 3) Lars Halvorsen, f. 1811, d. 1893, g.m. Oline Svensdtr. Drag, f. 1821, d. 1867. Barn: Gunhild, Sigrid (g.m. skomaker Bernt Andersen Solberg), Halvor, Olava. Så overtok sønnen 4) Halvor Larsen, f. 1858, g.m. Nikoline Hansdtr. Opsal (datter av arb. Hans Berntsen Rød og Maren Kirstine Nilsdtr. Opsal), f. 1861. Han fikk skjøte av sine medarvinger i 1896. Året etter kjøpte han også bnr. 3. I 1936 utstedte enka, skjøte på bnr. 3 og 7 til Leif Dietrichs, som eide bnr. 2, 4, 6 og 8 (se ovenfor).

 

Husmenn.

Bollen.

Her nevnes i 1696 Anders Pedersen smed, d. 1700. Denne plassen ble eget bruk i 1799 (se ovenfor).

 

Jordet

ble en gang mellom 1825 og 1828 tatt i bruk av Peder Olsen, f. 1793, d. 1878, g.m. Marte Olsdtr. Båshammer, Kirkerud-eie, f. 1797, d. 1870. Barn: Ole, Berte, Maren (g.m. Andreas Andersen), Isak, Elling, Lars (til Asdøl). Peder var tjenestedreng på Valstad i 1820, da han giftet seg. Så flyttet han til Kopperud og Tveiten, og kom litt senere tilbake til Valstad som husmann. Han bodde på Jordet ennå i 1875, men døde på Asdøl tre år senere.

Gårdsregister

Innhold