YTRE MØRK

Gårdsregister

Innhold

Ytre Mørk ligger på leir, mold- og sandgrunn oppe på åskanten øst for Gullaug. Høyden over havet er 126 meter.

Gården grenser i sør mot skogen mellom Mørk og Lahell, i sør og vest mot Gullaugs skog, i nord mot Kovestad og i øst mot Hval i Røyken. Hval ligger vest for Dauerudbekken som danner grensa mellom Lier og Røyken, og denne gården skal tidligere ha hørt med til Mørk. Ifølge tradisjonen ble den gitt bort som vederlag for et hunde-bitt.

Gårdsnavnet kommer av gno. Mork - skog, udyrket mark, og gården ble trolig ryddet i vikingtida.

Mørk ble i 1819 delt i to like store deler, bruk I og bruk II. ¼ av bruk II ble i 1844 lagt til bruk I, og disse to delene kom til å utgjøre bnr. 1. Bruk II ble i 1826 delt i to like store deler, bruk IIa og IIb. Halvparten av bruk IIa fikk senere bnr. 2, mens den andre halvparten som nevnt ble lagt til bruk I i 1844. Fra bruk IIb ble det senest i 1838 skilt ut en part på 1 ½ lp., som senere fikk bnr. 4. Resten av bruk IIb fikk bnr. 3. Bnr. 5 ble skilt ut fra bnr. 2 7/11 1865. Fra bnr. 2 ble også Mellom-Mørk, bnr. 6, skyldsatt 16/4 1890. Det var 5 bruksnr. på Ytre Mørk i 1886, 6 i 1904 og 14 ca. 1970.

Gamle hus. En gammel hovedbygning på bnr. 1 ble revet for 6 år siden, og en gammel låve, som var delvis revet, brente i 1958.

En stor del av skogen ble frasolgt i 1736. Den ble i 1788 lagt til Mellom-Gullaug.

En kvern nevnes i skjøtet på skogen i 1736. Den skulle `fremdeles brukes av gårdens eier, selv om den lå i det frasolgte skogstykket. Senere hører vi om kvern under gården i 1789 og 1796.

I 1834 fantes det et teglverk på Mørk. Det produserte årlige kvantum oppgis til 6000 murstein og 4000 takstein. Arbeidsstokken var på 2- 3 mann. Dette teglverket nevnes også i 1841.

Gården hadde seter i 1723.

Husmannsplasser. I 1733 var det en plass under gården, og det var trolig Leirberg. Den var bebodd ennå i 1760, men ble nedlagt før 1801. Linberg var trolig tatt opp i 1767, men ble kanskje nedlagt alt i 1773, da en husmann som fikk kontrakt i 1770 døde. I skogen nedenfor gården var Leina tatt opp i 1865. Plassen var bebodd også i 1875, men da hørte det trolig ikke jord til.

Areal og husdyrhold i dag. Ytre Mørk, gnr. 117, bnr. 1: 110 mål dyrket mark, hovedsakelig korn. 100 prod. skog. Det ble slutt med kuer i 1966.

Folketall.

1760:	Menn, 15-50 år	Gamle, kvinner, barn
Gården	1	4
Plassen	1	2

 

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Fat.folk
1801	3	2
1865	13	2	4	1

 

Matrikkelgården Ytre Mørk. Gnr. 117.

Ytre Mørk var fullgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 27 øyresbol. Skylda i 1646 og senere var 1 ½ skpd. tunge. Gården skattet i 1628 av 6 kuer og kviger og 3 sauer, og i 1657 av 1 hest, 4 kuer, 2 kviger og 1 svin. 1661: Skog til gjerdefang. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 2½ tn. blandkorn og 2½ tn. rug, og 1690 av 15 tn. havre, 2½ tn. blandkorn og 2½ tn. rug. 1723: Matr. nr. 73. Leirjord. Skog til gjerdefang og brensel, samt seter. Skylda ble foreslått redusert med 7½ lp. 1739: Skogen er liten, har middemådig grunn og består av ung gran, bjørk og or. Den frasolgte del av skogen er ca. 440 meter lang og like bred. Grunnen er steinete og dårlig, og skogen består av 25-årig gran, furu og bjørk. I øst er alt avsvidd til bråter, og der har unge grantrær vokst opp. 1760: Penger til skatter og avgifter skaffes ved kjørsel. 1 plass, Leirberg, sår 2 tn. havre, 1 tn. hvete og 1 tn. erter, avler 8 tn. havre og 5 lass høy og før 2 kuer og 4 sauer. 1803: Skog til gjerdefang og sommerhamn. 1820: Skog til husbehov. En 2-måneders foss. 1838: Nytt matr. nr. 121. Ny skyld 5 daler 22 skil.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	2	5		2	4	8 ½	10
1723	1 ½		8		4	8 ½	25 5/8
1760	2		10		8	12 ½	40
1803	2		8		5	10	50
1820	2		10		10	10	35
1865	3		10		3	14 ½	104 ¾

Høyavling 1723 - 16 lass, 1760 - 40 lass, 1865 - 170 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	3	8	4	1
Bnr. 2, 3 og 4	1	6	4	2

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	½	¼	1½	6	12
Bnr. 2, 3 og 4	3/8	½	¾	2½	6
Leina, plass					2

 

1865: 290 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med tålelig god jord, derav 176 mål på bnr. 1, 44 mål på bnr. 2 og 70 mål på bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet. Tålelig atkomst, tålelige driftsvilkår og gården er dels godt, dels måtelig dyrket.

 

Eiere.

Hele gården var bondegods og tilhørte Nils Nordal i 1624. I 1626 og 1641 føres Halvor Nordal opp som eier, og fra senest 1645 satt Sten Nordal, senere Horn, med gården. Omkring 1679 tok Auen Jonsen Tordenstjerne gården i bruk. Han eide da 25 ½ lp., mens resten, 4 ½ lp., tilhørte Rasmus Solberg. Den siste parten ble trolig innløst av Nils Auensen Tordenstjerne en gang mellom 1714 og 1717.

 

Brukere.

Per nevnes i 1528. I 1593/94 het brukeren Lars. I 1605 nevnes Ole. 1) Hans, br. senest 1612-1638. Så overtok II) Erik, br. 1639- 1653. Så ble bygsla overlatt til III) Hans Pedersen, f. ca. 1609, nevnt som bruker til 1675. Det opplyses i 1665 at halvparten av gården ble brukt av sønnen IV) Nils Hansen, f. ca. 1636, nevnt som brukt til 1678. I 1652 beskyldte Karen på Jensvold Nils for å ha ligget hos henne. Men enda de ikke hadde fått noe barn sammen, ble han dømt til «at bøte hans bøter efter recessen». Han ville imidlertid anke dommen, men vi kjenner ikke til hvordan det gikk videre. Nils tok i 1667 pantelån på 12 ½ dlr. 4 skil. mot pant i 3 kuer. Den neste brukeren var V) Auen Jonsen Tordenstjerne (se eiere og Sø. Gullaug). Fra 1682 nevnes VIa) Hans Evensen, d. 1718. Hans kone døde trolig i 1715. Av barn nevnes Ole, Hans (?), Live og Jacob (?). Han ser ut til å ha brukt bare en del av gården, men i tillegg brukte han Kovestad til halvnings inntil 1704 (se Kovestad). Da Auen Tordenstjerne døde i 1706, gikk gården trolig i arv til sønnen VIb) Nils Tordenstjerne (se Sø. Gullaug). I 1717 opplyses det at 1 skpd. var bortbygslet på brukerens livstid, mens resten, 10 lp., hadde vært Nils «til bruk og årlig rådighet». Samme året makeskiftet han gården til broren VIIa) Even Auensen (se No. Gullaug). Da Hans Evensen døde, overtok sønnen (?) VIIb) Jacob Hansen ihvertfall en del av gården. Av barn nevnes Hans, Ole, Jørgen, Kari og Anders. I 1730 utstedte Even Auensen skjøte til svigersønnen VIII) Hans Eskilsen Dauerud (se No. Gullaug). I 1733 gikk den andre svigersønnen til Even Auensen, IX) Håken Christoffersen (se No. Gullaug), til odelssøksmål. De ble til slutt enige om at Håken skulle betale 280 dlr. for gården, men Hans skulle få bruke den som halvningsbruker Den sistnevnte forpliktet seg til å betale alle skatter og avgifter som påhvilte gården. Det opplyses at en husmannsplass svarte 4 dlr. 1 ort 8 skil. årlig i arbeid og avgifter. Av dette skulle Håken ha halvparten. Året etter fikk han skjøte på gården for 309 dlr. Han tok straks pantelån på 400 dlr. I 1736 solgte han fra størsteparten av skogen, og et år senere solgte han gården for 580 dlr. til Xa) Tollef (Tord) Olsen og Xb) Håken Pedersen Auvi, f. 1697. De tok pantelån på 200 dlr. hver. Senere samme året kjøpte Håken Christoffersen tilbake den halvparten som Håken Pedersen hadde ervervet. Kjøpesummen var 240 dlr., og kjøperen pantsatte i 1738 Mørk og Nordre Gullaug for 330 dlr. Den andre eieren av Mørk solgte i 1738 for 310 dlr. til Nils Tordenstjerne, som også tidligere hadde eid gården. I 1753 eide enka hele gården, som hun da pantsatte for 300 dlr. Fra senest 1742 ble den brukt av XI) Ole Andersen Sørum, som i 1764 kjøpte Nordby (se der). I 1765 fikk Mathias Heiberg Bache skjøte på bl. a. Ytre Mørk (se Sø. Gullaug). Dagen etter at handelen var avsluttet, utstedte han skjøte for 1360 dlr. til XII) Eskil Hansen (sønn av nr. VIII) Hans Eskilsen), f. ca. 1740, g. m. Marte Andersdtr. Han tok straks to pantelån på henholdsvis 500 dlr. og 600 dlr. Det første ble erstattet med et lån på 374 dlr. i 1771, og da måtte han pantsette bl. a. 2 hester og 7 fe. I 1780 kvittet han seg med gammel gjeld ved å oppta et lån på 800 dlr. Ved skiftet etter ham i 1789 ble gården taksert til 1200 dlr., mens løsøret ble satt til 339 dlr. Bare løsøret ble gjenstand for skifte mellom arvingene fordi gården, i overensstemmelse med testamentet, i sin helhet tilfalt enka. Samme året solgte hun for 1000 dlr., pluss 30 dlr. for et kvernbruk, til XIII) Lars Haraldsen Huseby, f. ca. 1722, d. 1802, g. m. II Anne Christoffersdtr., f. ca. 1735. Barn: Lars, Henrik, Christoffer, Peder. Marte Andersdtr. fikk føderåd, og ifølge kontrakten skulle hun bl. a. ha en stuebygning (et kammer og et kjøkken), et vognskjul, nødvendige hus til 2 kuer og 2 sauer som skulle føes av gårdens avling, videre 4 tn. havre, 1 tn. bygg, ½ tn. torebygg, ½ tn. hvete eller rug, 3 skjepper erter, 3 skjepper malt, 1 skjeppe salt, 1 bismerpund lin, hest til kirken og annensteds, og opphogd brenneved. Kjøperen tok et 2.-prior. pantelån på 200 dlr. hos Marte Andersdtr. Lars solgte gården til to av sønnene i 1796. Ved skiftet etter ham i 1803 var boet fallitt. Aktiva var på 766 dlr., mens passiva beløp seg til 1055 dlr. Boet eide en part på 6 lp. i Kovestad, taksert til 550 dlr. Av sølv var det 2 spiseskjeer med bokstavene C.H.S. - A.D.D., 2 andre skjeer med innskriften C.H.S. - K.I.D. 1728 og endelig to skjeer med bokstavene K.A.S. - M.A.D. og årstallet 1745. Videre var det et sølvstaup i form av et glass som var forgylt inni. Avdøde etterlot seg også et steinkrus med sølvlokk med navnetrekk og årstallet 1700, verd 8 dlr., en skospenne av sølv og en salmebok med sølvbeslag. Dessuten hadde sønnen Christoffer beholdt 2 spiseskjeer i hjemmegifte. Han hadde kjøpt et stueur og endel smieredskaper. I 1796 var gården og kverna blitt solgt til sønnene XIVa) Peder Larsen, f. ca. 1755, d. 1800, og XIV b) Christoffer Larsen, f. ca. 1772. De betalte 595 dlr. hver, og dessuten måtte Peder overta føderådet til Marte Andersdtr. Når hun døde, skulle det jordet hun brukte, deles mellom de to eierne. Christoffer forpliktet seg til å gi foreldrene føderåd. Han kjøpte i 1798 brorens part for 950 dlr., og tok ved samme anledning 2.-prior. pantelån på 200 dlr. I 1805 tok han et nytt 2.-prior. pantelån på 400 dlr. Peder kjøpte i 1799 bruk II på Kovestad. Christoffer solgte i 1805 gården for 4500 dlr. til XV) Hans Larsen Bernhoff, Bragernes. Marte Andersdtr. som hadde hatt føderåd på gården siden 1789, fraskrev seg i 1806 kontrakten, mot at Bernhoff betalte henne 40 dlr. Han tok i 1807 2.-prior. pantelån på 2200 dlr., og økte det senere samme året med 2000 dlr. I 1809 utstedte han skjøte til en av kreditorene, XVI) Casper Holter, som eide Viker. Han solgte året etter for samme pris til XVII) Hans Torstensen Reistad (se Lille Reistad). I 1812 overdro han gården på de samme betingelser til XVIIIa) Petronelle Heegaard og XVIIb) Inger Kristine Heegaard. De utstedte i 1815 skjøte for 12000 riksbankdaler navneverdi til XIX) Ole Olsen Ramberg fra Numedal. Barn: Ole. Han solgte samme året halvparten av gården for 6000 riksbankdaler navneverdi til XX) Ole Eielsen, f. ca. 1783, d. 1817. Året etter fikk han også skjøte på den andre halvdelen, på de samme betingelser. Enka giftet seg annen gang med XXI) Torkild Håvestøl (se Kors-Valle). Da han solgte i 1819, ble gården delt.

 

Bruk I + IIa²), senere bnr. 1.

Halvparten av gården ble i 1819 solgt for 2000 spd. til 1) Torger Sebjørnsen fra Numedal, f. ca. 1780, d. 1839, g.m. Anne Torsdtr., f. ca. 1787. Barn: Sebjørn, Tore. Han solgte i 1831, men kjøpte senest 1838 det senere bnr. 4. Kjøpere av bruk I var brødrene 2a) Jon Andersen Lahell (se der) og 2b) Lars Andersen Hval, f. 1797. Kjøpesummen var 2600 spd. og livøre, og de tok 2.-prior. pantelån på 2700 spd., med pant i Mørk, Lahell og Hval i Røyken. Lars pantsatte dessuten løsøre og avling for 100 spd. i 1837. I 1840 ble bruket solgt ved tvangsauksjon for 1100 spd. til 3) Tollef Olsen Bache (se Store-Valle). Senere samme året solgte han videre for 1400 spd. til 4) Tollef Larsen Skoftestad fra Ås, f. ca. 1815, g. m. enka Larine Jensdtr. Auvi (tidligere gift med Syver Eriksen Gjellebekk (se Ne. No. Sørsdal).

I 1844 kjøpte han til ¼ av bruk II for 400 spd., og sammen med bruk I kom den parten til å utgjøre det senere bnr. I. Tollef hadde i 1840 også kjøpt det senere bnr. 4, men det ble frasolgt i 1846. Bnr. I ble i 1846 solgt for 2850 spd. til 5) fisker Hans Jonsen Engersand (se plassen Engersand under Sø. Gullaug). Han tok straks 2.-prior. pantelån på 1000 spd. I 1879 utstedte han skjøte til 6) Mikal Larsen Hval, f. 1888. Barn: Laura (se nedenfor), August Ditlef. I 1897 solgte han til svigersønnen 7) landhandler Karl Nikolai Olsen, g.m. Laura Mikalsdtr., f. 1869. Barn: Theodor Blom, Karl Ludvig. I slutten av samme året overdro han til 8) slakter Jens Andersen, f. ca. 1843 i Røyken, g. m. Maren Hansdtr., f. ca. 1841 i Modum. Barn: Jenny, Sofie, Nora. I 1911 utstedte han skjøte til 9) Peder Sebjørnsen Aasland, f. 1857, d. 1920, g. m. Guro Flåta, 1863, d. 1943. Barn: Ola, Severin, Marie, Gerhard, Karen, Anna. Aasland hadde tidligere eid bruk Ila på Nedre Opsal. I 1916 solgte han Mørk til 10) Cementfabrik Norge Ce No Portland A/S, som i 1929 gikk konkurs. I 1931 ble det utstedt skjøte til den forrige eierens sønn, 11) Severin Aasland, f. 1898, g.m. Synnøve Asperheim, f. 1914 i Øvre Årdal. De satte opp ny stuebygning i 1971.

 

Bruk II

ble i 1819 kjøpt for 2000 spd. av 1) Torkild Gjesten Halangen, Frogn, f. ca. 1789 (ca. 1784?), g.m. Margrete Olsdtr., f. ca. 1786. Han lånte 1412 spd. mot pant i Mørk og Langum (i Strømsgodset). De flyttet til Røyken, og i 1826 ble halvparten av bruket frasolgt.

 

Bruk IIa

solgte Torkild Gjesten i 1834 for 800 spd. til 1) Daniel Nilsen Skustad, tidligere Vefferstad, g.m. enka Helle Hansdtr. Skustad (tidligere gift med Anders Nilsen Skustad). Det var skifte etter Helle i 1833. Barn: Kari, Nils, Hans, Mari (g. m. Christoffer Gundersen Opsal). I 1834 og 1835 lånte han henholdsvis 250 spd. og 200 spd. Et 2.prior. pantelån på 150 spd. nevnes i 1837. Daniel hadde del i Mørk teglverk. Han solgte bruket for 500 spd. i 1837, og flyttet deretter til Opsal. Mørk ble kjøpt av broren 2) Hans Nilsen, f. ca. 1794, d. 1885, g.m. Kristiane Iversdtr., f. ca. 1798 i Norderhov, d. 1887. Barn: Nils, Iver, Gunhild Karroe. Hans tok pantelån på 150 spd. i 1839. Trolig p. g. a. økonomiske vanskeligheter måtte han i 1842 selge fra halvparten av sin eiendom (bruk IIa²). Men i 1848 kjøpte han til en annen part (bruk IIb¹) for 700 spd. Han tok da 2.-prior. pantelån på 600 spd. I 1851 solgte han til sønnen Nils Hansen (se nedenfor).

 

Bruk IIa

solgte Hans Nilsen i 1842 for 400 spd. til 1) Jens Johansen, som tok pantelån på 240 spd. I 1844 solgte han videre til Tollef Larsen, og dermed ble denne parten slått sammen med bruk I.

 

Bruk II b,

den nordre halvpart av bruk II, solgte Torkild Gjessen i 1826 for 707 spd. til 1) Peder Mathiassen Kovestadbakken (se der). En gang innen 1838 ble en liten del, det senere bnr. 4, frasolgt. Det som var igjen (bruk IIb1, senere bnr. 3) ble i 1848 solgt av hans enke til Hans Nilsen Mørk, som eide bruk IIa¹ (bnr. 2).

 

Bruk II b², senere bnr. 4,

ble senest i 1838 frasolgt Peder Mathiassens eiendom, og kjøper var 1) Torger Sebjørnsen, som tidligere hadde eid bruk I (se der). I 1839 solgte han halvparten av et teglverk, en ku og et skatoll for 100 spd. til sønnene Sebjørn og Tore. I 1840 ble det utstedt auksjonsskjøte på denne delen av bruk II for 80 spd., pluss 25 spd. for et hus, til 2) Tollef Larsen (se bruk I). Han fikk i 1841 skjøte på halvparten av et teglverk for 40 spd. av Sebjørn og Tore Torgersønner. I 1846 solgte han bruk IIb2 for 100 spd. til Nils Hansen Mørk, som litt senere samlet nesten hele bruk II (se nedenfor). Han tok i 1846 pantelån på 100 spd.

 

Bruk IIa (bnr. 2) +IIb¹ (bnr. 3) + IIb² (bnr. 4).

1) Nils Hansen Mørk, f. ca. 1823 i Gran, g. m. Marta Marie Ingebretsdtr., f. ca. 1825 i Norderhov. Barn: Karoline Mathea (se nedenfor), Hans, Emilie (g. m. August Herman Haraldstad, Røyken?), Martin. Som nevnt ovenfor eide han bnr. 4 fra 1846, og i 1851 fikk han skjøte for 1100 spd. på bnr. 2 og 3 av faren Hans Nilsen. Han tok 3.prior. lån på 130 spd. Senere opptok han flere nye lån. I 1867 solgte han fra bnr. 5 til Casper Ellingsen Hørte, men kjøpte det igjen i 1888. I 1900 utstedte enka skjøte til svigersønnen 2) Kristian Gulbrandsen Guttersrud, f. ca. 1848 i Asker, g. m. Karoline Mathea Nilsdtr., f. 1854. Barn: Nils, Sigurd, Mathilde Marie, Anker. Han solgte i 1912 til 3) Markus Jørgensen, som i 1920 overdro til 4) Gustav Foshaugen. I 1934 ble det utstedt skjøte til Ludvig A. Laheld, og siden har eiendommen vært brukt under bnr. 1 på Lahell.

 

Husmenn.

Leirberg.

Første gang i 1743 nevnes Lars Olsen. Barn: Anders. Han bodde på plassen ennå i 1760.

 

Linberg.

I 1770 ble det utstedt festebrev til Ole Hansen, f. ca. 1719, d. 1773. Den årlige avgift skulle være 5 dlr., pluss 2 dlr. i hamneleie for 2 kuer. Han hadde bodd på plassen fra senest 1767, da hans datter Åse ble født.

 

Leina.

I 1865 nevnes Johannes Kristoffersen, f. ca. 1793 på Kongsberg, d. 1870, g. m. Oline Andersdtr., f. ca. 18021 Nore. Barn: Sørine, Johanne.

 

Mørkskogen.

I 1736 solgte Håken Christoffersen fra en del av skogen for 280 dlr. til 1) Aslak Gilhus (se der). Ifølge skjøtet gjaldt handelen «det stykke skog og mark som er beliggende på den nordre side av allfarveien i Gullaugklevene og tilforn henhørte og vært brukt under min (o: Håken Chrisoffersens) eiende gård Mørk samt anpart i vannet Skabertjern - og en bekk. I bekken var det et kvernbruk som skulle brukes «som forhen». Aslak døde i 1737, og enka giftet seg annen gang med 2) res. kap. Hans Grønbech (se Gilhus). I 1739 opplyses det at denne skogen grenset mot Myre i Røyken i øst, mot Dauerud i sør, mot Nordre Gullaug i vest og mot Bølstad i Røyken i nord. Mørkskogen gikk senere i arv til 3) sogneprest Peder Grønbech i Skoger, som i 1788 utstedte skjøte på skogen, med en flomkvern, for 500 dlr. til svogeren 4) Christian Holst, som var sogneprest i Røyken. Han fant det «besværlig» å bruke skogen selv, og solgte samme året for 550 dlr. til Tosten Helgesev, som eide Nordre og Mellom-Gullaug. Siden har dette skogstykket fulgt Mellom-Gullaug.

Gårdsregister

Innhold