Om støttekontakten:

Et tiltak som er direkte rettet mot barnet, er f.eks. bruk av støttekontakt. Støttekontakten er en person barnet kan holde seg til ved siden av foreldrene. Barnet kan ha behov for en å snakke med eller en som tar barnet med på ulike aktiviteter (kino, turer m.m.). Støttekontakten behøver ikke være fagutdannet, men bør stå under veiledning av en fagutdannet person. En støttekontakt er ikke ment å ha den kontrollfunksjonen en tilsynsfører har, men skal først og fremst være en støtteperson for barnet. I tillegg kan støttekontakten fungere som avlastning for familien. Støttekontaktordningen vil imidlertid inneholde noen elementer av kontroll ved at støttekontakten får kjennskap til barnets og familiens fungering, men kontroll skal ikke være støttekontaktens hovedoppgave. Støttekontakt som eneste tiltak vil først og fremst være aktuelt for barn som har begrenset problembelastning som foreldrene selv ikke har ressurser eller overskudd til å ivareta. For barn med større problembelastning vil støttekontakt kunne være aktuelt i kombinasjon med andre tiltak fra helse‑, sosial‑ eller skolevesenet.

Iverksettelse av støttekontakt som tiltak bør, som alle andre hjelpetiltak, ha en bestemt målsetting og være klart begrunnet. Det bør være tatt stilling til hva som skal være formålet med ordningen og til på hvilken måte støttekontakten skal arbeide for å oppnå formålet. Støttekontaktens eventuelle involvering i barnets familie bør vurderes på forhånd, slik at det ikke oppstår uklarhet og uenighet om dette på et senere tidspunkt.