Generell informasjon om planlegging og plantyper.
Kommunen har ansvar for planlegging og utvikling av det fysiske miljø gjennom overordnede planer, strategier for areal- og transportplanlegging og reguleringsplaner. Hensikten med planleggingen er å styre utviklingen i en ønsket retning. Planleggingen skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet. Den skal gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilt krav til det enkelte byggetiltak, skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet.
Kommunen behandler, utarbeider og forvalter arealplaner i henhold til plan- og bygningsloven. I tillegg utarbeides temaplaner, analyser og veiledningsmateriell.
Ulike plantyper
Kommuneplan
Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere fatte beslutninger i enkeltsaker, i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Kommuneplanens arealdel fastlegger rammer for arealbruken i kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven. Det betyr at grunneiere, rettighetshavere og myndighetene er juridisk bundet av planen.
Kommunedelplan
En kommunedelplan er - som kommuneplanen - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område eller et bestemt tema, med tilhørende kartdel og bestemmelser.
Områderegulering
Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanen, eller der kommunen finner behov for områdevise avklaringer av arealbruken.
Detaljregulering
En detaljregulering er en detaljplan som regulerer utnytting og vern av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljø i bestemte områder. Hensikten med reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealene innenfor planområdet skal benyttes.
En detaljregulering kan sette vilkår for bruken av planområdet, og kan også forby former for bruk. Det kan også påbys en rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen. Planene skal utarbeides når dette er bestemt i kommuneplanens arealdel. For større bygge- og anleggsarbeider skal det alltid utarbeides reguleringsplan.
Reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon.
En reguleringsplan kan omfatte ett eller flere formål (jf plan og bygningslovens
§ 12), og kan bestå av ett eller flere kart, ofte med tilhørende bestemmelser. Reguleringsplan utarbeides normalt i målestokk 1:1000.