Kommunestyrene i alle samarbeidskommunene har vedtatt Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter m.v.

Samtidig med slamtømming gjennomføres det også en kontroll av tilstanden i avløpsanleggene. Dette er svært viktig for å forebygge forurensning i vannsig og bekker, og i neste omgang private drikkevannskilder, badeplasser og jordvanningsanlegg. Ordningen finansieres ved at alle husstander som ikke er tilknyttet kommunal avløpsledning betaler et tilsynsgebyr. Tilsynet omfatter foruten tømmefirmaets kontroll også prøvetaking og analyse av vannprøver fra minirenseanlegg og gråvannsanlegg, kontroll av eventuell oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, og oppfølging av anlegg som ikke fungerer slik de skal.
Tilsynet skjer etter en egen tilsynsplan.

Dårlige avløpsanlegg oppdages også ved at kommunen tar vannprøver i elver, bekker og ved badeplasser. Hvis vannprøvene er forurenset, tas det flere prøver for å sirkle inn forurensningskilden. Tilsynsgebyret finansierer også dette, for mer informasjon, se gebyrregulativet.

Noen kommuner har hatt denne kontrollordningen i mange år, i andre kommuner innføres den fra 2011.

Ofte stilte spørsmål om kontroll av avløpsanlegg:

Jeg har minirenseanlegg, og det kommer servicemann og ser til anlegget flere ganger i året. Hvorfor må jeg i tillegg betale for at andre skal kontrollere det?
Eiere av minirenseanlegg må i tillegg ha egen serviceavtale for sitt anlegg. Dette er en teknisk oppfølging av minirenseanlegget som ikke overlapper med tilsynet beskrevet over. Servicemann har ansvar for at alle tekniske komponenter fungerer, beredskap ift. reservedeler, påfylling av kjemikaler mm. Ved tilsynet ser man også etter andre ting enn servicemannen gjør, for eksempel utløpskonsentrasjoner i restutslippet fra minirenseanlegget, hvor restutslippet føres og at det ikke kommer i konflikt med brukerinteresser som drikkevann, bading, barns lek eller jordvanning.

Undersøkelser som er gjort av minirenseanlegg i drift viser at det er store variasjoner i utløpskonsentrasjoner, og at det for en del av anleggene er mangelfull vedlikehold og driftsoppfølging. Anleggene renser ikke så godtsom forventet. For mer informasjon, se Bioforsk og COWI rapporter.

Naboen min har i alle år skrytt av at han har gratis kloakk – overløpsrøret fra septiktanken hans går rett i bekken. Blir han tatt nå?
Ja, dette er en viktig effekt av kontrollordningen. Alle som ikke er tilknyttet det kommunale avløpssystemet, må betale det årlige gebyret og får besøk av tømmebilen. Ulovlige systemer blir oppdaget når kommunens kontrollør kommer på besøk. Brudd på forskriften straffes med tvangsmulkt.

Og prisen vi må betale i årlig kontrollgebyr, er den hentet rett ut av lufta?
Nei, alle kommunale gebyrer for vann og avløp skal settes slik at utgifter og inntekter går i balanse. Dersom regnskapet skulle vise at dagens satser gir et overskudd, vil gebyrene bli redusert neste år.

Avløpsanlegget mitt har ikke vært kontrollert siden i fjor. Hvorfor skal jeg da betale kontrollgebyr for i år?
Gebyrsatsene er beregnet ut fra at anlegget skal kontrolleres samtidig med slamtømming. Det betyr at du også må betale gebyr for det året du ikke har tømt anlegget.

Jeg har utedo, må jeg likevel betale kontrollgebyret?
Har du vann inn i huset /hytta må kontrollgebyr betales, men du slipper tømmegebyret. Du vil likevel få besøk fra kommunen for kontroll med hvordan du håndterer avfallet.

Eiendommen min er ikke i bruk. Må jeg betale for tilsyn da?
Dersom eiendommen ikke skal være i bruk i en sammenhengende periode på mer enn ett år, kan du be tømmefirma gjennomføre slutt-tømming. Da tømmes tanken helt for vann, og tømmefirmaet gir oss beskjed om dette. Deretter registreres anlegget som ute av bruk, og anleggseier slipper faktura for slamtømming og tilsyn. Eier må påregne å få årlige spørsmål om anlegget fortsatt er ute av bruk, og det kan også gjennomføres kontroller for å sjekke om det står vann i anlegget.