Gjerding
Inngjerding av ut- og innmark reguleres gjennom både gjerdeloven, naboloven og plan- og bygningsloven. Lovene er ment å beskytte allmenne interesser likeså mye som landbruket. De regulerer både oppsett av nye gjerder og vedlikehold av eksisterende gjerder.
En kan søke om SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) til gjerding og rydding av gammel kulturmark og utmarksbeiter som trues av gjengroing. Tilskudd til gjerding gjelder ikke piggtråd, uansett kommune.
I Lier kommune er det vedtatt totalforbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale.
Norsk sau og Geit har utviklet en nettside om bruks- og beiterettslige spørsmål knyttet til utmark og den omhandler også gjerdehold. http://www.nsg.no/beiterett/
Lover som regulerer gjerding finner du her:
Lov om grannegjerde
Plan- og bygningsloven
Naboloven (grannelova)
Beiting
Husdyr beiter på både inn- og utmark, og er en viktig landskapspleier. Beitebruk er med på å opprettholde opplevelsesverdi, kulturlandskap og biologisk mangfold. Ved opphør av beiting tar det ikke lang til før åpne landskap gror igjen. Muligheten vi har i dag til å ferdes på åpne stier og sletter i marka er unik og holdes blant annet i hevd av landskapspleiere på fire ben.
Av de fire kommunene som inngår i landbrukskontoret er det kun Lier som har beitelag og beitebruksplaner. I Lier er det beiting i Finnemarka og Vestmarka, mens det i Drammen, Røyken og Hurum er mer sporadisk utmarksbeiting.
En beitebruksplan er en systematisert presentasjon av beitearealene i kommunen og bruken av disse arealene til beiting med husdyr. Den dokumenterer omfang og verdi av nåværende beitebruk, og viser til historisk bruk og estimater for framtidig bruk. Planen består av en tekstdel og en tiltaksdel. Beitebruksplanen er et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk.
Norsk sau og Geit har utviklet nettside om bruks- og beiterettslige spørsmål knyttet til utmark.
http://www.nsg.no/beiterett/
Lov om beiting