Oslomarka er et unikt skogområde beliggende så nær inntil en storby. Den ligger i fem fylker og 19 kommuner. Store deler av den er privateid, med om lag 2000 små og store grunneiere fordelt på 1600 km².

Oslomarka har siden 1970-tallet vært gjenstand for spesialbehandling i lovverket, gjennom de såkalte Markaforskriftene. I den gamle Skogbruksloven fikk man etter hvert paragraf 17B, som satte krav til hogstføring og skogbehandling. Gjennom forbud og påbud, restriksjoner og meldeplikt skulle skogbruket tilpasses friluftslivet.
 
Hogst og skogskjøtsel har til alle tider satt sitt preg på Oslomarka, og de skogene vi ser i dag er blitt formet gjennom mer enn 200 års skoghistorie. Det er ytterst få områder i Oslomarka som mangler spor etter tidligere hogster. Skog som ble etablert i etterkrigstiden, med det formål å produsere tømmer, må tynnes og stelles. Hvis produksjonsskogen underlegges vern og fri utvikling, vil skogen bli tett og ustabil, noe som vil redusere friluftslivets muligheter for naturopplevelse og tilgjengelighet i lang tid.

Skogbruket i Oslomarka er regulert ved en egen forskrift til skogloven – markaforskriften.
Østre deler av Lier og Kjekstadmarka i Røyken ligger innenfor forskriftens område.
Forskriften og utfyllende retningslinjer til denne finner du under ”Lover og forskrifter”.

Skogeiere med skog i Oslomarka må søke om tillatelse til hogst minimum 3 uker før hogsten skal finne sted. Søknaden må være godkjent av kommunen før hogsten kan starte. Søknadsskjema finner du under ”Landbruksskjema”.