Skatteutvalg
Skatteutvalg fikk ny organisering fra 1. januer 2009. De tidligere kommunale skatteutvalgene er erstattet av 5 regionale skatteutvalg. Skatteutvalgene er organisert i avdelinger med 3 medlemmer i hver avdeling. Skattekontorene har sekretariatsfunksjon for de regionale skatteutvalgene.

Utvalget har innenfor visse rammer myndighet til å ettergi skatt og/eller renter og omkostninger. Her finner du informasjon om vilkårene for å få ettergitt skattekrav og /eller krav på renter og omkostninger, og om hvordan du går frem for å søke. I regelverket er dette omtalt som "lemping av billighet". Begrepet "lemping av billighet" kan med andre ord forklares som ettergivelse på grunn av rimelighetsbetraktninger.

Vilkårene for lemping
Skattekrav skal som hovedregel betales. Lemping av skatt innebærer et unntak fra denne hovedregelen, og krever en særskilt hjemmel i regelverket. Lemping av billighet er ment som en sikkerhetsventil for å hindre sterkt urimelige og utilsiktede utslag av skattereglene eller innfordringen. Dette må ses i sammenheng med de øvrige reglene i lovverket, både skatteregler og regler som beskytter skyldnere ved pågang fra fordringshavere.

Skattedirektoratet har gitt retningslinjer for praktisering av reglene om lemping av billighet. Vilkårene for lemping kan stikkordsmessig sammenfattes i følgende fire punkter:
det må foreligge tilstrekkelig billighetsårsak
det må foreligge tilstrekkelig billighetsvirkning
det må være sammenheng mellom årsaken og virkningen
lemping i den aktuelle saken må ikke være egnet til å svekke den allmenne betalingsviljen.

Kort om de enkelte vilkårene

Vilkåret "tilstrekkelig billighetsårsak"
Dette betyr at det må være en eller flere konkrete forhold som gir grunn til å lempe kravet. Som hovedregel må årsaken være oppstått etter at skattekravet oppsto. Årsaken må normalt være uforutsett og av en viss alvorlighet. Som eksempler på hva som kan være billighetsårsaker, nevner skattebetalingsloven "dødsfall, særlig alvorlig eller langvarig sykdom, varig invaliditet". Dette viser at det skal mye til før vilkårene for lemping er oppfylt.

Høy gjeld og/eller dårlig økonomi er i seg selv ikke nok. Skatt er ilagt i forhold til inntekt og formue, og det gis fradrag for spesielle utgifter. Det er ingen billighetsårsak dersom betalingsvanskene skyldes skattyterens egne økonomiske disposisjoner og prioriteringer. Det er heller ingen billighetsårsak at skyldneren har vært utsatt for lovlig pågang fra kreditorer, for eksempel utleggsforretning eller konkursbegjæring. Det er som nevnt bare de utilsiktede og sterkt urimelige utslagene av regelverket som kan danne grunnlag for lemping.

Sykdom er i seg selv ikke tilstrekkelig. Som det fremgår av eksemplene fra loven, kreves det at sykdommen må være særlig alvorlig eller langvarig. Sykdom må dokumenteres. Se dessuten nedenfor under vilkåret "tilstrekkelig billighetsvirkning".

Vilkåret "tilstrekkelig billighetsvirkning"
Dette betyr at årsaken må ha hatt en følge som gjør at det er rimelig å lempe kravet. Det kreves som hovedregel at betalingsevnen er vesentlig svekket i forhold til situasjonen da skattekravet oppsto. Et eksempel: Billighetsårsaken er langvarig, alvorlig sykdom som gjør at skattyteren blir varig ufør og ikke kan arbeide. Dette medfører at inntekten reduseres eller faller bort. Dersom årsaken (for eksempel sykdom eller uførhet) ikke har påvirket inntekten, er det ikke grunn til å lempe kravet. Dette er tilfellet dersom pensjon eller forsikring medfører en tilnærmet lik økonomi.

Vilkåret "årsakssammenheng mellom årsak og virkning"
Betydningen av begrepet "årsakssammenheng" ligger i ordet selv. Det innebærer at billighetsvirkningen (for eksempel tap av inntekt) må være inntrådt som en direkte følge av billighetsårsaken (for eksempel sykdom).

Vilkåret "ikke svekke den allmenne betalingsviljen"
Vurderingstemaet her er om en ettergivelse i dette tilfellet, dersom det ble kjent, vil kunne føre til dårligere betalingsmoral for skattekrav hos folk flest. Det kan sies å ha en sammenheng med rettferdighets- og likhetsbetraktninger. Det er svært mange forhold som kan være relevante i denne vurderingen. Ett av de sentrale spørsmålene er om det er noe spesielt ved søkerens situasjon som tilsier at lemping likevel ikke bør skje, selv om de øvrige vilkårene er oppfylt.

Momenter som ofte tillegges vekt i slike tilfeller, er søkerens økonomiske situasjon og søkerens skatte- og ligningsmessige forhold fra tidligere år. Økonomiske forhold er relevante fordi det kan gi uheldige signaler dersom en person med høy inntekt og/eller høy formue får ettergitt skattekrav, mens andre må betale. Dersom dårlig betalingsevne skyldes overforbruk av dyre varer, for eksempel dyre biler eller reiser, gir det dårlige signaler om denne skal slippe å betale skatt på grunn av sine økonomiske disposisjoner. Skattemessige forhold kan være at søkeren har vist liten vilje til å innrette seg etter regler og praksis på skatteområdet. Hvis en person ikke har levert selvangivelse, ikke betalt restskatt gjennom flere år eller bevisst har hatt for lavt forskuddstrekk/forskuddsskatt, må vedkommende selv ta en stor del av ansvaret for sin skattegjeld. Da kan det virke støtende om gjelden ettergis. Skattytere har selv et ansvar for å sørge for riktig forskuddstrekk eller forskuddsskatt, og manglende aktsomhet på det feltet vil kunne være et motargument. Dersom søkeren tidligere har søkt om, og fått medhold i lemping av billighet, skal det svært mye til for at en ny søknad innvilges.
Søknadsprosedyre og saksbehandling

Søknad fremmes for den som er ansvarlig for innkreving av den aktuelle skatten, altså skatteoppkreveren i den kommunen du skylder skatt til. Søknaden avgjøres av kemneren, skatteutvalget eller skatt Sør, avhengig av hvor mye som søkes ettergitt. Søknaden fremmes uansett for kemnerkontoret, som forbereder saken for overordnet instans.

Følgende opplysninger bør være med i søknaden:
søkerens navn, stilling/yrke og sivilstand
søkerens inntekt, og eventuelt ektefellens/samboerens inntekt de siste to år
antall forsørgede, og deres alder
angivelse av hvilke krav som søkes ettergitt
dokumentasjon for de forhold som anføres som billighetsårsak og -virkning
Alle opplysninger bør, så langt det er mulig, dokumenteres. 
.